Se, hvor godt og liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den som flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelse, liv til evig tid. (salme 133)
Ja, om vi ikke akkurat var på Hermon, så hadde vi det slik i Solbukta denne weekenden. Oljen fløt (kanaanspråk) og alle var så glade. Vi var en større gruppe pastorer, forkynnere og ledere fra forkjellige trosmenigheter i Norge som var samlet til felleskap, undervisning og tilbedelse. Formålet med denne samlingen var foruten dette å komme avsides å hvile seg litt, relasjonsbygging og å skape et samarbeidsgrunnlag slik at de enkelte pastorer kunne finne en trygg tilhørighet i en større sammenheng
(detaljer om dette tar jeg ikke opp her).
Ulf Ekman stod for all undervisningen, og han klarte ganske fort å få alle ”stresshjulene” til å stopp helt opp. Vi må først og fremst være opptatt med Faderen slik Jesus var, da kommer vi til hvilen og slutter med å søke etter bekreftelser og det å bli anerkjent av andre. Livet er Kristus og ikke tjenesten. Mitt åk er mildt og min byrde er lett kan vel være overskriften for denne weekenden.
Hva som kommer ut av denne samlingen kan bare fremtiden vise, men spennende blir det!
Jeg (og sikkert mange andre) takker Gud for Ulf Ekman. Hvor fattig hadde ikke kristenlivet i Skandinavia (og mange andre land) vært uten ham. Jeg oppfatter ham som en far og apostel som beskytter og viser vei. De fleste av oss, om ikke alle, opplevde at mange tunge byrder falt fra skuldre og hjerte disse dagene på Solbukta. Disse dagene gav også klare signaler om at Guds rike i Norge, 25 år etter Livets Ords grunnleggelse, går rikere tider i møte.
Det er feil å si at den som lever får se, jeg sier heller at den som ber får se!
Ja, om vi ikke akkurat var på Hermon, så hadde vi det slik i Solbukta denne weekenden. Oljen fløt (kanaanspråk) og alle var så glade. Vi var en større gruppe pastorer, forkynnere og ledere fra forkjellige trosmenigheter i Norge som var samlet til felleskap, undervisning og tilbedelse. Formålet med denne samlingen var foruten dette å komme avsides å hvile seg litt, relasjonsbygging og å skape et samarbeidsgrunnlag slik at de enkelte pastorer kunne finne en trygg tilhørighet i en større sammenheng
(detaljer om dette tar jeg ikke opp her).
Ulf Ekman stod for all undervisningen, og han klarte ganske fort å få alle ”stresshjulene” til å stopp helt opp. Vi må først og fremst være opptatt med Faderen slik Jesus var, da kommer vi til hvilen og slutter med å søke etter bekreftelser og det å bli anerkjent av andre. Livet er Kristus og ikke tjenesten. Mitt åk er mildt og min byrde er lett kan vel være overskriften for denne weekenden.
Hva som kommer ut av denne samlingen kan bare fremtiden vise, men spennende blir det!
Jeg (og sikkert mange andre) takker Gud for Ulf Ekman. Hvor fattig hadde ikke kristenlivet i Skandinavia (og mange andre land) vært uten ham. Jeg oppfatter ham som en far og apostel som beskytter og viser vei. De fleste av oss, om ikke alle, opplevde at mange tunge byrder falt fra skuldre og hjerte disse dagene på Solbukta. Disse dagene gav også klare signaler om at Guds rike i Norge, 25 år etter Livets Ords grunnleggelse, går rikere tider i møte.
Det er feil å si at den som lever får se, jeg sier heller at den som ber får se!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar