søndag, august 18, 2013

Ledertrening og lederskap



Her kommer noen tilfeldige strøtanker om lederkurs, lederskap og ledere.
Ta det som det er og kommenter gjerne!

Ledertrening, kurs og skole.

Jeg er absolutt for ledertrening, gode ledere gjør bra saker bedre. Har også hørt mye bra om lederskolen i Filadelfia, Oslo. Mitt innlegg er derfor ikke kritikk av denne, men etter å ha lest en annonse om lederskolen i KS kom noen strøtanker. For noe har en jo opplevd her i livet og en har jo gjort seg visse tanker om foreteelser både i kristelige og profane miljøer.

Det har lenge vært et sterkt fokus på ledertrening, og det er vel og bra. Og det annonseres stadig om ledertrening, personlig utvikling og coaching. For en god leder må jo kunne kommunisere, oppmuntre, si ifra, ta ansvar, delegere og en hel masse annet for å fungere, det er jo det man lærer på disse kursene.

Men kan den indre tryggheten læres? Det er jo mange eksempler på at ledere, skuespillere og programledere som utvendig har sett ut som tryggheten selv, har innvendig har levd i et kaos som ofte har endt med et krasj. Mange av disse er også kurset. 
Så en side ved dette er at når lederen mangler den indre tryggheten kan kompetansen bli lederskapets felle. Når man ikke tør lede kontrollerer man isteden. Jeg gjør ting riktig, hvorfor fungerer det ikke, og så kan skylden bli lagt på "underståttene".

For mange år siden sukket en mann oppgitt til meg, - nå har jeg lest denne boka om kjærlighet og ekteskap, men det fungerer likevel ikke-! Så også med skolering i lederskap, uten gode relasjoner og indre trygghet forliser alle gode prinsipper.

Aftenposten hadde en artikkel om lederseminarer for toppledere...
Der kom det fram at deltagerne var mer interessert i å vise seg fram enn å endre holdninger. Med ande ord, kurs er innspirerende, men man fortsetter ofte som før i det trygge sporet. 

Har selv deltatt på div. kurser både i bedrifts- og i kristen sammenheng. Mye god mat har det blitt, men hva har de betydd? Om man skal sjekke betydningen av et kurs er det jo enkelt å sondere litt blandt medarbeiderne/underståttene og lekfolket, synes de at det fungerer bedre nå etter at sjefen(e) har vært på kurs?

Det er to viktige faktorer ved godt lederskap. Den ene ar at lederen vet hvor han vil og vet veien dit. Den andre er at han kjenner sine medarbeidere og deres kapasitet. 

Mange ledere er som fjellklatrere, de vil inta topp ettere topp. Det kjedelig er at de ikke alltid kjenner folkets tilstand og kondisjon. Slik var ikke patriarken Jakob. Når han flyktet fra Laban holdt han en fart som passet de minste og de svake, men han kom også lykkelig fram sier bibelen.

Man kan heller ikke lede et folk dit de ikke vil. Her er John Osteen et eksempel. Han fikk et handikappet barn, men bønn og tro førte til at barnet ble helbredet. På grunn av dette begynte Osteen med trosforkynnelse, men dette var noe nytt for menigheten han betjente. Det ble protester og han valgte å gå.

Av toppledere kreves det mye, en god leder gir økonomisk uttelling. Et headhunterfirma som skulle hente en spesiell leder hadde som krav at han skulle ha et harmonisk familieliv. Man taklet ikke et stresset lederliv med et konfliktfylt familieliv. Det samme sier bibelen, ledere skal styre sitt eget hus på en god måte og ha lydige barn. Med andre ord, alt vi besitter av kvaliteter, egenskaper, lederevner og omsorg avsløres i familie- og privatlivet. Min kjære mor siterte et landsens ordtak for meg - sau ute og stut hjemme. Angående pastorskvaliteter ble Derek Prince spurt om hva han mente om NN pastor. Vet ikke, svarte han, jeg har ikke pratet med kona hans ennå. Visdom i dette svaret

Ikke alle er bygd til å være ledere, det selv om de er dyktige i sin profesjon. Da er vi tilbake til det jeg skrev innledningsvis, den indre trygghet. Det er noe som heter å bli forfremmet til sitt "inkompetansenivå." Om en dyktig medarbeider blir forfremmet til formann kan detnbli hans ulykke, for han takler ikke den nye situasjonen. Mange evangelister har blitt pastorer - noen av dem lykkes.

Vi har Kick Off kurser, motivasjonskurser og det begynte vel med smilekurset fra Janne Carlzons sjefstid i SAS, da han «brushet opp» både personellet og flyene ... SAS personalet ble visstnok slitne i kjevene etter hvert.

Så langt min lederkurs/skap/stilfilosofi. Om jeg vet alt om lederskap, coaching, teamwork og motivering, men ikke er fylt med Guds kjærlighet og den Hellige Ånds kraft er all min kunnskap om lederskap bare en belastning for Guds menighet.

Ingen kommentarer: