Georgia slikker sine sår. Etter krig og uhyggelige dager for dette folket er nå mye ganske normalt igjen. Jeg var der i 14 dager og var hovedsakelig sammen med det ”vanlige” landsbyfolket. Og det kom noen drypp nå og da fra krigens dager. En ting jeg hørte fortalt var at i et tilfelle fikk de russiske soldatene oppleve Georgisk gjestfrihet. De Georgiske kvinnene synes synd på de sultne Russiske soldatene og kom ut med mat. De russiske soldatene brydde seg mindre om plyndringene som ble utført av ossetiske og kassakiske rebeller. Fra husene i de okkuperte områdene ble alt av verdi fjernet, til og med klosetter om noen hadde slike mens russerne bivånet det hele.
Allerede tre dager etter at Gori var på Georgiske hender startet gjenoppbyggelsen og reparasjonen av hus og leiligheter. Og der jeg ventet å se utbrente leiligheter så jeg byggekraner og lifter. Vi passerte også noen nye ”boligfelter”. Det var landsbyer med nye hus til flyktningene. De bygger i alt 7000 slike som skal være ferdige før vinteren. Dette antallet forteller også om ødeleggelsene fra Russisk side. Av liv som gikk tapt i denne krigen var det 170 militære og 800 sivile.
Ellers er landet i en god økonomisk vekst. Det ser man tydelig av byggevirksomheten i de større stedene. Nå ruller det stadig betongbiler rundt omkring i gatene og man ser store byggeprosjekter over alt. Slik fantes ikke første gangen jeg var der i 2001. Det er også mange BMWer og Mercer i gatene og Ladaene er tydeligvis på vei ut, i hvert fall i byene.
Det morsomme er også alle EU flagga som vaier overalt. Georgia vil inn i Europa.
I Tblisi er det en sterk Word of Life menighet. Den holder til i et oppusset, gammelt fabrikklokale. Innvendig er dette bygget en vakker kirke, utvendig en bunkers. Men utover i distriktene behøves det å styrke forsamlingene. Selv om de troende der er sterke og glade kristne, så behøver de hjelp til å bygge sterke menigheter. Og som overalt ellers i verden må Guds folk stå sammen og hjelpe hverandre. I denne sammenheng er Georgia mitt ”hjemland”.
Allerede tre dager etter at Gori var på Georgiske hender startet gjenoppbyggelsen og reparasjonen av hus og leiligheter. Og der jeg ventet å se utbrente leiligheter så jeg byggekraner og lifter. Vi passerte også noen nye ”boligfelter”. Det var landsbyer med nye hus til flyktningene. De bygger i alt 7000 slike som skal være ferdige før vinteren. Dette antallet forteller også om ødeleggelsene fra Russisk side. Av liv som gikk tapt i denne krigen var det 170 militære og 800 sivile.
Ellers er landet i en god økonomisk vekst. Det ser man tydelig av byggevirksomheten i de større stedene. Nå ruller det stadig betongbiler rundt omkring i gatene og man ser store byggeprosjekter over alt. Slik fantes ikke første gangen jeg var der i 2001. Det er også mange BMWer og Mercer i gatene og Ladaene er tydeligvis på vei ut, i hvert fall i byene.
Det morsomme er også alle EU flagga som vaier overalt. Georgia vil inn i Europa.
I Tblisi er det en sterk Word of Life menighet. Den holder til i et oppusset, gammelt fabrikklokale. Innvendig er dette bygget en vakker kirke, utvendig en bunkers. Men utover i distriktene behøves det å styrke forsamlingene. Selv om de troende der er sterke og glade kristne, så behøver de hjelp til å bygge sterke menigheter. Og som overalt ellers i verden må Guds folk stå sammen og hjelpe hverandre. I denne sammenheng er Georgia mitt ”hjemland”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar