Pastor og evangelist?? - Brev 87

Den gode pastoren.....
Selvfølgelig finnes det supermennesker, men jeg kjenner ingen. Noen prøver å dekke alle behov, ofte knekker de nakken. Jeg tenker på den umulige dobbeltrollen mange har både som ærverdig pastor og fyrig evangelist.
Mange setter pris på en høy evangelistfaktor i gudstjenestene, men etter mitt syn fører pastorfaktoren lengst.
«Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle!»
‭‭1 Tessaloniker‬ ‭5:12-14‬
Forutsetningen for vekst er tilførsel av næring. Det gjelder både planteriket, dyreriket og gudsriket. Derfor sa Jesus til Peter at han skulle fø både lammene og fårene, dessuten skulle de voktes også. Men det Jesus sier til Peter sier han til alle med hyrdeansvar.
I Guds rike er det Guds ord som er næringen.
Denne næringen må tilføres fårene av de som er skikket til å gjøre det - først og fremst hyrdene og lærerne, selvfølgelig når de er innsatt av Gud.
Læren er viktig, det er gjerdet som holder oss i fårefolden, men læren er også næring.
Noen kaller lære for loviskhet, men da spørs det selvfølgelig på hva som læres.
Det viktigste er å vite på hvem vi tror, men det springer jo ut i fra at vi også vet på hva vi tror. Viktigheten av å vite på hva vi tror kom skremmende nær når Ulf Ekman konverterte til katolisismen. Når vi vet på hva vi tror blir jomfru Maria ganske fort plassert til der bibelen plasserer henne.
Derfor er hyrdens oppgave mer enn alt annet dette å bygge trygge kristne.
Når jeg har betraktet mennesker som gjentatte ganger søker forbønn (ikke feil det) så lurer jeg på om "å legge Guds ord nøyere ut" muligens er en bedre medisin.
Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft sier Jesus...

«Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt.»
‭‭1 Timoteus‬ ‭4:6‬
Vekkelsesmøter kan gi en økning i medlemstallet, men bør nødvendigvis ikke gi vekst på det personlige plan. Og uteblir det siste så stagnerer enhver tilsynelatende fremgang.
Om pastorer forsøker å ha vekkelsesstil i sine møter så kan det nok en tid oppleves herlig og spennende, men det er den dype undervisningen om Jesus Kristus som til syvende og sist bygger en menighet.
Pastorens oppgave er å føre mennesker til kristen modenhet, ikke først og fremst åndelige opplevelser.
«at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»
‭‭Efeserne‬ ‭3:18-19.
Mulig at pastoroppgaven munner ut i Paulus hjertesukk:
«Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭20:31‬
(Og så har jeg med dette ikke utelukket evangelisten, profeten og apostelen, men jeg skriver blogg - ikke bok)