Danse på ormens hode

Det hender ikke så rent sjeldent, i hvert fall oftere blant indremisjonskretser enn i ”trosmenigheter” at man opplever vekkelse. I kvinnekretser hører man ofte; ”Dette var ei god kake, kan jeg få oppskriften!” eller ”for en fin blomst, kan jeg ta en avlegger?”.
Med andre ord, det er noen som har oppfattet at det er noe å hente hos andre også. Helt opp til våre dager har det vært en viss nedlatenhet overfor ”kjedelige” (de er egentlig herlige!) indremisjonsmøter. Sangbok, trampeorgel, innledning tale og fadervår. Men de har også vekkelser. Vi har lovsang, hillsong, ild og låger, prinsipper og danser på ormens hode. Men vår vekkelse kommer muligens en dag i framtiden. Kankje vi klør ormen på hodet i stedet?
I hvert fall kunne vi lese i helgens VELSIGNET HELG om vekkelse på Godøy. Herlig, det gleder alle. Men hva er oppskriften? Ganske enkelt - bønn. Selv sier de at: ”Det skuldast såarbeid og bønn i mange år”.

Mulig det finnes en avlegger eller en oppskrift til overs på Godøy. Kanskje det er noe vi i "trosforkynnelsen" lærer, men ikke praktiserer. Det er jo en kjent sak at Gud hører bønn. Så når noe ikke hender er det fordi noen ikke har....