Brev 43 - Et litt uhøytidelig tilbakeblikk

Tilbakeblikk 2016.

Egentlig ikke så mye å se tilbake på, 2016 har vært et sabbatsår, men sabattsår kan også være litt slitsomme. Det kan være slitsomt å samle krefter. Jeg ser ikke tilbake i kronologisk rekkefølge, bare ser. Linnekleppe, endelig kom jeg dit. Det paradoksale var at vi måtte få hjelp fra Danmark, Birte og Bernt for å komme dit.  Og jeg er ikke 18 år lengre, pådro meg strekk i leggen. 

Båten vår Lina ble solgt til Sverige, ble for mye jobb. Nå seiler hun med sine 27 fot på Vänern. Ferskvann er best for en båt. Men vi klarte ikke å være båtløse så valget falt på en mindre utgave av arten - Skibsplast 20 fot med 115 hk Suzuki. Så får vi se åssen det går. 

Ellers har min aktivitet i kirkelivet begrenset seg til bibel/husgruppa, men det har til gjengjeld vært veldig givende for egen del.

Men olde- og barnebarna gir livet mening. Er glad for at jeg har familiene rundt hjørnet. 

Har også syslet videre med maleriene, blir mer og mer nybegynner, men holder ut. Har prøvd meg litt på portretter, men det er ikke mitt område. Forøvrig feiret Sarpsborg tusen års jubileum tidligere i år og i den forbindelsen hadde vi elever hos Atelier Gyllensten & Stahl utstilling om Sarpsborgs historie på Solli Bruk. Bildet mitt ble faktisk solgt for i mine øyne et ganske anselig beløp. 

Nå skal det males litt Fredrikstad historie, vet ikke om jeg aktes verdig til å bli med der, det er så mange supertalenter på malekurset.

Og så har jeg gitaren da, min beste tilhører er meg selv og det blir det fortsatt. 

Har også fått med meg at det har vært valg i Amerika, vinneren heter Donald. Ikke alle bifaller at jeg ikke sympatiserer med denne mannen, men for noen er det slik at målet helliger midlet. I ettertid påstås det at Putin har fingret litt med presidentvalget. Obama er så sikker på det at han utviste 35 russiske diplomater.

Men om denne nye presidenten får noen innflytelse på mitt privatliv tviler jeg på, om det ikke blir krig da.

Julefeiringa foregikk i sømmelige former. Det var invasjon fra Sverige og Torp samt at min herlige svigermor på 94 orket å være med på julekvelden i hele fire timer.

Jeg blir alltid et barn i julen.

Ellers har året vært preget av flyktningkrise og terror - hva blir neste? Putin vil vist ha flere atombomber, han føler seg nok litt utrygg.

Og du som leser dette vet at jeg sysler litt med skriving, på Facebook og Blogg. Noen misliker der jeg skriver og noen oppmuntrer meg. Jeg morer meg ofte over alle kommentarene på mine Facebook-ytringer. Det gir litt farge på livet.

Uansett hendelser, tiden nærmer seg for Jesu gjenkomst. Det tror jeg på, men det kan overdrives også.  I min ungdom sa en kjent forkynner i sin endetidsundervisning noe slikt som: «dere ungdommer behøver ikke ta utdannelse, for Jesus kommer snart!» Nå har pipen heldigvis en annen lyd.

Så nå er snart 2017 her, og jeg vil avslutte med følgende utsagn - det er vanskelig å spå, særlig om framtiden.

Godt Nytt År!

Brev 42 - Juleminner

Brev 42 - Juleminner!!

Mens jeg holder fram som privatsjåfør og potetskreller strømmer juletankene på. Det sies at manns minne er ett år, men jeg mimrer lengre tilbake - til den gangen jeg var ung. Jeg har nemlig vært ung, kanskje yngre enn de fleste. Men jeg går tilbake til det gyldne 70 tallet da jeg jobbet på Lisleby. Var fergeavhengig og det var ikke så greit om vinteren, for elva frøs igjen. Jeg var med på siste turen før ismassene i Glomma overtok og fergemannen (Thøgersen) beordret oss til å vugge ferga. Vi kom med nød og neppe fram til Sellebakk. Etterpå var det å busse til jobben og vente på våren. Den gangen pratet man om at nå gikk vi inn i en ny istid - sikkert på grunn av luftforurensningen ble det ment. Ja, det var eksperter den gangen også.

Ellers var samtaleemnet i spiserommet på Betongverket isfiskingen mellom Gansrød og Hvalerøyene. Jeg fattet ikke at noen gadd å fryse ihjel hver weekend. Men de fikk jo flyndre og torsk da.

Nå jeg var guttunge og bodde på bondegården var julen appelsintid. Da var det om å gjøre å skaffe nok av denne gule c-vitaminkilden, det var nemlig ikke nok til alle. Så engang ble jeg sendt til by'n (vestsiden), måtte ta ferga, og jeg gikk fra butikk til butikk og hamstret. Det var lettere for sjauerne på Oslokaia kunne det fortelles. De hadde nemlig en uskreven avtale med kranføreren at et "hiv" med appelsiner skulle "mistes" på kaikanten. Dette tilfalt da disse sjauerne. Sikkert velfortjent. Det var ikke roll on - roll off båter og konteinere den gangen.

En annen ting som mange syns var morsomt var å titte på juleutstillingene i butikkvinduene, da var julegatene fylt med julemennesker. Husker vinduet til Bustgaard AS i Gamlebyen, der gikk det et ordentlig Märklin modelltog. 

Uoppnåelig for en fattig bondegutt det....

Brev 41 - jul og statistikk,

Det er ikke lett å være menneske, prøv den som vil.

Så prøver vi å feire jul da, prøver å glemme alt det onde rundt oss. En trailer i Hamburg og krig i Mosul og Aleppo. Men for noen er det et eget «Aleppo» og «Mosul» eller et «Hamburg»! Det er ikke lett å være menneske, prøv...

Det er noe som heter statistikk, det er tall uten ansikter. 

Statens Institutt for Rusmiddelforskning anslår at rundt 200.000 barn opplever en mindre hyggelig jul på grunn av alkoholen. Når det så er omlag én million barn under 18 år i Norge betyr det at hele tyve prosent av den norske barneflokken lider denne julen.

Denne julen er det altså om lag 200.000 barn som opplever alkoholens forbannelser på julaften, opplever foreldre og foresatte med underlig oppførsel. Eller som statistikken forteller oss at femten prosent av befolkningen har vært utsatt for overgrep - hvor mange feirer jul med slike sviende sår i sjelen? Eller hvor mange nye ofre "debuterer" nettopp denne julen. Og så er det skilsmissebarna da, statistikken forteller at vel førti prosent av ekteskapene oppløses. Hvem skal ha barna i år? Og barna som lurer på hvem mann eller dame skal julen feires sammen med? Det er ikke lett å være barn, prøv....

Hørte på radioen et råd til skilte foreldre om barnas julefeiring, ikke la barnet velge hvor og med hvem det skal feire jula. Da kommer det i samvittighetskonflikt - barna er like glade i både mamma og pappa.

Noen, ja ganske mange er alene julaften, det er 894126 aleneboende i Norge.  Hvor mange av disse som også sitter alene julekvelden sier SSB ingen ting om. Mange av disse har jo falt  mellom to stoler eller som rett og slett ikke har kommet innenfor de sosiale sirkler. Ikke lett å prate med julekalkunen.

Jorden er deilig, men ikke for alle.

Mange er på sykehus, gamlehjem eller andre institusjoner, vi burde være takknemlig for disse institusjonene og de som arbeider der. 

Det er mat nok i Norge og Frelsesarmeen formidler dette til de som får del i denne selvfølgelighet, alle kirker og forsamlinger burde i så henseende være en Frelsesarmé, vi bør takke Gud for denne organisasjonen. De fattige har dere alltid hos dere sier Guds ord. 

Men videre i statistikken og elendigheten, det er 90.000 fattige barn i Norge. Er det 90.000 som ikke får julepresanger også. Hvor mange kan egentlig synge Glade Jul?

Og så er er det også mange som har det godt på alle måter også, som har klart seg i stridene og lever i solskinnet. SSB har ingen statistikk på lykke, for hva er kriteriet for dette. Er kriteriet for lykke fravær av ulykke?

Fra mitt hjørne ser jeg det slik at lykken er noe som siver ut fra innsiden, den uforklarlige sitringen av velvære som kommer fra en annen kilde. Det som Paulus og Silas opplevde når de satt lenket med oppflerrede rygger i Filippi fengsel - de var så fulle av lykke og glede at de sang lovsanger og priste Gud. For å si det enkelt - svaret er Jesus. Eller som et vers jeg leste - når Jesus er gjesten og taler innenfor vesten, da begynner festen!

Og til slutt, når presten ser ut over forsamlingen i sin kirke på julaften - hva er det han ikke ser?

Brev 40 - Jul og krigen for freden!

Om å stride for fred, en selvmotsigelse?

Hvorfor kommer de gode tankene bare ved juletider...

Englene sang om fred på jorden... Jesus slår fast at:

"Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd". (‭Matteus‬ ‭10‬:‭34-37‬ NB)

Englene sang om fred, men det var en profetisk sang, en sang om fremtiden - når Jesus åpenbarer seg og trår fram på arenaen. Han er fredsfyrsten nå, men menneskeheten har valgt en annen fyrste, satan. Jesus titulerer ham som denne verdens fyrste.

Englene sang om fred, men alle guttebarn i Betlehem ble drept, verden ligger i det onde. Satan regjerer gjennom mennesker som gjør hans vilje. Tid til annen har han regjert gjennom meg også...

Men seieren tilhører Guds menighet, de som vender det andre kinnet til,  de som mange ser på med forakt. 

"Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". (‭Matteus‬ ‭5‬:‭5-6, 9-10‬ NB)

Erik Bye ante noe om syndefallet når han skrev:

"Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg

Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt."

Erik Bye ante noe, men han ser ikke Guds frelsesplan.

Så kan vi ikke helt forstå syndefallet og universets tragedie, bare konstatere at det er et faktum. Jesus sier at han så Satan falle ned fra himmelen som er lyn. Det har vært et før og etter i himmelen også.

Så vil noen sikkert spørre, kunne ikke Gud ha forhindret alt det onde. Jo, det kunne han sikkert, men da hadde han også kneblet den frie vilje og gjort mennesker lik dyr som lever etter sine instinkter. Det er bare totalitære stater som knebler den frie vilje, slik er ikke Gud.

Velg idag hvem dere vil tjene sier Guds ord, dette valget møter alle alltid og frukten av valgene våre ser vi i dag. 

Om Jesu inntreden i denne verden skriver Johannes:

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭1, 3-5, 9-12‬ NB)

Og Lukas skriver om Jesus:

"Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt", (‭Lukas‬ ‭2‬:‭34‬ NB)

Julen forteller oss at når Jesus kom begynte krigen for freden!

Bli med på vinnerlaget.

Brev 39 - førjulstanker...

Førjulstanker fjerde søndag i advent. Det er mye å tenke på, alt for mye. Akkurat nå er jeg opptatt med været, hvorfor er det så høye temperaturer - på Svalbard også. Noen mener at dette er forutsagt i bibelen og i Guds plan. Slike tanker minner litt om Islam, alt er Allahs vilje. Husker når de bygde et nytt palass til Saddam Hussein hadde noen uheldige håndverkere satt inn de gullbelagte dørhåndtakene feil vei. Det ble besluttet at det måtte bli sånn sto det å lese, for det var Allahs vilje. 

Så da kan jeg vel med god samvittighet kjøre min gamle, velbrukte dieselbil.

Men jul er snø, dompaper, nek, dombjeller og ribbe. Uten snø, ingen jul - slik var det før i hvert fall. I min barndom kom det "alltid" snø i ukene før jul. Så kom den berømte kakelinna som fjernet snøen uken før jul, men så kom snøen igjen på selve julaften og alle hjerter gledet seg. Morsomt å prøve nye ski og akebrett første juledag.

Nå er det kakelinne fra september til mars. Unødvendig med piggdekk og snøfreseren har husarrest.

Men like sikkert som mildværet er alle julekonsertene, mulig en god inntektskilde for enkelte utøvere. Ellers burde alt som foregår i kirker og bedehus være gratis. For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det sa Jesus. Men å bruke julen til å samle inn midler til behøvende er en annen sak. De fattige har dere alltid hos dere sier Bibelen.

En litt mindre hyggelig side (for noen få) ved julefeiringen er førjulsfeiringen, altså julebordene. Jeg har vært på mange hyggelige julebord som alle har foregått i sømmelige former. Men en av landets riksaviser kaller desember for utroskapsmåneden, hva mener de med det? For et par år siden skrev en psykolog at det var ekstra pågang etter jul nettop på grunn av dette, men der fikk han motbør - slik sier man ikke. 

Hvordan blir været i morgen montro, for da setter jeg fot på juletreet.

Satte forresten ny rekord i år, juletreet ble plukket ut på tre sekunder og betalt i løpet av tre minutter!

Mulig jeg skriver mer i morgen....

Brev 38 - kom vismennene julenatten?

Nå er det snart julekveld igjen og de fleste har vel sine betraktninger. Men når kom vismennene til denne lille familien?

Når familien våknet opp første juledag er jeg overbevist om at Josef søkte en bedre plass for mor og barn. Tror ingen ansvarsfull pappa ville etablere en fôringsplass for dyr som permanent plass for kone og barn. Mulig Josef kjøpte seg et hus i Betlehem for det var jo til Judea Josef tenkte å reise til når han reiste tilbake til Israel. Det står jo også tydelig at stjernen som ledet vismennene stoppet over HUSET der familien bodde...

Men kom vismennene med sine gaver på julenatten? Jeg tror vi må skyve deres adkomst litt lenge fram i tid.

For vi kan lese i Matteus følgende: 

"Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt. Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. Han sto da opp, tok barnet og dets mor om natten, og dro av sted til Egypt." (‭Matteus‬ ‭2‬:‭9-14‬ NB)

Maria, Josef og Jesus rømte altså på direkten til Egypt etter vismannsbesøket, men før dette hadde det jo hendt en del andre saker. For det første ble Jesus omskåret, det var på den åttende dagen etter fødselen. Deretter ble han vist fram i templet, det var 33 dager etter omskjærelsen til guttebarnet - altså tok det minst 41 dager etter Jesu fødsel...

Renselsesskikken ifølge Moses foreskrev dette.

"Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: Når en kvinne får barn og føder en gutt, da skal hun være uren i sju dager. Hun skal være uren likeså lenge som hun er uren i sin månedlige svakhet. Den åttende dagen skal hans forhud omskjæres. Deretter skal hun holde seg inne i trettitre dager under sitt blods renselse. Hun skal ikke røre ved noe hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselsesdager er til ende." (‭3 Mosebok‬ ‭12‬:‭1-4‬ NB)

Men behold vismennene i julekrybben du, de hører jo med.

Brev 37 - Hvor mange overgepsoffer har vi i våre menigheter?

Ser på dokumentaren – ”Mann. Utsatt”  på  NRK1 akkurat nå.

Har lest om dette tidligere hvor de pedofile tenker meget langsiktig for å få tak i sine offer. En av deltagerne i kveldens program fortalte at en av hans overgripere endog meldt seg inn i menigheten for å få tak i sitt offer. De innynder seg hos slekt, venner, menighetsledere, blir aktive ledere i barnearbeide, speider og idrett med én hensikt – å få tak i guttungen.

Selvfølgelig bør alle som arbeider med barn fremvise politiattest, men de fleste pedofile har vel et liv i det skjulte. Det vi vet er vel bare toppen av isfjellet, det er nok mange mørke hemmeligheter, men det foregår helt sikkert vonde ting akkurat nå i miljøer der barn befinner seg.

Ut fra det de fleste av oss vet nå så vær obs når gutter er på turer med snille og hyggelige menn, da bør den røde lampen lyse!!! Turer kan være så mye mer.

En til tre prosent av menn kjenner en seksuell tiltrekning mot barn kan man lese i Dagbladet. Alle disse er selvfølgelig ikke overgripere, men noen hundre kan vel til enhver tid være aktive. Dette er jo skremmende.

Fra tid til annen dukker en og annen nyhet opp om ledere som har misbrukt sin posisjon og stilling. Selv vet jeg at det dreier seg om gode skuespillere.  De har sjarm og kan manipulere.

En annen side er ofrene som ferdes i  våre kirker og bedehus, noen ganger kan vi se at mennesker sliter uten å direkte forstå hvorfor. Og når vi gir trøstende skriftsteder som  - du er rettferdiggjort, du er fri, det er ingen fordømmelse osv så Kan de oppleve det motsatte, skammen, skyldfølelsen og minnene som henger på som blodigler. Og de har ”lovet” å holde ting hemmelig

Hva kan vi i våre forsamlinger stille opp med for å møte disse ofrene, for de er der. Har vi som kristne nok kunnskap, evne og ikke minst villighet til å stille opp og lytte på disse. De gode samtalene over lang tid er nok den beste løsningen. Men det kan være tungt å bære andres byrder….
Bær  hverandres byrder og oppfyll på denne måten Kristi lov sier Guds ord.

Men litt mer statistikk, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kan opplyse at

15 % av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Jenter er langt oftere utsatt enn gutter. De helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen kan være svært alvorlige.

Dette vil si at en menighet på 100 medlemmer har minst 15 som har vært utsatt for overgrep. Men tallet er sikkert høyere da overgripere har en forkjærlighet for å søke sine ofre i nettopp kristne miljøer. Kjære menigheter, sover vi i timen?

Brev 36 - TidforTro, Settigang!

Nå er det tid for å tale tro til hverandre!

Vi har alt vi behøver, ingen tvil om det.

"Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft," (‭2 Peter‬ ‭1‬:‭3‬ NB)

I Guds rike er det bare å forsyne seg på øverste hylle. Alt er tilgjengelig for alle.

Guds bekk er full av vann, det er bare å drikke. 

Og nådegavene har vi i rikelig mål for å oppbygge hverandre. Her er det bare å hive innpå. "For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse". (‭1 Korinter‬ ‭1‬:‭5-7‬ NB)

Og det er dumt å være tom når man kan være fylt. "For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭16‬ NB)

Her er det bare muligheter og ikke umuligheter. Og i våre fotspor vokser og gror det.

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet". (‭Markus‬ ‭16‬:‭17-18‬ NB)

Guds menighet beveger seg, vokser og inntar nytt land fordi den vandrer i Guds kraft og kjærlighet. Alt er mulig for den som tror, og det er nettopp vår tro som er nøkkelen til seier.

 "For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?" (‭1 Johannes‬ ‭5‬:‭4-5‬ NB)

Om vi taper kan vi bare skylde på oss selv.

"Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro." (‭Hebreerne‬ ‭11‬:‭6-7‬ NB)

Derfor må vi formane og oppmuntre hverandre til å tro.

"Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet". (‭Hebreerne‬ ‭3‬:‭12-14‬ NB)

Og Gud har også sørget for at menigheten alltid er der den skal være ved å sørge for at vi alltid har de femfoldige tjenestegavene.

"Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme," (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭11-12‬ NB)

Og ingen behøver å lure på hva man skal gjøre i Guds rikes tjeneste, det ligger klart og forberedt. "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem". (‭Efeserne‬ ‭2‬:‭10‬ NB)

Vi har Ordet, vi har Ånden, vi har menigheten - vi har alt vi behøver til liv å tjeneste. Og gleden i Herren er vår styrke. Det er ingen mangler i Guds rike, ei heller på glede og ekte, himmelsk "beruselse"!

"Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter," (‭Efeserne‬ ‭5‬:‭18-19‬ NB)

Og om noen skulle føle på at noe mangler så ta en titt i løfteskartoteket - fritt valg i alle hyller! 

"For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." (‭2 Korinter‬ ‭1‬:‭20‬ NB)

Så setter vi i gang!!!

Brev 35 - ikke alle valg var kloke....

Ikke alle valg var kloke selv om de var velment!
Noen ganger kommer vettet forsent...
Ungdommens valg og dumheter. Når man velger så gjør man det oftest etter beste overbevisning. Det gjorde jeg også en gang for lenge, lenge siden, men i ettertid ser jeg at det var helt sprøtt. Entusiasmen kan noen ganger overstyre fornuften. Jeg var ung, frelst og glad den gangen (nå er jeg bare frelst og glad)! Og jeg var veldig glad i å spille gitar også. Hadde tatt gitartimer hos en av byens kjente musikere som også skrev noter til  meg av kjente melodier og jeg øvde og spilte ganske mye. Så fikk jeg den idé at gitaren tok for mye plass med det resultat at jeg kastet hele notebunken inn i flammene. Hvor dum kan man bli? Har av og til angret på det, men det plager meg ikke.
Ingen hadde bedt meg  det, men jeg synes da at Guds rike måtte få bedre plass. Jeg gav forsamlingen det meste av min tid uten derved at Guds rike fikk mer plass i meg. Slik ble det bare.
Gitarspillet døde (heldigvis) ikke helt, men da jeg ble involvert i en trafikkulykke for tretti år siden ble gitaren knust. Da ble det totalt "spillestille".
Med årene fikk Gud satt meg på plass i nådestolen og nå nyter jeg livet, samfunnet med Gud, gitaren og alt annet jeg er velsignet med.
Hva hjelper det å gi Gud all min tid om han ikke får hele mitt hjerte?
Vi er jo skapt med ånd, sjel og legeme og sjelen har også en viktig plass i et harmonisk liv. Nå maler jeg også...
Fall til ro og kjenn jeg er din Herre, fall til ro og kjenn jeg er din Gud.

Ja, dette var noen tanker og minner som ramlet inn i hodet mitt i dag...

Brev 34 - Abort, menneskeverd og mammaverd.

Abort, menneskeverd og mammaverd.
Om jeg står foran en forsamling og taler varmt og engasjert mot selvbestemt abort og budskapet vinner gehør - da vil jeg ha følelse av å ha lykkes. Men om det så kommer fram en kvinne og sier til meg - jeg tror på det du sier, abort er feil og jeg har bestemt meg for å bære fram det liv jeg bærer under mitt hjerte. Men jeg er i en fortvilet situasjon, vil du ta hånd om barnet og meg når det kommer?
Hmmm, jeg biter negler - boomerangen jeg har kastet treffer meg i rett i magen.

Sånn grovt regnet er det da 73059 unnfangelser i Norge hvert år når vi legger sammen antall fødte og antall aborter. Av dette kan det da meget sannsynlig fastslås at det hver dag høres høres 161 glade utrop - elskling, jeg er gravid, jeg har en baby i magen (ingen sier da at jeg har fått en celleklump). Så kan det samtidig hver dag høres 38 sukk - hjelp, jeg er gravid, hva skal jeg gjøre nå!
Noen ønsker seg en baby, men lykkes ikke. Ofte kan disse føle seg mobbet når de får spørsmålet - vil dere ikke ha barn? Andre lykkes etter mye strev, lengting og venting, må de vente til uke 12 for å si at noe er på gang? Norsk lovgivning har jo erklært at påbegynt liv ikke er mennesker før etter uke 12.
Men når uønsket graviditete er et faktum, hva så?
Det er flere steder ufrivillig gravide kan søke råd, det er bla.a. Stiftelsen Alternativ til abort i Norge (AAN). I andre land er det gitt muligheter for de som har valgt å føde barnet, men ikke makter ta hånd om det, for eksempel i Tyskland. Der er det opprettet 200 steder hvor mødre kan anonymt levere sine spedbarn i et såkalt Baby fenster. Fra 2000 til 2012 er over 1000 barn blitt reddet på denne måten. Årsaken til denne ordningen var at det ble funnet flere døde spedbarn i Hamburg. Alt som redder liv er bra.
Men her i landet da, hva kan vi tilby? Tenker først og fremst på våre kirker og menigheter. Når vi likevel er imot selvbestemt abort og vil bekjempe dette, hva kan vi møte disse ufrivillig gravide med? Ingen menigheter kan gjøre alt, men alle kan bidra med noe. For eksempel samtale, rådgivning og en åpen favn. I alle menigheter har vi mange fine, kloke, erfarne og omsorgsfulle søstre som kunne organiseres i omsorgs- og samtalegrupper.
Men da må slike tiltak opprettes og synliggjøres.
Vi vinner ikke bare ved å peke på det onde, bibelen sier at vi skal overvinne det onde med det gode. Derfor er det ikke tilstrekkelig bare å be om at antall aborter skal gå ned, men vi må også selv bli en del av bønnesvaret. Støtte disse kvinnene og fortsette med å stille oss til disposisjon som fosterhjem og besøkshjem.
Og til slutt, er ordet selvbestemt abort et skalkeskjul? Bestemmer egentlig kvinnen helt selv. Har ikke den gravide kvinnen en far til barnet, en mamma, en pappa en familie, et sosialt nettverk eller mangel på dette, altså mennesker omkring som egentlig bidrar til å styre hennes valg. Er da aborten egentlig så selvbestemt? Og hva med tiden etterpå, datoen. Den lille kunne nå, han eller hun vært 19 år, 20 år .....
Kvinner har hukommelse.
Litt statistikk:
14001 aborter i 2015.
59058 levendefødte i 2015
Grovt sett er det altså 73000 graviditeter hvert år.
Det betyr at en tredjedel av unnfangelsene ender i abort.
Vi har også Fosterreduksjon eller selektiv abort av friske fostre eller "mynt og kron" abort som man kan kalle det. Om den "overlevende" får vite det kommer vel uvegerlig tanken - de drepte broren min og sparte meg...
Leger tiden alle sår?
Helsenorge.no skriver følgende etter en inngående informasjon om abort:
"Reaksjoner på å ta abort".
Kvinner reagerer ulikt på det å ta abort. De fleste vil føle seg lettet etter inngrepet, men samtidig er det ikke uvanlig å føle vemod. En blanding av ulike følelser er også en vanlig reaksjon. For de fleste vil det være en hjelp å snakke med sine nærmeste."
Så langt Helsenorge.
Her føler jeg at noe mangler. Hva med tankene som kommer hos kvinnen i den påfølgende tiden? Etter ett år, to år, ti år? Her er det noen vesentlige mangler i argumentasjonen.
Skal noen dømmes til døden uten rettsak bare fordi de har et annet kromosontall?
La oss støtte alle mammaene så de bærer fram sine barn - det er kvinnefrigjøring!
Så vil vi som tror på livets ukrenkelighet kjempe for at abortene opphører uten å glemme mammaene.... Mammaverd er også viktig!

