Hellig liv og hellig plass

Hellig liv uten hellig plass…
Det er faktisk slik at vårt indre liv skal avspeiles i vår livsttil. Ikke omvendt.
Mange har nok opplevd det kristne ”livsstilkravet” og kjent byrden av det eller også en aggresjon mot det. Men Titus brev sier” For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslig lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”.
Jeg tror på dette, for bibelen sier: ”skikk dere ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn”.
Hvordan kan vi så klare dette uten å kjenne loviskhetens udyr ved navn som krav, regler, påbud, forbud osv. puste oss i nakken?
Vi behøver en hellig plass. Med det mener jeg et menighetsmiljø hvor det er godt å være. Hvor det er gudsnærhet, gudsåpenbaring, tilbdelse, hvor forkynnelsen er slik som de sa om Jesus; ”Ingen har talt som denne mann!” Da blir vår helliggjørelse ikke det å ”fylle kravene”, men et hjertes ønske som bibelen sier – vi renser oss selv fordi Han er ren. Når dette er drivkraften, da kan vi stå framfor ham uten følelse av skam, synd, mindreverdighet, utilstrekkelighet og skyldfølelse. Det er det som er kristenlivet, men for å klare dette behøver vi å finne en hellig plass. Har du funnet den?