Et urtidseventyr

Det var engang for lenge, lenge siden.
Den første amøben ved navn urcelle én hadde kost seg lenge i ursuppen. ”Jeg tror jeg kryper ur den ursoppa”, sa urselle én. Så gjorde den det. ”Jeg er så ensom”, sa urcelle én til seg selv, ”det er bare meg her, jeg tror jeg deler meg”. Så var det plutselig to celler der, urcelle én og urcelle to. Dagene gikk og cellene koste seg sammen i sola. Så en dag for ca 1.5 millarder år siden ble det værforandring og det ble for mye av ett eller annet i atmosfæren. ”Hva gjør vi nå?” sa cellene til hverandre. ”Jeg vet det”, sa urcelle én, jeg kryper inn i deg, så overlever i hvert fall én av oss. ”Smart”, sa urcelle to. Som sagt, så gjort – de krøp inn i hverandre. ”Så koselig vi har det nå”, sa begge i kor. Ikke lenge etter var det tre urceller der. ”oi, oi, nå har vi formert oss!” Så fortsatte de å formere seg til litt av hvert, professorer, filosofer og bussjåfører. Og har de ikke sluttet, så formerer de seg enda. Det kan bli mye rart i løpet av så mange år.

Ja, dette var et eventyr inspirert av sitatet nedenfor. Se også linken og bli styrket i din tro
på bibelens skapelsesberetning.

For historien nedenfor er det bare høyt betalte professorer som kan produsere..

Professor Bernt Walthers teori om hvordan kjønnet formering oppstod for 1,5 milliarder år siden, er i ferd med å få gehør internasjonalt. Walther har gjesteforelest ved Stanford og flere andre amerikanske universiteter, og er i tillegg invitert til både Princeton og Harvard.
Den ene mikroben liknet på en sædcelle, og ble rett og slett kapslet inn i en større og eggcelleliknende mikrobe. Mens hver mikrobe bare kunne overleve halve året alene, førte innkapslingen til at det ble mulig for begge to å overleve hele året i et vanskelig miljø. Samtidig la innkapslingen grunnlaget for den kjønnede forplantningen, som senere er blitt en suksesshistorie for alle høyerestående organismer med cellekjerne (eukaryotene).

http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200004/2000041601.html