Til forstandere og ledere - hvem skal vi gå til?

Karismatikkens brente barn og Egil Svartdal. Selv om jeg aldri har pratet med Egil Svartdal så anser jeg ham som en klok person som bare fremmer veloverveide saker. Myndighetspersoner som påviser noe usunt i sitt eget miljø bør nødvendigvis også gjøre noe med det. Ellers blir man bare en viktigper. Diagnosestillere har vi også nok av.
Når først debatten er i gang så vil jeg minne om en ting. Alt dreier seg om enkeltmennesker. Det er tydelig at saker som først nå kommer opp i lyset kan ha hendt for mange år siden. Skal da negative ting som pågår nå først komme opp om flere år? Da mister jo mange den beste tiden av sitt liv. Om det foregår ureglementert praktiseringe i/av lederfunksjoner/stillinger så bør jo dette stoppes til beste for alle. Det er ikke sladder, baktalelse eller ukollegial eller ukristelig oppførsel å stoppe noe dysfunksjonelt? Å være en "varsler" kan på sikt være positivt for de fleste. Hadde våre menigheter hatt et varslingssystem kunne Egil Svartdal valgt et annet tema på Hedmarktoppen 2016.
Og bibelen gir rom for å kunne melde fra eller varsle. Kommer tilbake til det.
Søkelyset i denne saken vil jeg rette mot pinse- og trosbevegelsen. Det er en negativ og ganske dyster historikk fra disse miljøene som har kommet fram i interne og eksterne medier samt på TV den siste tiden.
Jeg tenker på ordtaket som sier at alle prater om været, men ingen gjør noe med det. Fritt oversatt kan vi si at alle prater om "ofrene", men ingen oppofrer seg, det blir heller et "dett var dett" (Marve Fleksnes:Han kom, ble svett og dett var dett).
Når Svartdal (beundringsverdig) tok opp dette temaet så må det nødvendigvis gjelde mange og over lang tid. Da må nødvendigvis forkynnelsen til mange pastorer også ha bevirket dette - skremmende!
I det offentlige Norge har vi en funksjon som heter Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen kontrollerer forvaltningen. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil ...
Dette behøver vi også i våre tros- og karismatiske miljøer. Har en liten mistanke om at vi isteden for en sivilombudsmann har et teppe. Under dette feier vi....
Klage ja - behøver vi en klagemur? Nei, ikke i ordets rette forstand, men det behøves faktisk et nøytralt sted hvor vi kan lufte ut.
Unødvendig vil de fleste pastorer og ledere si - kom å prat med meg! Men så enkelt er det ikke, de fleste tør ikke det. Og spesielt når det gjelder eget lederskap. Vi har noen få frittalende iblandt oss, men de fleste tier og lider.
«Den rettferdige tar seg av småfolks sak. Den ugudelige skjønner seg ikke på noe.»
‭‭Salomos Ordspråk‬ ‭29:7‬ ‭NB‬‬
Hvem taler småfolkets eller det vanlige medlemmets sak i våre miljøer - ingen. Om for eksempel jeg ønsker å få råd og veiledning i noe jeg finner det vanskelig å presentere for min egen ledelse - hvem skulle jeg da gå til?
Vi mangler faktisk en instans eller sikkerhetsventil for oss vanlige medlemmer. Et sted man kan henvende seg til uten å føle at man sladrer eller er en baktaler.
Bibelen taler faktisk om at det kan klages på eldste eller ledere. Paulus skriver til Timoteus at han ikke skulle ta i mot en klage på en eldste uten etter to eller tre vitners ord. Timoteus er død, men behovene lever i høyst velgående. Et Timoteusråd? Noe å tenke på. Om muligens en pastor, forstander eller eldste tilfeldigvis skulle lese dette så tenker han helt sikkert - dette gjelder ikke meg.
Avslutningsvis så håper jeg at innlegget til Svartdal også fører til en handlingsplan. Ellers så blir det som å innlede en sjelesorgsamtale uten å fullføre...
Og jeg tenker på alle som hørte på Svartdal og håper på forandring.
Ja, dette var noen tanker fra mitt lune hjørne....



Sendt fra min iPhone