torsdag, mai 25, 2017

Ellinor Gimmark - Brev 84

Ellinor Gimmark.
Apartheid og rasediskriminering og abortdiskriminering. Det er forbausende at søta brors rettsapparat utøver apartheidpolitikk. Jeg tenker på de som ikke ønsker å ta liv i sin yrkesutøvelse. Om noen år tror jeg svenskene vil skamme seg mer over sin rettspraksis ovenfor de som ikke ønsker å være med på abortinngrep enn USA skammer seg over sin rasediskriminering.
I 1964 kom en lov i USA som forbød diskriminering basert på «rase, hudfarge, religion, eller nasjonal opprinnelse» i ansettelsesprosesser og offentlige bekvemmeligheter (transport, skole, etc);.
Sverige trenger en ny lov som benytter enkeltmenneskers samvittighet!
Dette med ordet ansettelsesprosesser i denne amerikanske loven peker direkte på situasjonen til den svenske jordmoren Ellinor Gimmark. Hun minner meg mye om menneskerettighetsforkjemperen Rosa Parks som ble arrestert den 1. desember 1955 for ikke å ha avgitt sitt sete på bussen til en hvit person. Hun stod opp (satt seg ned) mot en hel nasjon og vant - Ellinor Gimmark skal også vinne.
Rosa Parks "ikkeavgiplassennekt" resulterte i at millioner fikk rett til å beholde sine sitteplasser i bussene.
Den eneste forskjellen mellom den amerikanske borgerrettsbevegelsen og abortmotstandererenes kamp er at de ufødte ikke kan gå i borgerrettsmarsjer...
Vi støtter Ellinor og hennes sak i våre bønner!

mandag, mai 22, 2017

Jomfru Maria - Brev 83

Mitt nye syn på jomfru Maria.
Utenfor en martyrkirke vi besøkte stod det en gruppe mennesker. Noen hadde instrumenter i hendene og det var en talerstol og plakater der. Det lignet veldig på et evangeliseringsopplegg. Og helt riktig, etterhvert kom sangen i gang og det var riktige pinsekarismatiske hallelujasanger med rytme og glede. I tillegg var det ringdans til rytmene - en overraskende gledesfylte opplevelse.
Mens vi, May-Britt og jeg stod der kom en kvinne bort til oss og begynte å prate til oss på italiensk. Det språket forstod jo ikke vi, men hun kunne også prate engelsk. Det ble da slik at det ble jeg som ledet samtalen og etterhvert begynte å spørre henne ut. Hvorfor gjør dere dette og hva har hend med deg ettersom du går ut på gatene og samtaler med folk?
Helt kort vil jeg beskrive hennes svar slik. Etter at hun ble gift og stiftet familie følte hun en maktesløshet ovenfor denne oppgaven og begynte å søke Gud. Gud besvarte hennes bønner og gav henne et nytt liv. Det var ikke noe jomfru Maria i denne samtalen. En av talerene (engelsk) hadde også et "før og nå" vitnesbyrd om hvordan han hadde levd i umoral og utroskap, men hadde fått et møte med Gud og et gjenopprettet ekteskap.
Men hvorfor ble så dette friluftsmøtet avhold? På spørsmål om dette svarte kvinnen at det var på oppfordring fra paven. Han hadde bedt sine underståtter om å gå ut på gater og torg i hele Europa fem søndager på rad etter påske for å forkynne og vitne.
Denne hendelsen gav meg ettertanker. Kan jeg uttale meg om hvem som kommer til himmelen, enten det er lutheranere, katolikker eller det norske bedehusfolket? Renlærighet i seg selv frelser jo ikke. Men alle dem som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn sier bibelen. Fromhet frelser ikke...
Da blir jo mariadyrkelsen en effektiv blokkering for mennesker som søker Gud - tragisk.

I Roma er det mye som fanger blikket, både utenfor og innenfor kirkene. Mye historikk i denne byen også, ruiner som forteller om livet helt fra tiden før Kristus. Og over alt så man prester og nonner, mens munkene var i mindretall så lang jeg kunne se denne uken jeg var i denne byen. Og Maria støtter og bilder var dominerende, i kirkene og utenfor.
Jeg tenkte faktisk på hva Paulus opplevde den gangen han vandret omkring som "turist" i Aten. Det er jo lov å reagere på det en ser, det gjorde Paulus også.
«Mens nå Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avgudsbilder.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭17:16‬ ‭
For å omskrive det litt kan jeg forme det omtrent slik:
«Mens nå Johan vandret om i Roma ble han opprørt i sin ånd da han så at kirkene og også spisestedene var full av Mariabilder og statuer.»
Mulig alle kirkelige bygninger og statuer var innviet til bildet av denne kvinnen, og det gikk faktisk så langt at på en restaurant vi besøkte at ble vi betjent med sang og musikk av noen nonner. Og hva sang de? Jo, en hyllest og takk til madonnaen som både hjelper, trøster og støtter gjennom livets problematikk. Der i restauranten var det både  pave og Maria.
Kan man ha økumenikk med en religion som kalles kristen og bytter Jesus ut med en himmeldronning? Jeg er bare åpen for økumenikk som bekjenner seg treenigheten - Faderen, sønnen og Den Hellige Ånd.
Jesus pratet om noen som hadde himmelrikets nøkler og stengte folket utenfor. Gjøres det i Den Romersk Katolske kirken?
Det er bare én mellommann mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket Jesus Kristus. Hvor finner man vel en «mellomkvinne»?
‭På en restaurant vi besøkte som var drevet av noen nonner fikk vi servert førsteklasses mat og i tillegg sang og musikk. De tilhørte en evangeliserende gren av den Romersk Katolske kirken og deres visjon er følgende: "Re-establishing and carrying on the dialogue between God and humanity: that is what missionary apostolate is about." Men det jeg opplevde der i deres sang var ren Maria-dyrkelse noe versene de sang forteller oss:
Ave, Ave, Ave Maria!
In grief and temptation
In joy and in pain.
We'll seek thee our Mother
Nor seek thee in vain.
Ave, Ave, Ave Maria!
Jeg er døren til fårene sier Jesus, men den døren er sperret av læren om jomfru Maria. Derfor er det viktig å alltid fremholde at det bare er Jesus som er veien, sannheten og livet....
Når dette er skrevet så er det ikke min hensikt å forsøke å rive ned Den Romersk Katolske kirke, det blir som å prøve å rive ned Dovre med en knappenål.
Men det er jo unødvendig å spotte eller harselere....

Guds ord forteller oss at vi ikke skal spotte høyere makter, erkeengelen Gabriel torde heller ikke å refse satan. Derfor skal heller ikke vi spotte eller henge ut noen, hverken Islam, Den  Romersk Katolske Kirken eller noen andre for den saks skyld.
Det er umulig å vinne de man spotter!
Derimot skal vi alltid hevde det vi oppfatter som rett og riktig og advare mot det som vi mener skader og fører på avveier. Vi strider for sannheten med kjærlighet...
Jeg fikk vitnet for kvinnen jeg møtte om dåpen i Den Hellige Ånd og hun lyttet og var så åpen, det var en underbar samtale, mulig det var Herren som ledet henne i min veg? Tenk om jeg hadde møtte henne med å fortelle om hvor ille den katolske læren er?

onsdag, mai 10, 2017

Mitt (manglende) kall - Brev 82

En bønn fra en kvinnelig evangelist for mange år siden - «Herre, driv ut arbeidere til din høst, og send mange hjem igjen»!
Litt av en bønn det, men er man ikke utsendt, så har man ikke mandat. Vi kan ikke i alle tilfeller fastslå hvilke som er utsendt eller ikke, men er det bare virketrang som er drivkraften så er det best å slippe andre (med kall) fram på arenaen.
Hvordan kan de forkynne om de ikke er utsendt (Rom.10:15) sier bibelen, og det lurer jeg på også. Men når det er sagt så vil ikke jeg engang prøve å vurdere hvem som har forkynnerkall eller ikke. Det gjorde faktisk kong Davids brødre og far, David ble ikke engang regnet med når Samuel skulle salve én av Isai's sønner til konge.
For Gud ser til hjertet...

.. men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,  28og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, 29forat intet kjød skal rose sig for Gud. … 1. Kor. 1:27-29.

Hvordan finner vi så ut hvem som har forkynnerkall og hvem som har virketrang? Til det vil jeg svare - aner ikke.
Men jeg er vel ikke dummere (og det er vel heller du) enn at det må vel i alle fall være en anelse .himmelsk duft der de med kall opptrer?

Selv har jeg aldri opplevd noe direkt kall (trodde det engang), har stort sett bare gjort det jeg har blitt bedt om. Og det er vel det som er mitt egentlige kall. Ellers er bibelen og troen min store interesse, men der skiller jeg meg ikke noe særlig ut fra den stor kristne masse. I gamle dager ble de kristne kalt for lesere, det betyr å lese ordet for deretter så langt man evner gjøre det ordet sier.

Kall ja, hvordan fanger menighetene opp de med kall. Skal man grunnlegge en ny menighet om ingen ser «mitt» kall i min menighet. Skal man gå veien om en bibelskole eller et teologisk studium for å bli «sett» eller rett og slett være trofast i det lille. Det sistnevnte er i hvert fall riktig.

Gud satte nemlig i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere og med én hensikt. Å gjøre slike som meg brukbar.
Men når jeg tenker etter så har jeg vel veldig sjelden møtt noen av disse i mine mange år som menighetsmedlem. Jeg opplevde aldri systematisk bibelundervisning før jeg som 55 åring tok ett år på Livets Ord. Jeg har aldri opplevd noe profetisk som har veiledet meg i mine viktige unge år, hyrdene i min ungdomsmenighet forsvant etter ett til fire års tjeneste - de holdt fine prekener, men i mitt liv var de høyst fraværende. Hadde aldri noen mentor.
Likevel var jeg optimist, glad og full av virketrang. Det siste tok litt overhånd, ser det nå, og er glad for at barna mine er frelst tross dette.

Jeg lærte heller ikke å be, men deltok stort sett på bønnemøtene. Der lå vi på kne i bønnerommet og hver enkelt ba sin personlige bønn og så gikk vi hjem, ja -ja.

Jeg trodde i min pure ungdom at jeg hadde et kall, men det trodde ingen andre på. Jeg tror de hadde rett.
Og min bønn er - Herre, spar din menighet for de forkynnere som bare har virketrang og slike som meg. Det er ett ord som er viktig for meg - hold dere gjerne til det lave...

Menighetene har et stort ansvar, mens de fastet og ba sa Den Hellige Ånd, ta ut for meg.....
Det er nok her skoen trykker!

(Jeg har funnet mitt kall, det er siste benk og alle de andre)


lørdag, april 22, 2017

Brev 81 - kald som døden...

Fra død til liv...
En enke gikk bak en båre, hun bodde i Nain.
På båren lå hennes eneste sønn...
Det har vel hendt at noen enkelte ganger at man har følt seg liggende på en båre, eller i en kiste - død, inntil Jesus kom.
Den som er død sanser ingen ting - det er bare kaldt.
Jesus vekket opp tre døde som vi vet om, det var Lasarus, enkens sønn og Jairus datter. Jesus talte eller berørte....
I blant kan troen være likesom død, den er ikke det, men det kjennes bare slik.
Frykt ikke, bare tro sier Jesus.
Men når berøringen kommer fra Jesu finger, fra Jesu tale eller bare fra hans nærvær, da kommer de varmende solstrålen inn i det frosne hjertet.
Av og til kan jeg oppleve denne nærheten, eller glimt fra himmelen.
Men jeg vil ha det hele tiden.
Min hjelp kommer fra Herren, derfor er mitt liv en stadig lengsel etter Ham.
Jeg er tilfreds, men samtidig full av lengsel etter Ham - mitt liv.
Oppover er det alltid åpent, den veien kan ingen stenge.
Om veien for øyeblikket synes blokkert og føttene mine sitter fast, da venter jeg på Herren.
Med Ham kan jeg springe over murer.
Mennesker kan ikke stenge meg, det kan bare virke sånn.
Herren har kalt oss til frihet, men denne friheten er bare til å følge Ham.
De mest dyrebare stunder jeg har er når han banker på min hjertedør og jeg får lukke opp. Da har vi nattverd sammen - fantastisk.
Paulus og Silas opplevde dette i Filippi fengsel - med oppflengte rygger og bena i gapestokken priste de himmelens Gud.
Men de begynte ikke lovprisningen der, de bare fortsatte med noe de alltid hadde gjort. Den som ikke har intimt samfunn med Jesus hjemme bør tenke seg nøye om før en deler ut til andre. Vi deler nemlig ut mere enn ordene vi sier, vi overfører det vårt hjerte er fylt av.
Noen ganger er det beste er å legge hånd på sin munn.
T.B.Barratt gikk en gang sammen med sin kone Laura til en gudstjeneste. I dag skal jeg tale om hellighet, kan jeg det? Klokt spørsmål av en klok mann.
Jesus talte livet inn i meg en gang - det er bare det livet jeg vil ha.
Hvordan komme ut av sin "kiste"?
En ting er å holde seg nær til de som er berørt av Jesus.


