Det er helt frivillig å være medlem i hvilken som helst forening, eller menighet for den saks skyld. Men når man først har meldt seg inn i, eller sluttet seg til en gruppe med ett eller annet formål, så er det fordi man vil vær med å ”yte og nyte!” Ellers blir man en snylter.
Man underlegger seg rett og slett betingelsene i gruppen. Er man med i en hundeklubb så stiller man ikke opp med en katt!
Lydighet mot statuttene og loyalitet er med andre ord nøkkelbegreper. Men hva med Guds menighet og de kristne forsamlinger, er vi like undergitt våre ledere som for eksempel spillerne på et fotballag er? Kan vi tro at F.F.K. hadde vunnet sølvet om de hadde trent på samme måten som vi deltar på bønnemøter? Mulig en drøy sammenligning, men noe er det vel i min påstand. Bibelen sier at vi skal lyde våre veiledere og rette oss etter dem. Det er ikke et forslag, men et kav. (nå mener du at jeg er lovisk kanskje?) Heb.13;17.
Jeg går selvfølgelig ut fra at forutsetningen er å leve i en sunn menighet med en høy standard på lederskapet, og det er vel det normale. Og når disse kriteriene er tilstede er det en jobb å utføre, vi skal vinne mennesker og vi skal innta nytt land. Her er pastoren vår leder og vi er soldatene som skal utføre jobben. Om det innkalles til bønn og faste så gjør vi det så sant det er mulig. Om pastoren sier at på grunn av situasjonen velger vi å være en ”avholdsmenighet” så lyder vi det, selvfølgelig. Gjør alt uten knurr og tvil.
En menighet er ikke sted man går til for å høre prekener og synge noen sanger. Menigheten er Kristi kropp på jorden og der gjør man ikke hva man vil.
Som lydige barn skal dere ikke skikke dere etter de forrige lyster i deres vankundighet. 1.Pet.1;14 Er det bibelsk å være lydig?
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
3 kommentarer:
Å tenkte selv, er det alltid en uting?Hva med de medlemmene som har gjort akkurat det, at de har fulgt en pastor uten å tenke, og der pastoren gikk feil? Hva med dem menneskene som da ligger igjen slagen? Om man ikke skal tenke selv, hvordan kan man da vite at menigheten er en sunn menighet?
Undrende
Dette går jeg ut fra at ikke er et innlegg i den lille debatten vi har hatt om alkoholforkynnelse, for jeg ser ikke noen argumenter som tar for seg mine innvendinger der.
Til emnet for denne bloggen: Jeg tror egentlig jeg vil høre en litt mer helhetlig gjennomgang av emnet før jeg aksepterer at pastoren er en slags offiser som kan kommandere menighetsmedlemmene. Hvis det forkynnes menneskebud, så er jeg ikke akkurat overbevist om at man må følge dem selv om det er pastoren som forkynner.
Samtidig synes jeg ikke det er rart at man stiller krav, som ikke nødvendigvis står i Skriften, til sine medarbeidere. Det må jo være en orden.
Pastorer er IKKE offiser, de er hyrder. Og man velger jo selv hvilke leder man skal adlyde. Og bibelen sier at ingen skal Herske over sine menigheter. Men om pastoren er en dott uten meninger om noe som helst, så bekymrer det meg også, der ville jeg føle meg utrygg. Men jeg velger faktisk å være lydig mot min pastor ut fra den overbevisning at han er en sunn og reflektert person. Og når bibelen sier at vi skal lyde våre veiledere så må jeg jo lyde skriften også - med dette prøver jeg i alle fall så godt jeg kan. Om jeg lykkes med det, det får andre dømme..
Legg inn en kommentar