onsdag, november 11, 2009

Søsken


Her viser Alfred og Nora fram familiens siste skudd på stammen - Sixten!

Litt familie


Den 8. november var det en stor dag for bosetterne i Hans Pettervei 3. Det var barnevelsignelse. Og barnevelsignelse er også en stor familiebegivenhet. Her er pastor Jan Halvorsen sammen med Harald og Sara og selvfølgelig midtpunktet - Ulrik. Jan har ikke hvite klær pga. barnevelsignelsen, men fordi det også var dåp i samme møte.

mandag, november 09, 2009

Intet nytt under (bispe)kjolen

Det heter vel egentlig intet nytt under solen.
Men det forbauser meg ikke at det er valgt inn en ny ikke-kristen biskop i Stavanger bispedømme. Det sår i Nationen idag at denne biskopen står for sentrale verdier. Er det da de verdiene som er sentralt på menneskekroppen han står for? Det står i artikkelen at en av grunnene til at han er valgt er den at han støtter Kirkemøtets flertallsyn og støtter homofile i vigslede stillinger. Men har Biskop Erling J. Pettersen og hans kirke støtte for dette synet i Guds ord? Det er jo bare å lese de første kapitlene i Romerbrevet så forstår man snart at han har andre kilder enn bibelen som grunnlag for sitt syn. Jesus døde på korset for å frelse meg fra mine synder, hvordan kan da en biskop tillate at vi fortsetter med synder som Jesus mått dø på korset for?
Når vår kjære bibel taler om frelse og nåde så er også betingelsen omvendelse - men dette har vel etterhvert blitt et fremmedord?

onsdag, november 04, 2009

Hvem vinner?

Det skrives at svensken Jonas Gardell er en av Nordens virkelig store kjendiser. Hans show trekker fulle hus heter det, om det er i Malmö eller Oslo. Bøkene selges også i store opplag. Derfor er det utvilsomt en begivenhet når han nå har skrevet en bok.
Men Jonas Gardell angriper bibelens Jesus med kristenfolkets egne termer. Berulfsen er også ute med sine teorier i NRK1. I 8 programmer vil han snakke om konspirasjoner og mener at bibelen ble ”snekret” sammen i år 300 av maktsyke biskoper. Han spør, hva med denne Jesus?
Betyr dette noe for oss kristne? Kan vi bare lukke øynene og la disse ordgyterne levere sine påstander. Hvem er det som tilslutt vinner folkets sjel?
Vi vinner i alle fall ikke ved bare å rendyrke vår kristendom inne i våre stadig finere kirker. Jesus må ut til folket, på mine ben! Derfor må pinsedagen gjenoppleves av hver enkelt kristen. Evangeliet består ikke av ord, men i kraft. Og ordet om korset er en Guds kraft til frelse… Vekkelse er det som hender når Jesu liv i er gjeninnført i hver enkelt kristen og i menigheten. På samme måte som Jesus alltid var i sentrum når han vandret omkring i Israels landskaper, så vil også Guds menighet komme i sentrum når Jesus er sentrum i våre liv! Er det slik?

mandag, november 02, 2009

Sexagogikk

Sexualpedagogikk.
Går det i det hele tatt an å ha et godt seksualliv utenfor ekteskapet? Ja, mener våre myndigheter, og så setter de i gang med nye sexundervisningsprosjekter. Gjør man ting riktig så vil alt ordne seg. Og da slipper man uønskede graviditeter, mobbing, kjønssykdommer og alt som følger med fri og uforplitende sex.
Overhørte nyhetene i dag og ett av temaene var å få en mer moderne og pedagogisk riktig seksualundervisning i skolen for nettop å rette på nevnte problemer.
I seg selv er vel kunnskap bra, uvitenhet fremmer ingenting. Men det jeg hørte i dag gav meg frysninger langt inn i ”the inner man”.
En lege (expert?) mente at den beste læring skjer ved praktisering.(!)
Jeg spisset ører – her lå det mange skjulte sprenglegemer. Et forslag var å la de unge, uvitende ungdommene gå ut på internett for å søke den informasjon som finnes der, for deretter å diskuterer det de fant i timen. Spennende – blir da pornografi en del av sekusualundervisningen?

