fredag, august 26, 2016

Profeti

Profeti?
Andakt til meg selv!!!
Målrettet skyts?
"Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle, og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere"! (‭1 Korinter‬ ‭14‬:‭24-25‬ NB)
Rett ofte blir det sagt: "Så sier Herren!" 
Men ingen reagerer på at tiltalen virkelig er fra Herren, i hvert fall sjelden, for tror noen at det egentlig er Herren?
Hvor seriøs er jeg egentlig i mitt forhold til nådegaveutfoldelsen?
Jeg har som oftest (eller alltid) hørt profetisk tiltale i positive former. Til og med i situasjoner der ting burde settes på plass. Slik som med Ananias og Saffira. Men mannen med øyne som ildsluer sier også at dem han elsker - dem refser han.
"Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!"(‭Åpenbaringen‬ ‭3‬:‭19‬ NB) Jesus sier også til sin menighet som han kjøpte med sitt blod og elsker - "men jeg har imot deg".
Noen ganger når man hører profeti faller tankene i retning av spåjenta i FIlippi som ropte etter Paulus og Silas: "Dette er den høyeste Guds tjenere som forkynner dere frelsens vei!" Sannhetsgehalten i dette budskapet var hundre prosent sant, men kilden fra avgrunnen - noe å tenke på?
Vi skal prøve åndene om de er av Gud sier Bibelen. Og det kan bare de som lever nær Gud.
Guds Ånd behøver mennesker som har åpenbaring, hører og tør levere...
I innledningsteksten viser bibelen oss en viktig funksjon i den profetiske tjenesten, ikke bare oppmuntring, formaning og trøst, men også avsløring og irettesettelse med frelse som mål. Men for å leve der kreves en høy standard i personlig- og menighetsliv.
Og jeg har faktisk med forundring hørt positiv profetisk tale til mennesker som for å komme på rett kjøl eller få rett kurs egentlig behøvde noe helt annet...
Når GUD taler må vi lytte og lyde!!
Men når vi innerst inne ikke tror at det er Gud som taler, men at det bare er vår karismatiske uttrykksform, da blir det alvorlig. En måte å prøve profetisk tale på (som bibelen sier) er om det virkelig slår til.
Jeg har hørt mye som aldri har hendt - alvorlig!!!
 Det er forskjell på gode ønsker og Guds tiltale. Husk, Den Hellige Ånd tar aldri feil.
Det gjør jeg veldig ofte....
Gud vær meg synder nådig.

torsdag, august 25, 2016

Gi meg mer av The passion of the Christ!

Ønsker meg "The passion of the Christ hver" uke i forkynnelsen.
Min første forstander sa en gang: Du taler om vær, du taler om vind, hvorfor taler du ikke  om Jesus?
I himmelen blir det alltid lovsang om Jesu seier på korset, her nede er dette alt for sjelden et emne i forkynnelsen etter min mening. På Guds befaling reiste Moses opp en kobberslange i ørkenen. Under Israels vandring gjennom Sinai ørkenen kom det giftige serafslanger inn i leiren. Gud fjernet ikke slangene, men gav folket noe de kunne se på. Et blikk gav helbredelse!
Vil et blikk på Jesus ha samme virkning nå? Absolutt, men da må bildet løftes opp så alle ser det...
 I løpet av mine 55 år som kristen har jeg overvært mange gudstjenester og hørt mange prekener. Men for noen år siden oppdaget jeg noe og delte det med May-Britt - så lite vi egentlig hører om Jesus og korset i våre gudstjenester? 
Etter dette ble jeg mer observant og kunne ofte si - ingenting om Jesus og korset i dag heller!
Men du verden så mye psykologi, overlevelsesteknikker, historier, trøst (formaning er mer sjeldent da det grenser mot loviskhet), hvordan bli helbredet, hvordan bli fylt med Ånden, nådegavene og mye "mesterskap i tale" som Paulus betegner det. Og jeg vil skynde meg å tilføye - det meste av dette er nødvendig og vi må fortsette med det.

Men selve proklamasjonen av Jesu seier på korset er fraværende. Det er jo nettopp dette som utløser mirakler, helbredelser og frelse som glimrer med sitt fravær. Isteden får vi noen ganger høre at vi skal på dypet med Jesus, på høyden med Jesus, skal ha fremgang og ikke tilbakegang osv. Mulig du en eller annen gang har hørt fragmenter av dette jeg nevner.
Men det som tenner dynamitten er ofte fraværende - fenghetten!
Fenghetten beskrives slik: "En fenghette fungerer ved å lage en liten eksplosjon som i sin tur utløser eksplosjonen ... med et bredt spekter av eksplosiver, herunder dynamitt. Det som tenner alle sannheter som forkynnes er "fenghetten", ordet om korset.
Når vi ser Jesus som korsfestet (fenghetten) utløses troen, frelsen, helbredelsen og befrielsen.
Ett bilde av Jesus på korset gav støtet til en verdensvid vekkelse.
Ludwig Zinzendorf, tysk godseier, Brødremenighetens far. Zinzendorf fikk en pietistisk oppdragelse. Men hans frelse og kristne gjennombrudd ble utløst ved synet av et Ecce homo-maleri med underskriften: «Dette har jeg gjort for deg, hva har du gjort for meg?» 
Det er liv i et blikk på det blødende lam heter det i et sangvers.

Jesus brukte denne metoden når han la ut ordet for Emmausvandrerne. De fikk se Jesu lidelse gjennom alle skriftene. Og hjertene deres begynte å brenne..

Paulus forstod denne kraftkilden - Korsets kraft. 
"Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som KORSFESTET! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? 
Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt"? (‭Galaterne‬ ‭3‬:‭1-3, 5‬ NB)

men vi forkynner Kristus KORSFESTET, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. (‭1 Korinter‬ ‭1‬:‭23-25‬ NB)

Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham KORSFESTET. (‭1 Korinter‬ ‭2‬:‭1-2‬ NB)

Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om MINE VEIER i Kristus Jesus, slik jeg lærer OVERALT i hver eneste menighet. (‭1 Korinter‬ ‭4‬:‭17‬ NB.

For ordet om KORSET er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.

men vi forkynner Kristus KORSFESTET, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. (‭1 Korinter‬ ‭1‬:‭18, 23‬ NB)
Og på pinsefestens dag begynte Peter med ordet om korset - og det stakk! 
"Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere KORSFESTET". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭2‬:‭36‬ NB)

Jeg tror at Guds ord har en innebygd egenkraft - det er selvgående, men må slippes ut. "For Guds ord er levende og kraftig..
Og til slutt vil jeg minne om sangen La meg få høre om Jesus - La meg få høre om korset osv....
Prek om korset, naglene, pisken, tornekronen,  Getsemane, veien til Golgata, døden og oppstandelsen - la ordet virke mot synd, frafall, sykdom, forkastelse, depresjoner, ensomhet og alt som vi mennesker sliter med. Korsets kraft....

Jeg har ikke fått noe budskap i dag - så jeg skal tale om Jesus...

mandag, august 22, 2016

Forbønns(u)vaner

Forbønns(u)vaner og praksis.
Vi satt bare rundt frokostbordet og pratet om løst og fast i Guds rike. Våre gudstjenester, barna, bibelkunnskap og nådegaver. Slike samtaler kan bli ganske interresante og givende. Da kan det dukke opp tanker fra "intet" slik som guttungens utrop i eventyret "keiserens nye klær!"
Vi vet at uten tro er det umulig å være til behag for Gud, og alt som ikke er av tro er synd. Så vi praktiserer vår tro så godt vi kan og vi handler ut fra hjertets overbevisning. Heldigvis ser Gud til våre hjerter.
Jeg tilhører en forsamling som har en god og sunn forbønnspraksis, intet å bemerke til det, men alle kan på alle områder gjøre forbedringer - ellers er vi statiske eller statuer.
Og vi (alle forsamlinger og kirker) praktiserer selvfølgelig  våre forbønns- og helbredelsestjeneste på mange ulike måter. Noe gjør vi av ren lydighet til skriften som å salve syke med olje og be troens bønn, eller også rett og slett ved en enkel håndspåleggelse.
En metode som Jesus benyttet ved et tilfelle var å spytte på jorden for så å lage en deig av dette og tilslutt å smøre substansen i øynene på en blind. Har aldri hørt om noen kirke på våre breddegrader har videreført denne praksisen.
En annen "metode" vi leser om er at de syke berørte Jesu klær og ble friske. Det gikk en kraft ut fra Jesus, men jeg har aldri hørt noen invitere noen til å berører talerens klær. Men lignende saker har sikker hendt. Der Guds kraft åpenbares kan alt skje, alt er mulig for den som tror.
Men vi er ikke langt unna når vi i Apostlenes gjerninger leser om "lommetørkler" og klær som Paulus hadde båret. 
"Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender, så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭19‬:‭11-12‬ NB)
Denne praksis er i en viss grad tatt opp som helbredelsesmetode og det fungerer faktisk ganske bra også. Gud binder seg jo ikke til metode, men til tro. Så dette med salveduker er en kombinasjon av Apostlenes gjerninger kap. 19 og Jakobs brev kap. 5 hvor det står:
"Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt". (‭Jakob‬ ‭5‬:‭14-15‬ NB)
Og som "salveduk" kan hva som helst benyttes. Leste en gang om noen som ville gi en salveduk til en innsatt i et fengsel. Denne fangen kjente denne kristne forbønnsmetoden og han ville ikke ta imot salveduker. Da fikk de den glupe idé og be for noen pengesedler som de så gav ham - det fungerte!
Jeg vet jo lite om hvilke herlige gjerninger som hender rundt omkring på vår klode, men skyggemetoden har jeg aldri hørt blitt praktisert. Vi vet jo at skygge (og mørke) er fravær av lys så i seg selv kan ikke skygge frembringe eller formidle noen ting.
"Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭5‬:‭15‬ NB)
Når jeg tenker etter er jo alltid skyggen i direkte forbindelse med en person eller gjenstand i sollyset så jeg kan tenke meg at de som ble helbredet var ganske nærme Peter. Men var det skyggen? Mulig det var Den Hellige Ånds "aura" (ikke New Age) som lå som ei kappe over Peter der han gikk i solskinnet, men folket så bare skyggen?
Hørte noe lignende på 70 tallet i Metodistkirken i Fredrikstad hvor det ble arrangert et "fornyelsesmøte". En av deltagerne der hadde vært på møtene til 
Kathryn Johanna Kuhlman. Som øyenvitne kunne han fortelle at når Kuhlmann gikk blandt tilhørerne så beveget folk der hun gikk som når vinden blåser gjennom en kornåker. Var det en lignende foreteelse på Kuhlmans møter som det med Peters skygge?
Bortsett fra Jakobs brev står det lite om å be for syke i bibelen. Derimot taler bibelen mye om håndspåleggelse. Det vi gjør er å blande håndspåleggelse med troens bønn, men ikke noe feil i det - eller (?). Når vi først tror - er det ikke da tilstrekkelig med kun håndspåleggelse? Jeg har ikke tenkt å gjøre det innviklet i så måte, men mange blir også helbredet ved enkelt å tro på Jesu løfte - be, så skal dere få!
Det viktigste er at det vi praktiserer fungerer og at de syke blir friske.
Dette med forbønn praktiseres også ulikt i de forskjellige trossamfunn. I menigheten jeg tilbrakt de første (24) år av mitt kristenliv var det alltid bønn på kne. De som søkte forbønn fikk da som oftest håndspåleggelse på rygg og skuldre. Men helbredelsen fungerte da også. Helbredelser har faktisk fungert i to tusen år, også før trosbevegelsen så dagens lys. 
Når trosbevegelsen så dagens lys kom også en ny forbønnspraksis ut i lyset - konfidentene (forbønnsøkende) står linjert opp på rekke og rad foran scenen. En praktisk løsning hvor det er lett å be for mange under ordnede forhold. I tillegg har vi fått "fakketjenesten" som skal holde orden på de som faller og passe på ar de ikke skader seg i fallet. 
Og så i tillegg tilskuerne da - publikum som ser på dette kaoset. Når skjer hva med hvem. Ikke alltid bra etter mitt syn når "publikum" ser på mennesker som tydelig har store problemer. Med all respekt - viktig at folk møter Gud, men mye burde vært unntatt offentlighet. Når det i tillegg filmes kan det i noen tilfeller være dråpen(e) som får begeret til å flyte over. 
En annen sak jeg noen ganger har sett er de lange rekker av forbønnsøkende som blir betjent av ganske få eller én enkelt forbeder. Man blir likesom aldri ferdig.
Husker den flotte undervisningen til Åge Åleskjær på Borg Kristne Senter i Sarpsborg for mange år siden hvor han bl.a. underviste om helbredelse. Alle har to hender sa han og da kan alle legge hendene på de syke - mer behøves ikke (underforstått tro da).
Likevel gjelder dette tydeligvis ikke i våre møter, med med noen få unntak.
Og uvegerlig kommer spørsmålet - kan ikke forbønn gjøres unna mye raskere. I våre benker sitter mennesker med høy livskvalitet, tro og erfaring. Har gått på bibelskoler og har erfaring med både forbønn og sjelesorg. Hvorfor kan ikke alle disse "menige", men velutrustede brødre og søstre være med som forbedre? Og hva skal vi med bibelskoler om disse ikke blir koblet inn i våre gudstjenester?
Mye å skrive her, men det får komme senere...

Det hender i våre møter at det blir innbudt til håndsopprekning for de som har et behov og deretter blir de som står omkring bedt om å legge hendene på - og be for disse.
Etter min mening bør dette bare forekomme når pastor, predikant kjenner alle slik at det kan forgå på en trygg måte. Selv har jeg opplevd "håndspåleggelse" som jeg har følt høyst ubehagelig.,
For og til dukker religiøst interesserte opp på våre karismatiske gudstjenester, det er new agere og healere som trives der - åndelighet tiltrekker. Har opplevd dette flere ganger. Og disse menneskene er ikke beskjedne - og de blander seg gjerne med oss kristne. Når det så praktiseres at folk skal be for hverandre i benkeradene stiller jeg meg veldig tvilsom til en slik praksis. Jeg vil ikke ha forbønn av en New Age dame, healer eller folk som lever i synd.
Til slutt, slipp Guds folk løs. La det ikke være en elite som har forbønnstjeneste. Jeg tror på det alminnelige presteskap...

lørdag, august 20, 2016

Rom, alle veier fører dit - bare én til kristen enhet..

Alle veier fører til Rom - bare én til himmelen...
Jesus er veien sannheten og livet, hvorfor da så mange kristne avveier?
Når Peter, Jakob og Johannes var med JESUS opp på forklarelsens berg så ba de om å få bygge hytter - de ville bli der.
"Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia"! (‭Markus‬ ‭9‬:‭5‬ NB)
Det er menneskelig å forbli der vi har hatt gode opplevelser og der vi synes det er best å være. Ofte vil vi gjøre "hermetikk" av opplevelsen.  Men Jesus er veien.. Ingen parkeringsplass!
Alle kristne trossamfunn har sine særegenheter, ofte faststøpt og formet av de første ildfulle årene. Man finner sin "identitet". Så hender det så smått om senn at innholdet blir borte og strukturen kanskje står igjen som tørre trestammer i ørkenen. Da prøver man å omforme eller fargelegge strukturen, eller utgi en ny sang- eller salmebok. Slik er kirkehistorien....
Ofte feilsiterer vi og sier at Ånden blåser dit den vil - likevel er det ikke helt feil for Ånden er også vind. Men Jesus sier at du og jeg - altså alle gjenfødte kristne er som vinden. For så mange som drives av Guds Ånd er Guds barn.
"Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden". (‭Johannes‬ ‭3‬:‭8‬ NB)
Med andre ord kan det sies slik at når kristne ledes (blåses) av Guds Ånd så vil de som oftest (tror jeg) blåses dit Ånden vil - og dette som i realiteten er Åndens enhet. 
Altså en enhet som suverent og alene er produsert av Herrens Ånd og hvor vårt bidrag bare er enkel lydighet.
Det er vanskelig å blåses mot vindretningen...
Likesom livsvesenene som omtales i Esekiel beveges nøyaktig dit Ånden vil - slik ønsker Gud å lede sin menighet.
"Dit hvor Ånden ville gå, gikk de, nettopp dit hvor Ånden ville gå. Og hjulene hevet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. Når livsvesenene gikk, så gikk også de. Og når de sto, så sto også de. Og når de hevet seg opp fra jorden, så hevet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene". (‭Esekiel‬ ‭1‬:‭20-21‬ NB)
Vi kan med andre ord også si at kristen enhet ganske enkelt består i å slippe grepet i vår menneskelige komfortsoner og tørre la seg "blåses bort" av Guds Ånd.
Guds Ånd er utgytt over alt kjød, den kommer ikke én gang til eller nå og da - Guds Ånd "blåser" alltid - for å følge terminologien i denne bloggen.
Nå gjelder det bare å løfte vingene eller heise seilene!
Når Israel vandret omkring i ørkenen var de kortere eller lengre tid på de forskjellige "campingplassene", men når skyen løftet seg var det å bevege seg videre. De måtte ha løse teltplugger.
Ofte gjør vi det motsatte av å la Ånden blåse oss av sted. Vi hører om manifestasjoner og tror at det er dit vi skal løpe for å få den "store" opplevelsen. Men ofte er Herren hverken i ilden eller stormen. Da må vi besinne oss til vi kjenner Åndens visken, den stille susen, i vårt indre og først da løfte våre åndelige vinger.

"Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran ham for en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing. Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva vil du her, Elia"? (‭1 Kongebok‬ ‭19‬:‭11-13‬ NB)
Den som venter på Herren venter også med å løfte de åndelige vingene.
"Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette". (‭Jesaja‬ ‭40‬:‭31‬ NB)
Noen ganger kan vi anfektes av sterke åndelige vinder, men kjenner at det skurrer litt. Bibelen kaller disse åndelige vindene for lærdomsvind.
"...for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep". (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭14‬ NB)
Hva blir min konklusjon? Søk etter å bli fylt med Ånden, ikke åndelige opplevelser. For Guds Ånd taler, veileder, trøster og formaner. Den leder inn i skriftene, ikke ut på (van)viddene. Den leder Guds barn sammen til enhet...
Det er ikke vi som skal "drive" Ånden, men det er Ånden som skal drive oss. Den som har øre...
Det finnes bare én enhet - Åndens!!!
"Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!" (‭Jesaja‬ ‭30‬:‭21‬ NB)
Hvor blåses jeg?

torsdag, august 18, 2016

Talekunst og lyttekunst...

Talekunst og lyttekunst....
Er de gode predikantene mine underholdningsartister?  Gjør jeg møter og gudstjenester synonymt med de beste underholdningsartister. Litt av et spørsmål vil du kanskje mene. Vel, av og til har det nok vært slik, jeg nyter kanskje fremføringen og mister innholdet. Ikke predikantenes skyld at jeg har slike holdninger. 
Mange forkynnere trekker folk til sin talerstol fordi de er dyktige kommunikatører, men det er jo bare et middel til å nå hjertene med Guds ord.
Det fortelles om en forstander ved navn Tor Sørlie (menigheten Gilead i Oslo) som var en ordets mester og kunne få folket hvor han ville ved å spille på de rette strengene. Han var heldigvis klar over sine egenskaper og lot "strengespillet" ligge - en klok mann denne Sørlie.
Men "å nyte stunden uten å bli bunden" er ikke noe nytt i religiøse sammenhenger. Vi kan faktisk lese om et folk (Israel) som levde i det største frafall, men elsket å høre på prekener. Profeten Esekiel beskriver dette.

"Og du, menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om deg ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hva det er for et ord som kommer fra Herren! Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. Se, du er for dem som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever ikke etter dem". (‭Esekiel‬ ‭33‬:‭30-32‬ NB)
Noe å tenke på for meg dette.

Den legendariske evangelisten Frank Mangs opplevde at han kunne bli populær på en feil måte. Men han forutså klart farene ved å bli brukt som et "trekkplaster" for menigheter og kirker og han beskriver en slik hendelse. Det var slik at han ble kalt til å holde en møtekampanje i Trondheim og han takket ja til dette. Menigheten der begynte da med forberedelsene til denne møtekampanjen og et ledd i dette var markedsføringen. Denne annonsekampanjen fikk en spekulativ utforming og de begynte med bl.a. Frank kommer....  De ønsket å vekke folks nysgjerrighet. Mulig de hadde gjort alt annet enn å be, jeg vet ikke, men da Frank Mangs begynte å preke på denne kampanjen opplevde han, som han beskriver selv, en feil ånd. Da begynte jeg å preke så dårlig jeg kunne skriver han i en av bøkene sine og etterhvert så jeg at menighetslederen ble mer og mer fortvilet - fortsetter han. Historien ender med at når lederne hadde gitt opp det hele og så på kampanjen som en katastrofe, da begynte Mangs å preke slik han pleide. Det endte med gjennombrudd og sjelers frelse.

Det hender at enkelte predikanter er så fulle av kraft og Guds Ånd at de ikke behøver krykker for å trekke folk. De tjener i kraft av salvelsen. En slik forkynner var Jonathan Edwards. Han var svaksynt og leste opp sine prekener uten noen form for teatralsk utfoldelse. Likevel samlet han mennesker rundt sin talerstol.
En av hans mest berømte prekener hadde tittelen  "Sinners in the hands of an angry God". A sermon. Preached at Enfield, July 8th 1741
At a time of Great Awakenings, and attended with remarkable Impreffions of many of the hearers. By Jonathan Edwards, A.M. Pastor of the Church of Christ in Northampton.
"Om de bryter seg inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra. Og om de farer opp til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra. Om de skjuler seg på Karmels topp, skal jeg lete dem opp og hente dem derfra. Og om de gjemmer seg for mine øyne på havets bunn, skal jeg kalle ormen fram, og den skal bite dem". (‭Amos‬ ‭9‬:‭2-3‬ NB)

"Ja, på glatte steder setter du dem. Du lot dem falle, så de gikk til grunne". (‭Salmene‬ ‭73‬:‭18‬ NB). 
Man kan lese om disse møtene der Jonathan Edwards talte så levende at folk bokstavlig talt kom i så stor syndenød at de klamret seg til bæresøylene i lokalene av frykt for å skli rett ned i helvete.

Men ingen, uansett talebegavelse, kan skarpe vekkelse. Dette er det kun Guds Ånd som sørger for, men samtidig er jo god talekunst absolutt en fordel.

"Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭18‬:‭24-25‬ NB)

Så kan vi trekke fram noen få navn som Hans Nielsen Hauge og  Frank Mangs fra tidligere tider og Billy Graham og  Reinhard Boonke fra nyere tid. Fellesnevneren er at de alle berørte tilhørerne sterkt med sin forkynnelse.
Og så er vi tilbake til oss selv da, med pastor Hvermansen fra Trangeby. Og en menighet med 78 medlemmer hvorav 7 er ungdommer og 20 er pensjonister. Med kun én pianist som har lært å spille selv og et trommesett i hjørnet på plattforma.
For dette kan være et bilde på virkeligheten mange steder.
Også der behøves samme kraft og salvelse som på Gramham eller Boonkes møter - for egentlig taler alle til enkeltmennesker enten tilhørerskaren er to eller tohundretusen.
Pastor Hvermansen er også en Gudsmannen - sett pris på ham!

Og dette er en sak jeg har tenkt på, har Gud kanskje i sin visdom satt de beste pastorene til å betjene de små og ressursfattige menigheten? Der ingen ting går av seg selv, alle kjenner alle og det synges a capella på søndagsgudstjenesten?
Og jeg har av og til lurt på en annen sak, er bare pastorer fra STORE menigheter de beste til å tale på STORE konferanser? Tja, dette var jo bare en liten grunnløs tanke fra min side da. Og jeg vil tilføye at de etter min mening beste talene jeg har hørt har ikke vært på store konferanser. 
" Gi at alt Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!" (‭4 Mosebok‬ ‭11‬:‭29‬ NB)
Dette skrifstedet er vel saken kjerne, alle kan tjene Gud i Den Hellige Ånds kraft uansett i hvilken sammen heng de er.... Vi tjener Gud og betjener mennesker
Paulus var veldig klar på dette å stå fast på de bibelske sannhetene.
"Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener".(‭Galaterne‬ ‭1‬:‭10‬ NB) 
Og Paulus var også villig til å betale prisen for dette. "Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten?" (‭Galaterne‬ ‭4‬:‭16‬ NB) Her kan Paulus ikke sammenlignes med profeten Esekiel som dette innlegget ble innledet med. Det kan sikkert ikke være lett å være å være radikal i små menigheter hvor alle kjenner alle, men det er absolutt nødvendig.
Og til slutt - har aldri hørt at fårene sier til hyrden, stå på - vi følger deg! Paulus sier - følg meg likesom jeg etterfølger Jesus Kristus...
Jeg følger bare en hyrde som etterfølger Jesus Kristus - for da vet jeg at jeg har stor mulighet til å få full lønn i himmelen - og det er egentlig det saken gjelder...

lørdag, august 13, 2016

Unnskyld pastorer...

