...SOM ØRNER

Å leve i sitt rette miljø.
Vi kristne er ”designet” for å leve i Åndens rike. Det er der vi utvikler oss og trives. Den som en eller annen gang har kjøpt en gullfisk har allerede et akvarium klart.
Det er lagt inn planter, steiner og det er sørget for surstofftilførsel. Og ikke minst – vannet har fått riktig temperatur. Og så kommer dagen, fisken(e) er innkjøpt og slippes ut i sitt ”rette” element. Mange kristne kan nok misunne en del gullfisker, ja. For vi er alle døpt med én Ånd til å være et legeme. Døpt betyr å være senket ned eller dukket under i Ånden.
Med andre ord så er kristne designet eller formet for å leve i neddykket tilstand – være fylt av Ånden, være neddykket i Ånden og være omgitt av Ånden. Ut fra denne tilstanden kan så vårt kristenliv leves ut. Det var slik Jesus tenkte det. Kanskje det er lurt å gjøre som Jesus sier. Og det er en balansegang her – vi er ikke opptatt av Ånden, men vi er opptatt av Jesus i Ånden.
For det er Ham som fyller alt i alle. Jeg tror at der Guds rike er, der kan det også kjennes. Man skal kjenne Guds Ånds nærvær og hellighet FØR møtet begynner. Når vi så samles til Gudstjeneste er det for å tilbe Gud, ikke for å stå på for at det skal bli et ”gjennombrudd” i ånden som enkelt sier. Eller som det også av og til kommenteres når det har vært riktig bra - nå var det er sterkt møte. Man måler ikke gudsnærvær, når DET er der faller man på sine knær og tilber. Guds rike er et Åndens rike.
I sin gudslengsel søker mange til åndelige opplevelser, og det er mye slikt på markedet i dag. Men når himmelen er nær og Den Hellige Ånd fyller rommet da prater man ikke lenger om hvor sterkt elle herlig det er. Da er det Jesus det handler om.
Men vi må begynne i riktig ende. Den Hellige Ånd eller talsmannen er Guds representant på jorden nå. Jesus sier at han skal ta av mitt og forkynne for dere. Derfor er det absolutt nødvendig å være åndsfokusert – ha et miljø som Den Hellige Ånd trives i.
Dernest er det nødvendig å ikke forbli i sine opplevelser, men la Ånden føre oss til Jesus.
Det var dette som hendte med T.B.Barrat. Når han ble fylt med Ånden så sier han selv om dette at det var det som gav han det sterke bønnelivet han hadde lengtet etter. Og dette igjen gjorde ham til en sterk Jesusforkynner, mer enn en åndsdåpsforkynner. Noe å tenke på!
Hvorfor skal vi så ofte stresse med våre programmer? Når i disse nyttårstider lytter man etter profetier og ”tror” Gud for nye gjennombrudd i 2009. Men hvor er det blitt av gjennombruddene i 2008, 2007, 2006 og ungdomsvekkelsen som ble profetert i ”nittenørti”?
Det ville vært interessant å få være med på en ”programnedleggelse” en gang. Være i en menighet som proklamerer at i år (2009) har vi ingenting på skjemaet – nå søker vi Gud og den kraften som vi så ofte preker om. Vi legger ned vår åndsakrobatikk og lar akrobatikken begrense seg til bøyde knær og løftede hender.
Ved påsketider har vi en fjellvettregel som sier at det er ingen skam å snu. I våre etterkarsimatiske tider kan vi også si – det er ingen skam å vent på Herren! Det er mange trette kristne i dag som løper etter ”vekkelsesgulroten”! En ny gulrot for hvert år. Hvordan blir gulroten i 2009?

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.
Selv unge blir trette og utslitt, også unge menn snubler.
Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette. (Jes.40; 29-31)

Selvbestaltet apostel

Hvordan fremkommer apostlene?
Kan man innsette seg selv som apostel?
Gud satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Og det er fordi, sier skriften, at de hellige – deg og meg – skal bli istandsatt til å gjøre det Gud har tenkt og bestemt at vi skal gjøre. Sååååååå enkelt er det. Gud har sørget for alt sammen. Men hvor finner man så tjenestegavene – som virkelig ER tjenestegaver!
De som er innefor kirken og opplever et kall eller en tilskyndelse til å bli en ordets tjener tar ofte en teologisk utdannelse. Andre i dette miljøet reiser ut som ”fritidepredikanter” eller emissærer. I mer pinsekarismatiske kretser begynner ofte de som har et kall med å utmerke seg med ”brennende” eller engasjerte vitnesbyrd. Etter en stund tilkjennegir noen at de har et kall som evangelist og får anbefalingsbrev av eldsterådet. Svært få starter med å tilkjennegi et hyrde eller pastorkall. Det samme med lærertjenesten. Det vil vel oppleves underlig om en ungdom kommer til sine åndelige ledere og sier at de har et lærerembete. Man må nok gå gradene. Men det er helt o.k. å si at man har et kall som forkynner – hva dette nå måtte innebære.
Etterspørselen viser også ganske fort om man har noe å tilby. Noen forsvinner og noen vokser – også i Guds menighet gjelder til en viss grad jungelens lover.
Men hvem kan stå fram og si at man er en profet eller profetinne? Er ikke detet noe som må vokse fram i samsvar med åndelig modning sammenflettet med anerkjennelse fra den menighetssammenheng den enkelte står i. Og hva sier bibelen om å bli profet i sin egen hjemby.
Ja, det er noe å lure på her.
Og aposteltjenesten da, kan vi virkelig tro på personer som sier at de er apostler? Det fremstår jo av og til både selvbestaltede profeter og apostler. På den annen side – hvor skeptiske skal vi bli? Når bibelen sier at Gud satte i menigheten apostler og profeter så må de jo være et sted. Mulig vi henger oss for mye opp i titler. Mulig at vi har både apostler, profeter, evangelister hyrder og lærere i blant oss, men ingen av disse er opptatt med titler – de er bare opptatt med å betjene Guds menighet.
Mulig vi bør holde oss unna de som titulere seg selv. Det beste er vel at eventuelle titler blir tidelt når vi ligger i graven. Der er det i hvert fall ikke så mye plass til hovmod.

Mikkel Rev

Den røde krabaten hadde en hel oppvisning for oss på blanke formiddagen.

Fin i pelsen denne karen? Var ikke mulige å se noen hvit haletipp på ham.

Oppvisningen fant sted på Hak Riset utenfor Uppsala og fanget inn med en 300 mm.

God Jul alle sammen

Var på min tradisjonelle julaftenvandring i Gamlebyen med mitt kamera.

I år var jeg ledsaget av Harald.

Det var surt, men likevel stemningsfullt.

Med eller uten snø - jul er jul!

God Jul kjære bloggvenner!

Vise menn og stjerner

Hvorfor må alt forklares fysisk. For eksempel gikk Peter egentlig på en sandbanke når bibelen forteller at han gikk på vannet? Jeg tror at både han og Jesus virkelig gikk på vannet. I disse tider er vi opptatt med Jesus (håper jeg) og hans komme til vår jord. I den forbindelse kommer også noen vismenn innom og hilser på. Hvem er disse og hvor kommer de fra? Jeg vet ikke. Men at de var vise, det vet vi. Det er alltid visdom å oppsøke Jesus. At de var rike kan vi anta, de hadde med gaver til Jesus. Men hvorfor må vi absolutt tro at stjernen de fulgte var et astronomisk objekt? Det sier ikke bibelen. Det står ikke i bibelen at stjerne gikk foran vismennene fra Østerland, det var heller ikke nødvendig. For de visste at Jødenes Konge var født og da var jo kursen allerede bestemt – til Israels land. Og hvordan kunne vite at jødenes konge var født? Ganske enkelt, Gud åpenbarte det for dem. Meget mulig at det skjedde på en lignende måte som når englene kom til hyrdene på marken. ”I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.” Jeg vet ikke, men det er meget mulig det var så.
Men det er tydelig at stjernen ikke fulgte vismennene til Jerusalem, bibelen sier heller ikke det. For da hadde stjernen ledet dem til feil sted – Jerusalem var egentlig en bom for vismennene og Gud leder ikke folk til feil sted heller. Vismennene kom først til Jerusalem fordi de fulgte sin egen logikk, for de sa: ”hvor er den Jødenes konge som er født?”
Men i Jerusalem fikk de en ny adresse – Betlehem. Når de vandret videre fikk de se stjernen på nytt, for det står at de ble glade når de så stjernen. Hadde stjernen vært der hele tiden hadde det vel neppe blitt noe gledesutbrudd.
Men så dukker stjerneproblemet opp. Vi mennesker vil ha det til at det var en eller annen form for en astronomisk konstellasjon som bevirket dette stjernefenomen. Vi må likesom ha en ”menneskelig” forklaring på det hele. Men er det ikke bedre å se på det som et mirakel. Denne stjernen minner meg mer om ildstøtten og røkstøtten som gikk foran Israel under vandringen mot løfteslandet – heller det. Og en stjerne noen millioner kilometer ute i verdensrommet stanser ikke over et hustak, den følger deg – det er du som leder stjernen.
Små barn forundres ofte over at månen og stjernene følger dem når de kjører bil om natten.
Hva stjernen var vet jeg ikke – men at det var et guddommelig mirakel som var nødvendig ved Jesu inntredelse i denne verden – det tror jeg virkelig på. Tilslutt kan vi legge merke til at når Josef tok med seg Maria og Jesus til Egypt var Jesus ingen nyfødt baby lenger. Da var han både omskåret og hadde vært en tur i tempelet – og tempelet ligger ikke i Betlehem som kjent.
Så vismennene kom ikke til en stall, men til et hus slik bibelen beskriver det.
Ha en God Jul full av mirakler. Det gjelder bare å se dem!

Romslighet og den sunne lære

Hvor går grensen mellom romslighet og det som strider mot den sunne lære?
Hva med befalingen om å holde budet rent inntil enden og det å tåle og tilgi hverandre – både som enkeltpersoner- og som menigheter. Jeg tror åpenhet er en viktig substans her. Bibelen sier at den som irettesetter sin bror skal senere finne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt. Paulus er et eksempel på dette da han refset Peter. Peter gjorde vel egentlig ikke noe ”feil”, han bare valgte en lav profil for å unngå bråk. Men Paulus kalte det for hykleri. Vi behøver heller ikke tro enhver ”vekkelsesånd”! Et eksempel på dette er alle de som ble forført av William Branhams ”Jesus Only” vranglære eller det motsatte, de som forkastet åndsutgytelsen i 1906 da mente at tungetale var fra djevelen. Det er faktisk tillatt å prøve alt og holde fast på det gode. På den ene sider tåler kjærligheten alt, på den andre siden tåler den ikke urettferdighet og humbug.
For menighetsledere kan dette med romslighet kontra den sunne lære være en vanskelig balansegang. De ser ofte konsekvensene av andres valg, men når de tar tak i dette oppfattes de som loviske og ukjærlige. De kan da velge den ”gylne middelvei” og velger å bli runde i kantene for husfredens skyld. Forkynnelsen blir da ”snillistisk!” Men slikt lederskap er livsfarlig. Paulus uttaler noe sånt som at ”nå har jeg altså blitt deres fiender ved å si dere sannheten”.
Det hender stadig ting i miljøet omkring oss, saker vi faktisk er tvungne til å forholde oss til. Det kan være homofilt praktiserende kristne, vindrikkende kristne, kristne i samboerskap, new age i kristen forkledning, alternativ medisin
osv. Men vi må også forholde oss til det motsatte – til de faktiske forhold omkring oss, for eksempel vårt forhold til de ubemidlede (som Frelsesarmeen gjør), hva vi virkelig gir til misjon og nødhjelp, om vi virkelig ønsker at våre naboer og vår by skal bli frelst osv. Eller rett og slett dette at jeg er brennende i ånden og ikke lunken i min iver.
Men tilbake til begynnelsen, hvor går grensen for de avvik i praksis og oppfatninger man må holde seg ifra samtidig som man skal ha fellesskap med kristne som nettopp har slike avvik. Ja, dette er utfordringen – å bli i det man har lært og blitt overbevist om og samtidig strekke seg etter det som ligger foran (eller ved siden for den saks skyld).
Vel, det fins en grunnlinje i vår bekjennelse – én tro som munner ut i Jesus som Guds enbårne sønn og vårt sonoffer - én livsstil som munner ut i ordet sømmelighet og én praksis som munner ut i kjærlighet og barmhjertighet.
Med en åpen forkynnelse om de forskjellige ting så tror jeg faktisk de fleste kristne også kan sortere selv.

Hyllest til Den Gode Hustru!

”En god hustru, hvem finner vel henne? For langt mer enn perler er hun verdt. Hennes manns hjerte stoler på henne, og det skorter ikke på vinning. Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sitt livs dager”. Ordspr. 31;10-12.
Ja, hvem beundrer ikke sin hustru nå i disse førjulsdager med alle forberedelsene til selve julekvelden og ditto familiesamlinger. Og julen kommer ikke av seg selv – den må forberedes. Den gode hustru begynner tidlig og erklærer krig mot støv og all urenhet. Gulv og tak kneskures og alle tepper får en real bank. Vinduene blir nærmest usynlige og minner om krystall. Englene dukker opp her og der i forskjellige varianter og julekrybben i sort ibenholt med julens hovedpersoner har også funnet sin plass. Julelysestakene med sine røde stearinlys har også dukket fram fra sitt skjul og deres kollegaer adventstakene har igjen funnet sin plass i vinduspostene.
Bjeller, klokker, røde bånd og glitter henger i døråpninger, på lamper og alle tenkelige og utenkelige steder – når har det blitt julestue – takker vøre den gode hustru! At hun rekker alt dette? Men ikke nok med det – i julen skal det spises, og hvem sørger for det? Jo den gode hustru. Men det som skal spises må handles inn – av min gode hustru. Ribbe, skinke, koteletter, stek, pølser, sylte, kål, rosenkål, surkål, blomkål, erter, bønner, sauser, poteter, risgrøt, sauser, kaker, sjokolade, godis, nøtter, appelsiner, mandariner, epler. Foruten dette å holde styr på julepresanger til 9 barnebarn, 4 sønner, en datter, 4 svigerdøtre, en svigersønn, en mann og en mamma! (får hun tid til å tenke på seg selv?) Julekvelden skal det stekes, kokes, varmes, dampes og alt skal serveres kl 17.00 presis til 10 forventningsfulle familiemedlemmer med ditto sultne mager. 20 tindrende juleøyne titter forventningfulle på min god hustru. Alt dette gjør hun fordi hun er så glad i oss.
Jeg hyller den gode hustru – jeg har funnet henne!
Hun heter May-Britt.

Leve Frelsesarmeen!!

Frelsesarmeens Ungdom mister statsstøtten.
Bakgrunnen er at organisasjonen nekter homofile og samboende å bli soldater i Frelsesarmeen. Når du ikke kan bli soldat, kan du heller ikke få lederverv i organisasjonen.

Ja, dette oppslaget kunne vi lese for en tid tilbake. Er dette bare et skritt i retning av noe mer alvorlig. At vi på visse områder må tenke som staten tenker, ellers blir det ”fy på lanken” i form av økonomisk eller annen bestraffelse.
Er det for eksempel diskriminerende å utelukke en spiller fra et fotballag fordi denne kun vil spille håndball. ”Følg reglene” sa vi alltid som unger. Den som brøt reglene ble ”buet” ut. Nå blir de som følger generasjoners regler ”buet” ut av myndighetene.
De aller fleste klubber eller foreninger har sine regler eller statutter, det ligger i sakens natur. Tenk så om jeg melder meg inn i Puddelhundklubben og kommer med min pitbull?
Om så noen ønsker en egen agenda i sin klubbtilhørighet kan det ende med eksklusjon – men er det diskriminering?
Med denne litt klønete innledningen penser jeg nå inn på Frelsesarmeens ungdom og statsstøttenektet fra våre bevilgende myndigheter. Frelsesarmeen har ikke ”stuerene” oppfatninger og må av den grunn ekskluderes fra det gode, norske borgerselskap. De er ikke samfunnsnyttige! Men hva galt gjør Frelsesarmeen? Ingen ting, de gjør det de alltid har gjort, de hjelper mennesker.
Men hva er saken – jo, de påstås å diskriminer de homofile. Om vi ser saken fra en annen side så kan man ikke leve av å stjele og samtidig kalle seg en kristen. Jeg stjeler naboens epler og sier at Jesus er Herre, umulig. For bibelen sier at den som stjal stjeler ikke lenger. Med andre ord, det har skjedd en omvendelse. Det samme med ekteskapet. Den som følger Jesus har vendt seg fra hor og utukt og den som er gift holder seg til sin ektefelle. Utenfor er horkarene… Om man ikke av hjertet omvender seg hjelper det lite å tro på syndenes forlatelse og renselsen i Jesu blod. Og så tilbake til den såkalte diskrimineringen som skjer i Frelsesarmeens rekker – den samme ”diskrimineringen” finns i alle levende Guds menigheter. For den forsamling som tillater homofilt samliv kan ikke lenger kalle seg kristen.
For grunnkonseptet i evangeliet er omvendelse og syndenes forlatelse. Der det ikke er omvendelse er det ikke syndenes forlatelse. Og der det ikke er syndenes forlatelse er det heller ingen menighet.
Det blir som jeg nevnte innledningsvis – det fotballag som begynner å spille håndball midt i kampen vil nok oppleve en eller annen form for ”represalier!” (uten derved å si at spillerne har mindre verdi som mennesker)
Og til slutt disse pengene. De blir jo ikke i realiteten tatt fra Frelsesarmeen, men fra disse som så sårt behøver den hjelpen Frelsesarmeen formidler.
Hvor langt har vi kommet i Norge nå? Skal staten styre våre oppfatninger og meninger ved hjelp av penger.

Her lukter det gammelt ”sovjetsamvelde!”

Under vann i kirken - et under?

Når vi blir dukket under i vannet, blir vi begravet med Kristus. Når vi går opp av vannet, oppstår vi også med ham, sa sokneprest Arnt Askildsen til den store forsamlingen i den nyvigslede kirken på grensen mellom Time og Klepp på Jæren.
Dette kunne leses i Vårt land idag. http://www.vl.no/kristenliv/article3999125.ece

Ja, før var det skikkelig strid om dåpen - er det nå blitt fred? Men vel så viktig som dåpsformen er dåpsinneholdet. Er barna i satans vold før de er døpt - eller er de Guds barn helt til de selv velger det onde?
Vel, her får vi bare være frimodige med vårt eget ståsted uten å fordømme de som ser saken fra en annen vinkel. For meg var det i alle fall en stor velsignelse når jeg ble døpt ved full neddykkelse som 17 åring.

...ikkeno feil på Jesus!

Jesus helbredet alle som var overveldet av djevelen, for Gud var med ham. Helbredelse var en viktig og fremtredende del av Jesu virksomhet. Helbredelse skal også kjennetegne hans menighet. Det kan være for sent å begynne å bygge opp troen når båten synker. Da tenker man mer på å svømme. Derfor må vi som Jesu etterfølgere ta vare på alt han gjorde i ord og gjerning. For å oppleve helbredelser, mirakler, bønnesvar eller hva det nå måtte være som er behovet så er tro en forutsetning. For uten tro er det umulig å være til behag for Gud. Men fortvil ikke, det å få tro er lett. For troen kommer av hørelsen, og hørelsen av Kristi ord. Tenk. Å høre seg til tro – det minner lite om lovgjerninger som har skremt så mange. Og når bibelen formaner oss til å la Kristi ord bo rikelig i blant oss da har vi fasiten. Vi slutter med å prate om vekkelser som har vært og vekkelser som muligens kommer. Men noe må vi gjøre, vi MÅ bli i Jesus. Dersom dere blir i meg og mine ord blir i dere, (først) da kan vi be om hva vi vil – og vi skal få det. Det handler rett og slett om dette å forbli i Jesus.
Det er ikke religiøs tvang å lese i bibelen eller høre fra ordet hver dag – det er et privilegium.
Det er ikke religiøs tvang å la i alle ting våre begjæringer komme fram for ham – det tyder heller på intelligens. Det er ikke så dumt å få ”alt en peker på”! (forstå dette rett da!)
Slik jeg ser det fra mitt hjørne er det ganske normalt at alle blir helbredet der Jesus ”styrer butikken”. Og mens vi er på vei ditt så spiser vi smulene under bordet. Så husker vi på i denne julehøytid at Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen ble lagt på Ham for at vi skulle ha fred, og ved hans SÅR HAR VI LEGEDOM.
Det er ikkeno feil på Jesus.

DEN INDRE HAGE

Det har i den siste tiden vært en del fokus på kristen zen-meditasjon og Per Mases praksis på Berget, et kirkelig retreatsenter i Sverige. Jeg ble nysgjerrig på hva dette egentlig innebar og kjøpte boka hans DEN INDRE HAGE. I denne hageboka fant jeg mye ugress. Boken er vel tenkt som en veiledning i kristen meditasjon forankret i zen-meditasjonens teknikker. Men jeg oppfatter boken som en ren veiledning i zen-meditasjon
Meditasjon er noe forunderlig. Man kan sitte og tenke seg til tanketomhet. Men er det å meditere det samme som å tenke på ingenting. Og hvis man tenker på ingenting, tenker man da? Hva er så meditasjon - eller zen-meditasjon? Jeg har hentet følgende beskrivelse fra Den Norske Sotozen Buddhist Orden. Her er hva de skriver(gult):

”Zazen - Zen-meditasjon
Å SITTE I ÅNDSNÆRVÆRELSE

Buddha talte om å søke i oss selv etter visdom og åndsnærværelse. Metodene var mange, men en skilte seg ut og skulle vise seg å være både enkel og praktisk og som Sidharta Gotama selv benyttet da han ”våknet” og ble en Buddha. Metoden het Dhyana på indisk, kalt Chan på kinesisk og Zazen på japansk. Za betyr - å sitte, Zen betyr – åndsnærværelse.
Zen inneholder ingen doktrine eller mystiske ritualer. Zen- mestere forteller oss ikke hva vi skal tro eller hvordan leve våre liv. De sitter med oss i Zazen, en stille, dyp-meditasjon som hjelper oss i oppdagelsen av vår egen natur. Denne selvinnsikten åpner i oss for respekt, toleranse og tilfredshet.
Zenbuddhisme handler derfor ikke om å bli til noe, snarere ved en enkel praksis oppdage hvem og hva vi allerede er. Zazen er en svært enkel men ingen lett øvelse. Fri fra dogmer og stigmatisering oppdager vi i oss kilden til utfordring, spenning, vitalitet og tilfredsstillelse.
Innsikt i vårt eget liv,
her og nå er essensen i zen-buddhistisk praksis.”

Men hva gjøre vi når kristne gir seg inn på buddhististiske områder og kristen bønn inn i en Zenmeditasjonistisk innpakning. Er ikke det rett og slett synkretisme? Jeg vil vise noen setninger fra Per Mases bok Den indre Hage som noen eksempler. Og for å slippe å bli beskyldt for å trekke noe ute av sammenhengen så er det bare å kjøpe boka og lese – du blir sikkert like forundret som meg. I forordet står det at forfatterens veiledning står på trygg grunn. Jeg spør – hvilken grunn, det kan ikke være ordets grunn.
Så noen setninger fra boken (grønt) som virkelig gir ettertanke:
”Når jeg kjenner at det er tid for å gå videre, lar jeg tankevirksomheten avta mer og mer, Snart finnes ikke lenger bilder, og ikke lenger ord. Jeg bare er – i kjærligheten innfor Gud”
(vel, dette er vel bra - vil du si? - les videre!)
”Meditasjonsbevegelsene, ofte inspirert fra Asia, kom for noen tiår tilbake som noe helt nytt”.
”Vi tar kontakt med Japan! En av pionerene for den zen-inspirerte meditasjonsbevegelsen…”
”Zen-tradisjonen pleier å undervise om dette i anektoder”.
”Balanse er hemmeligheten, og å komme i enhet med seg selv og tilværelsen”.
(Dette minner mye om Yin og Yang i Taoismen – kreftene som undertvinger hverandre.)
”Dualismen skal overvinnes ved at vi blir forankret i vårt dyp. Denne innstillingen hører sammen med zen (sanskrit DHYA-NA, som betyr meditasjon, det å synke ned, og oppmerksomhet) meditasjonen som i høy grad har formet den japanske kulturen”.
”Vi må gå via kroppen, i en våken, men avspent hvile”.
”Den opptimale treningsmetoden må regulere hjernefunksjonene, arbeide i sjiktet under intellektet, følelsen og viljen”.
”Kroppsholdningen er fast, samlet, med sentrum i HARA, kroppens midtpunkt. Den rette, og samtidig avspente holdningen, fører fram til stillheten”.
(hva er så HARA? Jo, les bare følgende beskrivelse:
"Hara betyr bokstavelig talt ganske enkelt "magen ". I kinesisk og japansk tradisjon, anses HARA å være setet for ens åndelige energi qi. Zen lærere pålegger ofte elevene sine om å konsentrere seg om å feste sin sjel (og seg selv) i HARA for bedre å hjelpe til med kontroll av tanker og følelser. Det er i HARA at sjelen til en mann ligger, ifølge mange østlige kulturer.)
”Rinzai-bevegelsen inne zen-buddhismen holder fast ved ”koans (ko-yan =hvem er jeg?) ”uløselige gåter” i meditasjonsprosessen for å komme bort fra intellektets sensur”.

Så langt bokens sitater, det er mye mer av dette – av og til ispedd noen kristelige termer, men dette er etter mitt syn ikke kristelig. Per Måsens avslutter boken med noen beskrivelser av div. meditasjonsstillinger. Han beskriver diamantstilligen og hvordan vi skal holde håndflatene. I lotusstillingen har vi hel-, halv og null-lotus. Det er også noe som heter meditativ gange. Dette benyttes når man mediterer mer enn 30 40 minutter. Her beskrives dette:
”Man reiser seg opp og står i loddlinjen. Venstre hånds tommelfinger legger man i håndflaten, slutter fingrene rundt den og legger hånden med tommelens knoke mot spissen ab brystbenet, med håndbaken pekende oppover. Høyre hånd legges over den venstre. Albuene holdes litt ut fra kroppen. Så går man med små skritt i jevn flyt….”. Og videre: Mediterer man i gruppe og går meditativ gange, forsøker man å holde avstand til den som går foran ved å tilpasse skrittlengden”.

Nå får det være nok. Men min oppfatning etter å ha lest denne boka er at denne Zen-kristen mystikk-meditasjonen er hedenskap på full fart inn i våre kristne rekker.
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten. Jeg tror absolutt ikke at Gud bruker zen-meditasjon for å hjelpe sine barn. Fred gir jeg dere sier Jesus – det rekker for meg!

En fattig jomfru satt i lønn...

I vår protestantiske kristenverden er vi lite opptatt med jomfru Maria, hun har vel fått den riktig tilmålte plassen i vårt kirkelandskap. Men ved juletider vinker hun til oss, og selv om våre kirker og bedehus fungerer utmerket uten hennes tilstedeværelse, så er hun vel en av kirkehistoriens viktigste personligheter. Men for mye og for lite -
det er ikke farlig å titte over sin egen kirkemur. I dag er det 8. desember og temaet for den Katolske kirkes liturgiske kalender er jomfru Maria. Så får vi lese lenken nedenfor (om vi ønsker) og tenke etter. Uvitenhet fremmer i alle fall ikke kristen enhet!

http://www.katolsk.no/biografi/des08.htm

Hellig liv og hellig plass

Hellig liv uten hellig plass…
Det er faktisk slik at vårt indre liv skal avspeiles i vår livsttil. Ikke omvendt.
Mange har nok opplevd det kristne ”livsstilkravet” og kjent byrden av det eller også en aggresjon mot det. Men Titus brev sier” For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslig lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”.
Jeg tror på dette, for bibelen sier: ”skikk dere ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn”.
Hvordan kan vi så klare dette uten å kjenne loviskhetens udyr ved navn som krav, regler, påbud, forbud osv. puste oss i nakken?
Vi behøver en hellig plass. Med det mener jeg et menighetsmiljø hvor det er godt å være. Hvor det er gudsnærhet, gudsåpenbaring, tilbdelse, hvor forkynnelsen er slik som de sa om Jesus; ”Ingen har talt som denne mann!” Da blir vår helliggjørelse ikke det å ”fylle kravene”, men et hjertes ønske som bibelen sier – vi renser oss selv fordi Han er ren. Når dette er drivkraften, da kan vi stå framfor ham uten følelse av skam, synd, mindreverdighet, utilstrekkelighet og skyldfølelse. Det er det som er kristenlivet, men for å klare dette behøver vi å finne en hellig plass. Har du funnet den?

Juleznø

Så går vi videre fra zen til zne. Hvorfor får jeg den ”riktige” julefølelsen når det er snø ute?
Det var ikke snø der Jesus ble født. A pro pos snø. I ”gamle dager” sang vi en sang som lyder: ”O, gjør min sjel hvit som nyfallen sne, la blodet rense all synd du kan se”. Etter på sang vi: ”Ren og rettferdig, himmelen verdig, er jeg i Frelserens blod…”. Det er mye forkynnelse i de gamle sangene. Det er det i de kjære julesangene våre også.
Så når vi synger julesangene vi er så glade i så forkynner vi hvorfor Jesus kom: ”…stall, og krybbe, kors og død”. Jeg gleder meg til jul!

Varsko her eller "værsego`"

Teknikk kan defineres som å gjøre ting på en gjennomtenkt og riktig måte og derved gjøre en sak raskere eller med mindre anstrengelse. Kan også være en praktisk fremgangsmåte, håndlag og ferdighet i utøvelsen av en oppgave.
Eller: koordinasjon av sanse-, nerve- og muskelsystemets
samspill med bevegelser.
Men ordet teknikk brukes også i andre sfærer, for eksempel i den religiøse verden. Jeg tenker her på ord som bønn- og meditasjonsteknikk.
Men kan man lære seg metoder eller teknikker i sitt Gudsliv. Må vi ha tak i ”spesialkunnskap” for å bli en riktig, velfungerende kristen?
Sikkert mulig, Jesus sa: ”Kom avsides og hvil dere litt!” Og i en sang synger vi; ”Fall til ro og kjenn jeg er din Herre, fall til ro og kjenn jeg er din Gud!” Så som en kristen å komme avsides, være i bønn og ettertanke og å la Gud få lov til å tale til meg. Det er det absolutt behov for, men ikke til enhver pris!!!
Og linjene jeg har ”sakset” nedenfor virker skremmende, i alle fall for meg. Når blir det kristen akupunktur? Jeg underviser litt om okkultisme og alternativ medisin i menighetssammenheng og får derfor av og til noen spørsmål, også om virksomheten til
Stiftelsen Berget i Rãttvik. Men les selv!

"Meditationskurserna lär ut zen-inspirerad meditation, som ger avspänning och öppenhet för andliga dimensioner. Ofta kombineras meditationerna med avspänningsövningar.
På Berget tränar vi de tre grundteknikerna som är sittande meditation, mindful yoga och kroppskännedom.
Kursen vänder sig i första hand till nybörjare och lär ut djupmeditation enligt ZA-ZEN- metoden, vilken innebär att sitta sig till stillhet.
De underlättar också sittandet i meditationsställning. Genom förbättrad spänningsbalans kan vi komma i bättre kontakt med oss själva, vilket befrämjar vår kreativitet och påverkar vårt sätt att möta omvärlden.
KI, ZEN OCH KRISTEN MYSTIK30 JANUARI TILL 1 FEBRUARI. FREDAG KL 18 TILL SÖNDAG KL 14 Vilka likheter - skillnader finns? Kom, ställ frågor, undersök detta i underbar miljö på Berget.
I BUDO finns ett element av inre utveckling. Vissa stilar och klubbar lägger mer eller mindre vikt vid ZEN-meditation och andningsövningar. Här har Du nu en möjlighet att få en rejäl genomlysning av den delen. KI, vad är det och går det att träna? Ja, enligt Koichi Tohei går det och han har samlat många övningar som Du har en möjlighet att få prova under helgen. Till hjälp har vi de övningar som satts samman av Koichi Tohei, nu snart 90 år och verksam i Japan. Övningarna har sina rötter i Yoga och Ki-Aikido och kan delas i tre delar:KROPPSRÖRELSER: Genom naturliga kroppsrörelser finna rätt tonus och rytm. Känna helheten i föreningen av kropp/sinne. Bli förankrad och agera här och nu. KI-ANDNING: En robust teknik som ger bättre andning. Mycket användbar som ett sätt att kalibrera sig när man överskridit sin stresströskel. Hjälper Dig att hitta Din genuina andning.KI-MEDITATION: Bygger på begreppen fokusering och expansion. Hålla fast och släppa. Ta emot och ge ut. Samla och utvidga".

Så langt mine utklipp.

Hvem er så denne Koichi Tohei?
Se denne lenken: http://en.wikipedia.org/wiki/Koichi_Tohei


Eller klikk deg inn på denne lenken om Ki-Aikido :
http://www.trondheimkarate.com/KiAikidoSamlingOkt01.htm

Mindful Yoga kan også kombineres med hatha yoga (som er en ren pusteøvelse) ifølge utøverne.
Min konklusjon er følgende, alle kristne bør holde seg langt unna alt som det lukter alternativmesse av. Vi har Jesus og behøver ingen andre kilder. Jeg synes det er veldig alvorlig når kristenledere innfiltrerer seg i dette. De skal jo være forbilder for flokkene de leder og det kan jo bli et problem om de driver med overnevnte praksiser og samtidig skal hjelpe mennesker som nettopp har sittet fast i dette.

Men hvorfor ikke lese Bergets egen informasjon selv, dette er jo lagt ut for at alle skal være informert:
http://www.berget.se/information.php

Tøm vinen i vasken

Ikke alle gleder seg til jul.
Mange barn har en mamma eller pappa som ”koser” seg med vinen som ”perler i begeret” som skriften sier. Nylig var jeg i fødselsdagsselskap sammen med noen venner. Ble en smule forbauset da noen av disse mine søsken i Herren sa ja til et glass rødvin. Men, dem om det.
Men det som forbauset meg mer er alle unnskyldningene de kommer med før de svelger de edle dråper. Og jeg har hørt mange slike verbale krumspring før ganen blir lesket.
NRK skriver bl.a om alkohol og julefeiring.

Over 100.000 barn gruer seg til julehøytiden. Årsaken er at mange barn reagerer sterkt på foreldrenes alkoholforbruk.
Jula er den vanskeligste tiden for mange barn, forteller Trine Stensen Lunde, i organisasjonen Alkokutt.
- Mange barn har også god grunn til å grue seg, fordi de har dårlige erfaringer med voksnes alkoholdrikking, sier hun. Hun tror til og med at det kan være flere enn 100.000 barn som gruer seg til jula på grunn av dette.

Hvorfor kan ikke vi kristne være solidarisk med disse stakkars barna. Vise at det faktisk finnes miljøer hvor man betrakter alkohol som noe helt unødvendig. Så glemmer vi det med synd, ikke synd og loviskhet. Men rett og slett ”lider” oss igjennom julefeiringen og andre feiringer uten dette ene, lille, uskyldige, utvannede og koselige glasset. Så tøm vinen i vasken (om du har no vin da)!

Fine predikanter

Hva er en ”fin” predikant. I vår religiøse verden har vi også målestokker og normer. I min spede ungdom ble betegnelsen ”tørr” brukt av og til. Hører denne betegnelsen sjelden nå.
Er man bra nå kan det hende man får betegnelse ”salvet”. Mulig salvelsen gjør at det som blir sagt sklir lett ned.
Farvorittpredikanten min kan man trygt si var salvet. Men for mange av tilhørerne virket det motsatt. En dag han talte i sin hjemby ble han rett og slett jaget ut på kanten av stupet. Ved en annen anledning mistet han hele menigheten. Bare ledelsen var igjen. Dette var en hård tale sa folket. Salvelse skaper ikke alltid populæritet, heller ikke i egne rekker.
Du har sikkert gjettet at denne predikanten heter Jesus.
En av Jesu apostler ble heller ikke så populær. Jeg har altså blitt deres fiender ved å si dere sannheten, uttrykker han engang.
Mulig jeg også ikke tåler å høre sannheten, mulig jeg fremdeles er et småbarn i Kristus. For med tiden skulle vi jo vært lærere hele bunten!
Jeg savner faktisk forkynnelse som utfordrer meg, setter meg til veggs. Jesus sier at hver gren som bærer frukt, den renser han for at den skal bære mer frukt.
Når kjærligheten er tilstede og er grunnlaget i formaningen, da tror jeg det går an å sette krav. I alle fall til personer i min alder. Når det står at Gud hudstryker hver sønn han tar seg av, så betyr jo dette at det bare gjør litt vondt for deretter å bli så mye, mye bedre. Jeg ser det slik at en ”fin” predikant er en som hjelper meg til å bli den jeg skal bli framfor å trøste meg med at Gud elsker meg selv om jeg ikke er blitt den jeg skulle ha blitt.
Hva er det egentlig, og hva innebærer det å være en disippel?

For at verden skal tro..

Hva eller hvem er alle de hellige? Selv om jeg mener å stå i en sammenheng som har den ”fulle åpenbaring”, så må det vel innrømmes at det er kristne i ”feil” sammenheng som har et mer ”rett” kristenliv enn meg. For en tid tilbake så jeg en videosnutt fra et møte der en ortodoks prest i full mundur, med digert kors rundt halsen og det hele, prekte så Ulf Ekman ble en blek skygge i sammenligning. Eller tenk på moder Theresas oppofrelse? Så selv om bibelen sier at vi skal bli i det vi har lært og har blitt overbevist om, så er det lov å titte over gjerdet. Mulig et er 7000 som ikke har bøyd kne for Baal hos katolikkene?
Men vi ber jo om enhet, som Jesus sier; ”Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.”
Les for øvrig Remis innlegg "Når syskon fõrsonas"– det gir også ettertanke. (og det går an å ha flere tanker i hodet samtidig!) Så jeg blir i det jeg har lært, holder fram i samme spor, planter begge bena i Guds ord - og strekker mine hender mot mine søstre brødre i andre kristtne sammenhenger som bekjenner Jesus som sin Herre!

DKK eller OKS

FOR LITE ELLER FOR MYE - HVA ER FARLIGST?
Det har blitt lenge siden jeg blogget nå, men spørsmålet om hvorfor noen kan ha fellesskap med Den katolske kirken og ikke OKS henger jo fremdeles i lufta. Og det er jo grunn til å spørre også. Hvorfor skyte på OKS når det er så mye merkelig i den katolske verden?
Den katolske kirken legger til, etter min oppfatning, mange uforståelige ting til skriften. For eksempel dette med helgener. Offisielt dyrker de ikke helgener, de er jo”bare” hjelpere, som de sier.
Vernehelgener er helgener som mennesker henvender seg til ("ber til", for å bruke missforståelig språk) i spesielle situasjoner. Og om relikvier sider Den Katolske kirke: Når man ærer relikvier, har det ingenting med tilbedelse å gjøre. Man tilber bare Gud.
Om jomfru Maria har de klart å finne ut at hun har en evig jomfrudom og at hennes undfangelse var ubesmittet eller syndfri
Jesu brøde er ikke Marias sønner men er egentlig eldre halvbrødre av Jesus osv.
Katolikkene har også et spesielt syn på nattverden:
Katolikker tror også at brød og vin forvandles ved prestens ord under messen.
http://www.katolsk.no/
Den katolske kirke har altså mange ”tillegg” til skriften.
I OKS er det motsatt. Åges bibelsyn vil jeg kalle ”kvintessensteologi.” Med det mener jeg at han ser Paulus åpenbaring som den endelige og avgjørende. Han mener at evangeliene kun er ”filmen” om Jesus og tilhører den gamle pakt, at brevene til Peter, Jakob og Johannes er rettet kun til jødene og at Apostlenes gjerninger kun er en story. Eller som han skriver på side 73 i boka nå taler han fra himmelen: ”På samme måten er også Apostlenes gjerninger en historiebok som forteller om de første kristnes liv og gjerning, den er ikke en lærebok i teologi”.
Her har altså Åge egentlig fjernet Apostlenes gjerninger fra den hellige skrift.
Men det kan bli vanskelig å kommentere innlegget mitt uten å ha lest bøkene NÅ TALER HAN FRA HIMMELEN og FULLSTENDIG FRIHET av Åge Åleskjær. Den som har lest disse bøkene forstår at det er synet på bibelen og de enkelte skrifters likestilte verdi som er problemet og ikke dette med Guds nåde eller det som populært kalles "nådeforkynnelsen."
Så et forsøk på en konklusjon. Er Åges dispensasjonalistiske bibelsyn farlig – etter min mening ja, hva blir det neste? Er Den katolske kirkens syn på tradisjonen i tillegg til skriften farlig – tja, men jeg holder en knapp på Den katolske kirken om jeg måtte velge.

Den Katolske Kirken

En gammen norsk sang har et refreng som lyder slik: ”du får en svigermor på kjøpet…”
Det betyr av ved et giftemål så får man en ektefelle + hennes familie. Her er det velsignelsene eller problemene begynner for mange av oss. Når man rekker ut den ”økumeniske” hånden til den Katolske Kirken, så får man en jomfru Maria på kjøpet – og hun er vanskelig å handtere for oss protestanter. Men er vi protestanter? Vi altså protesterer mot den Katolske Kirkes ”uvesen”, men er mistenkelige stille når det gjelder Den Norske Kirke og det homofile prestevesen som tillates der. Vi har fellesmøter med kirken – tross dette ”prestehomsefrafallet, men tar samtidig avstand fra katolikkene som våker nøye over ordets bekjennelse.
Skal vi ikke velge å tro at det i den Katolske Kirken finnes mennesker som elsker og lever for Gud, og er det riktig i vår rettroenhet å ta avstand fra disse? Riktig nok er det et problem for kristne i andre deler av verden å forstå Livets Ords gode forhold til katolikkene, når de selv blir forfulgt av den Katolske Kirke. Dette hendte faktisk nylig under et korstog Egon Falk hadde i Tanzania.
Jeg ser det slik at den Norske Kirke med sin godkjennelse av homofilt praktiserende presteskap er fullstendig frafallen i motsetning til den Katolske Kirke, som tross sine tradisjoner, holder fast på den grunnleggende troskapen mot Guds ord. Derfor tror jeg Livets Ord er på rett veg med sine kontakter med katolikkene. Anbefaler forresten å lese boken Skammen och Hãrligheten av den katolske presten Peter Hocken. Han vet mer om pinsen enn de fleste karismatikere og pinsevenner.

Father Peter Hocken was born in 1932 and ordained as priest for the Catholic Diocese of Northampton, England in 1964. He received his PhD in 1984 from the University of Birmingham, England and was the Chaplain to the Bishop of Northampton from 1997 – 2001.
A British citizen, Father Peter has been privileged to minister around the world, with bases in: England (1964 – 1976, then again 1996 – 2002); the United States of America (1976 – 1996); and Austria (2002 – present).
Father Peter has been active in the charismatic movement since 1971. He served as Executive Secretary of the Society for Pentecostal Studies, 1988 – 1997.

Herlig Jesusvitnesbyrd av Linda Bergling

J

Lördagen den 15 november kl 19.00 medverkar Linda Bergling i SVT2s debattprogram Annas Eviga. Temat för lördagens program är: Vad ska vi med Gud till? Medverkande är Linda Bergling, pastor i Församlingen Arken, Christer Sturmark, ordförande för Humanisterna, och Anton Geels, professor i religionspsykologi.

Kommentar:
Linda gjorde en meget bra figur i denne debatten. Hun kom ikke ut av balanse og hadde et meget klart Jesusvitnesbyrd. Christer Sturemark har selvfølgelig sin overbevisning som vi i seg selv må respektere. Men han var etter min mening meget følelsesmessig engasjert og respekterte ikke de to andre debattantene, men talte i munnen på dem og avbrøt hele tiden. Hans påstander om kristendommens grusomheter der den går fram i dag mangler også enhver form for seriøsitet. Kunne noen stilt spørsmålet om enkeltmenneskers dagligliv i områder der evangeliet går fram kontra der islamiseringen går fram. For eksempel forskjellen på sharia lovene og jesu bud om å elske sin neste som seg selv? Slik jeg ser det ”from My Corner” så fikk jo tusenvis av mennesker se forskjellen på to tørre ateister og en levende jesusperson. Takk Gud for Linda!!!

Problembarna?

Vil fjerne Noah fra barnebiblene
Bibelforsker mener historien om Noah gir barna et galt bilde av Gud.
Ja, dette skriver Vårt Land.

Nå vil de fjerne Noa, så kommer vel David og Goliat som neste par ut,
men Golgata er vel også skremmende for mange.
Mulig det er hele bibelen som er problemet.
Har ingen tenkt å fjerne Asbjørnsen og Moe?
Eller er det barna som kan sin bibelhistorie som er den største utgiftposten for sosialetaten?
Vi får synge: ”Til kamp, til kamp for Jesus, om korset fylkes tett…”
(Vel, jeg er vel ikke så nervøs som det kan virke!)

3.16 Soul Kids

Og her er en sangerinne fra 3.16 Soul Kids.

De hadde konsert på Røde Mølle søndag 9. oktober.

Sangerinnen heter Kristine og vi hører nok mer

fra henne, for synge kan hun. Forøvrig imponerte

koret veldig!!!

Teamwork

Det perfekte team!
Det var engang fire personer ved navn Alleandre, Enellerannen, Hvemsomhelst og Ikkenoen.
Disse var pålagt å utføre en viktig jobb i menigheten, for denne bloggen handler jo stort sett om livet i det sakrale rom.
Som sagt, det var et viktig oppdrag som skulle utføres og Alleandre var sikker på at Enellerannen ville gjøre det. Hvemsomhelst kunne ha gjort det, men Ikkenoen gjorde det. Så ble Enellerannen sint fordi det var Alleandres jobb. Men Alleandre tenkte at Hvemsomhelst kunne gjøre det, men Ikkenoen skjønte at Alleandre ikke ville gjøre det. Det endte med at Alleandre beskyldte Enellerannen når Ikkenoen gjorde det som Hvemsomhelst kunne ha gjort. Når det ikke er noen ansvarsfølelse så gjør Ikkenoen noe med det heller – eller hva synes du?
Også en mulighet for at enkelte (ikke mange) kvinner har en av disse til mann, hvem vet?

Lydighet - en uting?

Det er helt frivillig å være medlem i hvilken som helst forening, eller menighet for den saks skyld. Men når man først har meldt seg inn i, eller sluttet seg til en gruppe med ett eller annet formål, så er det fordi man vil vær med å ”yte og nyte!” Ellers blir man en snylter.
Man underlegger seg rett og slett betingelsene i gruppen. Er man med i en hundeklubb så stiller man ikke opp med en katt!
Lydighet mot statuttene og loyalitet er med andre ord nøkkelbegreper. Men hva med Guds menighet og de kristne forsamlinger, er vi like undergitt våre ledere som for eksempel spillerne på et fotballag er? Kan vi tro at F.F.K. hadde vunnet sølvet om de hadde trent på samme måten som vi deltar på bønnemøter? Mulig en drøy sammenligning, men noe er det vel i min påstand. Bibelen sier at vi skal lyde våre veiledere og rette oss etter dem. Det er ikke et forslag, men et kav. (nå mener du at jeg er lovisk kanskje?) Heb.13;17.
Jeg går selvfølgelig ut fra at forutsetningen er å leve i en sunn menighet med en høy standard på lederskapet, og det er vel det normale. Og når disse kriteriene er tilstede er det en jobb å utføre, vi skal vinne mennesker og vi skal innta nytt land. Her er pastoren vår leder og vi er soldatene som skal utføre jobben. Om det innkalles til bønn og faste så gjør vi det så sant det er mulig. Om pastoren sier at på grunn av situasjonen velger vi å være en ”avholdsmenighet” så lyder vi det, selvfølgelig. Gjør alt uten knurr og tvil.
En menighet er ikke sted man går til for å høre prekener og synge noen sanger. Menigheten er Kristi kropp på jorden og der gjør man ikke hva man vil.
Som lydige barn skal dere ikke skikke dere etter de forrige lyster i deres vankundighet. 1.Pet.1;14 Er det bibelsk å være lydig?

Norsk skole er best!

Ja, dette ble konstatert av to glupe unger med norsk far og portugisisk mor.
De skulle flytte tilbake til Portugal og fremmet følgende hjertesukk: ”Skolen i Norge er best, der er det verken krav eller lekser….”
Men som Gro Harlem Brundtland uttalte en gang; ”Det er typisk norsk å være god!

”Så hvorfor satse på skole, det gjør i hvert fall ikke våre politikere

TATT AV VINEN

Hvorfor er jeg totalavholdende? Ganske enkelt, jeg har møtt altfor mange mennesker som er ødelagt av kong alkohol. Og om jeg ønsker å hjelpe slike så er i alle fall minstekravet at jeg holder meg unna selv. En annen sak er vel at jeg ikke har noen sterk karakter. Derfor er det dumt å eksperimentere.
Jeg kan ikke se ut fra bibelen at det å nyte litt vin er synd. Og skriften sier jo at intet er urent i seg selv. Men så møter jeg et annet ord som sier at ”summen av ditt ord er sannhet.” Så om jeg selv tar en ”liten en”, så synder jeg ikke, men om dette frarøver en annen saligheten, da er min salighet i fare også!
For en del år tilbake betydde det å være kristen det samme som å være totalt avholdende fra alkohol. Nå begynner det å nærme seg det motsatte.
Sist uke sendte Jan Halvorsen og Hans Rogstad ut en pressemelding med tittelen ”Et alkoholfritt liv for vår neste!” Hvorfor gjorde de det? Jo, fordi at alkoholkonsum er blitt ett kristen- og menighetsproblem. Mange kristne, også ledere har nå begynt å nyte sin vin – ikke for sin mage, men til maten. Det som da hender videre er at andre menighetsmedlemmer gjør det samme, men noen har ikke bremser. Og det hender faktisk at kristne omkring oss får samme ”drømmereisen” som Noa etter litt omgang med vinen. Noen elsker å bly fylt av Ånden ute, men sier heller ikke nei takk til en ”tynn en” til maten hjemme. Jeg vil ikke nevne eksempler her som jeg kjenner til, men jeg vet jo litt om innsiden…
En annen sak som har blitt belyst i en av våre aviser er vekkelsesfolkets bakgrunn. Mange kristne familier har sine røtter i vekkelser. Og mange av disse som ble frelst hadde problemer med flaska og ble befridd fra denne. Men genene blir man ikke frelst ifra så muligens er det flere ”alkoholgener” blandt bedehusfolket enn ellers i landet. Når så enkelte forkynnere ”åpner kranene” igjen kan man jo tenke seg hva resultatene blir.
Og er det mulig å drive ærlig sjelesorg med en som sliter med alkoholdjevelen når man drikker selv? Jeg tror ikke det. Paulus taler om å undertving sitt legeme og at han som preker for andre ikke selv skal finner uverdig.
Halvorsen og Rogstad har fått mange oppmuntrende tilbakemeldinger fra menighetsledere på sitt opprop. Altfor mange kristne har begynt å nippe til vinen, det har blitt et menighetsproblem. Det er faktisk fremmet tanker om å danne en avholdsbevegelse blant kristenfolket(?). Anne-Kat. Hærland har et show som heter ”Tatt av vinen”, hvor mange kristne har havnet i denne kategorien?
Derfor er jeg totalavholdene på grunn av min svake bror!
http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155328&Itemid=26

Hamster fra himmelen

Gud hører bønn!
Jeg har hørt den før og jeg hørte den igjen i dag. Historien om jenta og hamsteren.
Det var for en tid siden på kanal P4 i Sverige at historien dukket opp på et innringningsprogram. En mann ringte inn og fortalte følgende historie som hendte for 25 år siden. Han hadde en hamster og sammen med en kamerat bestemte de seg for å lage en fallskjern til denne og slippe den ut fra en høy bygning. De var omkring 10 år denne gangen. Og som sagt så gjort, de laget en fallskjerm etter alle kunstens regler og den ene gikk opp i en 10 etasjers bygning. Den andre stod nede og skulle fakke hamsteren. Hamsteren ble kastet ut og fallskjermen fungerte og foldet seg ut, men hamsteren falt ikke ned, nei det kom en oppvind og løftet den høyere og høyere. Så snudde vinden og hamsteren svevde innover Stockholms området. Og det var det… Det var denne mannen som ringte P4 og lurte om noen muligens hadde sett noe til det stakkars dyret?
Fem minutter senere ringte en kvinne og kunngjorde at Jesus lever og hører bønn. Dette hendte også for 25 år siden. Ei lite jente ville gjerne ha en hamster og tryglet og ba mamman sin om dette. Men, nei – mamma hørte ikke slike bønner. Men jenta kjente Jesus, så hun begynte å be hver kveld: ”Kjære Jesus, gi meg en hamster!” Og hun fortsatte med å be denne bønnen. En dag var jenta og moren hennes på et torg i Stockholm. ”Å, mamma – å mamma – Jesus har gitt meg en hamster!” Og ned i fanget på jenta falt hamsteren, presis i hennes hender! Slump? En bønnhørende Gud? Ja! Slik er Gud. Vi skal i alle ting la våre begjæringer kommer fram for Ham, for Gud er en bønnhørende Gud.
Jeg tror ikke på tilfeldigheter for den som går med Gud. Han gav tankene til denne gutten, han sendte den rette vinden – og vips en bønn er oppfylt. Ditt bønnesvar venter rundt hjørnet!!!

Jeg - en avhopper!

Forleden dag kunne man lese i Aftenposten om diverse avhoppere fra religiøse sekter.
Selv har jeg hoppet av toget, bussen og ferja. Men det var fordi jeg var kommet til bestemmelsesstedet. Noe annet er å hoppe av i farten. Det må være tungtveiende grunner til for å hoppe av toget i farten. Men av og til kommer mennesker inn i kontrollerende og betrykkende sammenhenger. Da blir man ”avhopper!” Selv går jeg i en menighet hvor det er et trygt og godt miljø. Noen forlater oss også, men det er vel fordi man muligens ønsker et annet miljø. Og mulig man er for slapp til å følge hverandre opp. Det hender folk forsvinner uten at man knapt merker det. Det må jo være frustrerende å forlate en sammenheng uten å bli savnet eller bli spurt etter en gang.
Selv er jeg avhopper – fra verdens største sekt. Den lovet herlighet, gull og grønne skoger. Og av og til kunne den virkelig tilby nytelser. Men det hele var et stort bedrag. Jeg slet i mange år med ”etterdønninger” av dette sektlivet. Men nå er jeg fri!
Hvilken sekt var det? Jo, det var ”gjørsomduvilsekten.” Men jeg fikk velge som Moses. Han valgte å lide ondt sammen med Guds folk framfor å ha en kortvarig nytelse av synden. Nå lider ikke jeg akkurat ondt da, så jeg har det bedre enn Moses. Siden jeg hoppet av fra mørkets rike har jeg fått evig liv, fred, glede, en god samvittighet fordi jeg er ren i Jesu blod. Jeg har en velsignet familie, fine venner, en god menighet hvor ”avhopp” ikke er nødvendig og mye, mye mer. Takk Gud for din usigelige gave…

Nidarosmoskeen????

Saudi-Arabia
En dag blir det sikker mulig å lese bibelen i en moské i Saudi-Arabia.
Tanken slo meg når jeg leste at det var sitert fra koranen i Nidarosdomen.
Jeg er absolutt ikke for at man leser fra koranen, verken i ´domer eller bedehus, men om det så skjer så blir ikke Gud redd av den grunn. En gang ble paktskisten plassert i Dagons tempel og gjett hvem som fikk problemer? (1.Samuel 5:1-4)
Ser fram mot den dagen vi kan forkynne den korsfestede og oppstandne Kristus ledsaget av tegn, under og mirakler rundt omkring i verdens moskeer. For navnet over alle navn er Jesus…

http://www.vl.no/kristenliv/article3878940.ece

Gud gir alltid vekst

Alle prater om været, heter det, men ingen gjør noe med det. Det sammen kan sies om menighetsvekst og framgang, alle vil ha det, men ingen gjør noe med det. Og når man har gitt opp sies det at det er ikke mengden som teller. Om dette med mengden har Jesus en annen mening. Høsten er STOR, sier han, og arbeiderne få!
Marc Connor beskriver i sin bok TRANSFORMING YOUR CHURCH syv ulike menighetstyper. Det er den morderne samtidsorienterte menigheten som bruker moderne musikk og teknologi, den kommunikative menighet som bruker drama og andre effekter for å nå ufrelste, fornyelsesmenighetene som er opptatt av bønn og betjening i den Hellige Ånd, vekkelsesmenigheten som konfronterer mennesker med livets alvor, cellemenigheten som samler mennesker til fellesskap, undervisning og evangelisering og tilslutt den tradisjonelle menigheten med etablert liturgi og tradisjoner.
Forskning viser at alle disse menighetene har både framgang og tilbakegang. Så Marc Conner sier at det er andre grunner som forårsaker menighetsvekst og framgang.
Rick Warren sier at mange kirker begynner med feil spørsmål. Istedenfor å spørre om hva som skal til for å få menigheten stil å vokse, så burde man isteden spørre om hva som hindrer den i å vokse.
For alt som Gud har skapt har liv og det vekstpotensiale som behøves. Mine tanker går til hendelsen i Josvas bok hvor Israel led et stort nederlag ved byen Ai. Problemet den gangen var verken dårlig strategi eller dårlige soldater. Når de fikk gjort opp med synd i leiren vant de en stor seier.
Det blir herlig for våre menigheter å komme inn i Apostlenes Gjerninger hvor det står at Gud la hver dag til...

Havsbølgen...

Bølger er fascinerende og vakre, men den som tviler ligner havsbølgen, sier bibelen. Men hvorfor tvile når man kan tro? Og det å tro er en viljesak – alle kan tro, hvis de vil. Men man får ikke tro ved å tro at man tror.
En kjent forkynner sa at troen begynner der Guds vilje er kjent. Dette stemmer med bibelen som sier at troen kommer av hørelsen og hørelsen av Kristi ord. (Rom 10;17) Derfor oppfordres vi også til å la Kristi ord bo rikelig hos oss.
Mens jeg var i Georgia døde min svigerfar, eller rettere sagt – han flyttet høyere opp – til Jesus. Hos ham var det aldri et fnugg av tvil, hos ham var det kun full visshet. Vi pratet ofte sammen om livets avslutning og himmelen og han avslørte en total trygghet og hvile i sin frelse og Frelser. Når han bad var himmelen åpen. En strofe i en gammel sang lyder slik; ”Tro er vårt seierstegn, tro er vårt seierstegn, o – herlige seierstegn som alt beseiret har.”
Frykt ikke, bare tro!

Georgia går framover...

Georgia slikker sine sår. Etter krig og uhyggelige dager for dette folket er nå mye ganske normalt igjen. Jeg var der i 14 dager og var hovedsakelig sammen med det ”vanlige” landsbyfolket. Og det kom noen drypp nå og da fra krigens dager. En ting jeg hørte fortalt var at i et tilfelle fikk de russiske soldatene oppleve Georgisk gjestfrihet. De Georgiske kvinnene synes synd på de sultne Russiske soldatene og kom ut med mat. De russiske soldatene brydde seg mindre om plyndringene som ble utført av ossetiske og kassakiske rebeller. Fra husene i de okkuperte områdene ble alt av verdi fjernet, til og med klosetter om noen hadde slike mens russerne bivånet det hele.
Allerede tre dager etter at Gori var på Georgiske hender startet gjenoppbyggelsen og reparasjonen av hus og leiligheter. Og der jeg ventet å se utbrente leiligheter så jeg byggekraner og lifter. Vi passerte også noen nye ”boligfelter”. Det var landsbyer med nye hus til flyktningene. De bygger i alt 7000 slike som skal være ferdige før vinteren. Dette antallet forteller også om ødeleggelsene fra Russisk side. Av liv som gikk tapt i denne krigen var det 170 militære og 800 sivile.
Ellers er landet i en god økonomisk vekst. Det ser man tydelig av byggevirksomheten i de større stedene. Nå ruller det stadig betongbiler rundt omkring i gatene og man ser store byggeprosjekter over alt. Slik fantes ikke første gangen jeg var der i 2001. Det er også mange BMWer og Mercer i gatene og Ladaene er tydeligvis på vei ut, i hvert fall i byene.
Det morsomme er også alle EU flagga som vaier overalt. Georgia vil inn i Europa.

I Tblisi er det en sterk Word of Life menighet. Den holder til i et oppusset, gammelt fabrikklokale. Innvendig er dette bygget en vakker kirke, utvendig en bunkers. Men utover i distriktene behøves det å styrke forsamlingene. Selv om de troende der er sterke og glade kristne, så behøver de hjelp til å bygge sterke menigheter. Og som overalt ellers i verden må Guds folk stå sammen og hjelpe hverandre. I denne sammenheng er Georgia mitt ”hjemland”.

Litt fra krigen i Georgia

Her er vi i en landsby 7 km fra grensen til Sør Ossetia.
Vi fant et utbrent hus og en gråtende kvinne som samlet det som
var igjen etter brannen. Det var ikke mye. Hun hadde jobbet hele
livet for å spare penger til dette huset. Nå var hun ruinert.
Hun hadde kommet dit dagen i forveien. Alt var utbrent, her ser vi henne med noen rester fra ett service.
Denne bomben som laget dette krateret der du ser meg på bunnen av landet heldigvis utenfor bebyggelsen. Men det er også morsomme historier midt i elendigheten. En av pastorene måtte skjøte på inntektene med litt skomakerarbeide. Og skomakerverkstedet var en liten kiosk ved veikanten. Det som var litt tråkig for denne skomakeren var at grunnen hadde forkjøvet seg og verkstedet lignet Det Skjeve Tårn i Pisa. Inntil krigen begynte da. For ikke langt unna falt en bombe – verkstedet gjorde et hopp - og vips, nå var sannelig verkstedet helt rett. Mirakel?
En annen story er om jagerflygeren som fikk ordre om å bombe Telavi (byen vi gjestet siste uken). Men denne byen
hadde flygeren vokst opp i og han hadde familie og venner der. Så han droppet bombene i fjellene i stedet. Nå sitter han i fengsel…..

Nye arter

Dette er vel en krysning mellom Lada og sykkel, men det fungerer!

Georgia

Hold ut. Snart kommer jeg med bilder og rapport fra min
14 dagers reise i det Georgiske landskapet.
Har besøkt flyktningeleiren i Gori, sett nybygg av hus til de hjemløse,
stått i bombekrater og opplevd sterke møter.
Så følg med!

Ikke stjel min Far...

De farløse og Fredrisstad Blad.
Dette kan leses i FB i dag: ” Det er vel velkjent for de fleste at vi i liturgien benytter ord som Far, Herre og Konge. Samtidig vet vi at disse ordene er kjønns- og maktrelaterte, og i disse dager kreves likestilling. Da må vi også være villige ti å bygge ned bruken av disse ordene, Sier Oterholt. –Hva kan diss erstattes med? -Vi kan jo si at Jesus er vår venn. (?)
Så langt FB og Frank Oterholt. Selvfølgelig er Jesus vår venn, men kirken har degradert ham til BARE en venn.
Så nå har vi ikke lenger kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet, men også mot Den Norske Kirke som prøver å stjele vår Far i himmelen fra oss. Når bibelen sier at vi skal ta vare på bekjennelsen så må det også innebefatte bekjennelsen av Gud som evig Far.
Paulus sier i Romerbrevet at dersom vi bekjenner Jesus som Herre, da skal vi bli frelst. (Rom. 10;9) Om Jesus som Herre forsvinner, da forsvinner også Jesus som Frelser. Og hva er en kirke uten frelse?
Om kirken ikke lenger forvalter Guds ord, hva forvalter den da! Kanskje vi burde børste støvet av noen gamle sanger, for eksempel denne: ”Til kamp til kamp for Jesus, om korset fylkes tett…

Georgia

Nå trekker Russland seg ut av de såkalte "sikkerhetssonene" rundt Sør-Ossetia og vi i LO teamet rykker inn i Georgia. Jeg skal hovedsaklig oppholde meg i to byer, men det ser ut til at det også kan bli en tur til Gori. Sikkert ikke noe vakkert syn jeg møter der. Men Guds ord sier at vi skal gå i gjerninger som på forhånd er lagt ferdige, så det blir nok å oppbygge og å oppmuntre våre søsken i Herren på de plasser vi inntar.
Om jeg finner noen oppegående datamaskin skal jeg blogge fra Georgia!

Bush er bra!

Når det går bra i Irak, da tier nyhetene (som oftest!).
Selv om Pravda under kommunisttiden var en skikkelig nyhetsfordreier, så er ikke våre norske aviser helt borte de heller (for øvrig uten sammenligning). Journalistenes grunnsyn siver alltid fram som sur røyk. Og det er vel ikke helt fritt for at de fleste aviser, Aftenposten inkludert, har fremstilt president George W. Bush som en naiv og mindre intelligent person. Derfor synes jeg at lenken under er verdt å lese. Men noen sannheter har vel sivet ut gjennom TV og presse i løpet av de siste årene. Bl.a. dette at folket på den Irakske landsbyga ganske fort fikk det mye bedre. De kunne for eksempel si
akkurat hva de mente om hvem som helst, inklusive USA, Bush og ”Saddamen”. Mulig Bush forlater presidentembetet med ære?

Legg merke til disse tallene fra Irak, for de er ganske oppsiktsvekkende: På ett år har volden gått ned med minst 70 prosent. Samtidig er antall selvmordsaksjoner mer enn halvert. Og mest merkverdig av alt; antall angrep mot amerikanske soldater pr. dag er lavere enn på noe annet tidspunkt siden 2003.

Men så enkelt er det ikke. Du MÅ lese hele artikelen for å se hva artikkelforfatteren mener.

http://www.aftenposten.no/meninger/article2691787.ece

En skjønn melodi uten ord

Vekkelser kan ikke repeteres, men det som hendte i Asuza Street velsigner fremdeles millioner i dag. Men vekkelsen ble også et offer for pendelloven, for den kom midt i en tid av religiøs rutinekristendom uten et fnugg av liv. I Asuza Street valgte de å la Gud lede det hele uten menneskelig inngripen. Men nå er det nå slik at Gud har satt mennesket til å lede og å holde ting i orden, så når ledelse uteblir får kjødet fritt spillerom. Det gikk derfor ikke mange årene før Seymour satt på tilhørerbenken. Men da brandt ilden over hele jorden.
Men det med himmelsk lovsang kan gjenopplives.
Skal referere noen linjer fra boka ”Den gang Ilden Falt”. (se tidligere blogginnlegg)
Fredag den 15.juni under et møte i Asuza-lokalet stemtes den himmelske lovsang i min sjel på en måte jeg aldri før hadde opplevd. Jeg stemte i sammen med de andre som hadde fått denne gaven. Alt var en spontan utløsning, en himmelsk henførelse som som ingen ord kan beskrive. I begynnelsen var disse manifestasjoner meget rene og sterke. Etter som tiden har gått, har nok mange søkt å etterligne disse ting, men den gang var det i sannhet åndelig sang. Da jeg første gang hørte slik sang, ble det en voldsom hunger i min sjel etter å oppleve det samme. Det var i sannhet en tilbedelse i Ånden og kjentes som utgytelsen av alle hjerters behov og følelser.
Denne himmelske sang i Ånden åpenbartes ganske tidlig i virksomheten der. Ingen hadde prekt om den og ingen eide den gaven så langt jeg kjenner til det. Det var aldeles en himmelsk nådegave som vi fikk motta i og med fylden av Den Hellige Ånd, og den kom i bruk ettersom Ånden rørte ved den enkelte.
Iblandt var det som en skjønn melodi uten ord, iblandt kom sangens ord i ”tunger”.
Sangens innflytelse på folket var veldig. Den skapte en himmelsk atmosfære, det kjentes som engler svevet omkring oss og deltok med oss. Kanskje var det så. Hvem vet?
Denne overnaturlige åpenbarelse synes alltid å dempe ned enhver kritikk og motstand. Til og med de ufrelste syntes å bli myke under sangens kraft.
Så langt boken.
I gamle testamente leser vi om Guds herlighet som fylte Salomos tempel når dette ble innviet.Eller som Barrat sa: Det er mer land å innta!”

Harald 3|

Gratulerer med 31 årsdagen i dag Harald.

Hadde du vært hjemme hadde du fått besøk!

Mamma og pappa

Vekkelse - oppfylt drøm eller smerte?

Som mine kjære bloggvenner vet, så er ikke vekkelse å surfe på Åndens bølge.
Likevel lar vi oss fasinere av ”gamle tiders vekkelser.” Gjør det igjen o, Gud, ber vi – akkurat som om Gud sitter i himmelen og porsjonerer vekkelser etter lystmetoden.
Men det er jo litt romantikk i drømmen om skarene som vender seg mot kirkedørene.
Og drømmer skal vi ha, med og uten romantikk. Bare vi er villige til å betale prisen for å få drømmene oppfylt.
Har akkurat fått i mine hender en bok fra 1933. Den er skrevet av Frank Bartleman og har tittelen DEN GANG ILDEN FALT. Han ser 27 år bakover mot Azusa Street og mot vekkelsen i Wales ved Evan Roberts. En meget interessant bok, men jeg kjenner igjen mange av tankene fra våre dager.
Her beskriver bokens forfatter følgende hjertesukk fra en som heter Richard Carlberg: ”Omtrent syvogtyve år er nå hengått siden dengang. Historien gjentar seg. I begynnelsen var alle ”brødre” og ”søstre” og tiltalte hverandre med ”du”. Nå er det blitt ”pastoren” og ”de”.
Alt er tilbake igjen i de gamle spor. Først tre sanger, så skal pastor så og så ”lese Guds ord og lede i bønn”; - og så er det håndsopprekning og begjæring om forbønn. Tre eller fire leder i bønn, koret synger og så kommer avslutningen”.
Vel, dette var hjertesukket. Så over til en annen virkelighet hvor vi kan betrakte vekkelsens sanne (og sunne) ansikt. Her kommer boken med et kort referat fra Evan Roberts og Wales: ”Det er ikke ved Evan Roberts veltalenhet så megets som ved hans tårer at sjelene smelter ned. Evan Roberts kunne ofte under bønnekampen falle i så sterk gråt at hele hans legeme skalv. I denne vekkelsen hendte det ofte at sterke menn gråt som små barn. Kvinnene utbrøt ofte høye skrik. Lyd av gråt og klage fylte luften. Grepet av angst kunne Evan Roberts falle sammen ved prekestolen og mange i forsamlingen falt om besvimt. (eller under Åndens kraft? – min anmerkning). Ofte så en under vekkelsen noe som lignet ildtunger av forkjellige farger som fløy i luften”.
Så langt denne boken. Men spørsmålet er – er det denne vekkelsen vi vil ha. Den er i hvert fall ikke gratis for vårt kjøtt!

