Loven - min venn!

Morgentanker om lov og nåde. Sitter i stua i Odensvik og leser i Efeserbrevet: Hedre din far og din mor.. og dette er er det förste bud med löfte. Med Andre ord – den som gjör det får også se konsekvensen av det han gjör. I min gamle bibel står det at han ”avskaffet den lov som med bud og forskrifter:” Er det da selvmotsigelser i Efeserbrevet – Paulus avskaffet loven og litt senere innsetter Paulus loven igjen, budet du skal hedre din far og din mor. Da er det vel bedre å spörre hva ble avskaffet? Budet du skal ikke koke et kje i dets mors melk vet vi er avskaffet. Også budene om å ofre lam, bukker, kalver og turtelduer er avskaffet. Men er budet du skal ikke slå ihjel avskaffet? Nei! Vi ser da at seremoniloven og sosialloven ble avskaffet. Disse lovene har ingen relevans for oss hedninger.
Men vi må ikke glemme at de 10 bud ble gitt til et folk som allerede var frelst.
Israels folk ble befridd fra Egypt gjennom blodet (Golgata) De gikk gjennom det röde hav (dåpen).
De fikke veiledning natt og dag ved rökstötten og ildstötten (döpt i Hellige Ånd og ild). Og så fikk de loven som regulerte deres gudsforhold, de 10 bud. Budene ble alltså gitt til et folk som var befridd, var på vei til löfteslandet og som allerede var Guds eiendomsfolk. De skulle leve av og bli velsignet ved de 10 bud, ikke bli frelst på nytt gjennom å holde budene.
Det er en stor missforståelse at de 10 var var gamle testamentes frelsesvei og nåden nye testamentes frelsesvei. Frelsesveien har gjennom alle tider värt troen. I gamle testamentet symbolisert gjennom lammet og i nye testamente gjennom Jesu gjerning på korset. Hebreerbrevet kapittel 11 viser klart at troen alltid er eneste veien til frelse, både gjennom GT og NT.
Derfor er ikke dette med loviskhet å kjempe med de 10 bud. Den som er frelst og har fått nytt liv i Jesus Kristus er glad for de 10 bud. De forteller om Guds kjärlighet og omsorg. Men hvorfor virker loven da vrede? Jo så klart, når en stakkar som vil til himmelen
pröver å bli god nok, da blir det desperasjon, fortvilelse, frustrasjon, depresjon og agresjon.
Når man så har gitt opp og roper på Guds nåde, så er Gud der og setter fri. Da blir loven et herlig ”rekkverk” mot avgrunnen og helvete. Jeg balanserer ikke på dette rekkverket, jeg bare ser det og holder meg langt innenfor. Da er loven blitt min venn, jeg holder ikke loven, men den holder meg. Gud väre takk for sin usigelige nåde!!!!