mandag, april 17, 2017

Brev 80 - Puh, nå er påsken over - eller?

Forplikter Golgata eller gir den nåde in blanco?
Vi taler om vekkelser, Åndens kraft, tegn under og mirakler, men burde vi ikke titte litt nærmer på hva Jesus sier til de syv menighetene i Lilleasia først?
Les Åpenbaringsboken kapittel 2 og 3.
Om Gud taler til din (min) menighet, hva ville han si da?
I Johannes åpenbaring leser vi hva Jesus meddelte syv menigheter, det var både ris og ros. Men grunntonen var kjærlighet, også der han mante til omvendelse. Saken er jo enkelt den at selv om vi er frelst uforskyldt av nåde, så er det et også liv å leve ut i henhold til det nye livet vi har fått. Jeg gjør ikke lenger som jeg selv vil når Jesus er min Herre.
Om det hadde vært slik at nåden dekker alt hadde det ikke vært nødvendig for vår Herre Jesus å gi disse alvorlige kunngjøringene til disse syv menighetene.
Eller kunne disse menighetene bare si - vi bryr oss egentlig ikke om å gjøre som du sier Jesus - for din nåde er likevel så stor!
Eller om vi stiller et spørsmål, er budskapet til de syv menighetene også et budskap til alle menigheter gjennom alle tide? Noen av disse får bare oppmuntring, andre står nesten på eksekusjonspelotongen. Om du ikke omvender deg.....
Kan man leve som aktiv kristen og likevel gå fortapt?

«Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler». (‭Åpenbaringen‬ ‭3‬:‭4-5‬ NB)

Hva vil det si å søle til klærne, er det rettferdighetsdrakten vi ikledde oss i dåpen som tilsøles - da er det alvorlig. En side er rettferdighetsgaven som gir adgang gjennom perleporten, en annen side er at "tilsølte klær" også blokkerer Åndens liv i menighetene. Spurgeon sa en gang at der det ikke er åpenbaring er det død!
Vær ikke lunkne i deres iver, vær brennende i Ånden sier Paulus. Budskapet til Laodikeamenigheten er enda sterkere, men hva er der å være lunken?

«Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken,» (Åpenbaringen‬ ‭3‬:‭4-5, 14-17‬ NB)

Vi gjør faktisk ikke som vi selv vil. Nå etter påske hvor vi har fulgt Jesu lidelse forplikter denne kunnskapen. Der er et kors å bære.
«Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud»! (‭1 Korinter‬ ‭6‬:‭20‬ NB)

Påsken er ingen minnestund om det Jesus gorde, den er vår seiersgrunn - når vi gjør Jesus til virkelig Herre ved å gjøre det han sier!

Jeg mener ikke at vi blir frelst av våre gjerninger, jeg mener at vi gjør gjerninger fordi vi er frelst.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». (‭Efeserne‬ ‭2‬:‭8-10‬ NB)

God etterpåske...

søndag, april 16, 2017

Brev 79 - På apostolisk eller menneskelig grunn?

Menighetsordninger eller uordninger.
Dette innlegget er vel mer et spørsmål enn en konklusjon.
Påsken er feiret, Jesus lever og har reist til himmelen. På pinsefestens dag ble menigheten født og den begynte etterhvert å ordne seg. Vi finner vel egentlig ikke noen bibelsk mal for hvordan menigheten skal organiseres, men jeg husker fra min ungdom at vår menighet den var den bibelske for den var ledet av Ånden og hadde ikke liturgi.
Det er vel slik at de fleste trossamfunn ble tilpasset de lokale behov i sin startfase og så har det blitt malen for den videre virksomhet uansett forandringene i samfunnet utenfor.
«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre». (‭1 Korinter‬ ‭3‬:‭10‬ NB)
Her taler Paulus tydelig om menighetsbyggere og menighetsbygging. Selv med rett grunnvoll kan det gå feil. Det Paulus taler om er at det kan bygges med feil materiale.
For eksempel at det bygges på menneskelig visdom istedenfor åpenbaring og Guds kraft osv.
Men uansett ordninger og kirkestrukturer, en menighet vokser bare ved Den Hellige Ånds hjelp. Men Ånden virker ikke gjennom lufta, han virker gjennom mennesker han selv har innsatt og utrustet.
De fem tjenestegavene er virkemidlene for en praktisk menighetsbygging, selvfølgelig sammen med lede- og styregavene.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme», (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭11-12‬ NB)
Så kommer det ufravikelige spørsmålet, finnes disse gaven i dag og hvor finnes de?
Om de fremdeles finnes, kan de være på det lokale plan og i små menigheter eller er de bare tilstede i store menigheter eller er de overordnede tjenester for alle menighetene.
Aposteltjenesten kan jeg ikke uttale meg om her, jeg bare spør hvem er det nå?
Derimot vil jeg etterlyse profetene, altså embetet mex tyngde, slike som var i menighetene Paulus besøkte på sin vei til Jerusalem. Alle kan tale profetisk sier bibelen uten derved å innsette alle som profeter.
Evangelistene vokser heller ikke på trær - hvor er de?
Hyrder og lærere er en tjeneste i flertall, med tiden burde alle bli lærere sier bibelen.
Men angående det å være selvbestaltet lærer kommenterer Paulus sarkastisk at - dere har mange læremestere, men ikke mange fedre. Altså ledere med det varme hjerte.
Etter det jeg kan se i Bibelen er dette at menigheter ledes av eldste og av disse skiller Bibelen ut de som arbeider i tale og lære. Inn i denne strukturen skal altså de fem tjenestegavene finnes, for hensikten er jo å bygge Guds menighet.
Hvordan finner man så lederne og tjenestegavene? Det er bare én måte å gjøre det på, nemlig å gi Ånden mulighet til å uttale seg.
«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!» (Apostlenes gjerninger‬ ‭13‬:‭2‬ NB)
Min bønn er - la det Jesus gjorde på Golgata virkeliggjøres gjennom velfungerende menigheter over hele vårt land!

lørdag, april 15, 2017

Andakt 15.4.2017

Jesus døde og fór ned til dødsriket, vi dør med ham og farer til himmelen...
Jesus ble på korset gjort til det jeg er - en synder. Derfor blir jeg det han er - ren.
Jeg forstår det ikke - men tror det.
Gud skapte mennesker i sitt bilde, så skapte han seg selv i et menneskes bilde, inkarnasjonen. Et legeme laget du for meg...
Jesus ble kjøtt og tok bolig i blant oss, han ble hundre prosent menneske, men er likevel helt og holdent Gud. Gud skapte mennesket med evnen til å kjenne smerte, en dag fikk han kjenne den selv. Gud sa at det er ikke godt for mannen å være alene, en dag opplevde Jesus å bli forlatt av sin far, på korset.
Gud sa at den som synder skal dø, men en dag døde den eneste rene, for meg.
Den som ikke kunne dø døde, derfor kan alle som må dø for sin synd nå få leve, om de erkjenner Jesus som Herre.
Golgata er justis på høyeste plan.
Alle som synder må dø, det finnes ikke unntak.
Men fordi vi blir forent med Jesu død blir vi forent med Jesu oppstandelse.
Såfremt vi forblir i Ham.
Da er vi nye skapninger som er født ovenfra, fra himmelen.
Når kroppen vår dør kommer vår gjenfødte ånd dit den hører hjemme - til de evige boliger.
Derfor er vår lengsel og hu alltid vendt mot himmelen - vårt rette hjem.

«Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt». (2 Korinter‬ ‭5‬:‭15-17‬ NB)

Hvorfor ikke være mer opptatt med himmelen?

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet». (‭Kolosserne‬ ‭3‬:‭1-2, 4‬ NB)

Hensikten med Golgata er himmelen!