Som mine kjære bloggvenner vet, så er ikke vekkelse å surfe på Åndens bølge.
Likevel lar vi oss fasinere av ”gamle tiders vekkelser.” Gjør det igjen o, Gud, ber vi – akkurat som om Gud sitter i himmelen og porsjonerer vekkelser etter lystmetoden.
Men det er jo litt romantikk i drømmen om skarene som vender seg mot kirkedørene.
Og drømmer skal vi ha, med og uten romantikk. Bare vi er villige til å betale prisen for å få drømmene oppfylt.
Har akkurat fått i mine hender en bok fra 1933. Den er skrevet av Frank Bartleman og har tittelen DEN GANG ILDEN FALT. Han ser 27 år bakover mot Azusa Street og mot vekkelsen i Wales ved Evan Roberts. En meget interessant bok, men jeg kjenner igjen mange av tankene fra våre dager.
Her beskriver bokens forfatter følgende hjertesukk fra en som heter Richard Carlberg: ”Omtrent syvogtyve år er nå hengått siden dengang. Historien gjentar seg. I begynnelsen var alle ”brødre” og ”søstre” og tiltalte hverandre med ”du”. Nå er det blitt ”pastoren” og ”de”.
Alt er tilbake igjen i de gamle spor. Først tre sanger, så skal pastor så og så ”lese Guds ord og lede i bønn”; - og så er det håndsopprekning og begjæring om forbønn. Tre eller fire leder i bønn, koret synger og så kommer avslutningen”.
Vel, dette var hjertesukket. Så over til en annen virkelighet hvor vi kan betrakte vekkelsens sanne (og sunne) ansikt. Her kommer boken med et kort referat fra Evan Roberts og Wales: ”Det er ikke ved Evan Roberts veltalenhet så megets som ved hans tårer at sjelene smelter ned. Evan Roberts kunne ofte under bønnekampen falle i så sterk gråt at hele hans legeme skalv. I denne vekkelsen hendte det ofte at sterke menn gråt som små barn. Kvinnene utbrøt ofte høye skrik. Lyd av gråt og klage fylte luften. Grepet av angst kunne Evan Roberts falle sammen ved prekestolen og mange i forsamlingen falt om besvimt. (eller under Åndens kraft? – min anmerkning). Ofte så en under vekkelsen noe som lignet ildtunger av forkjellige farger som fløy i luften”.
Så langt denne boken. Men spørsmålet er – er det denne vekkelsen vi vil ha. Den er i hvert fall ikke gratis for vårt kjøtt!
I wikipedia står følgende opplysninger:
Vekkelsen i Wales
Sammen med andre kristne i byen Lughor, begynte han med bønnekampanjer. Mange kristne opplevde en lengsel etter mer av Guds nærhet og gudshusene var fulle av kristne i bønn, hele døgnet.
Vekkelsen i Wales var en sterk kristen vekkelse som rystet Wales i 1904-1905. Vekkelsen var en av de kraftigste og merkeligste vekkelser i moderne tid fordi den fikk slik innvirkning på hele samfunnet. [1] Det var tegn og mirakel, syner og åpenbaringer, budskap i tunger og tungetale i på ulike språk, såkalte språkunder. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus måtte stengt fordi de ikke lengre hadde alkoholdrikkende kunder. Kuskene hadde sluttet å banne og hestene kjørte feil, fordi de ikke lenger forstod kommandoene. Trolig opplevde 150.000 mennesker å bli omvendt i vekkelsen. [2] Vekkelsen ble kjent over store deler av verden, mange dro til Wales for å oppleve Guds nærhet. En regner den som betydningsfull for og forløperen til pinsevekkelsen.
Likevel lar vi oss fasinere av ”gamle tiders vekkelser.” Gjør det igjen o, Gud, ber vi – akkurat som om Gud sitter i himmelen og porsjonerer vekkelser etter lystmetoden.
Men det er jo litt romantikk i drømmen om skarene som vender seg mot kirkedørene.
Og drømmer skal vi ha, med og uten romantikk. Bare vi er villige til å betale prisen for å få drømmene oppfylt.
Har akkurat fått i mine hender en bok fra 1933. Den er skrevet av Frank Bartleman og har tittelen DEN GANG ILDEN FALT. Han ser 27 år bakover mot Azusa Street og mot vekkelsen i Wales ved Evan Roberts. En meget interessant bok, men jeg kjenner igjen mange av tankene fra våre dager.
Her beskriver bokens forfatter følgende hjertesukk fra en som heter Richard Carlberg: ”Omtrent syvogtyve år er nå hengått siden dengang. Historien gjentar seg. I begynnelsen var alle ”brødre” og ”søstre” og tiltalte hverandre med ”du”. Nå er det blitt ”pastoren” og ”de”.
Alt er tilbake igjen i de gamle spor. Først tre sanger, så skal pastor så og så ”lese Guds ord og lede i bønn”; - og så er det håndsopprekning og begjæring om forbønn. Tre eller fire leder i bønn, koret synger og så kommer avslutningen”.
Vel, dette var hjertesukket. Så over til en annen virkelighet hvor vi kan betrakte vekkelsens sanne (og sunne) ansikt. Her kommer boken med et kort referat fra Evan Roberts og Wales: ”Det er ikke ved Evan Roberts veltalenhet så megets som ved hans tårer at sjelene smelter ned. Evan Roberts kunne ofte under bønnekampen falle i så sterk gråt at hele hans legeme skalv. I denne vekkelsen hendte det ofte at sterke menn gråt som små barn. Kvinnene utbrøt ofte høye skrik. Lyd av gråt og klage fylte luften. Grepet av angst kunne Evan Roberts falle sammen ved prekestolen og mange i forsamlingen falt om besvimt. (eller under Åndens kraft? – min anmerkning). Ofte så en under vekkelsen noe som lignet ildtunger av forkjellige farger som fløy i luften”.
Så langt denne boken. Men spørsmålet er – er det denne vekkelsen vi vil ha. Den er i hvert fall ikke gratis for vårt kjøtt!
I wikipedia står følgende opplysninger:
Vekkelsen i Wales
Sammen med andre kristne i byen Lughor, begynte han med bønnekampanjer. Mange kristne opplevde en lengsel etter mer av Guds nærhet og gudshusene var fulle av kristne i bønn, hele døgnet.
Vekkelsen i Wales var en sterk kristen vekkelse som rystet Wales i 1904-1905. Vekkelsen var en av de kraftigste og merkeligste vekkelser i moderne tid fordi den fikk slik innvirkning på hele samfunnet. [1] Det var tegn og mirakel, syner og åpenbaringer, budskap i tunger og tungetale i på ulike språk, såkalte språkunder. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus måtte stengt fordi de ikke lengre hadde alkoholdrikkende kunder. Kuskene hadde sluttet å banne og hestene kjørte feil, fordi de ikke lenger forstod kommandoene. Trolig opplevde 150.000 mennesker å bli omvendt i vekkelsen. [2] Vekkelsen ble kjent over store deler av verden, mange dro til Wales for å oppleve Guds nærhet. En regner den som betydningsfull for og forløperen til pinsevekkelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar