tirsdag, desember 30, 2014

Omhandler bibelen islam i sine endetidsprofetier...

Har Islam noe å gjøre med endetidsprofetiene?
Her på berget er det heldigvis ytringsfrihet. Muslimer kan si hva de vil om vår kristne tro og vi kan dele våre oppfatninger om Islam og for den saks skyld andre religioner uten å frykte. Og om noen skulle trå over streken i så måte så blir det i verste fall "fy på lanken" og et strengt blikk.
Derfor opplever jeg det å belyse hverandres standspunkter, læresetninger, dogmer som høyst legitimt. Paulus taler om å forsvare og stadfeste evangeliet og å gjendrive de som sier i mot. Jesus gjorde også dette og det var en av grunnene til at han til tider måtte trekke seg unna det offentlige rom. I Norge kan vi debattere våre forskjellige synspunkter i det offentlige rom uten å frykte, eller kan vi det?
For det er jo slik at den som må argumentere med våpen eller vold sier samtidig at de har en dårlig sak. Men verden er ikke så enkel.
25 år etter drapsordren mot Salman Rushdie, er vi fortsatt redde for at kunst, litteratur eller andre ytringer skal støte religiøse fanatikere, mener Per Edgar Kokkvoll. For den 11. oktober 1993 ble Nygaard skutt og livstruende skadet utenfor sin bolig. Politiet klarte aldri å finne gjerningsmannen, men det blir antatt at bakgrunnen for attentatet var Aschehougs utgivelse av Salman Rushdies kontroversielle roman Sataniske vers, som utløste en islamistisk fatwa mot forfatteren.
Men ingen kan registrere tanker og ideer som ikke blir virkeliggjort og bøker som ikke blir utgitt pga. frykt fort represalier. Derfor vet vi  ikke heller ikke rekkevidden av en fatwatrussel eller om den knebler ytringsfriheten.
Bare 1 av 7 mennesker på jorden har full ytringsfrihet, og som du sikkert har gjettet gjelder det kun Europa, Australia og U.S.A.
I Saudi-Arabia er ca. 96 % av befolkningen muslimer, flertallet er sunni-muslimer; det finnes imidlertid en sjia-minoritet på ca. 8 %; denne minoriteten har også i dag problemer med å bli akseptert av sunni-flertallet. Landets ca. 1,5 % kristne har ikke statsborgerskap og er uten rett til kirker og offentlig religionsutøvelse.
Islam påstås å være den hurtigst voksende religion i dag og det skremmende er at 80% av de som konverterer i USA kommer fra kristne forsamlinger.
Om du virkelig ønsker å få mer informasjon om ISLAM generelt og deres ideer spesielt bør du skaffe deg boken av Joel Richardson. Den heter Antikrist, Islams ventende Messias.
Her får du en grundig analsyse om Islamsk tro og framtidssyn og deres mål er det totale verdensherredømme.
Men den helt spesielle vinklingen er at han går bort fra det den gamle oppfatningen
om den Romersk Katolske kirkens delaktighet endetidsdramaet og erstatter den med Islam... DU burde lese boken.


lørdag, desember 20, 2014

Islam, oss og Gud.

