Strøtanker om kristent enfold og mangfold.
Guds barn fremviser en mangesidig variasjon. Uttrykksformene kan være så forskjellige, er ofte også tilsynelatende uenige om mangt og meget, men er likevel ett - i Kristus.
Tross ulikheter står noe fast - troskapen mot Guds ord.
Bibelen taler om å stride for den tro som en gang er overgitt de hellige.
Så selv om det er litt uenighet i utkantene så er det en felles enighet i sentrum - det er Jesu forsoning og som frukt ved Guds nåde et liv i hellighet og renhet. Det finnes ikke seksuelle alternativer - som Guds ord sier: - «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.» Hebreerne 13:4. Uansett kristen utrykksform har dette vært fellesnevneren for det kristen livet gjennom 2000 år.
En kristen forkynner sa en gang at om det kommer en ny «åpenbaring» du aldri har hørt før så fly for ditt bare liv.
Ganske nylig har det kommet en ny «åpenbaring» fra en professor som kaller seg teolog. Men hvorfor skulle Gud ha gjemt denne åpenbaringen til nå?
Har Gud ombestemt seg når det gjelder utfoldelsen av sex og samliv?
Apostlene og Paulus staket ut kursen for kristent liv og lære, avvik er vranglære.
«Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor. Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss.»
Filipperne 3:16-17.
Det kristne enfold er å hode seg på sporet, eller som det ble sunget en gang - ordet holder deg på sporet.
Å holde seg på sporet er å forbli i det som kristendommen har lært i 2000 år.
«Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av,» 2 Timoteus 3:14.
I Vårt Land i dag fant jeg følgende formulering: - «Er man for homofilt samliv, bryter man det klassiske bibelsynet. Man man bli sett på som en som ikke tar Guds ord på alvor, en som har latt seg påvirke av tidsånden og trender i samfunnet».
Men egentlig dreier det seg ikke om å få en benkeplass i kirken, men heller å få sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob og alle de frelste i himmelen!
En annen side er at perspektivet viser mye mer en homofili. Vi mennesker er syndere av natur og blir frelst uforskyldt av nåde ved forsoningen i Kristus Jesus. Men i nåden er ordet omvendelse innebygd, homofilt praktiserende har ikke et omvendelsesunntak!
I det ligger det at sann kjærlighet er ikke å si - kom som du er og forbli som du er! Det er som den klassiske kristendommen alltid har lært - omvendelse. Eller som jeg hørte en forkynner si: - Gud elsker deg slik som du er, men han elsker deg for mye til å la deg forbli som du er!
Og til slutt fra et intervju med Terje Hegertun i Vårt Land 11/6: - «Men eg er nokså sikker på at den tilnærminga eg har jobba med, er teologisk berekraftig...»
Til dette utsagnet falt følgende tanke ned i meg - ingen teologisk bro er bærekraftig når teologen har fjernet bærebjelkene. Her tenker jeg på de kjente skriftstedene i Rom. 1:24-27 og 1. Kor. 6:9.
Ja, ja - her slutter mine strøtanker.
Det kommer snart en ny bok fra Sverige om dette temaet - ser fram mot den.