søndag, november 01, 2009

Sorg

Det er sagt at sorgens dybde er prisen for opplevd lykke, og det er noe i dette utsagnet. Men noen sørger også der det liten glede har vært, for eksempel David som sørget over sin sønn Absalom. Absalom prøvde å stjele kongeriket fra sin far og han hadde
heller ikke blunket ved å ta livet av ham. Men David gråt ut: ”Absalom min sønn, min sønn – o, om jeg var død i ditt sted!” Kjærlighet og sorg skrider over fornuftens grenser. Men det er to typer av sorg, den sorgen den frelste opplever når en kjær går bort, og det som en ufrelst person opplever. Bibelen sier ikke at vi ikke skal sørge, men at vi ikke skal sørge slik som de som ikke har håp.
For den kristne vinker gjensynet i det fjerne, for de andre er døden slutten.
I Georgia er det også en sørgekultur ganske annerledes enn den vi har her i vårt norske miljø. Har sett noen begravelser i Georgia og der ligge den avdøde helt åpen i en kiste uten lokk. På kirkegårdene legger de ned mye kapital og energi for å minnes den avdøde. Det er ikke vanlig å se portretter av avdøde etset inn i gravstøtten. Også tilhørigheter til avdøde er avbildet. Flere ganger har jeg sett biler avbildet på gravstøtten. Et sted så jeg et helfigur bilde av en mann og under på samme støtten var hans Volga (personbil) avbildet.
Enkene kler seg ofte i sort resten av livet. For mange blir de sorte klærne en snare. For en ting er å gjennomleve en sorg, en annen ting er å dyrke den. Dette opplevde vi i en stue i en landsby vi besøkte. Det var en noe tilårskommen kvinne som bar tydelig preg av sorg og bitterhet. En i teamet fikk kontakt med kvinnen og denne kvinnen begynte å fortelle om sin sorg. Hun hadde mistet sin sønn for 7 år siden. Nå hadde hun bildet av sønnen sin under hodeputen og hennes høyeste ønske var å få drømme om ham om natten, noe hun ikke fikk oppleve. Hun ønsket ikke forandring eller noe nytt – hun ville forbli i sorgen og håpe på en drøm. Hun ville ikke
slippe Jesus inn i sin situasjon eller ha forbønn.
En annen kvinne vi møtte hadde mistet sitt barnebarn i en tragisk bilulykke. Tradisjonen tro tok hun på seg sine sorte sørgeklær, og som hun selv fortalte, denne sørgedrakten kunne hun bære i 10 år eller resten av livet. Men etter én måned la hun sørgedrakten av, ikke fordi det ikke var sorg, men fordi sorgen ikke skulle styre hennes liv. Og Gud gav henne ordene i Salme 30; 12: ”Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær og har ombundet meg med glede!”
Jeg hørte om møte et annet sted hvor det ble gitt en innbydelse til forbønn for sorg, bitterhet m.m. Er det noen her som ønsker forbønn for dette? Taleren ble avbrudt med følgende; ”om det er noen? Dette behøver vi alle sammen!

lørdag, oktober 31, 2009

Kollaps

Hva kan kalles kristent?
For nå kollapser en del av kristenheten i Sverige (som det også skjer i Norge). Men er det et kollaps? Mulig vi nå ser kollapset som allerede har värt tilstede i en årekke. Minner meg om den Russiske ubåten som gikk på et skjär i den skjärgården utenfor Stockholm. Alle fornektet at Russiske ubåter var der inntil den stod der til alles forundring. Men ingen ting er skjult uten at det skal åpenbares. Også kristenhetens "hemmelige" synder.
Jeg tenker nå på dette som skaper sorg i mange svenske kristenhjerter, dette med homovigsler.
Den Svenske Kirken har begynte og Baptistene fölger hakk i hel. Men frafallet har nok värt tilstede i lang tid.
Alt dette skaper bedrövelse, men bedrövelse etter Guds hjerte skaper omvendelse som ingen angrer. Gud, se i nåde til våre land!

Guds rike og barna

Ja, nå er jeg på Kållandsö og besöker siste skudd på stammen, Sixten. Han er barnebarn nr. 11!
I Georgia er det også barn. På et cellegruppemöte på en plass utenfor Gori var det foruten de voksne også samlet også noen ungdommer og noen barn. 6 gutter i 11 årsalderen og et par litt yngre jenter ble frelst denne kvelden. Herlig! Ofte blir barna glemt, de "bare" er med på mötene. Men frelsesdagen er viktig for barna, dagen de selv gjorde et valg. Av og til glemmer man barnas åndelige behov, f.eks. dette med å bli döpt i Den Hellige Ånd. Lär den unge den vei han skal vandre, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel! Jesus sier: "La de små barn komme til meg og hindre dem ikkke, for Guds rike hörer sådanne til!"

onsdag, oktober 28, 2009

En gledelig rapport

Rapport
Har reist rundt i Georgia med et team som bestod av Ann-Kathrine, Anders og meg selv. De to førstnevnte er brennende Jesusvitner og det er ikke vanskelig å være teamleder med slike medspillere.
Vi landet i Tblisi kl. 04.00 om morgenen den 13/10 og etter noen timers søvn bare det videre mot vårt første virkeområde – Kareli. En liten ”by” en times kjøring fra Tblisi. Kareli er en by hvor ordet ”vei” kan betegnes som et fremmedord.
Denne dagen besøkte vi to cellegrupper henholdsvis kl. 17.00 og 19.30.
Før dagen var endt var 8 personer frelst. Det var 6 gutter og 2 jenter i 11 årsalderen.
Dagen etter, den 14/10 var det igjen to møter og begge hadde et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd. (hva kan vi egentlig gjøre om ikke Guds Ånd virker med?)
Første stedet het Kekhijvari og det andre stedet het Nikozi. Sistnevnte ligger helt på grensen til Tshinvali, stedet der det var sterke trefninger i fjor. Det var kulehull i inngangsdøra og bomberester i hagen. Huset vi var i lå bare 20 meter fra grensen til Sør Ossetia og mesteparten av eplehagen som de var så avhengige av, lå på ”fiendtlig” område. Vel, befolkningen på begge sider er ikke fiender, fiendskapet er påført av ”høyere” politiske makter.
Men vi var ikke der for å se på kulehull og krigsmateriell, men for å vitne om Jesus. Etter hvert begynte det å komme noen inn i det enkle rommet som bestod av et par senger, noen stoler og et bord. Nærmest oss satt en kvinne som oste ”ufrelst”. Så vi besluttet å legge våre prekener tilside og bare vitne om vår egen frelse. Etter ikke altfor mange minutter gav vi en frelsesinnbydelse og hun gav tegn til at hun var rede – hun ville bli frelst. Og med tolkens bistand bad hun frelsesbønnen og gikk over fra døden til livet. Det som var så herlig med denne damen var at det lyste fra hennes utside av hva som hadde kommet på innsiden. Samtidig som damen ble frelst pågikk en høylydt argumentasjon mellom pastor Mirza og en mann i 60 årene. Han hadde mange spørsmål om Gud og ”de greiene der”. Men han ble også overbevist og tok imot Jesus som sin personlige frelser. Nå ville han vinne sin mor for Jesus.
Midt i flokken satt også en dame på 84 år – gammel og skrøpelig var hun. Nå ville hun ta imot Jesus også og derved ble det enda en frelsesbønn. Tårene rant.
Ytterligere tre til ble frelst denne kvelden. Blant disse var det en kvinne med ansiktslammelse slik at haken hang opp på den ende siden. To dager senere møtte hun opp på et møte i Gori og der vitnet hun om sin helbredelse – ansiktet var blitt helt normalt! Jesus ordner både kjever og hjerter – halleluja!
En annen kvinne som ble frelst denne kvelden tok med seg datteren sin til møte på samme sted uken etter og også hun ble frelst.(altså uken etter hvor det andre teamet besøkte dette stedet ble til sammen 4 personer frelst).
Vel, dette var en smakebit fra Georgiaturen. Mulig jeg skriver noe mer – vet ikke ennå.