DEN INDRE HAGE

Det har i den siste tiden vært en del fokus på kristen zen-meditasjon og Per Mases praksis på Berget, et kirkelig retreatsenter i Sverige. Jeg ble nysgjerrig på hva dette egentlig innebar og kjøpte boka hans DEN INDRE HAGE. I denne hageboka fant jeg mye ugress. Boken er vel tenkt som en veiledning i kristen meditasjon forankret i zen-meditasjonens teknikker. Men jeg oppfatter boken som en ren veiledning i zen-meditasjon
Meditasjon er noe forunderlig. Man kan sitte og tenke seg til tanketomhet. Men er det å meditere det samme som å tenke på ingenting. Og hvis man tenker på ingenting, tenker man da? Hva er så meditasjon - eller zen-meditasjon? Jeg har hentet følgende beskrivelse fra Den Norske Sotozen Buddhist Orden. Her er hva de skriver(gult):

”Zazen - Zen-meditasjon
Å SITTE I ÅNDSNÆRVÆRELSE

Buddha talte om å søke i oss selv etter visdom og åndsnærværelse. Metodene var mange, men en skilte seg ut og skulle vise seg å være både enkel og praktisk og som Sidharta Gotama selv benyttet da han ”våknet” og ble en Buddha. Metoden het Dhyana på indisk, kalt Chan på kinesisk og Zazen på japansk. Za betyr - å sitte, Zen betyr – åndsnærværelse.
Zen inneholder ingen doktrine eller mystiske ritualer. Zen- mestere forteller oss ikke hva vi skal tro eller hvordan leve våre liv. De sitter med oss i Zazen, en stille, dyp-meditasjon som hjelper oss i oppdagelsen av vår egen natur. Denne selvinnsikten åpner i oss for respekt, toleranse og tilfredshet.
Zenbuddhisme handler derfor ikke om å bli til noe, snarere ved en enkel praksis oppdage hvem og hva vi allerede er. Zazen er en svært enkel men ingen lett øvelse. Fri fra dogmer og stigmatisering oppdager vi i oss kilden til utfordring, spenning, vitalitet og tilfredsstillelse.
Innsikt i vårt eget liv,
her og nå er essensen i zen-buddhistisk praksis.”

Men hva gjøre vi når kristne gir seg inn på buddhististiske områder og kristen bønn inn i en Zenmeditasjonistisk innpakning. Er ikke det rett og slett synkretisme? Jeg vil vise noen setninger fra Per Mases bok Den indre Hage som noen eksempler. Og for å slippe å bli beskyldt for å trekke noe ute av sammenhengen så er det bare å kjøpe boka og lese – du blir sikkert like forundret som meg. I forordet står det at forfatterens veiledning står på trygg grunn. Jeg spør – hvilken grunn, det kan ikke være ordets grunn.
Så noen setninger fra boken (grønt) som virkelig gir ettertanke:
”Når jeg kjenner at det er tid for å gå videre, lar jeg tankevirksomheten avta mer og mer, Snart finnes ikke lenger bilder, og ikke lenger ord. Jeg bare er – i kjærligheten innfor Gud”
(vel, dette er vel bra - vil du si? - les videre!)
”Meditasjonsbevegelsene, ofte inspirert fra Asia, kom for noen tiår tilbake som noe helt nytt”.
”Vi tar kontakt med Japan! En av pionerene for den zen-inspirerte meditasjonsbevegelsen…”
”Zen-tradisjonen pleier å undervise om dette i anektoder”.
”Balanse er hemmeligheten, og å komme i enhet med seg selv og tilværelsen”.
(Dette minner mye om Yin og Yang i Taoismen – kreftene som undertvinger hverandre.)
”Dualismen skal overvinnes ved at vi blir forankret i vårt dyp. Denne innstillingen hører sammen med zen (sanskrit DHYA-NA, som betyr meditasjon, det å synke ned, og oppmerksomhet) meditasjonen som i høy grad har formet den japanske kulturen”.
”Vi må gå via kroppen, i en våken, men avspent hvile”.
”Den opptimale treningsmetoden må regulere hjernefunksjonene, arbeide i sjiktet under intellektet, følelsen og viljen”.
”Kroppsholdningen er fast, samlet, med sentrum i HARA, kroppens midtpunkt. Den rette, og samtidig avspente holdningen, fører fram til stillheten”.
(hva er så HARA? Jo, les bare følgende beskrivelse:
"Hara betyr bokstavelig talt ganske enkelt "magen ". I kinesisk og japansk tradisjon, anses HARA å være setet for ens åndelige energi qi. Zen lærere pålegger ofte elevene sine om å konsentrere seg om å feste sin sjel (og seg selv) i HARA for bedre å hjelpe til med kontroll av tanker og følelser. Det er i HARA at sjelen til en mann ligger, ifølge mange østlige kulturer.)
”Rinzai-bevegelsen inne zen-buddhismen holder fast ved ”koans (ko-yan =hvem er jeg?) ”uløselige gåter” i meditasjonsprosessen for å komme bort fra intellektets sensur”.

Så langt bokens sitater, det er mye mer av dette – av og til ispedd noen kristelige termer, men dette er etter mitt syn ikke kristelig. Per Måsens avslutter boken med noen beskrivelser av div. meditasjonsstillinger. Han beskriver diamantstilligen og hvordan vi skal holde håndflatene. I lotusstillingen har vi hel-, halv og null-lotus. Det er også noe som heter meditativ gange. Dette benyttes når man mediterer mer enn 30 40 minutter. Her beskrives dette:
”Man reiser seg opp og står i loddlinjen. Venstre hånds tommelfinger legger man i håndflaten, slutter fingrene rundt den og legger hånden med tommelens knoke mot spissen ab brystbenet, med håndbaken pekende oppover. Høyre hånd legges over den venstre. Albuene holdes litt ut fra kroppen. Så går man med små skritt i jevn flyt….”. Og videre: Mediterer man i gruppe og går meditativ gange, forsøker man å holde avstand til den som går foran ved å tilpasse skrittlengden”.

Nå får det være nok. Men min oppfatning etter å ha lest denne boka er at denne Zen-kristen mystikk-meditasjonen er hedenskap på full fart inn i våre kristne rekker.
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten. Jeg tror absolutt ikke at Gud bruker zen-meditasjon for å hjelpe sine barn. Fred gir jeg dere sier Jesus – det rekker for meg!