I Aftenposten den 3. oktober stod følgende å lese; ”Lederkurs ikke til nytte for bedriftene, kan være bra for lederne, men skaper sjelden endring i organisasjonen!” Ja, det samme kan vel sies om våre menigheter. Stadige ledertreff, lederkonferanser, sommerkonferanser med vellykkede ledere som hovedtalere har vel skapt lite forandring. Og hva hjelper inspirasjon hvis retningen forblir den samme kjedelige når konferansen er over? Nå underslår ikke jeg at den daglige, ovenfor nevnte ”kjedelige” virksomheten også kan være nyttig. Men hvorfor er da kristendommen på revers i Skandinavia og Europa. Jeg minnes at etter Pensacolavekkelsen ble det i noen uker arrangert spesielle ”helligåndsmøter ” et sted, men denne ”Pensacolaflommen” ebbet fort ut. Snart var vi tilbake på trygg grunn!
Fornyelse kan ikke arrangeres eller planlegges. Den må bes fram. Og når den kommer hender det ofte at den ikke er velkommen. Jesus taler om ny vin i nye skinnsekker, eller med andre ord Den Hellige Ånd i uprogrammerte sinn. ”Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekken ødelegges, men ny vin skal fylles i nye skinnsekker!”
(Lukas 5; 37-39)
Enkelte personer har klart å fornye skinnsekken. Det fortelles om Wynne Lewis i Kensington Temple at når han begynte der som ny pastor så virket forandring umulig. Den gamle grunnleggeren av menigheten formlig oste fram fra veggene – her blir alt som før. Men den gode Wynne visste råd, en dag han var alene i kirkebygget ommøblerte han hele inventaret. Ingen fant igjen sine ”trygge” posisjoner. Denne geniale idé ble støtet til en revolusjon som fremdeles kjennetegner denne menigheten. Det var i 1980 at Wynne Lewis slo inn i Kensington Temple som en virvelvind. Wynne kom som en mann full av visjon, lidenskap og iver, og i løpet av noen korte år førte han KT til en utrolig vekst. Under en tjeneste som varte i ti år vokste menigheten til over 5000 mennesker og mange nye områder av London ble nådd gjennom planting av nye menigheter. Og så kommer det ufravikelige spørsmålet, kan vi gå på ”lederkurs” og lære broder Wynnes metoder? Svaret er vel gitt, det nytter ikke å ommøblere kirken og derved få vekkelse og tilvekst. Vi må få Wynnes ild og tro.
På mange måter minner menighetsliv mye om det vanlige forretningsliv. Der det er dyktige og kreative ledere blir det framgang og vekst. Men når tredje generasjon tar over blir det ofte bråstopp. De fortrekker ”kosen” framfor ”korset”! I noen tilfeller overføres metoden istedenfor ilden. Gjennom min fartstid som kristen har jeg vært på utallige ledermøter, lederkonferanser og hørt på vellykkede ledere vitne om sin framgang. Men i de miljøer jeg kjenner til har jeg aldri sett at slike konferanser har ført fram til noen påviselige resultater.
Har så våre kristne lederkonferanser samme effekt som lederkursene i forretningsverdenen? Tilbake til Aftenposten og artikkelen til Ingunn Hybertsen Lysø. Hun har nylig skrevet en doktoravhandling om hvordan det å delta i lederutvikling bidrar til ledelseslæring. Og jeg siterer fra Aftenposten – ”Lite endret. Eksterne programmer i lederutvikling bidrar i liten grad til å skape endring i den organisasjonen som lederen kommer fra – og skal tilbake til. –Fungerer det? –I liten grad. Faktisk kan det motsatte komme til å skje. Ved at deltagerne styrker sin lederidentitet og utvikler et eget lederspråk, øker avstanden til deres praktiske hverdag og de oppgaver som de skal utføre i sin egen organisasjon.” Så langt Aftenposten.
Hva er så medisinen? Jo, som bibelen sier – evangeliet består ikke i ord (metoder), men i kraft. T.B.Barrats gjennomslagskraft bestod ikke bare i at han ble fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger.
Han betalte en pris gjennom hele sitt liv med dyptgående bønn, renselse, innvielse og overgivelse til Kristus. Jeg tror ikke det finnes andre veier.
Dette minner meg om de to damene som var på et Indisk teppemarked. Den ene var en erfaren turist og begynte straks å akkordere og prute med en teppehandler. Etter mye prat og gestikulering fikk hun teppet til en brøkdel av prisen. Den andre damen bivånet det hele med store øyer og stotret fram til teppeselgeren – jeg tar et teppe jeg også, til samme prisen. Nei, den går ikke – sa teppeselgeren, du må begynne forfra igjen!
Får vi vekkelsens kraft ved et kurs – eller må vi begynne forfra?
(jeg tror mer på bønnekurs enn lederkurs - derfor tror jeg på kursendring)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar