lørdag, august 31, 2013

Vinner debatten, men taper valget eller omvendt.

En gang for lenge siden når jeg solgte livspoliser for Norske Folk måtte jeg som representant innom et salgskurs. Der lærte vi at du kan vinne en diskusjon med den følge at du taper salget. Er det slik med våre TV-stjerne politikere også? Jeg opplever at tv debattene ofte er mer lik en selskapslek der en god replikk gir påfølgende applaus. VG scorer f.eks. debattvinnerne, men sier det noe om politikken? Hørte om en person en gang som fikk følgende beskrivelse - han vinner diskusjonene selv når han tar feil-!
Jeg er veldig lite interessert i å høre politikere påpeker motstandernes ugjennomførte løfter eller hvor dumme og ugjennomførbare de andre partienes politikk er. Det finner jeg ut selv. Derimot vil jeg gjerne høre (i en debatt) hvordan de enkelte partier/politikere vil gjennomføre dette og hint uten å bli avbrutt av tv-kanalens showleder eller en politisk motstander.

En god måte å få gode politiske ledere på må være belønning eller straff, slik som i næringslivet. Om Jens lover så og så mange sykehjemsplasser og ikke klarer å gjennomføre dette så får han trekk i lønna for hver enkelt ugjennomført etablering han har lovet. Er det for mange minuser får han/hun ikke stille til neste valg. Dette vil nok virke!
I næringslivet får jo udugelige toppsjefer sparken (og dessverre fallskjerm)!
For noen politikere er politikk veldig enkelt, de bruker en såkalt politisk syntese. Man blander sammen en viss mengde penger med en viss mengde mennesker sortert etter behov, og rører så det hele kraftig sammen i departementsmikseren. Hvis produktet likevel ikke blir som ønsket er det ofte kommuneviruset som har ødelagt syntesen.
Jeg egner meg dårlig som TV politiker, jeg vil tape debattene. Det fordi jeg ønsker å tenke før jeg svarer. Har forresten aldr hørt en politisk debattant si "det vet jeg ikke!" Fint med allvitende politikere.
For meg er den politiske kursen ganske lik det å navigere en båt. Jeg vet hvor jeg vil og styrer dit, men av og til må jeg styre unna grunner og skjær. Mitt valg er fremdeles Krf.....

torsdag, august 29, 2013

Det er lurt å hvile også...


Stressets lov og hvilens nødvendighet.

Fra den mekaniske verden er egentlig alt bygd på naturens (Guds) lover. Energi forspilles egentlig ikke, men den går over i en annen form. For eksempel den energien som kreves for å bremse en bil gjør at bremseskivene blir varme. Eller presses for mye olje gjennom slangene i en gravemaskin blir oljen overopphetet. Det siste eksemplet kan kalles for stress eller overbelastning. Varer det for lenge kan vitale komponenter bryte sammen.  Kjører man ned  Trollstigen med utelukkende bremsepedalen som fartsregulator vil bremsevæsken koke  og bremseevnen forsvinne.

Ofte vet vi mennesker mer om tekniske funksjoner enn vårt eget sjelsliv og sinn. Kom avsides og hvil dere litt sa Jesus til sine trofaste disipler, han vet hvordan vi mennesker er skrudd sammen. For eksempel dette med bremsing,  oppgaver trykker på og vi prøver å holde igjen. Vi føler at bremsevæsken koker, men klarer ikke å begrense farten. Hva gjør man da? Ett ord er selvinnsikt. Har man det forstår man situasjonen før det blir kritisk. Det går an å styre unna før farten blir for stor. Drivkraften bak ”stressfarten” kan enten være egen ambisjon (vanskelig å håndtere) eller andres ønsker og forventning. Men på samme måten som en må kjenne kapasiteten til bilens bremser, så er det helt nødvendig å kjenne sin egen kapasitet. Det er få som får medalje av å kollapse. Nå har den og den møtt veggen sier vi og prøver å finne ut hvorfor. Alle forstår at med alt som hender er det årsak og virkning.

Minner meg om den stressede mannen som plutselig fikk gjort mye mer med mindre anstrengelse. Vanligvis fløy han fra kollega til kollega med sak etter sak, livet krevde fullinnsats følte han, helt til han en dag til sin store forskrekkelse opplevde at buksebaken hadde sprukket. Flau over hendelsen ”limte” han seg fast til kontorstolen og når han måtte konferere brukte han ”callingen” eller hadde møte på sitt eget kontor. Den dagen lærte han noe, han fikk bort ”unødvendigheter” og brukte mindre energi  på å få gjort mer. Det er jo heller ikke ukjent at en forstuet ankel har gitt et kjærkomment pusterom uten dårlig samvittighet.

