Siste kapitlet først?

Det siste kapitlet…
Trekant er bare et speilbilde av rikets tilstand, eller er det det? Tror heller det er et speilbilde av NRKs tilstand. Lurer på hva som egentlig foregår i dette kringkastningshuset. Og hvorfor fikk programmet applaus av kringkastningsrådet i dag – jeg lurer fælt på det. Hva opplever egentlig en ungdom som har prøvd alle orgasmefremmende teknikker som NRK doserer og så sitter alene uten noe annet enn minner om tilfeldige ekstaser? En ting er at alle velger sitt eget liv og livsform. En annen sak er når det offentlige talerør betalt av våre avgiftskroner gir godkjennelse for en løssluppen livsform hvor valgfriheten (til å vente med sex) blir omgjort til et direktiv. Er det demokrati når en superegoistisk gruppe uten kontroll slipper hva di vil løs på den norske befolkningen. Har NRK egentlig lov til å slippe støtende programmer løs på Norges befolkning? Én ting er vel å ha en sexkanal for sexinteresserte som den enkelte må ta et bevisst velg for å gå inn på. Det er etter sigene mer enn nok å finne av den slags på internett. En annen sak er at vi som regner oss for vanlige mennesker med en gjennomsnittelig moral er tvunget til å slå av NRK1 når det er barn og mindreårige i huset av frykt for programannonseringen. Bare ordet ”å bli kåt på” som jeg overhørte forteller at selve annonseringen er et skritt langt utenfor det NRK bør praktisere. En annen sak er spørsmålet om menneskeverd. Har NRK gjort våre ungdommer til ”parringsindivider?” Den man er kåt på ligger man med. Og hva sitter jentene igjen med – han ville ha skrittet mitt, men ikke meg. For gutta kan det vel synes være greit med en utblåsing i ny og ne, men hva med jentene? De som vet noe om samliv vet at kvinnen elsker først med hjertet – deretter med kroppen. Det betyr at hvert tilfeldig samleie uten annet formål enn en orgasme for stunden skaper sår istedenfor et godt minne.
Uansett såkalt ”frigjøring” og frihet fra moralismens såkalte ”klamme” bånd, så prater få om ”frihetsofrenes” innerste tanker. Vi vet at mange kvinner som har opplevd overgrep i barndommen gjenopplever smertene fra dette når de har kommet inn i førtiårene. Barna er på veg ut av hjemmet og man er alene tilbake sammen med ektefellen. Da kommer tankene. Men hva med tanken til alle disse som har blitt lovet ”frihet og trekantnytelse” av NRK? De som trodde det var legalt å ligge med hvem som helst fordi det var ”offentlig godkjent?” Er ikke det et overgrep mot hele den norske ungdommen. Og når traumene kommer stiller ikke NRK opp og hjelper. De mener da at traumene kommer av den kristne mørkemannsmoralen. Men den som har noe erfaring med sjelesorg vet noe om hva som rører seg i et menneskes indre. Også ungpikedrømmen om å være jomfru for sin mann.
En annen tanke som dukker opp er ordet sexpress. Det har faktisk vært rettssaker om dette.
Og i sakens natur så dreier det seg om menn, ofte ledere, som sikler etter sine kvinnelige ansatte. Det ser samfunnet på som ufint og utilbørlig, så noe ridderlighet finnes faktisk igjen. Men hvor er NRKs ridderlighet ovenfor våre norske unge kvinner (og menn for den saks skyld)?
Jeg ser det derfor slik at NRK som grunnleggende skal være det norske folks informator har blitt det norske folkets ”deformator”, de er katalysatoren som får den norske folkesjelen til å gå i oppløsning.
Seksuallivet er skapt av Gud. Det er skapt for å leves ut i ekteskapet mellom mann og kvinne. Og det er noe av det vakreste som finns. Å elske med kroppen det menneske man har valgt å dele hele livet sammen med er en av de dyrebareste gaver Gud har gitt oss. Tilfeldige møter med ”riktig” teknikk erstatter ikke de gode ord og den gode følelsen etterpå som bare et kjærlighetsfullt og stabilt parforhold kan gi. Det er noe mer enn ”dett var dett” som en kjent skuespiller pleide å si.
Ingen litteraturelsker leser siste kapitlet i en roman først, da er hensikten med boken borte. Det å lære, fundere, forske er noe av meningen med livet. Det samme er det med ekteskapet. Vi behøver et helt liv for å utforske hverandre. Når alt er oppbrukt før vi begynner – hva skal vi gjøre da?
Trekant stjeler framtiden fra ungdommen. Vi mennesker tar gjerne desserten tilslutt. Jeg vokste opp på en bondegård – kuene våre tok det beste først. NRK har gjort oss til kuer…

Hanne Nabintu Herland

Dette er bare et noen linjer fra boken til Hanne Nabintu Herland. Hun er en hardtslående forfatter som etter min mening på en vitenskapelig måte setter skapet der det skal stå. Når jeg leser boken så forstår jeg at jeg har sovet i timen. Bare les disse linjene fra side 110 i boken Alarm.

Forsøket på å strippe språket for de såkalte nedverdigende kvinnekarakteristikkene slik som femininitet, skjønnhet og omsorgsrollen i hjemmet, fratok dermed kvinnen stoltheten av hennes særtrekk. Det kulturradikale likestillingsidealets evige aggresjon har dermed utilsiktet medvirket til en kvinnefiendtlig utvikling. Kravet om at hun skal bli lik mannen har gjort henne til dobbeltarbeidende både ute og hjemme. Hvor er hennes fritid? På 1950-tallet kunne hun i det minste tilrettelegge dagen sin og lese en avis med en kopp kaffe. Hun mister ikke samfunnets respekt av den grunn. I dag har hun liten tid til seg selv, begrenset tid til sin mann, barn eller gamle foreldre. Konsekvensen er haltende ekteskap, overarbeidede kvinner og misfornøyde menn.

Hjernevasket av NRK

Fredag nådde T130-boret gruvegangen og de 33 innesperrede gruvearbeideren i San Jose-gruva i Chile kunne våre nyhetsmedier melde. Det var også en reportasje om dette i NRK 1 etter at alle var reddet. Men reportasjen var kjemisk fri for Gud og kristendom i denne kanalen. At det var en pastor blant de innestengte gruvearbeiderne og at det var en menighet som bad for dem, ble det ikke opplyst om. Dette ble fortalt meg av en Chilensk kvinne som hadde familie i hjemlandet sitt. I kveld bekreftet Discovery dette. En jentunge ropte til sin pappa via den provisoriske tv/telefonlinjen
”Alle i menigheten ber for deg pappa”! Men NRK var taus om dette, som vanlig. Her var kristne mennesker som bad for de innesperrede samlet og ”hele verden” ble innformert om dette, bare ikke vi NRK hjernevaskede nordmenn. På tide å få Gud og Jesus på dagsordenen i Norge igjen.

Pelsdyr eller pensjonister..

– Vi skal ha en god og forsvarlig eldreomsorg sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som har sendt brev til landets fylkesmenn og ber dem vurdere tilstanden i omsorgstjenesten i kommunene. Lengre kommer hun ikke, men skyver saken over på kommunene. Når hun blir konfrontert med tingenes tilstand viser hun seg å ha (sammen med Jens) særdeles gode evner med årene (som roer).
Men de tragiske avsløringene i pelsdyrnæringen skaper imidlertid sterkere reaksjoner på tinget. Merkelig hva disse lidende og sårbefengte dyrene får flere av våre folkevalgte til å reagere. Det var mer stille når TV2 tok opp situasjonen til våre sårt pleietrengende gamle. Begge deler, dyretragedier og eldretragedier er tragisk, men hva veier mest – mennesker eller dyr?
Det merkelig er at dyrene har talsmenn og organisasjoner i ryggen. Hva hadde hendt om vår eldregenerasjon hadde hatt like sterke støttegrupper. En undersøkelse viste nylig at Norge er verdens beste land å bo i. Gjelder dette for de over 70- eller det ufødte barn også?
Hvorfor ikke innføre en ny valgordning. Hvert parti setter opp ett 10 punktsprogram som de går til valg på. Ved neste valg evalueres så om valgløftene er innfridd. Om da for eksempel ett av løftene var sykehjemsplass til alle og dette løftet ikke er innfridd, så får partiet 10% dekort i valgresultatet. Dette vil gjøre partiene mer realistiske i sine programmer og mer nøye med gjennomføringen. Vel, dette er utopi, men i næringslivet er det jo slik at de som ikke klarer å oppfylle kontraktene får dagsbøter eller mister hele leveransen. Burde vi kreve noe mindre av våre folevalgte?
I alle fall så kan vi enkelt legge ned hele pelsdyrnæringen, men våre gamle hederskvinner og menn må vi verne om!

Rosenterapi eller kristenhavari?

Lia Gård tilbyr stillhet, meditasjon og hvile for kropp og sjel. Ikke dumt med et meditasjonstilbud i vår stressede hverdag. Innholdet i den gamle sangen ”jeg er bleven alene med Jesus” er vel noe alle kristne føler de trenger i ny og ne. Så når jeg for en tid tilbake hørte om overnevnte retreatplass klikket jeg meg inn… Noe for meg?
Mye bra der, men… hvorfor rosenterapi?
Lia Gård annonserer selv at et av tilbudene er: ”RETREAT med tilbud om behandling med Rosenmetoden.
I tillegg blander de Guds ord inn i kunngjøringen følgende bibelsitat: Og han sa til dem: ”Kom med meg til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!” For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise."
En kjent person som driver med rosenterapi er Märtha Louises svigermor, Marianne Behn.
Og hun uttaler bl.a. Ja, vi tror på åndene! Hun tror også på et liv etter døden, men uten Jesus.
Er det slike krefter som også får slippe til på dette retreatsenteret?

Men jeg linket meg videre fra Lia Gårdens hjemmeside og fant følgende om oppslag om rosenterapi:
(dette er en direkte kopi)

FOR WHO?
All students, therapists and schools in the fields of:
• Body oriented psychotherapy
• Massage
• Rosen Method
• Gestalt therapy
• Psychosynthesis
• Bioenergetic analysis
• Yoga
• Feldenkrais, Alexander
• All people interested in bodymind connection
The poster will not supply you with cold facts, but with a simple way of looking at the
body-mind connections. It’s a tool for understanding your/the client’s symptoms and to
deepen any therapeutic process and dialogue.
And… it’s beautiful…

Ser du koblingen?
Så den som vet litt om alternativ medisin, healing og new age vet hva jeg mener.
(jeg tror heller ikke på ”kristen Yoga”, bare på Den Hellige Ånds kraft)
Det er selvføglelig bra å bli knadd på, men la ingen skade din sjel… Men kan kristenledere hoppe på noe slikt?

La meditasjonen missLy(n)ches

Våk og be står det. Det betyr at vi våker og derved ser hva vi skal be om. Bibelen taler om vektere på muren, det er det Gud ser etter. Det er de som våker gjennom natten for å beskytte byen og landet. Men hvem er vekter for Norge i dag? Fienden er listig, det er ikke bravour og her kommer jeg. Til Eva sa han ”har Gud virkelig sagt!” I dag har han valgt det fine ordet verdinøytralitet. Vi skal ha verdinøytrale (les kristendomsfri) skoler og ingen skal utsettes for ”utilbørlig” kristen påvirkning. Men det er jo umulig å være nøytral, for da blir jo nøytraliteten i seg selv en faktor og i seg selv et livssyn som konkurrer med andre livssyn. Beviset for denne påstanden er besøket som justisministeren og kunnskapsministeren får denne uken (tirsdag 19/10). At disse to prominensene i det hele tatt ønsker en slik person velkommen forteller noe om deres ”verdinøytrale” livssyn. Det er nemlig filmskaperen David Lynch våre to ministere står som vertskap for. Og det er en mann som absolutt er bevisst sin agenda. Han vil at norske skoler skal innføre og praktisere transcendental meditasjon. Og denne meditasjonsformen er som kjent en mantrameditasjon. Her ligger det åpent for å slippe Indias demoner inn i norsk skole. Det neste blir vel at landbruksminister Lars Peder Brekk henter en heksedoktor fra Kongo som kan danse regndanser om det skulle bli tørke neste sommer. Mulighetenes dør er åpen for våre ”kreative” ministere. Men tilbake til våk og be. Mens Chamberlain sa ”fred i vår tid” etter deklarasjonen med Hitler i september 1930 var den en annen mer våken ingeniør som så Hitlers slagskygge og konstruerte det legendariske kampflyet Spitfire, nemlig R.J.Mitchell. Det var faktisk det flyet som avgjorde 2. verdenskrig eller i hvert fall forkortet den. Er det for mange ”Chamberlainer” i blant oss og for få ”Mitcheller” i dag? Jeg søkte blant dem etter en mann som ville mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen sier bibelen. Det er ofte sitert om viktigheten av munnens bekjennelse. Men hva med gjerningens bekjennelse? Det er det jeg gjør som forteller om hva jeg tror på. Om det forkynnes om bønnens viktighet, men samtidig holdes bønnesamling én gang i uken eller hver fjortende dag. Da forteller dette mer om den egentlige troen på en allmektig Gud enn alle bibeltimer om bønn! Om det er vanskelig å samle våre ”aktive” menigheter til regelmessig bønn til vern for byen og landet så kan i hvert fall hver enkelt av oss be. For et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og utretter mye sier bibelen. Oppfordrer alle som leser denne bloggen til å be om at denne David Lynchs ærende skal misslykkes totalt og at våre ministere Kristin Halvorsen og Knut Storberget forstår at det viktigste for vårt land er troen på Gud som bibelen taler om. Be om at Lynchs agenda mislykkes!

Satan prøver jo å være smart. Først fjerner han kristendommen, så erklærer han området for nøytralt og så innfører han hedenskap. Men vi skal stoppe ham i Jesu navn!

Lederkurs eller kursendring?

I Aftenposten den 3. oktober stod følgende å lese; ”Lederkurs ikke til nytte for bedriftene, kan være bra for lederne, men skaper sjelden endring i organisasjonen!” Ja, det samme kan vel sies om våre menigheter. Stadige ledertreff, lederkonferanser, sommerkonferanser med vellykkede ledere som hovedtalere har vel skapt lite forandring. Og hva hjelper inspirasjon hvis retningen forblir den samme kjedelige når konferansen er over? Nå underslår ikke jeg at den daglige, ovenfor nevnte ”kjedelige” virksomheten også kan være nyttig. Men hvorfor er da kristendommen på revers i Skandinavia og Europa. Jeg minnes at etter Pensacolavekkelsen ble det i noen uker arrangert spesielle ”helligåndsmøter ” et sted, men denne ”Pensacolaflommen” ebbet fort ut. Snart var vi tilbake på trygg grunn!
Fornyelse kan ikke arrangeres eller planlegges. Den må bes fram. Og når den kommer hender det ofte at den ikke er velkommen. Jesus taler om ny vin i nye skinnsekker, eller med andre ord Den Hellige Ånd i uprogrammerte sinn. ”Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekken ødelegges, men ny vin skal fylles i nye skinnsekker!”
(Lukas 5; 37-39)
Enkelte personer har klart å fornye skinnsekken. Det fortelles om Wynne Lewis i Kensington Temple at når han begynte der som ny pastor så virket forandring umulig. Den gamle grunnleggeren av menigheten formlig oste fram fra veggene – her blir alt som før. Men den gode Wynne visste råd, en dag han var alene i kirkebygget ommøblerte han hele inventaret. Ingen fant igjen sine ”trygge” posisjoner. Denne geniale idé ble støtet til en revolusjon som fremdeles kjennetegner denne menigheten. Det var i 1980 at Wynne Lewis slo inn i Kensington Temple som en virvelvind. Wynne kom som en mann full av visjon, lidenskap og iver, og i løpet av noen korte år førte han KT til en utrolig vekst. Under en tjeneste som varte i ti år vokste menigheten til over 5000 mennesker og mange nye områder av London ble nådd gjennom planting av nye menigheter. Og så kommer det ufravikelige spørsmålet, kan vi gå på ”lederkurs” og lære broder Wynnes metoder? Svaret er vel gitt, det nytter ikke å ommøblere kirken og derved få vekkelse og tilvekst. Vi må få Wynnes ild og tro.

På mange måter minner menighetsliv mye om det vanlige forretningsliv. Der det er dyktige og kreative ledere blir det framgang og vekst. Men når tredje generasjon tar over blir det ofte bråstopp. De fortrekker ”kosen” framfor ”korset”! I noen tilfeller overføres metoden istedenfor ilden. Gjennom min fartstid som kristen har jeg vært på utallige ledermøter, lederkonferanser og hørt på vellykkede ledere vitne om sin framgang. Men i de miljøer jeg kjenner til har jeg aldri sett at slike konferanser har ført fram til noen påviselige resultater.
Har så våre kristne lederkonferanser samme effekt som lederkursene i forretningsverdenen? Tilbake til Aftenposten og artikkelen til Ingunn Hybertsen Lysø. Hun har nylig skrevet en doktoravhandling om hvordan det å delta i lederutvikling bidrar til ledelseslæring. Og jeg siterer fra Aftenposten – ”Lite endret. Eksterne programmer i lederutvikling bidrar i liten grad til å skape endring i den organisasjonen som lederen kommer fra – og skal tilbake til. –Fungerer det? –I liten grad. Faktisk kan det motsatte komme til å skje. Ved at deltagerne styrker sin lederidentitet og utvikler et eget lederspråk, øker avstanden til deres praktiske hverdag og de oppgaver som de skal utføre i sin egen organisasjon.” Så langt Aftenposten.
Hva er så medisinen? Jo, som bibelen sier – evangeliet består ikke i ord (metoder), men i kraft. T.B.Barrats gjennomslagskraft bestod ikke bare i at han ble fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger.
Han betalte en pris gjennom hele sitt liv med dyptgående bønn, renselse, innvielse og overgivelse til Kristus. Jeg tror ikke det finnes andre veier.
Dette minner meg om de to damene som var på et Indisk teppemarked. Den ene var en erfaren turist og begynte straks å akkordere og prute med en teppehandler. Etter mye prat og gestikulering fikk hun teppet til en brøkdel av prisen. Den andre damen bivånet det hele med store øyer og stotret fram til teppeselgeren – jeg tar et teppe jeg også, til samme prisen. Nei, den går ikke – sa teppeselgeren, du må begynne forfra igjen!
Får vi vekkelsens kraft ved et kurs – eller må vi begynne forfra?
(jeg tror mer på bønnekurs enn lederkurs - derfor tror jeg på kursendring)

Märtha Louise og de "dødes" tale...

Prinsesse Märtha Louises siste utspill!
Om å prate med døde. Dette har jo blitt veldig aktualisert i disse dager gjennom en ikke ukjent norsk prinsesse. Hun begynte med hester, nå er de døde. Dette er jo ganske merkelig for mennesker som verken tror på Gud eller åndelige fenomener. For disse virker det jo bare dumt. Men bibelen taler jo ganske klar om åndskrefter. I Lukas kap. 8 kan vi lese om demoner som kommuniserte gjennom en stakkars mann. Og vi leser om dette i vers 27; Da ha (jesus) var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene. Bibelen forteller at denne mannen var besatt av demoner, og disse demonene som hadde inntatt denne mannen hadde både historie- og lokalkunnskap. Noe lignende kan vi lese om i Apostlenes gjerninger der Skevas sønner prøvde å drive ut en demon i egen kraft. De mislykkedes fullstendig. Men denne demonen kjente både Jesus og Paulus. Denne beretningen om Skevas sju sønner kan du lese om i Apostlenes Gjerninger kapittel 19.
Men andre har også forundret seg over dette merkelige og uforklarlige med ”hinsideskommunikasjon”. En av dem er den kjente psykiateren Harald Schjeldrup som ble Norges første professor i psykologi i 1928. Han skrev en bok som jeg så vidt husker (leste den for mange år siden) og jeg tror boken tittel var; Det Skjulte Menneske. I denne boken leter han etter svar på livets gåter og svar på uforklarlige hendelser med sine pasienter. Husker spesielt ett tilfelle hvor han beskriver en kvinne som kunne fortelle om en oldtidsby med mennesker, hus og båter. Og Schjeldrup konkluderer med at denne kvinnen var enkel, uten noen form for utdannelse og derfor umulig kunne ha ervervet seg en slik historiekunnskap. Vi som tror på bibelen og en levende Gud ser jo dette i et annet lys enn det Schjeldrup gjorde. Tilbake til prinsessen, hun tror hun har evner.Men hun er rett og slett lurt. Så det hun opplever er vel det som kan kalles forførende ånder. La prinsees Märtha Louise bli vårt bønneemne…. En herlig frelst og fri Jesusbekjennede prinseese er virkelig hva Norge behøver!

which church is yours?

Different types of churches – which is yours?

1. Resistant Church.
This Church is not open to change. It may have moral, biblical, or institutional reasons for resisting change.

2. Yesterdays Church.
This church keeps hoping for yesterday to return tomorrow. Members of this church live in the present during the week and in the past during the weekend.

3. Try harder church.
This church does what it did yesterday with more effort today. Members of this church do not wish to change yesterdays´s methods to meet today´s challenges; they believe that yesterday´s methods will work if more people get involved in them.

4. Surrender Church.
This is the church that has lost its purpose for existence. Realizing that it is unable to change, this church chooses to maintain itself until death.

5. Entrepreneurial Church.
An entrepreneurial leader who is willing to take risks starts this type of church. It is not tied to the past or to tradition, which can be its greatest weakness. It has a marketing and consumer orientation. As retention of members is its main focus, this church Can end up in biblical compromise and heresy.

6. Renewing church.
This church sees value in both tradition and progress. It remains true to both revelation and social relevance. This church considers both theology and sociology in its concern for the world around it and has a strategy to reach that world with the good news. The renewing church is also willing to modify its methods to reach its goals.

Mathew K. Thomson in Spirit-Led Ministry In the 21st Century.

Levi Høidahl

Her er siste skudd på Høidahlstammen, nemlig Levi. Martina og Simon kan glede seg over en velskapt og vakker gutt! Her har han besøkt sin oldemor bare 2 dager gammel.

Trosfokynnelse

Det er nødvendig å bli foret med saftig, skikkelig trosforkynnelse. Og én jeg har virkelig utbytte av å høre på er Colin Dye. Av og til kommer han med saftige eksempler som setter tingene på plass. Som for eksempel denne storyen om predikanten som synes det gikk for tregt. Han entret nærmeste sykehus og la hendene på pasientene inntil han ble kastet ut. I frustrasjon ropte han ut; "Hvor er Elias´Gud?" Svaret kom omgående; "Og hvor er Guds Elias?"
Og det er vel slik at om man skal gjøre Guds gjerninger så må man leve Guds liv! Men ta deg
50 minutter og lytt selv...
http://www.kt.org/_lib/playerv2/archive.php?service_id=1787&type=video&page=archive

Englefjær og Bill Johnson

Engler daler ned i skjul – eller englefjær?

Når det drysser ”englefjær” i møtene, skal vi tro på disse som hevder dette. Og hva er forførelse? Når de sier at Gud kommer med tilleggsåpenbaringer som vi ikke finner i skriften, er da ikke nødvendig med et ”varsko her!”
Nå skal jeg ta med noen sitater fra boken NÅR HIMMELEN INNTAR JORDEN av Bill Johnson, så kan den enkelte vurdere selv. Sitatene er hentet fra kapitlet ”Når Gud farger utenfor linjene".
”Gullstøv dekker noen ganger mennesker ansikter, hender eller klær under lovsangen eller forbønnstiden. Noen ganger kommer det olje på hendene til hans folk og det skjer spesielt blant barn (s.164). Jeg har sett små edelsteiner som plutselig har kommet til syne i folks hender mens de har tilbedt Gud. Siden tidlig i 1998 har vi hatt fjær som har dalt ned i møtene våre (s.165).
Vel, om det er bare dette så kan vel noen leve med å få noen fjær i håret. Men når disse ”tegnene” blir grunnlaget for å føre oss ut over eller forbi skriften, da er det absolutt på tide med ettertanke. Les bare følgende sitater:
”Vår nåværende forståelse av skriften kan bare ta oss til et visst punkt. Husk at tegnene er hendelser som peker mot en bedre virkelighet (s.166)!”

Fra disse sitatene lukter det umisskjennelig litt gnostisisme eller skjult kunnskap. Det finnes jo ingen bedre virkelighet enn det åpenbarte Kristi ord.
Boken begynte så fint, men etter hvert som jeg leste ble jeg litt engstelig, på andres vegne de som tar dette for god fisk – som for eksempel mange gjorde med den såkalte Lakelandvekkelsen. Men vi får tro at Guds menighet i Norge har sunne ledere som fremmer og forkynner Kristi ord med tegn, under og mirakler uten ekstra krydderier av gullstøv og englefjær.

Katolsk rettferdighet av tro

Linjene nedenfor er sakset fra katolsk.no, men er det feil å omvende seg. Og hva vil du velge om du bare hadde to valg - en kirke med jomfrumariavedheng eller en kirke som ledes av en kvinnelig lesbisk samboende biskop. Selvfølgelig ingen av delene?
Jeg bare løfter fram saken - tenk selv - for det gjør du vel?

Vatikanet/Genève (KI/KAP/CWN/VIS) - Den katolsk-lutherske felleserklæringen om Rettferdiggjørelseslæren kan nå undertegnes av Det lutherske Verdensforbund og Vatikanet. Dette ble meddelt den 27. mai fra Vatikanet av kardinal Edward Cassidy, president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet, og fra Genève av dr. Ishmael Noko, generalsekretær for Det lutherske Verdensforbund.
En kommisjon av teologer utnevnt av Vatikanet og Det lutherske Verdensforbund kom i juni 1997 med en 44-punkts erklæring om Rettferdiggjørelsen. Verdensforbundets råd godkjente Felleserklæringen den 16. juni i fjor. Den 25. juni 1998 tok Den katolske kirke stilling til Felleserklæringen, og der ble det signalisert enighet, men også reservasjoner. Vatikanet ba om klargjøring på noen punkter, og undertegningen av erklæringen, som var fastsatt til høsten 1998, ble utsatt.
En felles undertegning forutsetter at begge sider er enige om betydningen av dokumentet. Katolske og lutherske representanter har derfor hatt møter for å klargjøre forutsetningene for en felles undertegning, understreker Noko. Resultatet av diskusjonene ble slått fast i en "Offisiell felles stillingstaken". Den hellige Stol godkjenner nå denne stillingstaken og åpner derfor muligheten til undertegning av Felleserklæringen. Teksten er den samme som ble lagt frem i juni 1997.
Detaljene om tid og sted for undertegningsseremonien blir gjort kjent den 11. juni i Genève på en felles pressekonferanse med Ishmael Noko og kardinal Cassidy.
Striden om "Rettferdiggjørelsen" - hvordan mennesker gjøres rettferdige for Guds øyne - førte på 1500-tallet til kirkesplittelse. Luthers "bare av nåde" ble fordømt av konsilet i Trient (Tridentinerkonsilet), mens det katolske "også gjennom gjerninger" ble fordømt av Luther fordi de la alt for stor vekt på menneskelige gjerningers rolle. Dette til tross for at Trient-konsilet uttrykkelig avviste det synet at mennesket kan frelses gjennom sine egne gjerninger. Disse fordømmelsene står fortsatt ved lag.
I 1967, da katolikker og lutheranere begynte en økumenisk dialog etter Vatikankonsilet, kom spørsmålet om rettferdiggjørelse raskt i forgrunnen. Felleserklæringen, som er kommet i stand etter årelangt teologisk arbeid, slår fast at de gjensidige fordømmelsene fra reformasjonstiden ikke lenger rammer kirkene av i dag. Teologene har funnet ut at kirkenes tro på dette området ikke er motstridende, og at den ulike utviklingen i spørsmålet i de to kirkene ikke fremprovoserer læremessige fordømmelser.
Felleserklæringen slår fast at synderen rettferdiggjøres ved troen i Guds frelsesverk i Kristus, men at troen er aktiv i kjærlighet, og at en kristen ikke kan være en passiv troende, men må vise sin tro i barmhjertig arbeid.
Felleserklæringen betraktes som en vesentlig milestein på veien til kristen enhet.

Den glemte fiolin

En gammel historie.
Det var auksjon et sted i gamle Amerika. Blandt sakene var en gammel fiolin som ble budt fram. Men budene gikk tregt, 1 dollar? 2 dollar? 3 dollar. 3 dollar! Den er din, auksjonarius pekte på en gammel mann. Mannen tok fiolinen, så på den og blåste så av støvet. Auksjonen gikk videre. Den gamle mannen glemte auksjonen, han stryker fiolinen varsom over strengene og begynte å stemme. Han liker det han hører og stemmer videre. Så strammer han buen og stryker varsom over strengene – svakt. Han lukker øynene og begynner å spille. Folk glemmer auksjonarius og begynner å lytte – etter hvert blir det helt stille. De vakre tonene smyger seg inn i hjertene og noen tårer renner. Så stopper mannen plutselig og roper ut, hvem vi by på fiolinen? 1000 dollar ropes det, nei, 2000 dollar roper en annen. Jeg tar´n for 3000. Fiolinen er din sa mannen. Fiolinen hadde vært i en mesters hånd, nå var verdien en annen.

Minner meg om sangen;

”Dypt i hvert hjerte finnes det strenger,

slappet av synden dog stemmes de kan.

Rør dem med vennlighet, snart vil du finne.

Kjærlighets hånd kan slå tonene an.”

Det er mange glemte og støvete ”fioliner” omkring oss. Mesteren Jesus er ekspert på å få liv i i det som andre vraker. Glem ikke at Jesus stemte deg engang også!

Nye revir...

Dagbladet, karikaturer og demonstrasjoner de siste dagene i Oslo har fremkalt følgende tanker.
Muslimene markerer revir. Det betyr at nå har de sagt klart fra – hit og ikke lenger. De fremstår som sårede, fornærmede og bitre. En kvinne uttalte at de krenket religionsfriheten... En annen har uttalt at jeg kan ikke ta ansvar for det som kommer til å hende. Men før jeg skriver videre vil jeg skynde meg å nevne at jeg som kristen er absolutt imot å håne annerledes tenkende og andre religioner. På den annen side er jeg for avisenes rett til å opplyse meg om hva som faktisk hender. Ytrings- og trykkefriheten må vi slå ring om. Dagbladet viste fram et bilde som var ukjent for meg og på den grunnen kan jeg ta den avgjørelsen at å avbilde Muhammed som er gris er rett og slett avskyelig. Om Dagbladet har jeg bare å si at de tidligere også har karikert kristne representanter i mindre flatterende posisjoner uten at kristenfolket derved har gått ut av sine støvleskaft med demonstrasjoner og ambassadebrenning. Så Dagbladets journalistpraksis har jeg ikke alltid hatt sansen for. Det er et dypt skille mellom Islam og kristendommen – ikke minst det å tåle lidelse. I verden HAR dere trengsel sa Jesus.... så på grunn av Jesu ord har kristenheten valgt å lide i stillhet når den blir forfulgt, mens Islam med godkjennelse av sine ledere brenner flagg og ambassader. I en tale i forbindelse med demonstrasjonen sist uke i Oslo ble også 11. september nevnt. Skremmende.
Jeg lurer på om/når det blir konfrontasjoner i NORGE når vi offentlig sier at Jesus er Guds sønn og Herre og at Allah ikke er Gud fordi Islam lærer at Gud har ingen sønn – eller som det står skrevet et sted; «Forbannet er den som sier at Gud har en sønn!» og videre fra http://www.koranen.no/:
«Da må vi merke oss noen sannheter, slik de påpekes i Koranen:
- Bibelen i sin opprinnelige form var en Åpenbaring fra Gud. Men det skjedde endringer i den. Bibelen i dag er ikke som den var fra Gud. Vi kan si det slik at vi elsker det Muslimske folket og vi vil vinne dem for Jesus!
- Jesus døde ikke for "menneskehetens synder". For det første døde han ikke. Videre avviser Islam troen på "arvesynd".
- Islam avviser treenigheten, at Gud skulle bestå av tre personer. "Si ikke at Gud er tre! Det var bedre om dere sluttet med det. Gud er èn Gud." (4,171)
- Og videre: "Vantro er de som sier: Kristus, Marias sønn er Gud." (5,72). Så langt koranen.no
Hva vil jeg så med denne lille artikkel, oppfordra til kamp mot Islam? Nei, det er helt feil. Bibelen lærer at vi skal overvinne det onde med det gode. Istedenfor å frykte skal vi tro Gud for vekkelser i den Islamske verden – tro for gjennombrudd og forandring, også der Jesunavnet er forbudt og kristne fengsler for sin tro. Eller er det slik at misjonsbefalingen gjelder hele verden uten den Islamske?

Trygge barn er glade barn!

Trygge barn er glade barn. Det gjelder også barna i Guds rike. Men hva er det som gir trygghet? For de flest er trygghet rett og slett en frukt av trygge omgivelser. Den som er trygg drømmer, planlegger og ser framover.
Selv om de heldigvis ikke er i flertall, så er det altfor mange utrygge mennesker i Guds menighet. Til tross for troen på en god Gud og syndenes forlatelse går mange omkring med en istapp i hjertet. Det er like mange årsaker til det som det er mennesker med slike istapper. Og det er liten hjelp å si til slike noe sånt som; opp med motet, glede deg i Herren osv.
Hva kan vi da gjøre? Samtaler, forbønn, rådgivning – ja, alt dette er nødvendig. Men det som til syvende og sist hjelper er en god, grunnleggende undervisning med dype røtter i tradisjonell bibelsk lærdom. Vår moderne kamp mot loviskhet har gitt utslag i en feilaktig gjerningsfrihet. Dette har samme virkning på en kristen som en normløs barneoppdragelse. Slike barn blir urolig, ukonsentrerte og utrygge. Skal ikke gå inn på lovvisket her, det har jeg skrevet om tidligere. Men det er faktisk ting som hører med til kristenlivet og som kristne skal utføre. Problemet opstår når dette blir en form for helliggjørelsesstrev og ikke en frukt av samfunnet med Jesus. Så før vi kommer inn i ”det kristne arbeidslivet” må ordet inn og gjøre sin gjerning i oss. Det er læren om Jesu forsoning, syndenes forlatelse, helliggjørelse og sinnets fornyelse som MÅ inn i hver enkelt av oss før vi begynner på noe som helst annet. Å være grunnfestet i Kristus er et ”must!”
Når så vår Himmelske Far blir Abba Far for den enkelte, da er grunnen lagt for den videre vandring.
Og det er det som er en forkynners oppgave, som Paulus skriver, å fremstille hver enkelt fullkommen i Jesus Kristus. Derfor er jeg tilhenger av god bibelsk ”jesusundervisning” framfor det enkelte kaller ”helligåndsmøter”. Opplevelser har aldri skapt kristenkarakter. Når vi fokuserer for mye på Den Hellige Ånd, da blir paradoksalt nok Jesus borte selv om vi kan høre; ”dette var sterkt!” Men hva var det som var så sterkt? Ikke vet jeg. Men når vi fokuserer på Jesus og hans seier på Golgata, da gir vi den Hellige Ånd arbeidsrom og materiale å arbeide med, og da blir det virkelig sterkt.
Min fred gir jeg dere, sa Jesus. Hvordan får han gitt det? Jo, gjennom ordet! Finn deg en plass ved Jesu hjerte og la ordet trenge dypt inn i deg – der finner du freden og gleden. Trygge barn er glade barn.

Kanskje noe vi har glemt...

Jeg tenker stadig på Guds rike og hvordan det fungerer i vårt norske verdenshjørne i dag.
Helt fra jeg ble frelst (tok imot Jesus som frelser og herre) har jeg hørt om vekkelser, vekkelser som har vært og vekkelsen som kommer. Etter hvert har min konklusjon blitt den at der det ikke er vekkelse taler man om vekkelser og der det er (har vært) vekkelser taler (talte) man om Jesu blod, omvendelse og syndenes forlatelse. Jeg er selvfølgelig ikke allstedsnærværende og vet heller ikke alt om hva som forkynnes rundt det ganske land, men når man leser referater fra forskjellige konferanser og landsmøter får man jo et ganske klart inntrykk av hva norsk kristenliv er opptatt med. Det er litt mer ditt og mer vekt på datt, lederstruktur, takhøyde og modernisering.
Men det er ordet om korset som er Guds kraft til frelse. Ordet om korset innebefatter også ordet om Jesu sår, han som ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, hvis straff han bar for oss og ved hvis sår jeg har helbredelse.
Paulus forkynte Kristus og ham korsfestet. Korset befrir fra loviskhet og lovløshet. Korset befrir fra depresivitet og mismot.
Jeg tror på sjelesorg, barmhjertighet, forbønn og befrielse. Men jeg har liten tro på bare å praktisere håndspåleggelse som hjelp for indre problemer, slik som det ofte praktiseres i våre ettermøter.
Dette er selvfølgelig nødvendig og vi skal også fortsette med det, vår barmhjertighet må få utløp i alle tenkelige situasjoner.
Men det ordet om korset er nøkkelen til all framgang. Til og med Den Hellige Ånd får lite virkerom der ordet om korset ”glemmes”. Det rekker ikke bare å ha kunnskap om korset, det må også basuneres ut. Djevelen frykter ikke det jeg vet, han frykter det jeg sier. De stod ham (djevelen) i kraft av JESU BLOD og det ORD de vitnet sier Johannes Åpenbaring.
Det høres nesten ingenting om Jesu blod i dag, lite om Jesu smerte og korset nevnes i forbifarten. Åndens sverd er Guds ord. Tilbake til ordet om korset for
ingen har lykkes med å importere vekkelser fra Pensacola eller Lakeland for den saks skyld.

Etter din ord...

Er bekjennelsen, altså hva som uttales fra våre prekestoler, viktig?
I en tidligere sammenheng sang vi ofte denne sangstrofen: ”Gå meg ei forbi o Jesus, hør din bønn til meg. Når de andre du velsigner, glem da ikke meg”! Jeg lukket tidlig øra for denne sangen, for det jo er ikke ja- og nei i ham, men JA.. (Jesus). Det er jo slik at sangene vi synger er ”essensen” av den teologi og bekjennelse en menighet står på. Den kjente sangen til den svenske pinseapostelen og grunnleggeren av den svenske Pingstkyrkan Lewi Pethrus understreker dette. I en periode hvor det stod om liv og død for hans hustru skrev han den kjente sangen Løftene kan ikke svikte, og et vers lyder så: ”Tro under alt som du møter….. Den mannen forstod de åndelige lovene og han praktiserte dem.
En annen sang jeg elsket i min ungdom, men etter hvert fikk litt problemer med var denne: ” Prövningar vi möta få och vi ofta ej förstå, Herrens vägar när han önskar att vi himlen skola nå. Sina barn han leder här genom sorger och besvär... (den fungerte bra til min trekkspillmusikk) I en sjelesorgsamtale kan i alle fall ikke denne sangen siteres, for alt vi møter er ikke planlagt og iverksatt av Gud.
Hva som leveres fra vår prekestoler i legger også grunnen for kristenlivet og vekkelsen i Norge, troen kommer som kjent av hørelsen og hørelsen av Kristi ord. Jesus sier frykt ikke, bare tro. Vi skal ikke preke våre erfaringer, men den som taler – han tale som Guds ord.
Har også hørt et annet sangvers som lyder slik: ”Vi taler om tro når vi er på høyden, det er så lett når allting går med, men nede i dalen blir vi fristet og prøvet…”.
Dette sangverset henspeiler tydelig på et kristenliv i sjelen, vår tro er koblet til det vi føler. Men Hebreerbrevet 11 taler om et helt galleri av personligheter som trodde under helt umulige forhold. Et annet spørsmål er, hva er å være på høyden? Jeg vet ikke. Mulig det er å være mannen i Salme 1.
Jeg tror det må sorteres litt i sangutvalget som synges… Vi kan jo ikke ha høyre- og venstrekjøring samtidig på våre veier.
Tilbake til trosforkynnelsen!!!!!!!

Kristelig Folkeparti igjen

Politikk og rot på kammerset. Knut Arild Hareide er enig med Kristelig Folkepartis nestleder Inger Lise Hansens utspill. Han sier det vil åpne døra for flere velgere, men har han tenkt på at alle de gamle velgerne går ut av partiet gjennom den samme døra? Hansen har en framtid i FRP!

Farvel Krf?????????????

Synker Kristelig Folkrparti?
I dag trakk Krf´s nestleder Inger Lise Hansen bunnpluggen ut av Krf. skuta. Det hun hevder er som å fylle vann på melkekartonger og håpe på at melkesalget øker! Så hvorfor være stor når man er lykkelig (troverdig) som liten. Krf. vinner uten Hansen.http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3494278.ece

