Helårspåske

I Aftenposten kan det leses at Jesus ble offer for rå maktpolitikk. Og det kan i og for seg være sant. Jesus ble av mange, og spesielt av yppersteprestene og de skriftlærde, sett på som en trussel. Pilatus hadde mulig et mer likegyldig forhold til Jesus, men var redd for den gemene hop. Og så debatteres det i det vide og brede om hvem eller hva som egentlig førte Jesus til Korset. Jesus visste selv at han skulle lide og dø, og han så fram til oppstandelsen. Og mens de lærde grubler og funderer på dette med Jesu død og oppstandelse så er det millioner og milliarder av mennesker som har fattet det. Det var Guds kjærlighet som førte Jesus til korset.
Det er ikke feil å betrakte dette pirrende, spennende, blodige og dramatiske drama som begynte i Getsemane og kulminerte med Jesu oppstandelse på første påskedag. Det er jo i forkynnelsen av Jesu død og oppstandelse at kraften ligger. Mulig det er slik at det moderne kristne problem rett og slett ligger i fraværet av påskeforkynnelsen resten av året.
Paulus skriver om at evangeliets kraft utløses når Kristi korsfestelse proklameres. ”Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet”, skriver han i Galaterbrevet.
Når det viktigste Jesus gjorde av alle viktige ting, hans lidelse, korsdød og oppstandelse, blir det viktigste for Guds menighet, da vil evangeliet utføre det det er tiltenkt å utføre!
Hva om vi innførte helårspåske?