Prisen for å være velfungerende (avpasse farten etter forholdene) er å møte krav og kritikk, det Maria fikk Maria fullt monn fra sin søster Marta. Maria har valgt den gode del sa Jesus da Marta ble sur på sin henne. Det står ingen ting i bibelen om at Maria var lat, men hun forstod hva som var viktig for stunden(og for henne selv).

Jesus taler om å elske sin neste som seg selv, et underlig ord – skal man elske seg selv? Det er vanskelig det når en føler at en ikke strekker til. Kom til meg alle dere som strever og jeg vil gi dere hvile, sa Jesus. Å komme til Jesus betyr å ta seg tid sammen med ham, be – lese – meditere – gå en tur med hjertet i himmelen. Da hører man fra Gud, som jeg skrev i et tidligere innlegg.  Tenk etter, om det skulle bli vekkelse og du måtte ta hånd om nye himmelborgere. Kunne du (eller jeg) med hånden på hjertet si – bli som meg? Å elske seg selv kan man først gjøre når man lar seg elske av Gud. Og da kan man elske sin neste..

 

Vi kristne har fremdeles mye å lære, det har tatt meg nesten femti år å forstå det.  Tenk, bare det å  ha gudstjenester hvor vi bare nyter gudsnærværet – helt programfritt? . Ikke lovsang så og så lenge. Informasjon så og så lenge, bønn så og så lenge, men bare nyyyyyte den himmelske hvilen med alle disse nødvendige møteingrediensene i riktige porsjoner. Lovsangsgudstjenesten med Harald i Borge Kirke sist onsdag gav en pekepinn om det.

Gud har kalt oss til hvile. Det står noe vakkert om hvile i 1. Mosebok 48;14 ”Jissakar er et velbygd esel som ligger mellom to kløvkurver. Han så at det var godt å hvile, og at landet var vakkert. Da bøyde han nakken underbyrden og ble en ufri slave.”

Hvilen kommer først, for først da blir vi effektive arbeidere for vår herre Jesus. Har du forresten hørt om Taize? http://www.youtube.com/watch?v=TQZgOLSiVjY

Ha Gud som forbilde sier bibelen, han hvilte! Ønsker deg en god hvile også, for det er mye å gjøre!

mandag, august 26, 2013

Klart du hører - bare hør etter!


For mye ørevoks?
Om noen har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten. Jeg tror at alle Guds barn Kan høre hva Gud sier til den enkelte, men mulig er det slik at de fleste (eller noen) av oss ikke alltid hører etter. Og det behøver ikke alltid være saker som gjelder liv eller død. Ofte kan det være at Gud gjerne vil ha med et ord i laget når det gjelder bagateller og de små trivielle ting. Min mamma var en slik kvinne som ofte hørte Guds stille stemme. En gang fortalte hun meg om en gang hun var på veg til Filadelfiamenigheten i Fredrikstad. Det var fest der og hun hadde tatt med seg boller til serveringen. Mens hun var på veg hørte hun en stemme som sa: ”gå hjem og hent flere boller!” Og riktignok, det var blitt en glipp og de ekstra bollene reddet situasjonen.

Spørsmålet er ikke om Gud taler, men om jeg lytter. Ofte handler vitnesbyrdene om Guds hjelp i krisesituasjoner, men det er jo også kjekt å høre fra vår far i det rutinemessige daglige livet .  "Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; "
Kan vi be om alt ting vil også Gud hjelpe oss med alle ting. Jeg vil bli en flinkere lytter…

Til slutt en kjent historie blant mange fra livet til den kjente kristenprofilen Einar Lundby.

Legen Einar Lundby var en særpreget mann som levde sitt liv nært Gud.  Om ham går det mange fantastiske historier.  Han fortalte at ”Herren ofte ga meg ordrer om handling.”  En dag fikk han en beskjed: ”Gå ut i skogen, - du finner stedet.”  Lundby så gjorde.  Da han hadde stått der ute i skogen en stund, følte han på seg at han ville synge, og stemte i med Gerhardts kjente salme ”Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg”.  Lundby fortalte at Gud ville at han skulle gjøre dette.  Samme kveld fikk han besøk av en mann som sa: ”Du har reddet mitt liv!  Jeg hadde tauet ferdig og ville henge meg, men klarte ikke å gjøre det.  Jeg hørte Dem synge min mors salme ’Velt alle dine veier….’” 

Den som hører og handler kan redde en søstermisjonsfest eller et liv….

lørdag, august 24, 2013

Minneverdige minner fra min umodne fortid....


Forkynnelse, fornyelse, forlatelse og fordypelse.
Dette handler om liv eller død. Der det ikke er åpenbaring er det død sa Spurgeon.

I min ungdom hørte jeg prekener om Moses og David og kong Salomo og apostlene og vekkelsen og 1907 og Barratt og at Jesus kom snart så vi behøvde ikke utdannelse og at når ilden som falt på pinsedag faller igjen da kommer vekkelsen og da vil folk strømme inn i lokalet og alt blir herlig. Og så hadde vi fellesmøtene da. Når det var vår menighet som hadde tur til å velge predikant så valgt vi den aller beste vi hadde i bevegelsen. I den tiden følte at vi var best og bedre enn de andre litt tørrere menighetene, slik en umoden ungdom kunne mene etter å ha tatt til seg meningene som lå i luften omkring. Så kom fellesmøtestarten og jeg gledet meg til den. Da ble hovedtaleren syk og det måtte skaffes en ”stand in.” Det ordnet en annen pastor som kjente en frikirkepastor som kunne være en god erstatning. Jeg ble litt bekymret, frikirkepastor? Han gikk i svart dress fikk jeg vite, hadde tversoversløyfe og etter min mening hadde han nesa litt for mye oppover også – med andre ord en skuffelse.  Men mannen hadde fått et møte med Gud, det viste seg etter hvert. Det var Åndens åpenbaring i forkynnelsen og mye skjult ble åpenbart når han etter fellesmøtenes slutt fortsatte i vår egen forsamling. Mannen brukte ofte uttrykket ”tørr som en tresko;” da pratet han om seg selv og hvordan det var før han fikk et møte med vår herre Jesus Kristus. Denne mannen hadde et dyp, en kraft og en åpenbaring som var ukjent for de fleste av oss. Mange i menigheten kom i syndenød, det lå så mye uforløst skrammel på hjertebunnene. Lokalet hadde et bønnerom i kjelleren. Innenfor bønnerommet var pastorkontoret.  Mange hadde mye på hjertet som gudsnærværet i møtene hadde avslørt, nå måtte det fram i lyset. Jeg glemmer ikke køen foran døren til dette kontoret. Noe slikt hadde aldri hendt før i dette lokalet tidligere. Husker spesielt ett møte, husker atmosfæren der. Det var likesom noe som ikke stemte. Det er en person her som… og så beskrev denne frikirkepastoren med tversoversløyfe. Intet skjedde og møtet ble avsluttet. Dagen etter kom en person og bekjente, det var meg dette gjaldt. Han fikk gjøre opp. Jeg lærte da at Den Hellige Ånds gjerning er mye mer enn tungetale og tydning.

Etter dette dukket et nytt spørsmål opp i meg, hvorfor fantes det ikke et fnugg av åpenbaring hos oss som mente å ha monopol på den Hellige Ånds gjerninger?

I min lille, umodne hjerne registrerte jeg at Ingen av våre ”stevne- og stortalere” klarte annet enn å preke bra. De prekte om tidens alvor, Jesu gjenkomst, olje på lampene, eller som en annen kjent forkynner doserte, det kommer ikke flere vekkelser og begrunnet det med det Jesus sa at mon tro jeg finner troen på jorden når jeg kommer igjen.

Det er sjelden kost å høre om predikanter som personlig har hatt et møte med Jesus, stort sett går det ut på hvordan andre skal få et møte med Jesus.

Etter hvert har jeg forstått at bare forkynnere med dyp kan føre andre ut på dypet, bare forkynnere som har møtt Jesus kan føre andre til et møte med Jesus. Bare de som tørster vet veien til kilden.

Jeg er fremdeles på leting, leting etter det personlige møtet med den oppstandne frelseren min. Ikke det at jeg er nedtrykt, deprimert eller følte meg utenfor – tvert i mot. Jeg vet at når en dype, sterke, varme, hellige Guds Ånd som har berørt meg så mange ganger får innta meg helt – først da kan jeg medvirke til at andre blir berørt av himmelen.

Om noen tørster, han komme til meg å drikke……

torsdag, august 22, 2013

Ensom blandt de hellige?

Jeg er jo bare meg. Det er de fleste av oss. Ofte er "jæiet" ensom midt blandt andre "jæier." Mange går på jobben, sitter og prater med kollegaer, men er likevel ensomme og venneløse? En god venn kan man prate med og åpne seg for. En virkelig nær venn kan man tie sammen med, men likevel forstå hverandre. Der man kjenner dypet på hverandre behøves ikke mange ord. Min pappa fortalte meg en historie han hadde hørt om min farfar. Min farfar Johan gikk engang sammen med en nær venn på vollene i Gamlebyen. De var begge kristne, men den andre hadde det tungt. "Nå tror jeg at jeg gir opp" sukket han. Han klarte ikke å mestre sitt kristenliv. "Sier du det" kommenterte min farfar, det var alt han sa. Senere fortalte denne mannen at måten min farfar sa dette på reddet hans tro. Hjerter som elsker og forstår behøver ikke si så mye. Alle mennesker behøver nærhet. Ikke minst behøves det i våre menigheter.  Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll, den er Jesus åpenbart i kjøtt og blod gjennom oss vanlige mennesker. Den modne (kristus-like) kristne søker ikke etter venner, kjente og kompiser i og etter våre gudstjenester, deres blikk er alltid ute etter sau nr. 100, det bortkomne lammet. Om vi har Kristi sinn tenker vi som Jesus, han som sa at det ikke er de friske som trenger lege, men de som har det ondt!
I en fungerende menighet er det umulig å gjemme seg med sin ensomhet og sitt problem. For den elskende kristne ser.
La oss ikke elske med ord og tunge, men i gjerning og sannhet sier Bibelen. Gjerning og sannhet er gjerningen til den barmhjertige samaritan, han elsket og handlet.
Utfordringen i dag er ikke god lovsang, sterke prekener, salvede møter og fine arrangementer. Min utfordring er at jeg må lære å elske andre mer enn meg selv, spre det i mine omgivelser slik at Kristi vellukt blir vår standard.
Pastorenes oppgave i denne sammenheng er ikke bare å fylle meg (oss) med kunnskap i Ordet, men også ved sin forkynnelse og undervisning få meg mer lik Jesus. Jeg formante hver og en av dere med tårer for å fremstille hver enkelt av dere fullkommen i Kristus var det som lå på Paulus hjerte. For om jeg har all tro og all kunnskap, men ikke har kjærlighet - da er jeg intet. Og det er bare menigheter som elsker som vokser.
Men om det er mulig å være glemt og ensom midt i en "fungerende" kirke, så er det faktisk noen som er virkelig ensomme, det er de syke, de funksjonshemmede, de som ikke makter å ta seg ut. de som er i fengsel. Det dere ikke har gjort mot en av disse mine minste små har dere heller ikke gjort mot meg sa.......... (?)
Hva er så medisinen? Kan vi ta oss sammen for å bli gode mot hverandre? Vel, noe kan vi vel bidra med, men hvor lenge varer det? Jeg er overbevist om at en sann åndsfylde, en åndelig rotbløyte, det som gjennomsyrer og gjennomtrenger er det som må til. Da vil menneskene omkring oss med forundring si; se hvor de elsker hverandre.
Om meg selv vil jeg si at jeg ikke har grepet det eller er fullkommen, men jeg strekker meg etter det.
Og vi har mange gode Herrens tjenere blant oss som virkelig bryr seg om andre.
Må Herren hjelpe oss til å bli bedre hjelpere. Vi belønnes ikke i himmelen for de åndelige opplevelsene, de sterke møtene, bønnesvarene vi har hatt. Men etter hva vi har gjort for andre. Glem ikke enkens skjerv....
Min bønn. la ingen være ensomme i blant oss...
 
 

søndag, august 18, 2013

Ledertrening og lederskap



Her kommer noen tilfeldige strøtanker om lederkurs, lederskap og ledere.
Ta det som det er og kommenter gjerne!

Ledertrening, kurs og skole.

Jeg er absolutt for ledertrening, gode ledere gjør bra saker bedre. Har også hørt mye bra om lederskolen i Filadelfia, Oslo. Mitt innlegg er derfor ikke kritikk av denne, men etter å ha lest en annonse om lederskolen i KS kom noen strøtanker. For noe har en jo opplevd her i livet og en har jo gjort seg visse tanker om foreteelser både i kristelige og profane miljøer.

Det har lenge vært et sterkt fokus på ledertrening, og det er vel og bra. Og det annonseres stadig om ledertrening, personlig utvikling og coaching. For en god leder må jo kunne kommunisere, oppmuntre, si ifra, ta ansvar, delegere og en hel masse annet for å fungere, det er jo det man lærer på disse kursene.

Men kan den indre tryggheten læres? Det er jo mange eksempler på at ledere, skuespillere og programledere som utvendig har sett ut som tryggheten selv, har innvendig har levd i et kaos som ofte har endt med et krasj. Mange av disse er også kurset. 
Så en side ved dette er at når lederen mangler den indre tryggheten kan kompetansen bli lederskapets felle. Når man ikke tør lede kontrollerer man isteden. Jeg gjør ting riktig, hvorfor fungerer det ikke, og så kan skylden bli lagt på "underståttene".

For mange år siden sukket en mann oppgitt til meg, - nå har jeg lest denne boka om kjærlighet og ekteskap, men det fungerer likevel ikke-! Så også med skolering i lederskap, uten gode relasjoner og indre trygghet forliser alle gode prinsipper.

Aftenposten hadde en artikkel om lederseminarer for toppledere...
Der kom det fram at deltagerne var mer interessert i å vise seg fram enn å endre holdninger. Med ande ord, kurs er innspirerende, men man fortsetter ofte som før i det trygge sporet. 

Har selv deltatt på div. kurser både i bedrifts- og i kristen sammenheng. Mye god mat har det blitt, men hva har de betydd? Om man skal sjekke betydningen av et kurs er det jo enkelt å sondere litt blandt medarbeiderne/underståttene og lekfolket, synes de at det fungerer bedre nå etter at sjefen(e) har vært på kurs?

Det er to viktige faktorer ved godt lederskap. Den ene ar at lederen vet hvor han vil og vet veien dit. Den andre er at han kjenner sine medarbeidere og deres kapasitet. 

Mange ledere er som fjellklatrere, de vil inta topp ettere topp. Det kjedelig er at de ikke alltid kjenner folkets tilstand og kondisjon. Slik var ikke patriarken Jakob. Når han flyktet fra Laban holdt han en fart som passet de minste og de svake, men han kom også lykkelig fram sier bibelen.

Man kan heller ikke lede et folk dit de ikke vil. Her er John Osteen et eksempel. Han fikk et handikappet barn, men bønn og tro førte til at barnet ble helbredet. På grunn av dette begynte Osteen med trosforkynnelse, men dette var noe nytt for menigheten han betjente. Det ble protester og han valgte å gå.

Av toppledere kreves det mye, en god leder gir økonomisk uttelling. Et headhunterfirma som skulle hente en spesiell leder hadde som krav at han skulle ha et harmonisk familieliv. Man taklet ikke et stresset lederliv med et konfliktfylt familieliv. Det samme sier bibelen, ledere skal styre sitt eget hus på en god måte og ha lydige barn. Med andre ord, alt vi besitter av kvaliteter, egenskaper, lederevner og omsorg avsløres i familie- og privatlivet. Min kjære mor siterte et landsens ordtak for meg - sau ute og stut hjemme. Angående pastorskvaliteter ble Derek Prince spurt om hva han mente om NN pastor. Vet ikke, svarte han, jeg har ikke pratet med kona hans ennå. Visdom i dette svaret

Ikke alle er bygd til å være ledere, det selv om de er dyktige i sin profesjon. Da er vi tilbake til det jeg skrev innledningsvis, den indre trygghet. Det er noe som heter å bli forfremmet til sitt "inkompetansenivå." Om en dyktig medarbeider blir forfremmet til formann kan detnbli hans ulykke, for han takler ikke den nye situasjonen. Mange evangelister har blitt pastorer - noen av dem lykkes.

Vi har Kick Off kurser, motivasjonskurser og det begynte vel med smilekurset fra Janne Carlzons sjefstid i SAS, da han «brushet opp» både personellet og flyene ... SAS personalet ble visstnok slitne i kjevene etter hvert.

Så langt min lederkurs/skap/stilfilosofi. Om jeg vet alt om lederskap, coaching, teamwork og motivering, men ikke er fylt med Guds kjærlighet og den Hellige Ånds kraft er all min kunnskap om lederskap bare en belastning for Guds menighet.

lørdag, august 17, 2013

Om å tro Bibelen

Gud er fri og gir frihet. Han gav oss sitt ord bibelen og vi får gjøre hva vi vil med den. Moder Theresa fikk kraft fra bibelen til å hjelpe tusener av fatige. Andre har brukt den som påskudd til å slavebinde. Millioner har trodd og tror den og opplever løftenes virkelighet. Andre tviler og forkaster den og får også hva de "tror." Egentlig finner man ikke Jesus ved først å forstå bibelen, derimot vil den som har funnet Jesus forstå bibelen. Jeg behøver jo ikke være elektroingeniør for å tenne lyset eller kjenne aerodynamikkens lover før jeg kjøper en flybilett? 
Eller som Jesus sier, - dersom du tror skal du se Guds herlighet....