Vi må leve med Islam, det påstås at 1.3 milliarder mennesker tilhører denne religionen. Men det er også ganske mange hinduer i verden, nesten en milliard. Sistnevnte gruppe i India krever nå lov om forbud mot konvertering. I praksis betyr det at de kristne i India må gå under jorden. Når det gjelder Islam så krever den også sitt. Det er ganske mange år siden jeg kunne lese at i visse deler av London var det forbudt å stille ut julekrybber. Dette gjelder nå stadig flere byområder i Europeiske byer. Islam er like homogen og samtidig like oppsplittet som kristendommen. Men den store forskjellen mellom Islam og Kristendommen er at Islam ekspanderer, i Afrika med terror og vold, i Europa med sin blotte tilstedeværelse. Mange steder er Kristendommen på vikende front.
I Frankrike er 5-7% muslimer (1% er jøder). Det tilsvarer at inntil 4.5  - 6 millioner av befolkningen tilhører den Islamske religion.
I Frankrike er det forbudt å bære religiøse symboler, men det kan jo være et uttrykk for frykt. For vi kan lese at i Frankrike har Islamske saker stor innenrikspolitisk betydning og er stadig gjenstand for offentlig debatt. I 1991 fikk Frankrike, som det første land i Vest-Europa, et islamsk universitet som utdanner imamer og Koran-lærere, L'Institut musulman des sciences humaines. Initiativtaker var den islamistiske paraplyorganisasjonen Union des organisations islamiques de France (UOIF), stiftet 1982, som fungerer som paraplyorganisasjon for de største muslimske organisasjonene i landet.
Det er sikkert flott å være muslim i Europa, men hvordan er det å være kristen i den muslimske verden. I et intervju i Vårt Land beskriver erkebiskop Abdulahab Gallo Shabo det slik - Europa er naive. De tek i mot mange muslimar. Vi som har levd saman med muslimar i århundre veit kva det innebar. Sjå berre på kva som skjer i Irak. I Syria.
Det er nå utgitt en bok jeg gjerne vil lese, bare omtalen av boken skremmer meg. Før Klaus Wivel snakker korrespondent for den danske avisen Weekendavisen skrev han boken Den siste nattverd, som nå har kommet ut på norsk. Den er en bekmørk skildring av situasjonen for kristne i Irak, Egypt, Libanon, og på Vestbredden og Gaza. Den kom på dansk i fjor. Innen boken kom på norsk, hadde situasjonen blitt langt mørkere.
For mange år siden leste jeg i et fagtidsskrift for landbruket at muslimer nektet slakt av griser på dager det ble utført halalslakting.
NRK skriver følgende om halalslakting av kylling på bedriften Nortura - Selger halal-kylling som vanlig kylling
Nordmenn bør kunne spise halalkjøtt selv om de ikke er muslimer. Det mener Nortura, som selger halalkylling som helt vanlig kylling uten spesiell merking.
Videre skrives det -
En liten bønn eneste forskjellen
Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, sier det er en vanlig misforståelse at halalslakt foregår på en annen måte enn annen slakt.
Strenge norske regler fører til at den eneste forskjellen på halal og vanlig kylling er en liten muslimsk bønn. Mehtab Afsar, som er generalsekretær, Islamsk Råd Norge, sier at det er en vanlig misforståelse at halalslakt foregår på en annen måte enn annen slakt.
– Det er ikke tilfelle. Den eneste forskjellen er en liten velsignelsesbønn. Så langt NRK om Nortura. http://www.nrk.no/norge/selger-halal-kylling-til-alle-1.11794085
Så dukker et pinlig spørsmål opp, vil jeg spise kyllingkjøtt "velsignet" i Allahs navn?
Og hva med annet kjøtt som er slaktet på Nortura?
Jeg ønsker ikke å overdrive her, klart det skal selges matvarer som kan aksepteres
av både jøder, muslimer og for den saks skyld andre religioner. Om jeg skulle få en halalbiff mellom tennene skader det meg neppe, men når vi vet det behøver  vi for den saks skyld ikke spørre mer etter dette (avgudsoffer) kjøttet skriver Paulus.
Jeg vil avslutte her. Men vi må se i øynene at den islamske innflytelsen bare øker. Så tenk om alle kristen samlet seg og forlangte kjøtt velsignet i Faderens, Sønnen og den Hellige Ånds navn?
Personlig tror jeg vi er på vinnerlaget. Vi har Guds Ånd, vi har troen på kraften i Jesu blod. Vi tror på Korsets kraft. Vi har troen på kjærligheten og tilgivelsens kraft, vi har troen på syndenes forlatelse, vi har troen på Jesus som Guds sønn. Dette har ikke islam. Vi er på vinnerlaget...

fredag, desember 19, 2014

Min bekjennelse og nyttårsnødvendigheter

Nyttårsløfter og nyttårsnødvendigheter. Bill Wilson i Metro Ministries sa en gang at om du vil oppleve noe du ikke har opplevd før må du gjøre noe du ikke har gjort før.
Ja, selvfølgelig vil du svare.
Det er jo bare 12 dager til vi går 2015 i møte. For min del blir det å skjære kraftig ned i aktivitetene, det er en nyttårsnødvendighet. Hvilke aktiviteter? Det vet bare jeg! Når jeg tenker etter så besøker jeg ikke mine søsken, har ikke hatt tid. Det forteller at jeg ikke har levd eller lever riktig. For vi skal faktisk ha tid til å være mennesker og omgås hverandre. Om jeg ser generelt på den kristne aktiviteten så er den helgeorientert. Når "verdslige" folk er ute i naturen om omgås hverandre er kristenfolket på gudstjeneste  -  og slik skal det være. Men da må det finnes andre "hull" i kalenderen for det viktige sosiale fellesskapet.
Og mitt spørsmål er - hvorfor skal det organiseres så mye? Rekker det ikke med en sterk, åndsfylt, åndsmettet søndagsgudstjenest med helbredelse, glede, lovsang, dans og jubel. En himmelsk "søndagssabbat" hvor Gud er i sentrum.
Med så mange år som jeg har på baken er det jo lov å se seg tilbake. Og det jeg ser er at mange, mange har hatt et stort engasjement og et høyt aktivitetsnivå, men står gevinsten i forhold til innsatsen?
Jeg har møtt mange slitne kristne underveis og jeg har også vært en del av dem. Men gullroten som heter vekkelse har dinglet foran nesa vår, og ingen har klart å sette tenna i den.
Men den som venter på Herren får ny kraft. Uten smøring går maskiner seg varme og brenner seg fast. På en større produksjonsbedrift hadde en dieselmotor gått døgnet rundt i årevis uten problemer. Til slutt fant de det nødvendig å ta et ettersyn. Det viste seg at den var nesten uten slitasje. Hvorfor? Den hadde alltid fått regelmessig smøring og oljeskift, og den hadde aldri blitt kald!

Paulus skriver: men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Hva er så lærdommen av dette innlegget. La salvelsen, smøreoljen være det første.... da går ingen trøtt....

Fire områder

Det er fire viktige områder som Guds menighet eller kirken må leve i seier på. Det første er den enkeltes personlige liv. Her taler bibelen om sinnets fornyelse. Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft sier Jesus. Jesus levde i bønn og han gjorde ikke noe uten at Gud hadde vist ham det. Nå viser bibelen oss hva som er Guds vilje. Det som kjennetegner et åndsfylt menneske er å være sterk i skriftene... La dette sinn være i dere som og var i Kristus Jesus.

Det andre området er de helliges forsamling. Vi vet vi er gått over fra døden til livet fordi vi elsker våre søstre og brødre sier bibelen. Se hvor de elsker hverandre ble det sagt om de første kristne. Når Guds kjærlighet er utløst i våre hjerter kan vi "øse" det videre til hverandre.

Det tredje er gudstjenesten, tilbedelsen og troens forkynnelse. Troen kommer av hørelsen og hørelsen av Kristi ord. Om ordet om korset erstattes av filosofi og gode tanker blir det "død i gryta" som profetene engang ropte ut. Spurgeon sa også at der det ikke er åpenbaring er det død. Ingen gråsoner for denne mannen.. Menighetens oppgav er å fungere i sosialt arbeide, gode gjetninger og selvfølgelig tegn, under og mirakler.

Det fjerde og siste jeg nevner er det som Paulus sier - å forsvare og stadfeste evangeliet.  Her behøves de skarpskodde teologene, de som kan gjendrive de som sier i mot. Det er såkalte "teologer" som har tillatt både det ene og andre i kirken. Vi behøver "motteologer" som kan ta itu med frafallet og gjendrive de som sier i mot, skarpskodde teologer som tror at hele bibelen er Guds ord. Teologer som Apollos som beviste ut fra skriftene...

torsdag, desember 18, 2014

Matthew Barnett og hans Dream Center

Om vi glemmer barmhjertigheten er vår protestantiske rettroenhet forgjeves. Vi tenker ofte på sterk lovsang, salvet forkynnelse og sterke mirakler. Og med rette, dette hører absolutt hjemme i kristen gudstjeneste. Det er bra, men ikke tilstrekkelig.
Matthew Barnett og Dream Center er et bevis på hvordan omsorg kan bli en del av tilbedelsen. Egentlig kan alle kirker og forsamlinger bli et Dream Centet, like mye som de fleste familier og for den saks skyld enkeltpersoner kan bli det.
John F. Kennedy uttalte:
And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your  country!
Fritt oversatt, ikke spør hva kirken kan gjøre for deg, spør heller hva du kan gjøre for den! Sann gudsdyrkelse er å bringe glede til andre, og bibelen sier:
"En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden".
Og videre sier Jesus:
"Ve eder, Dere skriftlærde og fariseere, Dere hyklere, Dere som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort".
Dette virker vel svært så lovisk, men da defineres loviskhet feil. Å hjelpe andre er ikke lovisk, det handler mer om kristen (menneskelig) plikt. Det er om dette Paulus skriver til Titus:
"Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene;"
De som sliter og strever bryr seg i første omgang lite om våre gudstjenester, kirkekaffe og lovsanger. Men om vi rekker fram våre hjerter og hender mot trengende kan disse som et resultat bli de beste tilbededere.
Soap, soup and salvation var det virkemidlet som med suksess brakte Frelsesarmeen og sann vekkelse på banen. Er det out of order?
Matthew Barnett og hans Dream Center kan virkeliggjøres hvor som helst.
Om ikke mer, legg vinn på gjestfrihet!

Verden er i en kontinuerlig krise...

President Obama gjenoppretter forbindelsene med Cuba. Det skaper cubakrise i USA. På den annen side vil det glede bilprodusentene, nå er ikke Cuba USAs bilmuseum lenger. Men hva med Russland og Putin? Oljeprisene synker og det gjør Russlands økonomi også, fordobling av bankrenten slår hardt. Må Putin "lage" en krig for å beholde "populariteten"?
Her på berget er det delte meninger om oljeprisfall og dårlig kronekurs. De som eksporterer jubler, men varehusene på Nordby utenfor Strømstad biter negler. Men noen tjener på lavere oljepriser. Da må det jo være bra for verdensøkonomien totalt sett, USA er jo en oljekjøper?
Men hva så med den globale oppvarmingen? Lave oljepriser gir større forbruk som igjen øker forurensingen.
Verden er i en kontinuerlig krise...
En positiv effekt kan være at i usikre tider søker folk til Gud, det eneste sikre!

onsdag, desember 17, 2014

Vismennene og julenatten...


Kom vismennene til Jesusbarnet på julenatten?Vi leser i bibelen at Jesus ble født mens hyrdene holdt nattevakt, det er altså helt sikkert at Jesus ble født om natten og svøpt og lagt i en krybbe. Altså i husdyrenes matfat. Men hva gjorde Maria og Josef neste morgen? Ble Jesus liggende i krybben? Man kan jo selv tenke etter, ville ansvarlige foreldre slå leir ved en krybbe dag etter dag. Det står ikke noe om stall i bibelen, selv om vi her i det kalde nord forbinder krybber med staller.

I alle fall kan vi lese at Jesus ble omskåret på den åttende dagen, slik som Mose lov foreskriver. Til da hadde ingen vismenn vist seg, hvor var de? Kan vi fjerne vismennene fra julenatten? Så leser vi videre at Maria og Josef bar sin lille Jesus-skatt til templet for å ofre slik Mose lov foreskriver. Men når var det? Jo, først ble barnet omskåret på åttende dagen, deretter skulle moren holde seg inne i 33 dager for sin renselses skyld. Da har det altså gått minst 41 dager – og fremdeles ingen vismenn.
Lukas skriver at da deres renselsesdager etter Moseloven vat til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, slik det står skrevet i Mose lov.
Etter dette skriver Lukas: Da de hadde fullført alt etter Mose vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. Fremdeles luktet det verken vismenn eller kameler. Og Jesus barnet vokste sin naturlige vekst slik guttunger gjør.

Tilslutt dukker vismennene opp, i Jerusalem. De kommer til Herodes og det blir oppstandelse og bråk. Herodes forstår at vismennene har nøkkelen til å oppspore barnet og han beslutter, etter å rekognosert hos byens åndelige spesialister, å sende dem til Betlehem. Han humrer og gnir seg i hendene, ingen konge skal true ham. Og vismennene setter kursen mot Betlehem, får se stjernen, og de blir glade. Men sier bibelen at stjernen førte dem til Betlehem? Nei, det står ingen ting om det, det står bare at stjernen gikk foran dem og ble stående over huset (ikke stallen) der barnet var. Og hvor reiste Josef og Maria når de hadde vært i templet med Jesus…..
Er Betlehemstjernen egentlig en Nasaretstjerne. Her er det også mye interessant, men det kan vi ta til neste jul....

mandag, desember 15, 2014

Innrøm det, det er faktisk krig. - om sjelene!

Krig er krig, den som er best forberedt vinner oftest. Kristne tenker ikke krig, ikke i åndelig forstand. Dog fred er ei det beste, sa Bjørnstjerne Bjørnson. Du unngår ikke krigen selv om du er uvitende om den, sa Colin Dye om åndelig krigføring. Winston Churchill lovet det engelske folket kun blod, slit, svette og tårer. Disse ordene gav det engelske folket mot, for realisme er bedre enn falsk trøst.
       Hva er oppgaven til kirken eller Guds menighet i dag, forbereder den seg på åndelig krig og denne krigens følger? Er menigheten forberedt på innhøsting av sjelene, klarer vi å ta imot en familie med problemer, to, ti eller hundre?
       Går forkynnelse og undervisning ut på å hjelpe den enkelte til å "overleve"' eller å utdanne den enkelte kristne til krigere eller åndelig helsearbeidere?
        Det er for sent å ruste opp en arme når fienden er inne i landet. Det er nå Guds menighet må forberede seg, ikke til et komfortabelt liv hvor man svever på vekkelsens salige skyer, men et liv i trening, forsakelse, disiplin og arbeide.
        Derfor behøver vi bibelskoler. Slike som lærer oss de åndelige sannheter, gir tro på disse, viser hvordan de fungerer, trener opp ferdighetene som ordet gir og sender disipler ut på erobring.
        Be derfor høstens Herre drive arbeidere ut til sin høst. Hva slags arbeidere behøves, predikanter?
        Vi behøver vel ikke så mange av disse, det som behøves er fotfolket med muresleva i den ene hånda og Åndens sverd i den andre. Vi behøver sterke menn til søndagsskole og junior. Vi behøver kvinner til omsorg, undervisning og bønn. Vi behøver også menn som kan be. Men også menn som kan bære alle de tunge byrdene som strømmer på. Vi behøver de brennende hjerter, salvet av Gud og som hjelper til der det behøves.
       Det er krig, det er høsttid, det er ikke tid for å sove. Norge må erobres på nytt for evangeliet.
       Derfor behøves bibelskoler som skaper arbeidere, krigere, åndelige mødre og fedre, omsorgsarbeidere, diakoner, sangere og musikere som David, erobrerne som Josva og kirkebyggere av Salomos format. Her er mer enn Salomo, sa Jesus. Og vi trenger givere lik enken som gav sine skjerver i tempelkisten.
        Er det tid for forberedelse?


Tilbake til bloggen

Facebook ee vel ikke rette stedet for tankedeling.
Har tenk å blogg igjen da dette vil fungere bedre.
Daglige tanker om ting omkring.
I den forbindelse er jeg opptatt med å stride for den tro som en gang er overgitt de hellige.
Får bekymringsmeldinger fra både her og der om at det er nødvendig å stride.
Et mektig våpen er bibelskolene til Troens Ord.
Der har vi lærere som tror at hele Bibelen er Guds ord og som har lang erfaring i Herrens tjeneste.

Ellers vil jeg dele småtanker som dukker opp, sikkert ikke original eller spesielt tankevekkende, men kanskje til Glede og oppmuntring.

Og så er det jo slik at om man tier om viktig ting så kan det indirekte være med på å gi ammunisjon til fienden.

Så får vi se......

Er tilbake

Ja, nå er jeg lei Facebook.
Tar for mye tid...
Hilsen
Johan

tirsdag, februar 18, 2014

Salme 24 - min bønnemal...


Salme 24 – bønn for Østfold og Norge.

Det er lett å konsentrere seg i bønnen når salme 24 er bønnemal. Slik opplever jeg salmen og ber den ut:

Versene 1-2. Jeg begynner med å proklamere hvem som har eiendomsretten til de områdene vi ber for og hvem som har eiendomsretten til beboerne der. Bare dette er sterkt!

Versene 3-5. Her viser Gud meg behovet. Hva mennesket behøver – renselse fra synd.

Vers 6. Her ber jeg om at menneskene skal søke Guds ansikt – påkalle Herrens navn.

Vers 7. En proklamasjon om adgang for Herren inn i våre distrikter.

Vers 8. Når vi ber virker Herren som er en stridsmann med kraft på samme måten som Israel fikk seier over Amalekittene når Aron og Hur løftet hans hender.

Versene 9 og 10. Vi ønsker Jesus velkommen inn og byr alle hindringer om å vike.

Amen

tirsdag, januar 21, 2014

Muslimsk tankegods....


Stormuftien av Jerusalem – en ivrig Hitlerbeundrer

stormufien_hitlerDet israelske utenriksdepartementet har beordret sine ambassader til å henge opp et bilde av Adolf Hitler og stormiftien av Jerusalem. Håpet er at bildet skal stilne kritikken mot bosetningene, skriver VG.

Flere israelske tjenestemenn mener at det er meningsløst å tro at et slikt bilde kan brukes i debatten om Jerusalems fremtid, skriver avisen.

Historisk sett er imidlertid bildet avslørende. Stormuftien av Jerusalem var på 40-tallet en av de viktigste palestinske lederne. Han støttet Hitler, og opprettet en SS-avdeling av bosniske muslimer for å støtte Tyskland under krigen. De to lederne ønsket begge å gjøre jorden jøderen.

Bildet av Hitler og stormuftien henger på Holocaust-museet i Jerusalem.

Det hører også med til historien at Yassir Arafat deltok i stomuftiens begravelse da han døde på 70-tallet.

Her kan du se en avslørende video om palestinerens leder på 40-tallet.

onsdag, januar 15, 2014

En P-pille historie


Noen gjør hva som helst for å leve!
Svangerskapet var ikke helt planlagt, men som gode ektefolk ville de ønske den nye verdensborgeren velkommen. På klinikken gikk fødselen sin gang og snart kunne den nye verdensborgeren ønskes velkommen. Da observerte de at den nye verdensborgeren lå der med et merkelig flir om munnen mens den ene hånden var lukket. Forsiktig åpnet de hånden til den lille, og der fant de helt riktig, alle P-pillene.

søndag, januar 12, 2014

I bakvendtland?

Tenk om jeg kom inn i en kirke. Menigheten der var pinsekarismatisk med lovsangere, instrumenter, mixebord og  selvfølgelig en engasjert pastor slik vi pinsekarismatikere kjenner det. Men ikke alt stemmer med det jeg er vant til. Foran i lokalet var det bare en prekestol, det var alt. Men bak i lokalet var liv og røre, der fant jeg lovsangerne, musikerne og instrumentene.  Merkelig. Men dette var jo mye bedre (syns jeg). Nå sang lovsangerne MED  menigheten og ikke TIL menigheten. Her var ingen ”primadonnaer” eller ”entertainere”, lovsangen var blitt en del av folket. Mye å si om det. Men foran i lokalet da? Jo, det fungerte faktisk bedre det også. Som vanlig ble mennesker invitert fram for å få forbønn og hjelp. Da slapp de å være ”skuebrød” for lovsangsteamet og koret. De fikk være privatpersoner. Ikke var det vanskelig for disse å kommunisere med pastor eller medhjelpere heller. Sang og musikk hørtes dempet og vakkert i bakgrunnen. Og så er det lettere for møtedeltagerne å være delaktig med bønn for de som får forbønn og hjelp der framme. Og til slutt, om det skjer noe med lovsangstjeneste under møtet får det ingen oppmerksomhet, våre hjerter blir konsentrert om det som er viktigst.

                Noen ny tanke? Ikke i det hele tatt – slik er de fleste kirker bygd. Med noen praktiske tilpassninger kunne det vært bra for oss også. Mulig mixerne ville juble?

                Om jeg var pastor og skulle bygge en ny kirke ville jeg overveie en slik løsning, men nå har jeg vel som vanlig irritert mange?

fredag, januar 10, 2014

Den spede begynnelse

Her er min "lille"utstilling av de tre første forsøk som "kunstmaler".
Det er morsomt og avslappende.
Det brune bildet er etter Odd Nerdrum og viser Citadellet, Tjømø.
Så er det Grafslund som har fått en havreåker og ei krukke...
Det var det - nå er det nye utfordringer...


søndag, januar 05, 2014

Yasser Arafat til ettertanke

 
Kan man tro på en person som har viftet med en pistol i FN?
Fra den norske nobelkomiteens oversikt over prismottskere kan følgende leses om Yasser Arafat(1929-2004).
Les også Dagbladets notat nederst.