IKKE SKYT PÅ PIANISTEN - HAN GJØR SÅ GODT HAN KAN.
Når det går dårlig for fotballklubben byttes treneren ut, hvorfor? Det er jo likevel alltid lag på ett eller annet nivå i en divisjon. Tenk om treneren var bra og at det er spillerne som skulle byttes ut. En trener som alltid har marginene på sin side er "god" og en som opplever det motsatte er "udugelig".
I KS artikkelen "Tåkeprat" av Anne Gustavsen kom det fram alvorlige tanker. På den andre siden har jeg en svak fornemmelse av at KS kan ha hevet seg over pastorene i pinsebevegelsen og har påtatt seg et moraliserende biskopembete. Har lagt merke til denne tendense i flere redaksjonelle artikler. På den ene siden har pinsebevegelsen sitt årlig LED og på den andre siden takdryppet fra Korsets Seier. Alle vet at det første året med en ny forstander er "engleåret" som jeg hørte nevnt ved en forstanderinnsettelse her i byen engang. Hva de neste årene kalles...?
I artikkelen som jeg synes var veldig skarp og avklarende skrives bl.a. - 
"Kristne ledere synes det er vanskelig å snakke om homofili og alkohol. Hva skjer når vi blir redde for å være tydelige om det som er vanskelig"?
Men hvilke kristenledere gjelder det og hvilke gjelder det ikke? Det er farlig å skyte ut i mørket. Leste en gang at på en Saloon i gamle ville vesten hadde de hengt opp en plakat med følgende tekst: "SKYT IKKE PÅ PIANISTEN - HAN GJØR SÅ GODT HAN KAN!!!"
Av dette fremkommer at den "kloke" pianisten forlater sin pianokrakk, den halsstarrige bæres ut i en kiste. Jeg kan ane at noe lignende foregår i våre kristne miljøer. At Gud leder enkeltmennesker hit og dit må vi bøye oss for, men at forstandere snur prekenbunken og begynner på ny frist et annet sted kan ha andre underliggende årsaker. Som for eksempel at menigheten likevel ikke kommer opp i Tippeligaen, det er lite folk på tribunene og ungdommen rømmer til nabomenigheten som har en friskere stil. Ja, det kan ikke være enkelt å være trener (pastor) for et åndelig fotballag.
Når så dagspressen (KS) og andre media forteller hvordan det egentlig burde ha vært er ikke deppen langt unna.
Et annet spørsmål er - hvem kan komme med motinnlegg å si at dette (tåkeprat) gjelder ikke meg/oss?
Ikke mange bli lærer sier bibelen og jeg drister meg til et tillegg - ikke mange bli hyrder eller lærere. For disse tjenestegavene har/skal ha den daglige kontakt med mennesker og er i ytterste konsekvens ansvarlig for menneskeskjebner. Så det er lov å prøve seg seg, om man lever på den plassen man skal.
Mitt syn på hva som behøves for å styrke forstandere, pastorer og ledere er ikke velmenende artikler og pekefingere, men tett felleskap med støtte og oppmuntring.
Hvordan skal man forholde seg til vindrikkende menighetsmedlemmer, hvordan skal man forholde seg til homofili, hvordan skal man forholde seg til skilsmisse gjengifte og for den saks skyld samboerskap?
Om dette sier bibelen at der det er mange rådgivere (ledere), der er det megen frelse!
Det er lett å være tøff her på Facebook og i en avisredaksjon, men når man møter mennesker ansikt til ansikt med deres problemer og meninger - til det trenger pastorene kjærlighet og støtte.
Når ting ikke går bra er det ikke vanskelig å utbasunere dette, og "alle" vet jo hvordan ting egentlig burde være. De beste fotballspillerne sitter som regel på tribunen.
Jeg tror på sterke, likestilte, pastorale lederskap som står sammen som én mann og viser HELE Guds vei til frelse. 
"Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre!" (‭1 Tessaloniker‬ ‭5‬:‭12-13‬ NB)
Unnskyld pastorer, jeg vil heller oppmuntre dere enn å kritisere dere...

torsdag, august 11, 2016

Ett - på nett?

Blir menigheten ett -på nett?
Det er herlig å gå inn på YouTube å søke opp herlig lovsang eller forkynnelse. Det beriker!
Ja det er nye tider nå! Nå har vi YouTube, Instagram, Facebook, Twitter Blogg og kristenTV. Nå kan jeg virkelig ta meg lærere i hopetall ettersom det klør i øret mitt. Ja, det kan virke som om forkynnelsen har gått over fra oppbyggelse til underholdning. Jeg mener ikke at de forskjellige predikanter ønsker å underholde, men det er oss (meg) tilhørere som switcher av og på det vi liker eller ikke. Nå kan jeg altså la meg oppbygge uten fellesskap. Men dette må vi leve med, så nå konkurrer de beste predikanter med den beste kommersielle teveunderholdning. 
I tidligere tider var forkynnelse alltid styrt av de lokale forkynnere og menigheter. Man måtte gå dit eller dit der det ble prekt. Nå tales det fra galleriet (de sosiale medier) i munnen på de lokale forkynnerkreftene, det er en ny tid. På godt og vondt slipper nå "alle" ønskede/uønskede predikanter til i våre hjem og hjerter. Ingen kan lenger stenges ute. Som eksempel kan nevnes at det var ikke så enkelt å komme til alle talerstoler for predikanter som "uheldigvis" hadde vært innom Sarons Dal for en mannsalder siden. Men nå vet ingen om noen har (smug) lyttet til et eller annet "Sarons Dal" hjemme i egen stue.
Jan Hanvold i Visjon Norge har gjort Jørn Strand tilgjengelig for hele nasjonen. Har kristennorge vært fattigere uten denne kanalen? Samtidig må vi forholde oss til alle de andre predikantene som Hanvold velger å bruke, Visjon Norge er sådan en sterk påvirker i norsk kristenliv.
Er dette kristne mediemangfoldet av det gode? Jeg mener absolutt ja, vi må bare forholde oss til det på riktig måte. 
Og her ligger utfordringen hos de lokale pastorer og menighetsledere. Alle disse har jo også tilgang på Guds velsignelser, Den Hellige Ånd og alle Guds gaver og Guds rike nåde i tillegg. Ingen behøver egentlig tilleggskost fra annet hold for å overleve som kristen. Men selvfølgelig kan ingen pastor konkurrere med Benny Hinn. Likevel kan alle pastorer leve i Åndens åpenbaring og kraft.
Vi kan jo ikke skru tiden tilbake. I gamle dager hadde vi jernvareforretningene som hadde gamle menn som visste alt om skruer, spiker, kramper, maling og rekvisita. Nå har vi Byggmakker og Biltema med plastpakkede skruer. Men få der som vet noen ting om noe og kan hjelpe en stakkar som er på jakt etter en 8 mm messingskrue med forsenket hode! På samme måten har vi YouTube predikantene som kan gi deg hva de mener du behøver, men ikke ta deg i hånda og svare på ditt spørsmål.
Som foreldre skal vi ikke alltid gi barna hva de vil ha, de må også få det de behøver!
Dette er ikke så lett for de lokale menigheter. Problemet med menighetene er at om barna ikke får det de vil da bytter de familie, eller de får "hermetikk" på YouTube.
Men hermetikk kan også være førsteklasses mat. God hermetikk er bedre enn dårlig ferskvare.
Når jeg streifer innom dette med å bytte "hjem", eller våre åndelige nomader så er det ikke for å peke finger. Når man blir sulten er det nødvendig å flytte på seg. Jeg tror egentlig ikke på at noen bytter menighet fordi gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Er gresset borte er det bedre flytte på seg, men det er ikke temaet nå!
Dette gjelder også teologi, vi skal være fast forent i samme sinn og samme mening sier bibelen. Det er bare en gyldig grunn til å bytte menighet sa pinsehøvdingen Sverre Kornmo en gang - teologi (men det er også en annen sak).
Så havner jeg tilslutt tilbake til det grunnleggende - den lokale menigheten. Når denne fungerer på alle plan blir også det som tilføres ved Internett og sosiale medier et supplement. Medlemmer i sunne menigheter, med sunn forkynnelse forstår å skille det edle fra det uedle som bibelen sier. Derved er Guds menighet ett- på nett(et).
Og det paradoksal er at jeg på en måte kan være nærmere en menighet i Amerika enn en menighet i nabokommunen.
Internett forener!!!