Mod att vara kyrka

Det er nå engang slik at det som blir gjort er gjort av noen. Veldrevne gårder forteller om gårdbrukeren og sotre fiskefangster forteller om fiskeren. Men avlinger kan slå feil og fisken kan utebli tross dyktig håndverk. Sånn er det bare. Men jeg leste følgende engang i en lærebok for landbruket: «Uhell og mangel på viten går hånd i hånd!» Sikkert noe i dette. Dr. Folke T. Olofsson sa en gang at den svenske frikirkeligheten har hatt sin sjangse. Med vekkelser og fritt fram har det bare gått tilbake. Har vekkelsesfolket klart å treffe «folkesjelen»? Til syvende og sist er det den pastorale del av kristenheten som må ta ansvaret. Troen kommer av hørelsen/forkynnelsen og det gjør vantroen også. Våre menigheter i Norge og Sverige er rett og slett blåkopier av forkynnelsen de blir utsatt for. Og dette er det ømme punktet. En historie forteller om en dyktig nybrottsbonde som fikk besøk av sognepresten. De gikk sammen rundt på eiendommen og bonden viste stolt fram åkrene, engene, kyrne og bygningene. Ja, Gud har vært god mot deg ettersom han har gitt deg en slik fin eiendom sa presten fromt. Tja, svarte bonden tørt, du skulle bare sett når Vårherre hadde disse områdene alene! Så vil jeg gjenta noen linjer fra en bok av Göran Skytte (skrevet i en tidligere blogg).
«Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da jeg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort».
Dette skriver Skytte og kommenterer hvorfor denne framgangen. Det var renspikka Kristusforkynnelse uten underholdningselementer. Det er jo slik at Jesus alltid har hatt drag på folket. Og dette i Småland kan skje hvor som helst – skal vi reise ditt å lære?
Jeg tror på fremgang for Guds rike. Men skal vi oppleve noe som er annerledes da må vi gjøre noe som er annerledes, som Bill Wilson i Metro Ministries sier. Skal vi få Jesus tilbake til folket må Jesus tilbake til menighetene. Eller som bibelen sier om Jesus: Ingen har talt som denne mann! Det har blitt for nedlagt for mange bedehus i Norge og Sverige – det går virkelig an å gjøre noe med det!
http://faderjonatan.blogspot.com/2006/08/fredrik-modus-mod-att-vara-kyrka.html

Katolsk Livets Ord?

Det er ikke likegyldig hva man tror og mener. Feil teologi forandrer ikke Gud, men det kan gjøre at jeg tar feil av veien og går vill. Jesus sier ved en anledning: «Det står atter skrevet...»
Han sier også at dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. Begge deler er viktig. Jeg tror at Livets Ord er reist opp av Gud for dette. Vi behøver teologisk dybde, en fungerende Hellig Ånds strøm, ekspanderende misjon og sjelevinning og ikke minst – enhet i Kristi Legeme. På det siste området har Livets Ord blitt mistenkeliggjort av noen. De tror at Livets Ord er i ferd med å bli «smugkatolisert». Men Ulf Ekman har bare "strekt" sitt hjerte mot søsken i den Romersk Katolske, den ordtodokse verden og også andre trossamfunn for den saks skyld. Dette har ført til nervøsitet hos enkelte mennesker. Men man blir ikke dansk om man hilser på en danske? Så jeg takker Gud for at det finnes en bibelskole og et kristent uiversitet i Uppsala som er fundamentert på solid evangelisk grunn!!! Vi behøver det virkelig, det er en garanti for sunn og bibelsk kristendom. Og til slutt, jeg tror at når Jesus kommer igjen så er det én menighet i enhet han henter. Er det feil å ha det som mål?

Karikaturtegningene av Muhammed

Jeg er egentlig imot sjikane av annerledes tenkende. Også sjikane av muslimer og hinduer eller hvilke de nå er. Som kristne skal vi ikke håne de som skal vinnes for Gud.
Samtidig er det viktig å håndheve vår tros- og ytringsfrihet som er en frukt av tusenårig kristen innflytelse. Derfor er det viktig å vise militante muslimer at vi vikke bøyer oss for deres terror og trusler.
Kristne har til alle tider tålt og utholdt sjikane og forfølgelser uten å sette seg til motverge. Det som har forundret meg i "muhammedbildesaken" er avisenes åpenbare feighet. Men i dag har Aftenposten ”dristet” seg til en avbildning. Den ”tøffe” avisa VG sitter på gjerdet, stor i kjeften, men…
Tidsskriftet Minerva har gjort det….
Og det er jo et paradoks dette at her i vårt frie Europa har muslimene full frihet til å vinne oss for sin tro, men når en muslim i den arabiske verden velger Jesus som Herre, da blir han drept.
Også tegneren Kurt Westergaard kunne endt sine dager...

Ulf Ekman behøves i Norge

Biskopløse menigheter.
Det som etter min mening kjennetegner norsk trosbevegelse er at enhver pastor er konge på egen haug. For min del tror jeg at alle menigheter bør ha et åndelig oversyn. Selv pinsebevegelsen i Norge, som består av selvstendige menigheter, har en form for tilsynsråd. Jeg tror tiden er inne for at Norske trosmenigheter underordner seg en biskop, det er også eldgammel kristen tradisjon for dette. Og gjennom mine briller er det bare én som peker seg ut – Ulf Ekman. Noen andre seg jeg ikke – og det holder ikke bare å være god predikant for et sådant embede. Menigheter i Norges land - forén dere!!!!

Teologi

Teologi..
Jeg vil ha en teologi som gjør at jeg møter utfordringene.
Jeg vil ha en teologi som ikke bare trøster, men gjør meg til en overvinner.
Jeg vil ha en teologi som gir meg full lønn i himmelen.
Jeg vil ha en teologi som gir meg en uskadd samvittighet.
Jeg vil ha en teologi som gir meg karakter.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en tjener.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en Jesu etterfølger.
Jeg vil ha en teologi som fremmer oppofrelser framfor opplevelser.
Jeg vil ha en teologi som viser meg hvem Jesus er!
Jeg vil ha en teologi som lar meg kjenne Ham og kraften av hans oppstandelse.
Jeg vil ha en teologi som fører meg til Jesus!

Jesus - sentrum i 2010

Å vektlegge bibelkunnskapen, teologien og læren om Jesus i 2010 er noe av hva Ulf Ekman poengterte i sin nyttårstale på Livets Ord. Til dette vil jeg anbefale å begynne året med å lese Joseph Ratzingers bok JESUS FRA NASARET. For den bibelelskende og skrifthungrige er dette en gullgruve. Om boken hadde blitt ”servert” anonym hadde det vært nesten umulig å å mistenke paven som bokens forfatter. Hans behandling av Herrens bønn og lignelsene må fremheves, også hans behandling av GT og om Jesu profetiske bakgrunn.
Boken oser av tro, bibeltroskap og kjærlighet til skriften.
Dette er en bok med dyp og den kan med fordel leses flere ganger.
La 2010 bli ditt ”teologiske” år!