mandag, desember 01, 2008

Fine predikanter

Hva er en ”fin” predikant. I vår religiøse verden har vi også målestokker og normer. I min spede ungdom ble betegnelsen ”tørr” brukt av og til. Hører denne betegnelsen sjelden nå.
Er man bra nå kan det hende man får betegnelse ”salvet”. Mulig salvelsen gjør at det som blir sagt sklir lett ned.
Farvorittpredikanten min kan man trygt si var salvet. Men for mange av tilhørerne virket det motsatt. En dag han talte i sin hjemby ble han rett og slett jaget ut på kanten av stupet. Ved en annen anledning mistet han hele menigheten. Bare ledelsen var igjen. Dette var en hård tale sa folket. Salvelse skaper ikke alltid populæritet, heller ikke i egne rekker.
Du har sikkert gjettet at denne predikanten heter Jesus.
En av Jesu apostler ble heller ikke så populær. Jeg har altså blitt deres fiender ved å si dere sannheten, uttrykker han engang.
Mulig jeg også ikke tåler å høre sannheten, mulig jeg fremdeles er et småbarn i Kristus. For med tiden skulle vi jo vært lærere hele bunten!
Jeg savner faktisk forkynnelse som utfordrer meg, setter meg til veggs. Jesus sier at hver gren som bærer frukt, den renser han for at den skal bære mer frukt.
Når kjærligheten er tilstede og er grunnlaget i formaningen, da tror jeg det går an å sette krav. I alle fall til personer i min alder. Når det står at Gud hudstryker hver sønn han tar seg av, så betyr jo dette at det bare gjør litt vondt for deretter å bli så mye, mye bedre. Jeg ser det slik at en ”fin” predikant er en som hjelper meg til å bli den jeg skal bli framfor å trøste meg med at Gud elsker meg selv om jeg ikke er blitt den jeg skulle ha blitt.
Hva er det egentlig, og hva innebærer det å være en disippel?

Ingen kommentarer: