lørdag, august 26, 2017

De fleste fortjener mer lønn, de holder jo liv i meg! Brev 92

Lønn som fortjent kan koste oss dyrt!
«Når vi har sådd de åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere? Har andre slike rettigheter hos dere, skulle da ikke vi ha enda mer....»
‭‭1 Korinter‬ ‭9:11-12‬ ‭
Om vi skulle betale våre predikanter og pastorer etter "prestasjon" skulle vel mange ha mye mer. Men det er nå en gang slik at pengene avslører vår (menighetenes) tro.
Jeg har hørt mange og lange kollektprekener gjennom mitt korte liv. De prekenene som slo alle rekorder ble levert av en utenlandsk predikant som besøkte Fredrikstad for en del år side, kollektprekenene hans varte ca en hel time(!). Bibelen sier tydelig at den som gir han får, men 1. Kor. kap. 13 sier at om jeg gir uten kjærlighet så gagner det meg intet.
Selvfølgelig skal det undervises mye om å gi, det er absolutt påkrevet, men om man elsker den menighet og sammenheng man er med i gir man mye uansett.
Tilbake til verset på toppen, jeg har aldri hørt noen brukt Paulus argument i sine offertaler for å få folket til å ofre mer - jeg preker så bra så gi meg mer! Men jeg tror mange kunne ha sagt det....
Om vi setter dette med å gi under lupen så er det etter mitt syn ubibelsk å la våre forkynnere leve på lusekost. De skal heller ikke leve mer i tro enn oss benkesittere (unnskyld, ikke noe pent ord) og givere. I mine altfor unge år som eldste la jeg fort merke til at disse eldstemøtene stort sett gikk med til kalenderarbeide og å svare predikanter som ønsket å besøke oss. Praten dreide seg ofte om hvor mye (les hvor lite) skal de få. En av disse gamle brødrene nevnte med forundring for meg at hvorfor skal så mange ha lønnen utbetalt som reiseutgifter. Er overbevist om at det er slutt på denslags økonomiske i disse dager.

«Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter?» sier Jesus i Lukas‬ ‭16:11‬
Med andre ord, om det er misligheter og uryddigheter på det personlige plan eller i menigheten kan man se langt etter "de sanne skatter" som er Guds rike åpenbart i kjærlighet med tegn under og mirakler...

Hørte en historie en gang (skal være sann) om en påtroppende forstander som satt sammen med eldsterådet, som ofte består av forretningsfolk, og pratet om lønnen. Hva kunne du tenke deg i lønn ble det spurt. Han tittet rundt på eldsterådet og svarte - jeg vil nok klare meg om jeg fikk gjennomsnittslønna deres!

Og til slutt dette med å så og høste da som er mye brukt argument i offertaler. Så inn og få ut fra gudsrikets pengemaskin. Jeg som har vokst opp på en bondegård lærte at det å så korn hadde en maksimum mengde per arealenhet. Sådde man for mye vokste det for tett, da ble det mindre avling og det ble også problemer med modningen. Om man skal så mer må arealet (arbeidsoppdraget) utvides.
En venn av meg fortalte at han så seg nødt til å forlate sin sammenheng fordi han oppdaget at mesteparten av gavene ble brukt opp i unødvendig administrasjon!
Misjonspenger skal ikke lønne kontorister..

Paulus førte nøye regnskap med gitt og mottatt, det samme bør vi alle gjøre i våre sammenhenger.

Men la oss være rause mot våre forkynnere......

søndag, august 20, 2017

Brev 91 - Kjenner du tegningen?

Bygg sjeler, bygg kirken.
Gode forberedelser fører til varige resultater. Å ville noe forteller om et dypt ønske og besluttsomhet. For eksempel kan valg av yrke innebære å godta år av hardt arbeide og forsakelse. Å nå et mål krever alltid en plan for gjennomføring, enten hensikten er god eller dårlig. Målet er premien for innsatsen.
     Ikke minst gjelder dette våre menigheter. Mange proklamerer visjoner, men handlingsprogrammer mangler. Ofte er visjoner bare ønsker. Et klart definert mål krever en klart definert handlingsplan, som for eksempel å bygge et hus. Det er for sent å legge inn vann og avløp når huset er bygd, dessuten blir det ubeboelig...
«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre.»
‭‭1 Korinter‬ ‭3:10‬ ‭
Grunnvollen er Jesus Kristus, materialvalget og planen for det videre bygget er vårt eget. Uten planer bygger vi kråkeslott. Noen ganger har jeg lurt på hva vi kristne driver med når det gjelder menighetsbygging. Innfallsmetoden, det vil si at hver enkelt bidrar etter eget forgodtbefinnende og gode hjerte, behøver nødvendigvis ikke bety at resultatet blir bra. Gode ledere må først vise hva oss tegningen, så kan vi vanlige bidra med det som byggingen og fullførelsen krever.
    Det ser vi klart i GT hvor Moses bygde Tabernaklet og David/Salomo bygde templet. Felles for disse var at de bygde etter tegninger gitt fra himmelen.
Menigheten er ikke et åndelig spleiselag, menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Det er den fremste institusjon i denne verden.
Derfor er menigheten(e) og ordningene der er forbilde for all annen virksomhet.
«Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det!»
‭‭Habakkuk‬ ‭2:2‬ ‭
Tydelighet gir trygghet. Tydelighet gir også enhet, alle vet hva som gjelder og bare de som vil være med på fullførelsen forblir. Da blir det også liten plass for egne motiver og egen agenda. Gode leder vet hva de vil og hvordan de kommuniserer det.
Gode ledere forener.
«Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.»
‭‭1 Korinter‬ ‭1:10‬ ‭
Hvem har ansvaret for å formidle disse "samme tanker"?
Å lede en menighet er å lytte til Gud for deretter å sette det ut i live.
Jeg hverken kan eller vil foreslå for noen leder hva denne skal gjøre eller ikke. Men jeg er hundre prosent ansvarlig for hvilken sammenheng jeg slutter meg til og hvordan jeg lever ut mitt kristenliv på plassen jeg velger. Der jeg er må jeg være en bidragsyter til den plan, oppgave og visjon som gjelder, men et åpent miljø er forutsetningen. Der det er åpenhet er det frihet og trygghet.
Når alt dette er nevnt anser jeg at menigheten har to oppgaver, forkynne evangeliet for all skapning og fø og vokte fårene. Klarere vi ikke det siste kan vi plystre etter det første.
Hva er tegningen for din menighet?
«?..Dere er Guds åkerland, Guds bygning.»
‭‭1 Korinter‬ ‭3:9‬ b

mandag, juli 10, 2017

Finn tilbedelsens hvile - Brev 90

Å hvile sammen med Jesus, det er å leve i troens hvile.
«Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.»
‭‭Markus‬ ‭6:31‬ Det øde stedet kan være hvor som helst, bare det er der omgivelsene ikke får tak i oss. Gode ledere (som Jesus) sørger for at alle står ut hele løpet.
«Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Lukas‬ ‭10:42‬.
Før alt annet "nødvendig" vi gjør er den gode del det mest nødvendige, har vi ikke rom for den personlige stunden med Jesus er det best å legge ned alt annet, bønnemøter uten intimitet kan da lett bare bli ord og innlærte fraser. Noe lignende kan oppleves i alle andre virkegrener også.
Det har hendt at mennesker blir utslitt av "pliktene" i menighetsvirksomheten, da burde den røde lampen lyse. Vi er jo kommet til hvilen.....

En liten stund med Jesus,
o, vad den jämnar allt
och ger åt hela livet
en ny och ljus gestalt.
När jag är trött av vägen
och allt som möter mig,
en liten stund med Jesus,
och allt förändrar sig.

Jeg har vært på mange bønnemøter hvor man har gått tyngre ut enn inn - hvorfor?
Fordi tilbedelsen har manglet - Jesusintimiteten er sjelden kost, etter min oppfatning særlig i pinsekarismstiske kretser. Her skal det bryte gjennom, danse på ormens hode og det serveres proklamasjoner og visjoner. Men hvor er så resultatene? Det vakreste jeg hører er tilbedelse, sang i Ånden og lovprisning i tunger og selvfølgelig på eget morsmål.
Men alle har vel hørt den tomme klangen med de samme ord uten Åndens nærvær?
Har erfart at når vi legger vår "pinsekarismatiske" bønnestil til siden og begynner å tilbe - da forandres atmosfæren. Da blir det bønnen som driver oss og ikke omvendt.
Bare den som har funnet hvilen kan tilbe, likevel må vi gi tilbedelsen tid for å komme til den virkelige hvilen.
«Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?»
‭‭Legg merke til at bokstaven å i ånd er liten, en minuskel og ikke versal, Gud vil ha din ånd, din gjenfødte ånd. Gud vil rett og slett ha tid sammen med deg. Tilbedelsen er veien dit....
Encounter og retrett er viktige hendelser i en menighetsvirksomhet. Men elementer av dette kan vi jo også ta med oss i det daglige. Å komme "avsides" med Jesus hver dag har vi faktisk alle behov for. Om vi ikke "får det til" slik vi ønsker får vi ikke prikker i vårt himmelske førerkort av den grunn, det er bare så inderlig godt for oss selv om vi lykkes. Alt for mange har dårlig samvittighet fordi de føler at de ikke leser eller ber tilstrekkelig.
Og vi må også ta med Jesu ord at vi blir ikke bønnhørt om vi bruker mange ord...
Om følgende kommer fra ditt hjerte hver dag er du på rett vei:

Takk kjære Gud at du er min far.
Takk Jesus at du døde for meg.
Takk at du bar mine synder på korset.
Takk at jeg har legedom ved dine sår.
Takk Hellige Ånd at du er min hjelper.
Takk Gud at du ser i nåde til meg.
Amen...

Og mens vi jobber, kjører bil og sysler med dagliglivets gjøremål ber vårt hjerte - takk kjære Jesus, takk Jesus. For om vi tenker etter så ber de fleste av oss uavlatelig.
«Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.»
‭‭Romerne‬ ‭8:26-27‬
La tilbedelsen innhente deg - da slipper du den aldri!
«Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.»
‭‭Salmene‬ ‭23:2‬ ‭
Når jeg ble kristen kom jeg til hvilen, gjorde du?
God sommer!

søndag, juli 02, 2017

Pride - brev 89

Nå er der pridemarsjer både her og der. Mennesker velger det livet de selv ønsker å leve - og det må vi leve med. Egentlig er det åpent for alle å "pride" sine overbevisninger i fargerike marsjer. Homoseksuelle har gjennom alle tider blitt forfulgt og trakassert, det har også sigøynere, tatere, de svarte i Sør-Afrika og de kristne i to tusen år. Men én ting er det å bli forfulgt for sin  tro, din overbevisning og livsstil. En annen ting er å kalle det trakassering når man ikke får utfolde sin livsstil i andre miljøer, som for eksempel å kreve å få være homofilt praktiserende og samtidig være et kirkemedlem. Det blir som å kreve å forbli håndballspiller når man er med i et fotballag. Når et menneske velger å følge Jesus betinger det omvendelse og tro. Slik har det vært i to tusen år og slik vil det forbli. Omvendelse er å omvende seg til Jesus og den sunne lære og å vende synden ryggen.
Det kom en ung mann til Jesus og sa at han ville følge ham. Jesus fikk mannen kjær og presenterte betingelsene for ham. Det ble for tungt for mannen og han gikk bedrøvet bort kan vi lese. Jesus ropte ham ikke tilbake...

tirsdag, juni 20, 2017

Når hyrdene ønsker ulvene velkommen - Brev 88

 

Vassula Rydén, en falsk profet?

 

Boken True Life in God

Var i Danmark forleden og fikk lese en artikkel om profetinnen Vassula Rydén som nylig besøkte en av Danmarks største pinsemenigheter. Når damen oppgir og ha en personlig skytsengel ved navn Daniel som gir henne personlige budskap ble jeg litt nysgjerrig. Når det i tillegg opplyses at hun i en av sine bøker hevder at livet ikke har to, men tre utganger ble jeg virkelig interessert. Det siste kan ennå ikke verifiseres av meg, men jeg er i siget.

Skal bestille bøkene hennes på Amazon, men var så heldig å finne en PDF fil som jeg skal lese nøye. Når dama også er sterkt forankret i Romersk Katolsk tro og geistlighet er jo dette veldig spesielt. Så lang jeg kan se er Romersk Katolsk åndelighet ”godkjenningsstemplet” for å slippe den katolske lære inn i den evangeliske kirkeverden.

Men jeg undres storlig over hva Danske pinseledere slipper til på plattformen. Står det så dårlig til at man spiser hva som helst?

Om det er slik jeg oppfatter det så slipper nå noen hyrder ulven inn i fåreflokken, hvilken naivitet.

I boken True Life in God står det innledningsvis følgende:

True Life in God is to remain faithful to MotherChurch

and the Tradition. It is to offer God prayers

from the heart, sacrifices, penance and fasting.

 

 True Life in God is to become the child of the Mother

of God since Her Immaculate Heart is never separated

from the Sacred Heart of Jesus, but is in Perfect

union with His.

 

Tro ikke enhver ånd sier Guds ord. Når menighetsledere faller nesegrus for karismatisk åndelighet og profettjenester uten å sjekke kilden er det livsfarlig.

Hva er den åndelige  kilden til Vassula Rydén?

Hvem er egentlig hennes skytsengel som gir henne personlige budskap?

Taler bibelen om personlige skytsengler?

Mye å finne ut av nå…..

tirsdag, juni 13, 2017

Pastor og evangelist?? - Brev 87


Den gode pastoren.....
Selvfølgelig finnes det supermennesker, men jeg kjenner ingen. Noen prøver å dekke alle behov, ofte knekker de nakken. Jeg tenker på den umulige dobbeltrollen mange har både som ærverdig pastor og fyrig evangelist.
Mange setter pris på en høy evangelistfaktor i gudstjenestene, men etter mitt syn fører pastorfaktoren lengst.
«Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle!»
‭‭1 Tessaloniker‬ ‭5:12-14‬
Forutsetningen for vekst er tilførsel av næring. Det gjelder både planteriket, dyreriket og gudsriket. Derfor sa Jesus til Peter at han skulle fø både lammene og fårene, dessuten skulle de voktes også. Men det Jesus sier til Peter sier han til alle med hyrdeansvar.
I Guds rike er det Guds ord som er næringen.
Denne næringen må tilføres fårene av de som er skikket til å gjøre det - først og fremst hyrdene og lærerne, selvfølgelig når de er innsatt av Gud.
Læren er viktig, det er gjerdet som holder oss i fårefolden, men læren er også næring.
Noen kaller lære for loviskhet, men da spørs det selvfølgelig på hva som læres.
Det viktigste er å vite på hvem vi tror, men det springer jo ut i fra at vi også vet på hva vi tror. Viktigheten av å vite på hva vi tror kom skremmende nær når Ulf Ekman konverterte til katolisismen. Når vi vet på hva vi tror blir jomfru Maria ganske fort plassert til der bibelen plasserer henne.
Derfor er hyrdens oppgave mer enn alt annet dette å bygge trygge kristne.
Når jeg har betraktet mennesker som gjentatte ganger søker forbønn (ikke feil det) så lurer jeg på om "å legge Guds ord nøyere ut" muligens er en bedre medisin.
Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft sier Jesus...

«Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt.»
‭‭1 Timoteus‬ ‭4:6‬
Vekkelsesmøter kan gi en økning i medlemstallet, men bør nødvendigvis ikke gi vekst på det personlige plan. Og uteblir det siste så stagnerer enhver tilsynelatende fremgang.
Om pastorer forsøker å ha vekkelsesstil i sine møter så kan det nok en tid oppleves herlig og spennende, men det er den dype undervisningen om Jesus Kristus som til syvende og sist bygger en menighet.
Pastorens oppgave er å føre mennesker til kristen modenhet, ikke først og fremst åndelige opplevelser.
«at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»
‭‭Efeserne‬ ‭3:18-19.
Mulig at pastoroppgaven munner ut i Paulus hjertesukk:
«Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭20:31‬
(Og så har jeg med dette ikke utelukket evangelisten, profeten og apostelen, men jeg skriver blogg - ikke bok)

mandag, juni 12, 2017

La det strømme - brev 86

La det strømme!
Er det bare for møtene og husgruppene, eller er det alltid, over alt for alt Guds folk?
«Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse».
‭‭1 Korinter‬ ‭14:26
Må si jeg gjennom alle år har savnet den gode flora av tunger, tydning, profeti og lovprisning. Verset ovenfor er nok ment til gudstjenestebruk, men er det ikke alltid gudstjeneste når Guds barn møtes? Eller må det være en annonsert ramme der nådegavelivet får utfolde seg?
Vi som er Guds barn er jo fylt med gledens olje...
«En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode oljen på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg - den flyter ned på kanten av hans kledning. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.»
‭‭Salmene‬ ‭133:1-3‬
Uansett hvor "sterke" møter det blir på lokalet - med tegn, under og mirakler - og om det bare forblir der, da kan det vel ikke kalles vekkelse. Det er først når det "bobler" over av glede i kjøkken og stuer eller hvor som helst kristne møtes at ordet vekkelse kan brukes. Og "boble" over i kristen mening kan bare være et resultat av Åndens strømmer. Og hvordan blir man så fylt av ånden? Skal Åndens liv leves ut må denne koden knekkes. Selvfølgelig kan vi teorien....
«Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.»
‭‭Efeserne‬ ‭5:18-20‬
Det er jo "bare" å bli fylt, uten anstrengelse. Vi har ikke trelldommens ånd og lever ikke som slaver i Egypt. Der var hver et slit.
«For det landet du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere dro ut fra. Der sådde du en utsæd, og så måtte du bruke foten* når du vannet jorden - som i en kjøkkenhage. Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn.»
‭‭5 Mosebok‬ ‭11:10-11‬
Det er dette landet vi er kommet inn i, et land der overfloden praktisk talt regner over oss. Om man må streve for å bli fylt med Ånden er det muligens noe galt et sted. Fra Guds side er Ånden utgytt over alt kjød....
Og nå kommer sommeren med Oase, stevner og konferanser..
Da gjelder det å ta imot fra dem som har noe å gi. For det er bare den som har som kan gi.
«Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!»
Ser frem i mot en livsforvandlende konferansesommer!