mandag, juli 25, 2016

Er du en lærer i bibelen?

Vi kan alle lære hverandre, men å bli bibellærer.....
Å være lærer er egentlig å forme andres skjebner. Vi vet fra skoletiden hva en god lærer betyr.
I bibelsk forstand er "læreryrket" (tjenesten) en gudegitt oppgave. Alle kan tjene og betjene i Guds rike, men å undervise i Guds ord bør være forbeholdt de som Gud kaller til denne tjenesten. Det er også tydelig at nye/kommende lærere skal være opplært av de eldre.
«Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham». (‭Galaterne‬ ‭6‬:‭6‬ NB)
Noen velger seg ut selv til lærertjenesten, ikke alltid helt bra.
«De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier, eller de spørsmålene de uttaler seg så selvsikkert om». (‭1 Timoteus‬ ‭1‬:‭7‬ NB)
Det som ofte skjer er at noen har en idé, og så finner de skriftsteder som "beviser" nettopp dette.
«...som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse». (‭2 Timoteus‬ ‭3‬:‭7‬ NB) Jeg kaller dette for "bibelmosaikk", man fremstiller det bildet man selv ønsker ved hjelp av skriftsteder og vers.
Å motta/søke lærdom etter egne spesialinteresser fører ofte til åndelig vitaminmangel. Man spiser og spiser, men blir aldri mett. En effektiv utryddelsesmetode for rotter er å servere disse skadedyrene velsmakende mat uten næring. De sulter ihjel mens de spiser.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. (‭2 Timoteus‬ ‭4‬:‭3-4‬ NB)
«Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, da er han oppblåst og forstår ingenting...» (‭1 Timoteus‬ ‭6‬:‭3-4‬ NB)
Hvilke kan da bli lærere? Ikke mange, bare de Gud kaller!
«Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom». (‭Jakob‬ ‭3‬:‭1‬ NB)
Altså veldig lurt å avholde seg fra lærertjenesten så sant det er mulig, vi skal jo prøves på hvert unyttig ord vi taler.
Likevel, det behøves lærere på alle nivåer i våre kirker og bedehus. For eksempel en av de viktigste embedene - søndagsskolelærerne. Søndagsskolelærerne er nok ganske nærme Guds hjerte.
«Lær den unge den veien han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel». (‭Salomos Ordspråk‬ ‭22‬:‭6‬ NB)
Til alle tider har det vært behov av undervisning som rett og slett gjelder det daglige liv. De eldre kan lære de yngre.
Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. ....men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, (‭Titus‬ ‭2‬:‭3-4‬ NB)
Og på samme måten må de unge menn læres opp til å bli ordentlige mannfolk som tar ansvar for hustru og barn.
Vi behøver mer undervisning om hvordan leve som ektefeller enn om de siste tider.
Vi behøver mer undervisning om hvordan oppdra sine barn enn om hvordan profetere.
Vi behøver sikkert mer undervisning om hvordan vandre i kjærlighet enn om de ni nådegavene.
For hvorfor er det (som det påstås) så mange utbrente kristne?
Hvordan vet vi så om en lærer er kalt av Gud?
På frukten skal treet kjennes, det man sår det høster man.
Og vi behøver virkelig mange, mange gode bibellærere - som for eksempel Apollos.
«Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. Da han nå ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til dette. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham. Og da han kom dit, ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende».  (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭18‬:‭25-27‬ NB)
Gud innsetter.
Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭11-12‬ NB)
Til slutt, én pastor kan umulig undervise deg om alt i Guds rike. Du kan heller ikke pendle jorden rundt for å få del i undervisning fra de forskjellige tjenestegavene.
Vær smart - gå på bibelskole så kommer tjenestegavene til deg!

torsdag, juli 14, 2016

Å komme hjem til far - varme eller ishus....


Røtter, tilhørighet, hjem, lykke, harmoni, kjærlighet, omsorg. Hva forbindes med hjem og hjemme? Når noen kommer hjem er de likevel ikke hjemme. For hjem er også atmosfære. De fleste av oss kan faktisk fornemme aksept, avvisning, anerkjennelse eller også kulde eller varme fra de mennesker man er omgitt av. Vi er alle mer eller mindre "senderstasjoner" som stråler ut våre indre holdninger. Man kan høre gode og vennlige ord, men samtidig kjenne kulde eller varme. Vi er åndsvesener.

Hvordan er det å komme hjem for bare for å møte dårlige minner, avvisning eller eller bare for å se det man trodde på ligge i ruiner?

De fleste har vel hørt historien om den "fortapte" sønnen som ba sin mor om å henge et hvitt tørkle i treet utenfor stoppestedet til toget. Om det ikke hang noe tørkle der ville han reise videre. Treet var fullt av hvite tørkler. Det er en rørende historie som jeg leste i Det Beste i min barndom, det er godt å komme hjem til noen som elsker.

Lukas evangelium kapittel 15 forteller om den fortapte sønnen og faren hans. Faren var et slikt tre med hvite tørkler - og det visste sønnen. Det var derfor han brøt opp. Men noen møter bare tørre og bladløse trær - grenene peker i alle retninger, hvor skal jeg gå?

For noen er hjemmet bare en sove- og spiseplass - han som gir meg mat misbruker kroppen min. Jeg går hjem kun for ikke å fryse i hjel, men mitt hjerte er en isklump!

Men i kirken - menigheten er det vel varme og husrom da? Ja, heldigvis - de fleste menigheter er og skal være himmel på jord, men ikke alle. Har lest en bok om hvordan menn forener seg med menighetslivet med én hensikt - og mange lykkes.

Men om kirken er fri for det jeg nevnte ovenfor og alt fungerer normalt kan det likevel sies som det uttales i Johannes Åpenbaring - gid du var kold eller varm! En menighet kan nemlig være velfungerende og samtidig iskald. Om det ikke er jeg som påstår det så skriver åndsgiganten Frank Mangs følgende i en av sine bøker (Høyst personlig 1, 2, 3) "jeg syntes synd på disse menneskene som skal leve i dette ishus av en menighet", det var nemlig alltid vekkelse og mange ble frelst i denne mannens møter - og han fikk denne tanken mens han så ut over forsamlingen.

Is sitter ikke i veggene, den sitter i hjertene. Dere har mange læremestre, men ikke mange fedre skriver Paulus. Fedre avviser ikke, fedre har et fang, de gir trygghet. Å komme hjem i åndelig mening er å komme gjem til en god far. Vi ber også Fader vår...

Å komme til Gud er å komme hjem. Dette illustrerer denne sangstrofen: «Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn, slik var det for meg å komme til Gud, jeg kjente at der hørte jeg hjemme. Det var en plass i Guds store rom, en plass som lenge ventet meg. Og jeg kjente: Her er jeg hjemme, jeg vil være et barn i Guds hjem.»

Å komme hjem til kirken, venneflokken, menigheten, bedehuset er også som å komme hjem til Far - det burde være så.....

Det er så mange hjemløse kristne, som fryser - jeg behøver selv hjelp til å være en god far, ikke bare en læremester...

mandag, juli 11, 2016

Oase, Gosen og Kanaan

Om Oase, Gosen og Kanaan.
Oase er en isolert vannkilde i en ørken. En oase oppstår gjennom at en grunnvannstrøm kommer fram til overflaten. Det er også en plass hvor man kan slukke tørsten før en ny strabasiøs ørkenvandringer. En oase har nok reddet mange liv.

Gosen, sted omtalt i Bibelen; et område i det nordlige Egypt, øst for Nildeltaet, hvor israelittene slo seg ned (1 Mos 45, 2 Mos 8). Gosen skildres som meget fruktbart, og israelittene talte senere om «kjøttgrytene i Egypten» (2 Mos 16,3). Navnet brukes derfor også symbolsk om et rikt og fruktbart land.

Kanaan er landet som flyter med melk og honning. Der finner vi enorme drueklaser, oliventrær og frodige beitemarker. Det er et forbilde på himmelen, men også forbildet på et levende kristenliv fylt med glede og Den hellig ånd. Vi skal ikke leve i Ånden nå og da, for Jesus sier:
«Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham.»
‭‭Johannes‬ ‭7:38-39‬ ‭


Oase er livsviktig dog likevel midlertidig...
«Så kom de til Elim*. Der var tolv vannkilder og sytti palmetrær. Og de slo leir der ved vannet.»
‭‭2 Mosebok‬ ‭15:27‬ ‭NB‬‬

Bedre å ha kilden på innsiden...
Tenk på det og filosofer videre selv, jeg gleder meg til Oase 2016 i Fredrikstad....


Sendt fra min iPhone

fredag, juli 08, 2016

Til forstandere og ledere - hvem skal vi gå til?

Karismatikkens brente barn og Egil Svartdal. Selv om jeg aldri har pratet med Egil Svartdal så anser jeg ham som en klok person som bare fremmer veloverveide saker. Myndighetspersoner som påviser noe usunt i sitt eget miljø bør nødvendigvis også gjøre noe med det. Ellers blir man bare en viktigper. Diagnosestillere har vi også nok av.
Når først debatten er i gang så vil jeg minne om en ting. Alt dreier seg om enkeltmennesker. Det er tydelig at saker som først nå kommer opp i lyset kan ha hendt for mange år siden. Skal da negative ting som pågår nå først komme opp om flere år? Da mister jo mange den beste tiden av sitt liv. Om det foregår ureglementert praktiseringe i/av lederfunksjoner/stillinger så bør jo dette stoppes til beste for alle. Det er ikke sladder, baktalelse eller ukollegial eller ukristelig oppførsel å stoppe noe dysfunksjonelt? Å være en "varsler" kan på sikt være positivt for de fleste. Hadde våre menigheter hatt et varslingssystem kunne Egil Svartdal valgt et annet tema på Hedmarktoppen 2016.
Og bibelen gir rom for å kunne melde fra eller varsle. Kommer tilbake til det.
Søkelyset i denne saken vil jeg rette mot pinse- og trosbevegelsen. Det er en negativ og ganske dyster historikk fra disse miljøene som har kommet fram i interne og eksterne medier samt på TV den siste tiden.
Jeg tenker på ordtaket som sier at alle prater om været, men ingen gjør noe med det. Fritt oversatt kan vi si at alle prater om "ofrene", men ingen oppofrer seg, det blir heller et "dett var dett" (Marve Fleksnes:Han kom, ble svett og dett var dett).
Når Svartdal (beundringsverdig) tok opp dette temaet så må det nødvendigvis gjelde mange og over lang tid. Da må nødvendigvis forkynnelsen til mange pastorer også ha bevirket dette - skremmende!
I det offentlige Norge har vi en funksjon som heter Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen kontrollerer forvaltningen. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil ...
Dette behøver vi også i våre tros- og karismatiske miljøer. Har en liten mistanke om at vi isteden for en sivilombudsmann har et teppe. Under dette feier vi....
Klage ja - behøver vi en klagemur? Nei, ikke i ordets rette forstand, men det behøves faktisk et nøytralt sted hvor vi kan lufte ut.
Unødvendig vil de fleste pastorer og ledere si - kom å prat med meg! Men så enkelt er det ikke, de fleste tør ikke det. Og spesielt når det gjelder eget lederskap. Vi har noen få frittalende iblandt oss, men de fleste tier og lider.
«Den rettferdige tar seg av småfolks sak. Den ugudelige skjønner seg ikke på noe.»
‭‭Salomos Ordspråk‬ ‭29:7‬ ‭NB‬‬
Hvem taler småfolkets eller det vanlige medlemmets sak i våre miljøer - ingen. Om for eksempel jeg ønsker å få råd og veiledning i noe jeg finner det vanskelig å presentere for min egen ledelse - hvem skulle jeg da gå til?
Vi mangler faktisk en instans eller sikkerhetsventil for oss vanlige medlemmer. Et sted man kan henvende seg til uten å føle at man sladrer eller er en baktaler.
Bibelen taler faktisk om at det kan klages på eldste eller ledere. Paulus skriver til Timoteus at han ikke skulle ta i mot en klage på en eldste uten etter to eller tre vitners ord. Timoteus er død, men behovene lever i høyst velgående. Et Timoteusråd? Noe å tenke på. Om muligens en pastor, forstander eller eldste tilfeldigvis skulle lese dette så tenker han helt sikkert - dette gjelder ikke meg.
Avslutningsvis så håper jeg at innlegget til Svartdal også fører til en handlingsplan. Ellers så blir det som å innlede en sjelesorgsamtale uten å fullføre...
Og jeg tenker på alle som hørte på Svartdal og håper på forandring.
Ja, dette var noen tanker fra mitt lune hjørne....



Sendt fra min iPhone

Har Sommerfeldt og Svartdal rett?

Alt i Guds rike munner ut i kjærlighet, der det ikke er kjærlighet er heller ikke Guds rike. Det er heller ikke feil på evangeliet, evangeliet er det glade buskap. Så når ting ikke fungerer slik som det skal i kristne kretser så bør man av det grunn ikke tro at det er feil med evangeliet. Det man skal bekymre seg over er hvordan vi mennesker praktiserer evangeliet.
"Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden". (‭1 Peter‬ ‭5‬:‭2-3‬ NB)
Kan man ikke si som Paulus - bli mine etterfølgere så bør man tenke seg om to ganger før man lære andre (derfor holder jeg meg for meg selv).

"Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det. Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig".(‭1 Korinter‬ ‭9‬:‭23-27‬ NB)

Kanskje vi behøver en ny type forkynnere i våre karismatiske kretser. De hvis visjon ikke er vekkelse, fremgang og "menighetsvekst", men hvis visjon er det enkelte menneske - som Paulus skriver - jeg formante hver enkelt av dere med tårer.....
Mulig biskop Sommerfeldt har mye rett, Egil Svartdal bekrefter nettopp dette, eller..? I Norge har man noe som kalles Barnevern, behøves noe lignende i våre kristne miljøer...? Man kan saktens spørre.
Konklusjon: Innerst inne tror jeg de fleste kristne er trygge og glade. Jeg tror også de fleste pastorer gjør en god jobb. Mulig Svartdal har feil fokus?
Gleder meg til Oase og Livets Ord i Uppsala.....

torsdag, juli 07, 2016

Karismatikkens brente barn!

Karismatikkens brente barn var temaet Egil Svartdal tok opp på pinsevennenes sommerfest på Hedmarktoppen.
Forunderlig lesing om pinsevennene i Dagen. Ja, jeg ble meget forundret. Ingen blir utbrent av å leve med Jesus. Forkynnes det en annen Jesus ettersom tilsynelatende så mange ikke har det bra?
I artikkelen kunne bl.a. dette leses:
Øystein Gjerme, pastor i Salt Bergenskirken, var åpen om sin egen usikkerhet som leder etter at så mange har delt sine historier i mediene.
– Vi hadde en opptur og et postivt trøkk i Bergen før krisen på Levende Ord. Men da endret trøkket seg totalt. Denne våren har flere med erfaring fra den tiden stått frem i debattspaltene og fortalt om sine kriser. Jeg har spurt meg selv: Hvordan opplever folk meg som leder? Under en ledersamling måtte jeg spørre folk, for jeg mistet nesten min egen frimodighet, sa Gjerme.
– Jeg synes denne våren har vært skikkelig kjip, sa en åpenhjertig Andreas Hegertun.
Som pastor i den 100 år gamle Filadelfiakirken Oslo forretter Hegertun jevnlig begravelser. I sorgsamtalene med etterlatte har pastoren blitt overrasket:
– Det er lenge mellom hver gang jeg møter noen som har et positivt bilde av Pinsebevegelsen, sier Hegertun.
– Nå er det ikke tid for å si hysj. Det er tid for å snakke og lære, sa han.

Ja, ja - men hvem skal lære, er det ikke pastorene og forstanderne? Situasjonen som beskrives ovenfor og som  kan leses i sin helhet i Dagen oppstår jo ikke av seg selv.
Jeg sier ikke at det er feil av Svartdal å ta opp dette temaet, vi må vel feie for egen dør enten vi er utenfor eller innenfor en bevegelse.
Tenker på strofen: "Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro, at han døde på korset for meg
". Mulig det er dette som er fraværende?

http://www.dagen.no/Nyheter/pinsebevegelsen/Tar-oppgjør-med-egen-karismatikk-360596

onsdag, juli 06, 2016

Biskop Atle Sommerfeldt og Oase 2016

Biskop Atle Sommerfeldt og mange med ham liker ikke Oase 2016, og det forbauser ingen. Og med det bibelsynet han framviser offentlig kan ikke annet forventes heller. Man er jo det man er. En kvinne kan heller ikke være litt gravid og man kan heller ikke være litt bibeltro.
Et vanlig argument som mange andre og også biskopen tar opp er alle som blir skuffet. Men hvor mange blir skuffet på Kalnes? Tross skuffelser der hjelper jo Kalnes de fleste. Dette sykehuset blir jo ikke nedlagt tross den massive kritikken det (berettiget eller uberettiget) har fått.
Vi må finne oss i å være "dårer" for Jesus. Tror du virkelig på historien om Jonas som ble slukt av en hval var spørsmålet en kvinne fikk en gang. Javisst var svaret, hadde det stått at Jonas slukte en hval hadde jrg trodd det også!
Er dette også Oasedebatten i et nøtteskall?  Biskop Sommerfeldt karikerer Oasedeltagerne som slike som er på "endeløs jakt etter ytre bekreftelser i form av overnaturlige erfaringer av Guds nærvær.." og videre skriver han - "og langt fra en bibelsk forankret kristendom".
Og videre, biskop Atle Sommerfeldt prøver med bibelen i hånd å avskrive bibelske tegn, under og mirakler.
** Sommerfeldt skriver: "Jesus møtte datidens forsøk på å knytte Guds tilstedeværelse og frelsesverk til tegn og undere med en skarp avvisning (Luk 11,29-32. Mat 12,38-42). Det tegnet mennesket skal søke,  er Jona-tegnet: Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden. Dette er det tegnet Gud har gitt oss" (?).
Jeg funderer da som vanlig og tenker at er ikke summen av ditt ord (bibelen) sannhet?
Når døperen Johannes satt i fengsel sendte Jesus ham oppmuntrende ord om sin guddommelighet nettopp ved å henvise til sine mirakler - altså det motsatte av Sommerfeldts logikk.
Etter mitt syn anvender han skriften feil og mot sin hensikt når han henviser til Lukas kap. 11. Det er den UTRO og VRANGE slekt som krever tegn, ikke de kristne - for de tror jo allerede. Og Jesus sier jo at disse tegn skal følge de som tror. Logikken sier jo at det er dumt å kreve det som følger hakk i hæl....
Når en biskop ikke kan skjelne mellom hva Jesus sier til de troende og til de ugudelige, da så.....
"Da nå Johannes i fengselet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med disiplene sine og spurte ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg" Matteus‬ ‭11‬:‭2-6‬ NB).
Er Jesu ord ubibelske?
I misjonsbefalingen i Markus evangeliet sier Jesus: "Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med. (‭Markus‬ ‭16‬:‭15-20‬ NB)
 **Sommerfeldt skriver: "Mange av oss møter ofte mennesker som har fått harde hjerter etter å ha hørt det gjentagende mantraet om å søke Guds kraft i overnaturlige fenomener og løfter om helbredelse. Noen har funnet tilbake til tilliten Guds nåde i de synlige tegn Gud har gitt oss. Men forsatte er det mange som tror at denne kristendomsformen er den egentlige kristendommen, fordi den gjentar noen setninger fra Bibelen og hevder at det et bibelsk kristendom".
Spørsmålet jeg vil stille er da - har Jesus eller Sommerfeldt rett?
Det er heller ingen motsetning mellom Guds kraft, manifestasjoner, tegn, under og mirakler og dagliglivets gjerninger. Jeg velger heller ikke stort sett mellom bare å spise eller bare å drikke (selv om noen desverre gjør det), men jeg drikker meg utørst og spiser meg mett etter hva kroppens behov er.  Slik også i Guds rike, det finnes ingen konkurranse mellom barmhjertighet og for  eksempel nådegavene i 1. Korinter kap 12.
**Men dette har biskopen gjort et nummer av når han skriver følgende:
"Jesus forteller oss at dommens grunnlag er vår evne til å la Åndens frukter vise seg i møtet med medmennesker: de tørste, de sultne, de syke, de fengslede, de nakne (Matt 25,21-46). Den hellige ånd finnes ikke først og fremst i overnaturlige tegn og under, men når nestekjærligheten - budet som er like stort som budet om å elske Gud - ved Guds Ånd er til stede i våre liv". Så langt biskopen...
Men det er jo en merkelig påstand - mirakler eliminerer ikke kjærlighet og omsorg - tvert i mot! Og et annet spørsmål, hva vet biskopen om privatlivet til stevnedeltagerne de 359 dagene det ikke er Oase. Oase varer nemlig bare i 6 - seks - dager. Indirekte kaller han meg og alle de andre deltagerne for svermeriske og egoistiske karismatikerne, for etter hans utsagn bryr vi oss bare om oss selv.
Likevel finner jeg biskop Atle Sommerfeldts reaksjon for naturlig, etter det bibelsyn han oppviser på andre områder så kan han ikke reagere annerledes.

HJERTELIG VELKOMMEN TIL FREDRIKSTAD OASE 2016 OG VI ØNSKER OGSÅ TEGN, UNDER OG MIRAKLER VELKOMMEN!