Det støver bra, sa flua!

Bra predikanter.
For det får vi besøk av i Zoekirken i løpet av høsten. Det er faktisk fire søndager på rad hvor vi ikke får høre vår pastor. Alle predikanter som kommer er bra, det er derfor de er invitert. Predikanter som ikke er bra blir ikke spurt om å komme. Derfor er predikantens syvende sans en målestokk på hvor bra han er. Er den full av invitasjoner da er han bra! Ellers kan også besøkende predikanter være i slekt med pastoren eller en i lederskapet, da behøver han ikke være så bra. Slik er livet.
Egentlig så er vel alle predikanter bra, det er bare at de ikke har de rette kontaktene. Eller at de ønsker å tjene Gud mer enn mennesker. For Gud er trofasthet det viktigste, at han sier bra eller vel gjort du gode å tro tjener når livet engang er over.
Noen predikanter er ekstra bra, for eksempel Apollos som det står om i Apostlenes gjerninger 18;27-28. Han var ikke én de bare koste seg med å høre på, han gikk til frontalangrep på jødene og beviste av Skriftene at Jesus er Messias.
Vi har enkelt slike forkynnere i dag også, en som gjør noe med forholdene på utsiden av kirkeskipet. Én av disse bor dessverre i Sverige, men vi har nytte av ham i Norge også. Han heter Ulf Ekman og han er en modig mann. Sveriges debattanter kvier seg for å møte Ulf. Han har ”apollosgøtset” i seg. Vi har ikke noen slike i Norge, ikke ennå!
Så får vi leve med våre ”bra” forkynnere da. Ingen kan jo gjøre seg bedre enn de er. Så får vi be for dem at det fulle potensial i dem kommer helt fram og ikke noe holdes tilbake.
Når alt kommer til alt er det vel slik at både de store og de mindre store oppfatter seg selv som helt vanlige mennesker og må leve tro på det nivået de er. Når alt kommer til alt så har vi alle skatten i lerkar og den rike kraften kommer fra Gud. Så om vi lykkes i noe vi gjør så må vi ikke tenke som flua som satt bak på støtfangeren på en bil ute på landeveien; ”det er fælt hvor mye jeg støver da!”