 Med pistol og olivengren
I 1974 talte Arafat i FNs Hovedforsamling. Han sa at han stod med en olivengren for fred i den ene hånden og en frihetskjempers pistol i den andre. 20 år senere mottok han og de israelske lederne Peres og Rabin fredsprisen for å ha satset på olivengrenen ved å underskrive den såkalte Oslo-avtalen i Washington. Den tok sikte på forsoning mellom israelere og palestinere.
Arafat vokste opp i Kairo og Jerusalem. Han deltok i krigen mot den nye staten Israel i 1948 da mange palestinere ble fordrevet. Som utdannet ingeniør fikk han jobb i Kuwait. Derfra organiserte han geriljagruppen Fatah, som angrep Israel. Etter Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza i 1967, ble Arafat leder for PLO, en samleorganisasjon for palestinske geriljagrupper. Gruppene brukte terror for å få verdens oppmerksomhet, men etter hvert forstod Arafat at han måtte godta staten Israel for å få USA til å mekle i konflikten. Han godkjente at palestinske forhandlere møtte israelere til hemmelige forhandlinger i Oslo.
AS

Arafats liv i bilder (fra Dagbladet)

MED PISTOL I FN: Arafat tok fram pistolhylsteret fra under jakka i FN-bygningen i New York i 1974. En av Arafats livvakter fortalte til media at det var en pistol. Over Arafat følger blant andre generalsekretær Kurt Waldheim med.

Foto: AP
 

torsdag, januar 02, 2014

Nyttårstanker og Coca Cola Classic


Coca Cola Classic og Nyttårstanker.

Med stor fare for å være kategorisk og dømmende gav Coca Colas feilslåtte forandring på 80 tallet meg noen tanker som jeg vil dele med dere. Et ordtak sier jo også ar av barn og fulle folk får man vite sannheten. Det var jo engang slik at Coca Cola kompaniet forandret oppskriften, men det utløste en proteststorm fra forbrukerne, det hadde oppstått et kjærlighetsforhold til produktet. Nå gikk salgstallene dramatisk ned. For å beholde markedet måtte Coca Cola kompaniet omvende seg.

Da meldte noen tanker seg. Hvordan kunne de som hadde den ”beste” resepten tape markedsandeler?  Jeg tekter på  på kirkene i Skandinavia.  Har hørt at om svenske pinsevennfamilier hadde fått med seg barna sine på himmelvegen  så hadde det vært over en million pinsevenner i Sverige i dag.  Om vi legger til de andre kirkesamfunn i dette landet hadde det vel vært 50% kristne der nå. Noe å tenke på. Mulig Paulus beskriver dette når han sier at dere begynte i Ånd, men fullender i kjød?

Colin Dye har som overskrift i én av sine bøker – Hvem vil gå på et kjedelig bønnemøte. Om vi viderefører det kan vi legge til – Hvem vil gå på et kjedelig møte?

Nå er det ikke møtestilen jeg tenker på i denne sammenheng – det er gudsnærværet, eller den Hellige Ånds manifesterte nærvær. Tilbake til ordtaket i innledningen, der Guds Ånd er, der trives barna og ungdommen. Det er få som har smakt den himmelske kraften og Guds gaver som vender seg bort. Vi voksne holder ut - barna er ærlige. Tenk på fabelen om keiserens nye klær!

Coca Cola forandret oppskriften tilbake til den opprinnelige og lanserte den med den nye tittelen - Coca Cola Classic. Er redd for at vi som kristne gjør det motsatte -  beholder oppskriften, men fjerner en av ingrediensene – Den Hellige Ånds manifesterte nærvær.

Det var det den sagnomsuste engelske pinselederen Wynne Lewis opplevde da den Hellige Ånd kom med noen spørsmål til ham rett før en gudstjeneste: ”og hvor kommer så jeg inn?” Pastoren fikk nemlig noen spørsmål om møteprogrammet – hvem skal lede, hvem skal synge osv. Og etter siste spørsmålet forstod Wynne at måtte omvende seg – og han gjorde det.

Våre ungdommer orker ikke prat – de vi ha realiteter – de vil ha ”classic kristendom”. Dette er tilgjengelig, la dem få det!