Om vi glemmer barmhjertigheten er vår protestantiske rettroenhet forgjeves. Vi tenker ofte på sterk lovsang, salvet forkynnelse og sterke mirakler. Og med rette, dette hører absolutt hjemme i kristen gudstjeneste. Det er bra, men ikke tilstrekkelig.
Matthew Barnett og Dream Center er et bevis på hvordan omsorg kan bli en del av tilbedelsen. Egentlig kan alle kirker og forsamlinger bli et Dream Centet, like mye som de fleste familier og for den saks skyld enkeltpersoner kan bli det.
John F. Kennedy uttalte:
And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country!
Fritt oversatt, ikke spør hva kirken kan gjøre for deg, spør heller hva du kan gjøre for den! Sann gudsdyrkelse er å bringe glede til andre, og bibelen sier:
"En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden".
Og videre sier Jesus:
"Ve eder, Dere skriftlærde og fariseere, Dere hyklere, Dere som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort".
Dette virker vel svært så lovisk, men da defineres loviskhet feil. Å hjelpe andre er ikke lovisk, det handler mer om kristen (menneskelig) plikt. Det er om dette Paulus skriver til Titus:
"Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene;"
De som sliter og strever bryr seg i første omgang lite om våre gudstjenester, kirkekaffe og lovsanger. Men om vi rekker fram våre hjerter og hender mot trengende kan disse som et resultat bli de beste tilbededere.
Soap, soup and salvation var det virkemidlet som med suksess brakte Frelsesarmeen og sann vekkelse på banen. Er det out of order?
Matthew Barnett og hans Dream Center kan virkeliggjøres hvor som helst.
Om ikke mer, legg vinn på gjestfrihet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar