torsdag, januar 19, 2017

Brev 46 - pastorer, vanlig virksomhet og vekkelse

Vekkelse & vanlig virksomhet.
"En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes....". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭6, 10‬
Det er ofte Gud gjør det slik, salver, utruster og sender ut enkeltpersoner. Hele kirkehistorien viser det. Når jeg var ung hørte jeg ofte at "vekkelsen" kom når ilden falt. 
Men det var jo for nesten 2000 år siden....
Derimot kan vi svært ofte føre vekkelser tilbake til enkeltpersoner som har fått et spesielt møte med Gud. For eksempel Hans Nielsen Hauge, T.B.Barratt, Marie Woodworth-Etter og Evan Roberts for å nevne noen. Det finnes vel egentlig ikke oppskrifter, men jeg syns tendensen er klar. Gud salver enkeltmennesker som igjen når ut til folket.
Vekkelser preges ofte syndenød, synderkjennelse og omvendelse. Menighetene er bygd på mennesker som har sett sin synd eller som har vokst opp i sin barnetro. Ingen melder seg inn i en menighet, man omvender seg inn i Guds rike.
I historiens løp har mange vekkelser foregått som beskrevet nedenfor, det er slik vi vil ha det!
"En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger." (‭2 Korinter‬ ‭12‬:‭12‬ NB)
Jesus kaller oss til å bli menneskefiskere, noen fanger én og én og noen bruker trålen eller garnet som for eksempel Reinhard Boonke. Men hva gjøres med den oppfiskede fisken? Den må forédles - bli salgbar - eller på et mer bibels språk - bli Kristuslik.
Her kommer forstanderne, pastorene og lærer- og omsorgstjenesten inn. Dette er også salvede tjenester med et enda større ansvar enn det apostlene og evangelistene har. De skal gjøre regnskap for hver eneste sjel de blir betrodd. De skal ta vare på fangsten.
Bibeltimer, formaning, oppfølging, påminnelser, oppmuntring, skuffelser, oppfølging, sjelesorg er den en daglige jobben disse sliterne får etter en "vekkelse"! 
Og så er det enkelte da som kun vil leve videre i vekkelsesrusen og ikke forstår at de nye barna må ha sunn mat - vi nærer oss nemlig ikke bare med vekkelsesluft, men med troens ord.
Vekkelsesmøtene må derfor videreføres en annen måte - en Paulinsk pastoral metode slik Paulus selv beskriver det:
"Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus". (‭Kolosserne‬ ‭1‬:‭28‬ NB)

Det er en utfordrende og livslang oppgave som ofte bringer med seg mer blod, svette og tårer enn jubel og halleluja. Det er ikke så lett å få mennesker til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ting tar tid.
Vi behøver absolutt enerne Moody, Spurgeon og Boonke, men desto mer disse standfugler av pastorer som aldri kommer i Vekkelsesnytt. Vi behøver alle gavene, for kommer det ikke sauer til fårefolden behøves heller ikke hyrdene, det er en symbiose her.
Likevel kan enhver menighet leve i en kontinuerlig vekst, det er bibelsk!

