Jeg - en avhopper!

Forleden dag kunne man lese i Aftenposten om diverse avhoppere fra religiøse sekter.
Selv har jeg hoppet av toget, bussen og ferja. Men det var fordi jeg var kommet til bestemmelsesstedet. Noe annet er å hoppe av i farten. Det må være tungtveiende grunner til for å hoppe av toget i farten. Men av og til kommer mennesker inn i kontrollerende og betrykkende sammenhenger. Da blir man ”avhopper!” Selv går jeg i en menighet hvor det er et trygt og godt miljø. Noen forlater oss også, men det er vel fordi man muligens ønsker et annet miljø. Og mulig man er for slapp til å følge hverandre opp. Det hender folk forsvinner uten at man knapt merker det. Det må jo være frustrerende å forlate en sammenheng uten å bli savnet eller bli spurt etter en gang.
Selv er jeg avhopper – fra verdens største sekt. Den lovet herlighet, gull og grønne skoger. Og av og til kunne den virkelig tilby nytelser. Men det hele var et stort bedrag. Jeg slet i mange år med ”etterdønninger” av dette sektlivet. Men nå er jeg fri!
Hvilken sekt var det? Jo, det var ”gjørsomduvilsekten.” Men jeg fikk velge som Moses. Han valgte å lide ondt sammen med Guds folk framfor å ha en kortvarig nytelse av synden. Nå lider ikke jeg akkurat ondt da, så jeg har det bedre enn Moses. Siden jeg hoppet av fra mørkets rike har jeg fått evig liv, fred, glede, en god samvittighet fordi jeg er ren i Jesu blod. Jeg har en velsignet familie, fine venner, en god menighet hvor ”avhopp” ikke er nødvendig og mye, mye mer. Takk Gud for din usigelige gave…