Ukeblogg!

Én uke er tilbakelagt. Onsdag var det strålende vær og det endte med en familiebåltur (ikke båttur) til Brevik, nærmere bestemt Drakentangen.

Det smakte med brente pølser.

Ellers har jeg jobbet med å utbedre vannskader i veggene på badet i leiligheten. Årsaken var kondensvann fra kloakkutluftningen som ikke var ført gjennom taket. Lite å klage over.

Og verden går sin gang og den overser lille meg fullstendig. 

Jeg har fått tildelt oppgaven å dele Guds ord i Kom og se i Filadelfia i Fredrikstad et par ganger i måneden. En herlig flokk å dele fellesskapet med. Jeg er verken predikant eller andaktsholder så jeg bare forteller ting fra Ordet slik jeg ser det. Og Den Hellige Ånd må hjelpe meg. Siste samling der jeg delte mine tanker kom et herlig Gudsnærvær over oss alle og våre munner fyltes med latter.

Men ingen kan produsere Gudsnærvær.

Noen kan nok klare seg uten Gudsnærværet, men ikke jeg....

Eller er det slik at avhengigheten av Den Hellige Ånd er omvendt proporsjonal med taleevnen...

Og noe jeg har tenkt mye på, hvorfor vele rundt i egne tanker og idéer når vi kan ledes av Huds Ånd? Våre gjerninger er jo på forhånd lagt ferdige!

Og den utopiske tanken, om alle Guds barn, meg inklusive, til enhver tid alltid var ledet av Gud og alltid gjorde det Gud ville - hvordan ville da verden ha vært?

Men nå er det jo slik da, at det meste av Guds vilje står nedskrevet i Bibelen, for eksempel de fattige har dere alltid hos dere...

I flokken til Jesus var det rutine å gi midler til fattige. Så når Judas forlot nattverdsbordet før korsfestelsen trodde disiplene at han skulle dele ut til de fattige...

«Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.»

‭‭Jesaja‬ ‭58:11‬. 

Og Gud ledere også uten at vi vet det, som Ruth for eksempel, «det traff seg slik» kan vi lese:

«Så gikk hun av sted, og hun kom og sanket aks på åkeren etter høstfolkene. Nå traff det seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.»

‭‭Rut‬ ‭2:3‬. 

Ruths tanke var å forsørge sin svigermor, Guds tanke var å gjøre henne til Jesu stammor...