tirsdag, januar 17, 2017

Brev 45 - nattverd

Nattverden - noen tanker.
Ble oppfordret av en Facebook-venn  (utfordret) til å skrive litt om hvordan jeg oppfatter nattverdsfeiringen, altså den rituelle delen. Denne broderen opplevde at i hans kirke var den blitt litt pompøst og omstendelig og som han selv skriver - Jeg opplever at det legger seg et slags melankolsk "filter" over forsamlingen under opplesingen av nattverdsliturgien, men straks folk begynner å prise Gud i lovsangen etterpå strømmer det av liv igjen er hans kommentar.
Og vi skal jo ta hverandres opplevelser seriøst - livet er jo en endeløs rekke av opplevelser.
Det teologiske aspektet vedrørende nattverden  vil jeg så langt som mulig unngå, selv tror jeg at Gud er nær enten vi forstår nattverden  eller ikke. Det jeg vil sette lys på her er min egen subjektive opplevelse av dette hellige måltid.
Mitt første møte med nattverden var i menigheten Sion på Sellebakk. Der ble  det benytter felleskalk som alle drakk av og et brød eller hvetekake som ble brutt opp i biter. Som nyfrelst fattet jeg fort at dette var viktig. Og bruken av felleskalk var basert på ordet - drikk alle derav. Og vi brukte naturlig nok ordet brødsbrytelse da det jo var det som ble praktisert. Men hvor lenge var Adam i paradis?
Men som jeg da etterhvert oppfattet situasjonen hadde noen i menigheten fått betenkeligheter med hygienen og smittefaren ved bruk av felleskalk under nattverden. Det ble da en menighetsmøtesak der det ble vedtatt å gå over til nattverdsglass som hver enkelt kunne drikke av. Nå ble det klirring i glass på nattverdsmøtene. Men dette ble også for tungt for daværende forstander som på grunn av dette valgte å si opp sin stilling. Som seg hør og bør ble jo  dette med ny nattverdsordning besluttet v/ avstemning på menighetsmøte etter debatt og samtale.
Jeg husker fra menighetsmøtet en broder som mente at den gamle ordningen (felleskalk) var det riktige og han brukte følgende argument - før jeg ble frelst sto vi gutta og drakk av samme brennevinsflaske, vi kan vel da som frelste drikke vinen av samme beger!
Under nattverdsfeiringen ble selvfølgelig relaterte skriftsteder lest og tilhørende sanger fra sangbøkene sunget og det var fri bønn. For meg var det ikke bare et "minnemåltid", det var stunder med gudsnærvær. Det var for meg et dypt alvor å prøve seg selv... Vi hadde vår "liturgi" og når jeg tenker tilbake synes jeg den var berikende og fin. Og det jeg savner litt i dag er å bryte et ordentlig brød...
Oblater er ikke det samme synes jeg.
Men på veien videre kom jeg bort i en annen praksis (som flere fremdeles benytter der det er felleskalk) hvor alle fikk utdelt en kjeks/oblat, vinbegeret ble sendt rundt og alle dypper oblaten i vinen. Husker hvordan jeg opplevde det litt "tamt" å ikke få drikke.
Jeg har aldri vært med på nattverd med både oblater og nattverdsglass, men i sammenhengen jeg er med i nå praktiseres felleskalk og oblater. Det er mange måter å feire nattverd på ja.
Min oppfatning av hvordan nattverdsfeiringen skal praktiseres er at den så langt som mulig skal ligne på et måltidsfellesskap, og uten for mange andre innslag. Blir seremonien og utførelsen hovedpunktet mistes etter min oppfatning selve hovedinnholdet - nemlig det å minnes Jesu død inntil han kommer. Jeg tenker alltid på dette under nattverden. I min menighet har vi en høytidelig og vakker nattverdsfeiring med opplesning, bønner, trosbekjennelsen og fadervår. Det er alltid godt å feire nattverd på Troens Ord i Sarpsborg.

Men om jeg skal filosofere litt over nattverdsstundene jeg har vært med på i mine 55 kristenår så har det vært mye alvor.
Men som en liten gledesfull avslutning vil jeg sitere Justo L. González i hans bok The Story of Christianity fra side 108 der han beskriver kirken i de første tre århundrene:

"From that time and throughout most of the history, the Christian church has seen in communion its normal and highest act of worship. Only after the Protestant Reformation in the sixtenth century - and in many cases much later - did it become common practise in many Protestant churches to focus their worship on preaching rather than communion...."
Altså i tidligere tider var fokus lagt mer på nattverden enn på forkynnelsen. Muligens fordi nattverden var mere en gledesfest da - man feiret Jesu oppstandelse.

For González skriver slik om nettopp dette:
"The most remarkable characterestic of those early communion services was that they were celebrations. The tone was one of Joy and gratitude, rather than sorrow and repentance....

Noe å tenke på?

tirsdag, januar 03, 2017

Brev 44 - åndsfylt etter Filipmetoden?

Å få mennesker Åndsfylt er enkelt - bruk Filipmetoden!
T.L.Osborne skrev en gang en bok som het "Hensikten med pinsekraften". Til meg kommer da uvegerlig spørsmålet, hva var Guds tanke og hva er vår tanke om dette? Er pinseopplevelsen kun målet, eller er det middelet til noe mer?
I disse moderne miljøverntider regulerer vi innsjøene og temmer fossene for å få kraft og varme, prisen for dette er ødeleggende inngrep i vår vakre natur. I vår moderne kristenverden tenderer det til det motsatte, vi "regulerer" ofte kraften for å få en penere natur (møtestil).
Lewi Pethrus sa en gang at det er bedre at gryta koker over enn at den aldri koker.
Men hva er pinse nå og for 100 år siden? Vil vi ha reprise....? Når ilden spredte seg over kloden for 111 år siden var nok ikke pinsemøtene særlig attraktive for hverken kultureliten eller høykirkireligheten. I min ungdom ble det ofte sunget følgende strofe: "Ubunden av form og ramme, fremveller den himmelske flod". 
Nå tror ikke jeg at en omlegging av rammene og stilen fører til sterkere vannføring (manifestert Åndsnærvær), men heller det at de himmelske strømmer vil feie alle unødige former og rammer bort. Det er jo noe slikt man ser fra dagens reportasjer om de økende nedbørmengdene, ingen ting stopper vannet!
Lengselen etter "mer" av Gud gjelder vel fleste kristne og derfor arrangeres det konferanser, møter og seminarer med forskjellige titler på samme tema - mer, bli fylt, lengsel, kraft, nådegaver. Dypere liv, Gud har mer å gi, Kom Hellig Ånd m.m. Dette er bra og forteller at det er en seriøs og ekte lengsel. Men går det an å få "mer" av Gud, han gir jo ikke Ånden etter mål. 
Egentlig er det snakk om å gi Gud mer plass. Utvid deres hjerter skriver Paulus.
Men kan Den Hellige Ånd inviteres på mitt forgodtbefinnende? Kom når det passer meg om det ikke forstyrrer min livsstil da. Jeg er ikke så sikker på at vi selv kan bestemme tiden og stunden alltid - om noen hører min røst sier Jesus - det er Han som inviterer oss inn i sin nærhet. Det er Jesus som dekker bordet. Selvfølgelig kan og skal vi be om den Hellige Ånd - det sier jo Jesus: "Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham". (‭Lukas‬ ‭11‬:‭13‬ NB)

Finnes det da metoder, prinsipper og beskrivelser på hvordan Ånden formidles og deles ut? Jeg vet ikke, men grunnleggende er det vel flere ting man ofte finner igjen. Det er tørst (lengsel), tro, bønn, forkynnelse og håndspåleggelse. 
"Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?" (‭Galaterne‬ ‭3‬:‭5‬ NB)
"Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse", (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭8‬:‭18‬ NB)
Skal ikke utdype dette nærmere, men etter mitt syn må vi ikke glemme et grunnleggende prinsipp når det gjelder håndspåleggelse - det er kontakten og overføringen. Man kan bare videreformidle det man har. Det er som med elektrisitet, strøm kan bare videreformidles fra en strømførende kilde. Men det hjelper heller ikke med en strømførende kilde om det ikke koples på.
Da forstår vi det begrepet som sier - kraft til kraft og fra lys til lys.
Det var det kvinnen opplevde som rørte ved Jesus kjortel eller de som ble helbredet når de kom under Peters skygge.
Når Jesus befalte å legge hendene på de syke er det vel underforstått at håndspåleggerne er fylt med kraften!
Har dessverre alt for ofte sett mennesker haler og drar i en rullestolbruker eller gått gjennom lydmuren for å få folk åndsdøpt - hensikten var nok god, men gode ønsker rekker i Guds rike.

"Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, og still ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øyne. Legg noe av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham"! (‭4 Mosebok‬ ‭27‬:‭18-20‬ NB)
Salvelse videreformidles av de som har salvelsen.
 Det viser også vekkelseshistorien oss uten at jeg utdyper dette nærmere nå. 
Og når vi kommer til det avgjørende punkt kan vi ikke ri på prinsipper. Salvelsen er håndfaste greier!
"Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler", (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭3‬:‭6-7‬ NB)
Vi kan bare gi det vi har, likevel handler Gud suverent med mennesker slik han gjorde med Paulus som fnyste av vrede mot de kristne. Det er ordninger i Guds rike som vi må kjenne og underordne oss, men samtidig er Herrens veier usporlige...
Så overføring og meddelelse av salvelsen skjer av og til også ved direkte henvendelser fra himmelen til bønnerommet, i bilen og hvor som helst et menneske er. Men dette vil jeg kalle en håndspåleggelse fra himmelens Gud!
En romersk høvedsmann forstod de himmelske ordningene og innrettet seg etter disse. Det kalte Jesus for stor TRO!
Til slutt, hva er konklusjonen? Jeg har ingen konklusjon - dette er bare noen tanker, tanker som du må fullføre.
Om jeg vil oppnå noe så er det som regel kriterier for oppnåelsen. Skal jeg hente vann, da bør jeg ha en beholder. Skal jeg reise må jeg ha et framkomstmiddel og skal jeg gi noe bør jeg ha et forråd osv.
Og så til menighetslivet og temaet, vil vi at folket skal tale i tunger og profetere så må vi få tak i én eller fler tjenestegaver som kan formidle og overføre dette til hver enkelt...
En pastors oppgave blant mange andre er å sørge for at hvert enkelt medlem lever i sitt fulle potensiale av Åndens fylde. Klarer han ikke det betyr ikke det at han er en dårlig hyrde, det betyr bare at han behøver hjelp.
Av og til må hjelpen hentes fra andre siden av kloden - hva gjør det?
Evangelisten Filip gjorde det - det var visdom.
Han ringte til Jerusalem og ba om apostoliske assistanse...
En himmelsk telefon i ny og ne skader ikke enten vi ringer til Kina eller Danmark..
Guds bekk er alltid full av vann - spreng demningene, de sitter som oftest i våre hoder...

torsdag, desember 29, 2016

Brev 43 - Et litt uhøytidelig tilbakeblikk

Tilbakeblikk 2016.
Egentlig ikke så mye å se tilbake på, 2016 har vært et sabbatsår, men sabattsår kan også være litt slitsomme. Det kan være slitsomt å samle krefter. Jeg ser ikke tilbake i kronologisk rekkefølge, bare ser. Linnekleppe, endelig kom jeg dit. Det paradoksale var at vi måtte få hjelp fra Danmark, Birte og Bernt for å komme dit.  Og jeg er ikke 18 år lengre, pådro meg strekk i leggen. 
Båten vår Lina ble solgt til Sverige, ble for mye jobb. Nå seiler hun med sine 27 fot på Vänern. Ferskvann er best for en båt. Men vi klarte ikke å være båtløse så valget falt på en mindre utgave av arten - Skibsplast 20 fot med 115 hk Suzuki. Så får vi se åssen det går. 
Ellers har min aktivitet i kirkelivet begrenset seg til bibel/husgruppa, men det har til gjengjeld vært veldig givende for egen del.
Men olde- og barnebarna gir livet mening. Er glad for at jeg har familiene rundt hjørnet. 
Har også syslet videre med maleriene, blir mer og mer nybegynner, men holder ut. Har prøvd meg litt på portretter, men det er ikke mitt område. Forøvrig feiret Sarpsborg tusen års jubileum tidligere i år og i den forbindelsen hadde vi elever hos Atelier Gyllensten & Stahl utstilling om Sarpsborgs historie på Solli Bruk. Bildet mitt ble faktisk solgt for i mine øyne et ganske anselig beløp. 
Nå skal det males litt Fredrikstad historie, vet ikke om jeg aktes verdig til å bli med der, det er så mange supertalenter på malekurset.
Og så har jeg gitaren da, min beste tilhører er meg selv og det blir det fortsatt. 
Har også fått med meg at det har vært valg i Amerika, vinneren heter Donald. Ikke alle bifaller at jeg ikke sympatiserer med denne mannen, men for noen er det slik at målet helliger midlet. I ettertid påstås det at Putin har fingret litt med presidentvalget. Obama er så sikker på det at han utviste 35 russiske diplomater.
Men om denne nye presidenten får noen innflytelse på mitt privatliv tviler jeg på, om det ikke blir krig da.
Julefeiringa foregikk i sømmelige former. Det var invasjon fra Sverige og Torp samt at min herlige svigermor på 94 orket å være med på julekvelden i hele fire timer.
Jeg blir alltid et barn i julen.
Ellers har året vært preget av flyktningkrise og terror - hva blir neste? Putin vil vist ha flere atombomber, han føler seg nok litt utrygg.
Og du som leser dette vet at jeg sysler litt med skriving, på Facebook og Blogg. Noen misliker der jeg skriver og noen oppmuntrer meg. Jeg morer meg ofte over alle kommentarene på mine Facebook-ytringer. Det gir litt farge på livet.
Uansett hendelser, tiden nærmer seg for Jesu gjenkomst. Det tror jeg på, men det kan overdrives også.  I min ungdom sa en kjent forkynner i sin endetidsundervisning noe slikt som: «dere ungdommer behøver ikke ta utdannelse, for Jesus kommer snart!» Nå har pipen heldigvis en annen lyd.
Så nå er snart 2017 her, og jeg vil avslutte med følgende utsagn - det er vanskelig å spå, særlig om framtiden.
Godt Nytt År!

onsdag, desember 21, 2016

Brev 42 - Juleminner

Brev 42 - Juleminner!!
Mens jeg holder fram som privatsjåfør og potetskreller strømmer juletankene på. Det sies at manns minne er ett år, men jeg mimrer lengre tilbake - til den gangen jeg var ung. Jeg har nemlig vært ung, kanskje yngre enn de fleste. Men jeg går tilbake til det gyldne 70 tallet da jeg jobbet på Lisleby. Var fergeavhengig og det var ikke så greit om vinteren, for elva frøs igjen. Jeg var med på siste turen før ismassene i Glomma overtok og fergemannen (Thøgersen) beordret oss til å vugge ferga. Vi kom med nød og neppe fram til Sellebakk. Etterpå var det å busse til jobben og vente på våren. Den gangen pratet man om at nå gikk vi inn i en ny istid - sikkert på grunn av luftforurensningen ble det ment. Ja, det var eksperter den gangen også.
Ellers var samtaleemnet i spiserommet på Betongverket isfiskingen mellom Gansrød og Hvalerøyene. Jeg fattet ikke at noen gadd å fryse ihjel hver weekend. Men de fikk jo flyndre og torsk da.
Nå jeg var guttunge og bodde på bondegården var julen appelsintid. Da var det om å gjøre å skaffe nok av denne gule c-vitaminkilden, det var nemlig ikke nok til alle. Så engang ble jeg sendt til by'n (vestsiden), måtte ta ferga, og jeg gikk fra butikk til butikk og hamstret. Det var lettere for sjauerne på Oslokaia kunne det fortelles. De hadde nemlig en uskreven avtale med kranføreren at et "hiv" med appelsiner skulle "mistes" på kaikanten. Dette tilfalt da disse sjauerne. Sikkert velfortjent. Det var ikke roll on - roll off båter og konteinere den gangen.
En annen ting som mange syns var morsomt var å titte på juleutstillingene i butikkvinduene, da var julegatene fylt med julemennesker. Husker vinduet til Bustgaard AS i Gamlebyen, der gikk det et ordentlig Märklin modelltog. 
Uoppnåelig for en fattig bondegutt det....

Brev 41 - jul og statistikk,

Det er ikke lett å være menneske, prøv den som vil.
Så prøver vi å feire jul da, prøver å glemme alt det onde rundt oss. En trailer i Hamburg og krig i Mosul og Aleppo. Men for noen er det et eget «Aleppo» og «Mosul» eller et «Hamburg»! Det er ikke lett å være menneske, prøv...
Det er noe som heter statistikk, det er tall uten ansikter. 
Statens Institutt for Rusmiddelforskning anslår at rundt 200.000 barn opplever en mindre hyggelig jul på grunn av alkoholen. Når det så er omlag én million barn under 18 år i Norge betyr det at hele tyve prosent av den norske barneflokken lider denne julen.
Denne julen er det altså om lag 200.000 barn som opplever alkoholens forbannelser på julaften, opplever foreldre og foresatte med underlig oppførsel. Eller som statistikken forteller oss at femten prosent av befolkningen har vært utsatt for overgrep - hvor mange feirer jul med slike sviende sår i sjelen? Eller hvor mange nye ofre "debuterer" nettopp denne julen. Og så er det skilsmissebarna da, statistikken forteller at vel førti prosent av ekteskapene oppløses. Hvem skal ha barna i år? Og barna som lurer på hvem mann eller dame skal julen feires sammen med? Det er ikke lett å være barn, prøv....
Hørte på radioen et råd til skilte foreldre om barnas julefeiring, ikke la barnet velge hvor og med hvem det skal feire jula. Da kommer det i samvittighetskonflikt - barna er like glade i både mamma og pappa.
Noen, ja ganske mange er alene julaften, det er 894126 aleneboende i Norge.  Hvor mange av disse som også sitter alene julekvelden sier SSB ingen ting om. Mange av disse har jo falt  mellom to stoler eller som rett og slett ikke har kommet innenfor de sosiale sirkler. Ikke lett å prate med julekalkunen.
Jorden er deilig, men ikke for alle.
Mange er på sykehus, gamlehjem eller andre institusjoner, vi burde være takknemlig for disse institusjonene og de som arbeider der. 
Det er mat nok i Norge og Frelsesarmeen formidler dette til de som får del i denne selvfølgelighet, alle kirker og forsamlinger burde i så henseende være en Frelsesarmé, vi bør takke Gud for denne organisasjonen. De fattige har dere alltid hos dere sier Guds ord. 
Men videre i statistikken og elendigheten, det er 90.000 fattige barn i Norge. Er det 90.000 som ikke får julepresanger også. Hvor mange kan egentlig synge Glade Jul?
Og så er er det også mange som har det godt på alle måter også, som har klart seg i stridene og lever i solskinnet. SSB har ingen statistikk på lykke, for hva er kriteriet for dette. Er kriteriet for lykke fravær av ulykke?
Fra mitt hjørne ser jeg det slik at lykken er noe som siver ut fra innsiden, den uforklarlige sitringen av velvære som kommer fra en annen kilde. Det som Paulus og Silas opplevde når de satt lenket med oppflerrede rygger i Filippi fengsel - de var så fulle av lykke og glede at de sang lovsanger og priste Gud. For å si det enkelt - svaret er Jesus. Eller som et vers jeg leste - når Jesus er gjesten og taler innenfor vesten, da begynner festen!
Og til slutt, når presten ser ut over forsamlingen i sin kirke på julaften - hva er det han ikke ser?

tirsdag, desember 20, 2016

Brev 40 - Jul og krigen for freden!

Om å stride for fred, en selvmotsigelse?
Hvorfor kommer de gode tankene bare ved juletider...
Englene sang om fred på jorden... Jesus slår fast at:
"Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd". (‭Matteus‬ ‭10‬:‭34-37‬ NB)
Englene sang om fred, men det var en profetisk sang, en sang om fremtiden - når Jesus åpenbarer seg og trår fram på arenaen. Han er fredsfyrsten nå, men menneskeheten har valgt en annen fyrste, satan. Jesus titulerer ham som denne verdens fyrste.
Englene sang om fred, men alle guttebarn i Betlehem ble drept, verden ligger i det onde. Satan regjerer gjennom mennesker som gjør hans vilje. Tid til annen har han regjert gjennom meg også...
Men seieren tilhører Guds menighet, de som vender det andre kinnet til,  de som mange ser på med forakt. 
"Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". (‭Matteus‬ ‭5‬:‭5-6, 9-10‬ NB)

Erik Bye ante noe om syndefallet når han skrev:
"Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt."
Erik Bye ante noe, men han ser ikke Guds frelsesplan.

Så kan vi ikke helt forstå syndefallet og universets tragedie, bare konstatere at det er et faktum. Jesus sier at han så Satan falle ned fra himmelen som er lyn. Det har vært et før og etter i himmelen også.
Så vil noen sikkert spørre, kunne ikke Gud ha forhindret alt det onde. Jo, det kunne han sikkert, men da hadde han også kneblet den frie vilje og gjort mennesker lik dyr som lever etter sine instinkter. Det er bare totalitære stater som knebler den frie vilje, slik er ikke Gud.
Velg idag hvem dere vil tjene sier Guds ord, dette valget møter alle alltid og frukten av valgene våre ser vi i dag. 
Om Jesu inntreden i denne verden skriver Johannes:
"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭1, 3-5, 9-12‬ NB)
Og Lukas skriver om Jesus:
"Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt", (‭Lukas‬ ‭2‬:‭34‬ NB)
Julen forteller oss at når Jesus kom begynte krigen for freden!
Bli med på vinnerlaget.

søndag, desember 18, 2016

Brev 39 - førjulstanker...

Førjulstanker fjerde søndag i advent. Det er mye å tenke på, alt for mye. Akkurat nå er jeg opptatt med været, hvorfor er det så høye temperaturer - på Svalbard også. Noen mener at dette er forutsagt i bibelen og i Guds plan. Slike tanker minner litt om Islam, alt er Allahs vilje. Husker når de bygde et nytt palass til Saddam Hussein hadde noen uheldige håndverkere satt inn de gullbelagte dørhåndtakene feil vei. Det ble besluttet at det måtte bli sånn sto det å lese, for det var Allahs vilje. 
Så da kan jeg vel med god samvittighet kjøre min gamle, velbrukte dieselbil.
Men jul er snø, dompaper, nek, dombjeller og ribbe. Uten snø, ingen jul - slik var det før i hvert fall. I min barndom kom det "alltid" snø i ukene før jul. Så kom den berømte kakelinna som fjernet snøen uken før jul, men så kom snøen igjen på selve julaften og alle hjerter gledet seg. Morsomt å prøve nye ski og akebrett første juledag.
Nå er det kakelinne fra september til mars. Unødvendig med piggdekk og snøfreseren har husarrest.
Men like sikkert som mildværet er alle julekonsertene, mulig en god inntektskilde for enkelte utøvere. Ellers burde alt som foregår i kirker og bedehus være gratis. For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det sa Jesus. Men å bruke julen til å samle inn midler til behøvende er en annen sak. De fattige har dere alltid hos dere sier Bibelen.
En litt mindre hyggelig side (for noen få) ved julefeiringen er førjulsfeiringen, altså julebordene. Jeg har vært på mange hyggelige julebord som alle har foregått i sømmelige former. Men en av landets riksaviser kaller desember for utroskapsmåneden, hva mener de med det? For et par år siden skrev en psykolog at det var ekstra pågang etter jul nettop på grunn av dette, men der fikk han motbør - slik sier man ikke. 
Hvordan blir været i morgen montro, for da setter jeg fot på juletreet.
Satte forresten ny rekord i år, juletreet ble plukket ut på tre sekunder og betalt i løpet av tre minutter!
Mulig jeg skriver mer i morgen....