tirsdag, juni 20, 2017

Når hyrdene ønsker ulvene velkommen - Brev 88

 

Vassula Rydén, en falsk profet?

 

Boken True Life in God

Var i Danmark forleden og fikk lese en artikkel om profetinnen Vassula Rydén som nylig besøkte en av Danmarks største pinsemenigheter. Når damen oppgir og ha en personlig skytsengel ved navn Daniel som gir henne personlige budskap ble jeg litt nysgjerrig. Når det i tillegg opplyses at hun i en av sine bøker hevder at livet ikke har to, men tre utganger ble jeg virkelig interessert. Det siste kan ennå ikke verifiseres av meg, men jeg er i siget.

Skal bestille bøkene hennes på Amazon, men var så heldig å finne en PDF fil som jeg skal lese nøye. Når dama også er sterkt forankret i Romersk Katolsk tro og geistlighet er jo dette veldig spesielt. Så lang jeg kan se er Romersk Katolsk åndelighet ”godkjenningsstemplet” for å slippe den katolske lære inn i den evangeliske kirkeverden.

Men jeg undres storlig over hva Danske pinseledere slipper til på plattformen. Står det så dårlig til at man spiser hva som helst?

Om det er slik jeg oppfatter det så slipper nå noen hyrder ulven inn i fåreflokken, hvilken naivitet.

I boken True Life in God står det innledningsvis følgende:

True Life in God is to remain faithful to MotherChurch

and the Tradition. It is to offer God prayers

from the heart, sacrifices, penance and fasting.

 

 True Life in God is to become the child of the Mother

of God since Her Immaculate Heart is never separated

from the Sacred Heart of Jesus, but is in Perfect

union with His.

 

Tro ikke enhver ånd sier Guds ord. Når menighetsledere faller nesegrus for karismatisk åndelighet og profettjenester uten å sjekke kilden er det livsfarlig.

Hva er den åndelige  kilden til Vassula Rydén?

Hvem er egentlig hennes skytsengel som gir henne personlige budskap?

Taler bibelen om personlige skytsengler?

Mye å finne ut av nå…..

tirsdag, juni 13, 2017

Pastor og evangelist?? - Brev 87


Den gode pastoren.....
Selvfølgelig finnes det supermennesker, men jeg kjenner ingen. Noen prøver å dekke alle behov, ofte knekker de nakken. Jeg tenker på den umulige dobbeltrollen mange har både som ærverdig pastor og fyrig evangelist.
Mange setter pris på en høy evangelistfaktor i gudstjenestene, men etter mitt syn fører pastorfaktoren lengst.
«Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle!»
‭‭1 Tessaloniker‬ ‭5:12-14‬
Forutsetningen for vekst er tilførsel av næring. Det gjelder både planteriket, dyreriket og gudsriket. Derfor sa Jesus til Peter at han skulle fø både lammene og fårene, dessuten skulle de voktes også. Men det Jesus sier til Peter sier han til alle med hyrdeansvar.
I Guds rike er det Guds ord som er næringen.
Denne næringen må tilføres fårene av de som er skikket til å gjøre det - først og fremst hyrdene og lærerne, selvfølgelig når de er innsatt av Gud.
Læren er viktig, det er gjerdet som holder oss i fårefolden, men læren er også næring.
Noen kaller lære for loviskhet, men da spørs det selvfølgelig på hva som læres.
Det viktigste er å vite på hvem vi tror, men det springer jo ut i fra at vi også vet på hva vi tror. Viktigheten av å vite på hva vi tror kom skremmende nær når Ulf Ekman konverterte til katolisismen. Når vi vet på hva vi tror blir jomfru Maria ganske fort plassert til der bibelen plasserer henne.
Derfor er hyrdens oppgave mer enn alt annet dette å bygge trygge kristne.
Når jeg har betraktet mennesker som gjentatte ganger søker forbønn (ikke feil det) så lurer jeg på om "å legge Guds ord nøyere ut" muligens er en bedre medisin.
Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft sier Jesus...

«Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt.»
‭‭1 Timoteus‬ ‭4:6‬
Vekkelsesmøter kan gi en økning i medlemstallet, men bør nødvendigvis ikke gi vekst på det personlige plan. Og uteblir det siste så stagnerer enhver tilsynelatende fremgang.
Om pastorer forsøker å ha vekkelsesstil i sine møter så kan det nok en tid oppleves herlig og spennende, men det er den dype undervisningen om Jesus Kristus som til syvende og sist bygger en menighet.
Pastorens oppgave er å føre mennesker til kristen modenhet, ikke først og fremst åndelige opplevelser.
«at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»
‭‭Efeserne‬ ‭3:18-19.
Mulig at pastoroppgaven munner ut i Paulus hjertesukk:
«Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭20:31‬
(Og så har jeg med dette ikke utelukket evangelisten, profeten og apostelen, men jeg skriver blogg - ikke bok)

mandag, juni 12, 2017

La det strømme - brev 86

La det strømme!
Er det bare for møtene og husgruppene, eller er det alltid, over alt for alt Guds folk?
«Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse».
‭‭1 Korinter‬ ‭14:26
Må si jeg gjennom alle år har savnet den gode flora av tunger, tydning, profeti og lovprisning. Verset ovenfor er nok ment til gudstjenestebruk, men er det ikke alltid gudstjeneste når Guds barn møtes? Eller må det være en annonsert ramme der nådegavelivet får utfolde seg?
Vi som er Guds barn er jo fylt med gledens olje...
«En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode oljen på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg - den flyter ned på kanten av hans kledning. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.»
‭‭Salmene‬ ‭133:1-3‬
Uansett hvor "sterke" møter det blir på lokalet - med tegn, under og mirakler - og om det bare forblir der, da kan det vel ikke kalles vekkelse. Det er først når det "bobler" over av glede i kjøkken og stuer eller hvor som helst kristne møtes at ordet vekkelse kan brukes. Og "boble" over i kristen mening kan bare være et resultat av Åndens strømmer. Og hvordan blir man så fylt av ånden? Skal Åndens liv leves ut må denne koden knekkes. Selvfølgelig kan vi teorien....
«Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.»
‭‭Efeserne‬ ‭5:18-20‬
Det er jo "bare" å bli fylt, uten anstrengelse. Vi har ikke trelldommens ånd og lever ikke som slaver i Egypt. Der var hver et slit.
«For det landet du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere dro ut fra. Der sådde du en utsæd, og så måtte du bruke foten* når du vannet jorden - som i en kjøkkenhage. Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn.»
‭‭5 Mosebok‬ ‭11:10-11‬
Det er dette landet vi er kommet inn i, et land der overfloden praktisk talt regner over oss. Om man må streve for å bli fylt med Ånden er det muligens noe galt et sted. Fra Guds side er Ånden utgytt over alt kjød....
Og nå kommer sommeren med Oase, stevner og konferanser..
Da gjelder det å ta imot fra dem som har noe å gi. For det er bare den som har som kan gi.
«Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!»
Ser frem i mot en livsforvandlende konferansesommer!