Ja, selvfølgelig vil du svare.
Det er jo bare 12 dager til vi går 2015 i møte. For min del blir det å skjære kraftig ned i aktivitetene, det er en nyttårsnødvendighet. Hvilke aktiviteter? Det vet bare jeg! Når jeg tenker etter så besøker jeg ikke mine søsken, har ikke hatt tid. Det forteller at jeg ikke har levd eller lever riktig. For vi skal faktisk ha tid til å være mennesker og omgås hverandre. Om jeg ser generelt på den kristne aktiviteten så er den helgeorientert. Når "verdslige" folk er ute i naturen om omgås hverandre er kristenfolket på gudstjeneste - og slik skal det være. Men da må det finnes andre "hull" i kalenderen for det viktige sosiale fellesskapet.
Og mitt spørsmål er - hvorfor skal det organiseres så mye? Rekker det ikke med en sterk, åndsfylt, åndsmettet søndagsgudstjenest med helbredelse, glede, lovsang, dans og jubel. En himmelsk "søndagssabbat" hvor Gud er i sentrum.
Med så mange år som jeg har på baken er det jo lov å se seg tilbake. Og det jeg ser er at mange, mange har hatt et stort engasjement og et høyt aktivitetsnivå, men står gevinsten i forhold til innsatsen?
Jeg har møtt mange slitne kristne underveis og jeg har også vært en del av dem. Men gullroten som heter vekkelse har dinglet foran nesa vår, og ingen har klart å sette tenna i den.
Men den som venter på Herren får ny kraft. Uten smøring går maskiner seg varme og brenner seg fast. På en større produksjonsbedrift hadde en dieselmotor gått døgnet rundt i årevis uten problemer. Til slutt fant de det nødvendig å ta et ettersyn. Det viste seg at den var nesten uten slitasje. Hvorfor? Den hadde alltid fått regelmessig smøring og oljeskift, og den hadde aldri blitt kald!
Paulus skriver: men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Hva er så lærdommen av dette innlegget. La salvelsen, smøreoljen være det første.... da går ingen trøtt....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar