mandag, mars 31, 2008

Åndsvitenskap?

Antroposofisk rør.

Rudolf Steiner, som står bak Steinerskolene, har en underlig filosofi. Han kalte det selv for åndsvitenskap (?), men det er vel mer riktig å kalle det for åndelig kvakksalveri. Han tror på reinkarnasjon og at Jesus engang bodde i solen. Steiner kaller også Jesus for det "høyeste solvesen". Steiner mener også videre at Kristus tok bolig i Jesus (!?). Jeg har tittet nærmere på skriftene til Rudolf Steiner – underlige greier.
Nedefor ser du noen ”klipp”.

Vet folk at denne filosofien ligger bak Waldorf-pedagogikken og Steinerskolene?

Det fantes dengang læresteder som samtidig var religiøse skoler; mysterier kaller man dem. I disse lærestedene og religiøse skolene fikk menneskene lære det de kunne vite om livet før de steg ned til jorden. (!?) Derved lærte menneskene hvordan de før jordelivet levde blant stjerner og åndelige vesener – slik de på jorden lever blant planter og trær, fjell og elver.
Mennesket sa til seg selv: Jeg er steget ned fra stjerneverdenen til den jordiske
tilværelse. – Og det visste at stjernen ikke bare er fysisk, men at hver stjerne er
bebodd av åndelige makter som det stod i forbindelse med før det steg ned til jorden. (!?) Gjennom den antroposofiske erkjennelse kan vi igjen sette oss inn i den tiden da Kristus Jesus vandret omkring i Palestina og gjennomgikk sin skjebne på jorden. Vi kan se inn i disiplenes og apostlenes sinnelag, som i samsvar med sin instinktive erkjennelse visste: Det vesen som tidligere bare hadde sitt bosted i solen, har steget ned til jorden og har vandret blant oss. Det vesen som har vandret blant oss som Jesus Kristus og derved har satt sin fot på jorden, var tidligere kun å finne på solen. (?)
Gjennom åndsvitenskapelige erkjennelser vet vi at Kristus, da han hadde forlatt
legemet til Jesus fra Nasaret, åndelig vandret omkring blant disiplene og fortsatte å undervise dem.

(så langt Steiner)

Denne filosofien ligger altså til grunn for Steinerskolene - skummelt!

søndag, mars 30, 2008

Danse på ormens hode

Det hender ikke så rent sjeldent, i hvert fall oftere blant indremisjonskretser enn i ”trosmenigheter” at man opplever vekkelse. I kvinnekretser hører man ofte; ”Dette var ei god kake, kan jeg få oppskriften!” eller ”for en fin blomst, kan jeg ta en avlegger?”.
Med andre ord, det er noen som har oppfattet at det er noe å hente hos andre også. Helt opp til våre dager har det vært en viss nedlatenhet overfor ”kjedelige” (de er egentlig herlige!) indremisjonsmøter. Sangbok, trampeorgel, innledning tale og fadervår. Men de har også vekkelser. Vi har lovsang, hillsong, ild og låger, prinsipper og danser på ormens hode. Men vår vekkelse kommer muligens en dag i framtiden. Kankje vi klør ormen på hodet i stedet?
I hvert fall kunne vi lese i helgens VELSIGNET HELG om vekkelse på Godøy. Herlig, det gleder alle. Men hva er oppskriften? Ganske enkelt - bønn. Selv sier de at: ”Det skuldast såarbeid og bønn i mange år”.


Mulig det finnes en avlegger eller en oppskrift til overs på Godøy. Kanskje det er noe vi i "trosforkynnelsen" lærer, men ikke praktiserer. Det er jo en kjent sak at Gud hører bønn. Så når noe ikke hender er det fordi noen ikke har....

lørdag, mars 29, 2008

Ulf Ekman på Solbukta



Se, hvor godt og liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den som flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelse, liv til evig tid. (salme 133)
Ja, om vi ikke akkurat var på Hermon, så hadde vi det slik i Solbukta denne weekenden. Oljen fløt (kanaanspråk) og alle var så glade. Vi var en større gruppe pastorer, forkynnere og ledere fra forkjellige trosmenigheter i Norge som var samlet til felleskap, undervisning og tilbedelse. Formålet med denne samlingen var foruten dette å komme avsides å hvile seg litt, relasjonsbygging og å skape et samarbeidsgrunnlag slik at de enkelte pastorer kunne finne en trygg tilhørighet i en større sammenheng
(detaljer om dette tar jeg ikke opp her).
Ulf Ekman stod for all undervisningen, og han klarte ganske fort å få alle ”stresshjulene” til å stopp helt opp. Vi må først og fremst være opptatt med Faderen slik Jesus var, da kommer vi til hvilen og slutter med å søke etter bekreftelser og det å bli anerkjent av andre. Livet er Kristus og ikke tjenesten. Mitt åk er mildt og min byrde er lett kan vel være overskriften for denne weekenden.

Hva som kommer ut av denne samlingen kan bare fremtiden vise, men spennende blir det!
Jeg (og sikkert mange andre) takker Gud for Ulf Ekman. Hvor fattig hadde ikke kristenlivet i Skandinavia (og mange andre land) vært uten ham. Jeg oppfatter ham som en far og apostel som beskytter og viser vei. De fleste av oss, om ikke alle, opplevde at mange tunge byrder falt fra skuldre og hjerte disse dagene på Solbukta. Disse dagene gav også klare signaler om at Guds rike i Norge, 25 år etter Livets Ords grunnleggelse, går rikere tider i møte.
Det er feil å si at den som lever får se, jeg sier heller at den som ber får se!

mandag, mars 24, 2008

Helårspåske

I Aftenposten kan det leses at Jesus ble offer for rå maktpolitikk. Og det kan i og for seg være sant. Jesus ble av mange, og spesielt av yppersteprestene og de skriftlærde, sett på som en trussel. Pilatus hadde mulig et mer likegyldig forhold til Jesus, men var redd for den gemene hop. Og så debatteres det i det vide og brede om hvem eller hva som egentlig førte Jesus til Korset. Jesus visste selv at han skulle lide og dø, og han så fram til oppstandelsen. Og mens de lærde grubler og funderer på dette med Jesu død og oppstandelse så er det millioner og milliarder av mennesker som har fattet det. Det var Guds kjærlighet som førte Jesus til korset.
Det er ikke feil å betrakte dette pirrende, spennende, blodige og dramatiske drama som begynte i Getsemane og kulminerte med Jesu oppstandelse på første påskedag. Det er jo i forkynnelsen av Jesu død og oppstandelse at kraften ligger. Mulig det er slik at det moderne kristne problem rett og slett ligger i fraværet av påskeforkynnelsen resten av året.
Paulus skriver om at evangeliets kraft u
tløses når Kristi korsfestelse proklameres. ”Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet”, skriver han i Galaterbrevet.
Når det viktigste Jesus gjorde av alle viktige ting, hans lidelse, korsdød og oppstandelse, blir det viktigste for Guds menighet, da vil evangeliet utføre det det er tiltenkt å utføre!
Hva om vi innførte helårspåske?

fredag, mars 21, 2008

Ta opp korset



Følger jeg etter Jesus?
I Jerusalem så jeg dette bildet og det gav meg virkelig ettertanke
Det har forsterket seg nå i Påsken når jeg mediterer over Jesu lidelse og død.
Er det bare å følge Jesus?
”Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det”. (Mat.16;24-25)
Hva betyr det i praksis å ta opp sitt kors…
Vi prater om kraft, prinsipper, vekkelse, men hvor er korset?
(er det slik at - Någonstans Blant Skuggorna Står Jesus)
Vil du høre på en fantastisk, gripende langfredsagsgudstjeneste så klikk deg inn her:

Jesusbilder



Det er mange bilder av Jesus på korset. I en katolsk kirke like ved Fødselskirken i Betlehem fant jeg dette krusifikset (nederst) Det viste en vakker Jesusskikkelse med glatt, uberørt hud.
Unntaket var sårene på hendene og føttene og tornekronen. Men i tillegg var det også dype sår på Jesu knær hvorfra det rant noen blodsdråper. Bildet øverstr viser Jesusskikkelsen fra The Passsion of The Christ. Her er det et helt annet bilde som fremtrer.
Men uansett kunstnerisk feil eller riktig framstilling av Jesu lidelse. Han overgav seg totalt til bødlenes forgodtbefinnende for at jeg skulle bli løst fra synden og få evig liv. Jeg skylder å overgi meg til Ham uforbeholdent..


HAM SKAL BLI OPPLØFTET OG OPPHØYET OG VÆRE MEGET HØY. LIKESOM MANGE VAR FORUNDRET OVER DEG – SÅ ILLE TILREDT VAR HAN AT HAN IKKE SÅ UT SOM ET MENNESKE, OG HANS SKIKKELSE IKKE VAR SOM ANDRE MENNESKEBARN -

torsdag, mars 20, 2008

Getsemane og påskesol



Skjærtorsdag.

Jesus var i Getsemane. For min skyld. Han var lydig inntil døden, ja korsets død for meg.
Jeg har også vært i Getsemane, som tilskuer. Men det var gripende. Gud har gitt oss fantasi.
Slik har han skapt oss. Jeg fantaserte meg 2000 år tilbake mens jeg stod i det vakre vårværet. Det var varmt og fuglene sang. For Jesus var det natt, angst og smerte. ”Min Far, er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi!” Det var ikke mulig, min frelse var avhengig av Jesu lydighet.
Det er godt å bruke fantasien, meditere. Jeg gråt noen tårer i takknemlighet der jeg stod inne i kirken og betraktet steinen hvor Jesus hadde utkjempet sin bønnekamp. Så gikk jeg ut i solen igjen.
Er jeg overfladisk?
Føler det ofte slik.
Noen dager senere var jeg i Betlehem og hørte på vitnesbyrdet til en Palestinsk pastor. Han forkynner Kristus med livet som innsats midt iblant muslimene. Han har også fått kuler i kroppen, men overlevde. Hvilken mann.
Han avsluttet sitt vitnesbyrd med; ”Hva gjør du for din by?”
Getsemane og påskesol – hvilken kontrast!

onsdag, mars 19, 2008

Fine Fredsduer



Selv om dette ikke er noe å spøke med så var det ikke til å unngå at man trakk på smilebåndet.

Hvor som helst kunne vel disse bolde terrorister klisteres opp, men kankje bildet forteller oss om hva visse terrorgrupper egentlig mener med fred. Bildet viser Betlehem Peace Center.
Fredsprisvinneren Yassir Arrafat smiler også i bakgrunnen. Et det et olivenblad han har i hånden mon tro?

mandag, mars 10, 2008

søndag, mars 09, 2008

JERUSALM




Jerusalem – Guds stad!
I have set watchmen on your walls, O Jerusalem;
They shall never hold their peace day or night.
You who held mention of the Lord,
Do not keep silent,
And give Him no rest till
He establishes And till He makes
Jerusalem
A praise in the earth.
(Isaiah 62:6-7)

Jerusalem er den Store Konges Stad.
Velsign Jeusalem!



fredag, mars 07, 2008

Et urtidseventyr

Det var engang for lenge, lenge siden.
Den første amøben ved navn urcelle én hadde kost seg lenge i ursuppen. ”Jeg tror jeg kryper ur den ursoppa”, sa urselle én. Så gjorde den det. ”Jeg er så ensom”, sa urcelle én til seg selv, ”det er bare meg her, jeg tror jeg deler meg”. Så var det plutselig to celler der, urcelle én og urcelle to. Dagene gikk og cellene koste seg sammen i sola. Så en dag for ca 1.5 millarder år siden ble det værforandring og det ble for mye av ett eller annet i atmosfæren. ”Hva gjør vi nå?” sa cellene til hverandre. ”Jeg vet det”, sa urcelle én, jeg kryper inn i deg, så overlever i hvert fall én av oss. ”Smart”, sa urcelle to. Som sagt, så gjort – de krøp inn i hverandre. ”Så koselig vi har det nå”, sa begge i kor. Ikke lenge etter var det tre urceller der. ”oi, oi, nå har vi formert oss!” Så fortsatte de å formere seg til litt av hvert, professorer, filosofer og bussjåfører. Og har de ikke sluttet, så formerer de seg enda. Det kan bli mye rart i løpet av så mange år.

Ja, dette var et eventyr inspirert av sitatet nedenfor. Se også linken og bli styrket i din tro
på bibelens skapelsesberetning.

For historien nedenfor er det bare høyt betalte professorer som kan produsere..


Professor Bernt Walthers teori om hvordan kjønnet formering oppstod for 1,5 milliarder år siden, er i ferd med å få gehør internasjonalt. Walther har gjesteforelest ved Stanford og flere andre amerikanske universiteter, og er i tillegg invitert til både Princeton og Harvard.
Den ene mikroben liknet på en sædcelle, og ble rett og slett kapslet inn i en større og eggcelleliknende mikrobe. Mens hver mikrobe bare kunne overleve halve året alene, førte innkapslingen til at det ble mulig for begge to å overleve hele året i et vanskelig miljø. Samtidig la innkapslingen grunnlaget for den kjønnede forplantningen, som senere er blitt en suksesshistorie for alle høyerestående organismer med cellekjerne (eukaryotene).

http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200004/2000041601.html

onsdag, mars 05, 2008

Debatt på Livets Ord 5. mars 2008

Motpoler. Ingen kan bevisa Guds existens. Det var det enda som Ulf Ekman och Christer Sturmark från Humanisterna var överens om under onsdagskvällens debatt i Uppsala. (UNT)

Christer Sturmark sa det bl.a. slik at en bok (bibelen) ikke skal bestemme over mennesket. Og han kritiserte kristendommen for illegale aborter og undertrykkelse av homoseksuelle m.m.
Ulf Ekman poengterte troen på Jesus Kristus som kjernen og utgangpunkt for gudstroen og at beskyldningene om at det er religionen som skaper krig er feil, det dreier seg egentlig om politikk. Skal det bli fred er det kanskje bedre å avskaffe politikken. Det var modig gjort av Ulf å stille opp til en slik debatt. Det kan gjøre at mange kristne kommer ut av sine huler og vitner om Jesus uten derved å føle seg forpliktet til å kunne bevise sin tro. Det var det som var det geniale i Ulfs retorikk, han prøvde ikke for enhver pris å gjendrive Christers påstander, men fremhevet heller at kristendom er tro.
Men ingen kan vel løse eller klargjøre dette store spørsmålet om det finnes en Gud eller ikke på 60 minutter.
Den som ikke tror kan ikke diskutere tro, for den som ikke tror vet jo ikke hva tro er. Men det er jo morsomt når storoksene møtes..
Skulle vært herlig med et skikkelig mirakel her!
Se referat i UNT linken:

http://www2.unt.se/avd/1,1786,MC=77-AV_ID=730591,00.html

OPPSPIST

La meg litt på "vent" nå deg gjaldt mitt abonnement på Dagen. Men det ble som jeg trodde!

Magazinet er spist opp av Dagen. Ikke uventet.

Det minner meg om drømmen til Farao i Egypt. Han drømte at det kom syv utmagrede kyr opp av Nilsen som spiste opp syv fete kyr og de magre forble like magre. Magazinet er spist opp av Dagen og Dagen er like mager.


Jeg abonnerte på Magazinet for å holde meg orientert i ”trosrørelsen”. Men nå er det bare ”rørelsen” igjen slik jeg oppfatter det. På den ene siden gis det roser til Rose Marie Køhn og på den andre siden klager man over utro og vantro. Hva skal man tro, montro?

Vel, det er et argument igjen, vi forlir abonnenter fordi det er en kristen opinionsavis.

Da vil jeg heller være en ”opinionist” selv. Hvordan da! Jo, jeg abonnerer på Aftenposten og følger med det som skjer i tiden. Det veier fremdels tungt når man sier: ”Jeg så i Aftenposten".

tirsdag, mars 04, 2008

Påskegavene

Vi nærmer oss påskefeiringen.
Vi feirer Jesu seier over satan og ondskapens åndehær.
Vi feirer at han gav sitt blod som renser fra all synd.
Vi feirer at han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.
Vi ferier hans oppstandelse til vår rettferdiggjørelse.
Men den beste måten å feire hans lidelse, død og oppstandelse på er å ta i bruk det han så smertefullt måtte lide for at vi skulle få.
Han har gitt oss frelse, helbredelse, helliggjørelse
og alt som tjener til liv og gudsfrykt.

For så høyt har Gud elsket verden,
at han gav sin sønn den enbårne,
forat hver den som tror på ham,
ikke skal fortapes,
men ha evig liv!

mandag, mars 03, 2008

OPPROP

Hva skal vi med en bibel som neglisjerer miraklene?

Boikott bibelselskapet og kjøp ny bibel andre steder!!

http://tux1.aftenposten.no/nettprat/bibel03032008/

søndag, mars 02, 2008

En omvei eller blindvei?

Jesus sier: "Jeg er veien , sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg".
Dette stemmer faktisk, jeg fant Jesus (eller rettere sagt, han fant meg).
Ordet om korset var veien som ledet meg til Jesus. Men om noen tar en omvei, er det det samme for meg. Den Gode Hyrde har i alle fall funnet den fortapet Johan Høidahl.
Andre ser annerledes på det, men det har ingen innvirkning på meg. Men trist at mange går en omvei. Pave Benedict XVIs encyklika "I håpet er vi frelst". Om det kristne håp '
Fant dette hos Harald http://pianoharald.blogspot.com/
(vel, så var det ikke farvel med Jomfru Maria da!)