I wikipedia står følgende opplysninger:
Vekkelsen i Wales
Sammen med andre kristne i byen Lughor, begynte han med bønnekampanjer. Mange kristne opplevde en lengsel etter mer av Guds nærhet og gudshusene var fulle av kristne i bønn, hele døgnet.
Vekkelsen i Wales var en sterk kristen vekkelse som rystet Wales i 1904-1905. Vekkelsen var en av de kraftigste og merkeligste vekkelser i moderne tid fordi den fikk slik innvirkning på hele samfunnet. [1] Det var tegn og mirakel, syner og åpenbaringer, budskap i tunger og tungetale i på ulike språk, såkalte språkunder. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus måtte stengt fordi de ikke lengre hadde alkoholdrikkende kunder. Kuskene hadde sluttet å banne og hestene kjørte feil, fordi de ikke lenger forstod kommandoene. Trolig opplevde 150.000 mennesker å bli omvendt i vekkelsen. [2] Vekkelsen ble kjent over store deler av verden, mange dro til Wales for å oppleve Guds nærhet. En regner den som betydningsfull for og forløperen til pinsevekkelsen.

Konsert med Harald på Livets Ord

VoaaV sa de unge - herlig sa de gamle. Og det var om konserten Harald Høidahl holdt på Livets Ord fredag den 27. november. Og det var en fantastisk opplevelse alle vi 500 som var tilstede fikk denne kvelden. Selv om det var den gamle Harald vi opplevde så var det også noe helt nytt. Guds Ånd var sterkt tilstede under hele konserten og det var bare å åpne hjertet og drikke inn. Harald fremførte 13 sanger hvorav 12 var av hans egne (helt nye) og en var skrevet av Uffe. Konserten var også et live opptak som er basis for en CD som skal publiseres senere - og jeg sier gled dere.

Du synes kanskje denne "anmeldelsen" er litt vel skjematisk, men da jeg er en smule innhabil som anmelder for Harald så får du ha meg unnskyldt. Men litt familiær reklame får du vel tåle!

Vil også nevne at Harald hadde vokal forsterkning fra Theres og Pernilla og at det også var en gruppe strykere som medvirket.

Og for ikke å glemme bassisten Richard og trommis Bjørnar som er selve grunnfjellet i framførigen. Simon imponerte som vanlig med sitt eminente og meget personlig fremførte gitarspill...

6 timersdag for kvinner

Jeg er for 6 timersdag for kvinner og mannfolka bør gå tilbake til 8 timersdag.
Vi gutta er det sterke kjønn og tåler en trøkk.
enk på alle av det svake kjønn som jobber på sykehus, sykehjem
og i renholdsindustrien!
Da blir det lettere å sette opp turnuslister også.
Så på vegne av kvinnene er jeg litt enig med Davidsen.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2676440.ece

Drevet av en visjon

Roald Amundsen nådde sydpolen den 14. desember 1911.
Fritjof Nansen var den første som gikk på ski over Grønland
Hillary kom til å bli en av det 20. århundrets store eventyrere. Den 29. mai 1953 besteg han Mount Everest
Fra november 1992 til januar 1993 gikk Erling Kagge som den første i verden alene på ski til Sydpolen. På 50 dager tilbakela han nærmere 1400 km uten hjelp utenfra eller kontakt med omverdenen.

Hva drev disse menn til slike handlinger? De måtte ha en drøm eller visjon. Og så måtte de være målrettet. Videre måtte de forberede seg. Og muligens var de litt egne, men de nådde sine mål og skrev historie.

Tenk om Amundsen, Nansen, Hillary eller Kagge hadde vært pastorer i en eller annen by. Og som Lester Sumrall vært drevet av en visjon om å nå denne byen med evangeliet. Hadde de da lykkes? Er det en pris å betale for den som vil nå ett mål? Jeg mener å huske at Kagge trenet i månedsvis med å dra rundt på gamle bildekk, egentlig tåpelig i øynene på de som han møtte. Men hvem skrev historie?

Om vi ikke når Mount Everest så kan vi likevel være drevet av en visjon og nå våre ”små” mål i vår egen hverdag. Det kreves bare litt disiplin…

Sistemann slokker lyset

Og husk på å be sistemann om å slukke lyset.. Denne ”profetiske” uttalelsen er nok av og til hørt over det ganske land. Bedehus etter bedehus blir nedlagt. Som linjene nedenfor viser, så skjer dette med fest og kaffe. Ingenting å sørge over.
”Kråkerøy misj.hus AVSKJEDSFEST for Kråkerøy misjons-hus og Langøya bede-hus som skal selges - søndag 21. sept. kl. 18. Tale av regionsleder Jens Henrik Pedersen. "Bedehussang " ved Inge Stene og Leif A. Andersen. God bevertn. Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Kråkerøy Normisjon
Innrykket i Fredrikstads Blad, 19.09.08 - 19.09.08”
Det er mange nedlagte bedehus i Fredrikstaddistriktet. For eksempel Borgarhall og Furuly i Sellebakkområdet.
Og Effata på Nabbetorp. ”Riving før bygging av DinkDonkStudio. I påsken startet rivingen av bedehuset EFFATA i gamle fredrikstad. Vegger fra 1903 og 1955 ble utslettet med slegger og spett, og det er ikke lenge før rørlegger kan komme på besøk så støpen kan legges i første etasje.”

Det er ikke rivingen i seg selv som er tragisk, for virksomhetene (de jevne gode virkeår) går over i andre former. Men dette at selve det lokale kristenlivet blir borte. Skulle vært morsom å høre åpningsordene fra innvielsesfestene når disse lokalene var nye?

Be sistemann slokke lyset. Eller i bibelske termer; ”Om du ikke omvender deg så flytter jeg din lysestake.”
Og for å stille et motspørsmål, hva må de kristne forsamlingene gjøre i dag for å doble medlemstallet i løpet av fem år?
VI må ha mange nye bedehus i Norge.

Partering av kristne!

Nå foregår det partering av kristne. Skal jeg snu meg vekk og tenke på neste arrangement i kirken. Det er ikke så plagsomt. I sverige gjør de kristne noe, de samlet seg utenfor den Indiske Ambassaden i Stockholm og protesterte. Arnulf Øverland skrev som kjent: ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”.
Om ett lem lider, da lider hele legemet. Nå må vi kristne våken og begynne å kjempe. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
Nå er det de Kristne i India det gjelder. Og voldsutøverne er hinduekstremister.
Lokale myndigheter sier at mennesker har flyktet inn i jungelen og lever uten noen form for tak over hodet. Urolighetene tiltok kraftig etter at hindulederen swami Lakshmanananda Saraswatis ble drept forrige lørdag.
Det er en maoistisk organisasjon som har påtatt seg ansvaret for drapet, men lokale hinduer har anklaget kristne for å stå bak, og minst ti mennesker er drept så langt i urolighetene. Kristne ledere i Orissa har opplyst at minst 1.000 kristne hjem er påtent den siste uken og at 5.000 mennesker er hjemløse.
Det synes ikke å være ende på volden mot de kristne i India. I over tre uker er kristne i særlig Orissa utsatt for forfølgelse, og det er nå rapportert om to nye drap. Iswar Digal og Purinder Pradhan ble myrdet og partert. Digal, som var fra landsbyen Gatringia i Kandhamal-distriktet, ble stanset av en gruppe hinduekstremister den 20. september, da han sammen med sin kone forsøkte å komme seg frem til en flyktningeleir - etter at deres hjem var påtent og brent ned.
Mer om dette kan leses i lenken nedenfor.
http://www.katolsk.no/nyheter/2008/09/22-0002.htm

Massiv forbønn er den eneste makt som kan hindre videre utvikling i denne voldsspiralen.

GEORGIA

Georgia. Nå er ikke Georgia lenger en hvit flekk på kartet. Det sørget Russland for. Det ble også en vekker for resten av verden og oss i Norge og Sverige. Bamsen har våknet.
Og snart er også jeg i Georgia – skal reise dit 7. oktober og er hjemme igjen den 20.
Har jo hørt litt av hvert fra denne ”krigsperioden” og jeg vil nok møte mange ”sårede” mennesker, både til legeme og sjel.
Skal reise sammen med et team fra Livets Ord. Og det skal bli både spennende og utfordrende
å være sammen med mennesker hvis første ønske er å tjene Herren Jesus. Så for meg er det et privilegium å få være med.
Fra tidligere reiser så kjenner jeg jo litt til folket der. De er vennlige, glade i mat og de mater også gjerne sine gjester hvis de ikke spiser nok. De følger hvert ”tygg” med øynene.
Men jeg reiser ikke dit for å spise, skal heller prøve å holde litt igjen. Jeg reiser fordi jeg tror at Gud har kalt meg dit – og at det ligger oppgaver og venter. Spennende blir det!
For den som vil – og husker på det – be for teamet og meg i denne perioden.

Hvor dypt eier jeg?

Eiendomsrett.

Hvor dypt eier man egentlig?

Eddie Sjøborg fremførte dette finurlige spørsmålet i Fredrikstad Blad idag.

Kan man f.eks. borre 50 metere nedover etter vann på sin egen eiendom?

Kan innbyggerne på Apenesfjellet borre etter vann osv.

Tja...