Brev 33 - Sinnasnekkerpastoren, behøves han?

Bygg menigheten på oppbygde familier.
De fleste av oss er ikke apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Vi er bare "meger" eller vanlige mennesker. Gud har forordnet menigheten slik at den er et trygt, varmt og godt sted å være, i hvert fall burde det være slik. Derfor plasserte Gud
de fem tjenestegavene i sin(e) menighet(er) for at alle skulle leve et optimalt liv. Den normale lærefunksjonen er at de eldre skal undervise de yngre. Ikke nødvendigvis om de åndelige nådegavene, men rett og slett å lære den unge mann å elske sin hustru som seg selv og å ta hånd om sine barn og familie.
Når pappa får være det gode forbilde veier det tyngre for den unges veivalg enn tusen herlige vekkelsesmøter. Det trygge er bedre enn det sterke. Og når vi etterhvert oppdager at det sterke, heftige, erobrende og trossterke ikke alltid er like glimrende på innsiden så gjelder det å bygge riktig, på relasjoner og en sunn levemåte. Da havner vi i familien. Når gudstjenesten er over og kirkedøra lukker seg bak oss, da havner vi hos oss selv, i familien, med våre tanker og følelser.
"Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spotte"t. (‭Titus‬ ‭2‬:‭3-5‬ NB)
Dette bibelavsnittet gjelder ikke minst de unge menn. Når den unge mannen lærer å leve ut sitt kristenliv først og fremst i familien og ovenfor sin hustru tror jeg dette kan bli det største bidraget til menighetsvekst her på berget.
Når jeg stiftet familie i unge år hadde jeg aldri hørt om hvordan man skal fungere som ektemann og far. Det jeg derimot hadde oppfattet var at kirken hadde forkjørsrett. Søndagene gikk med til søndaggsskole, formiddagsgudstjeneste, ettermiddagsandakt på gamlehjemmet og deretter vekkelsesmøte på kvelden. Ellers i uken var det bønnemøter, sangøvelser, ledersamling og det obligatoriske onsdagsmøtet - puhhhh.
Men jeg hørte aldri noen si - ta vare på familien din. For meg gikk det heldigvis bra, men det skyldes ikke meg.
Er Sinnasnekkern modellen for den gode forstander? Han møter mennesker som sliter med sitt "problemhus" og som nærmest har gitt opp. Han hjelper dem med det de ikke kan, og "betaler" hva det koster, han setter dem i sving med å utføre det de selv klarer og bidrar med eksperter der de selv ikke mestrer oppgaven. Han utfordrer også deres holdninger og oppførsel. Vel har vel programmer et "sosialpornografisk" tilsnitt, men likevel..... Sikkert mislykkede prosjekter der også, men likevel...
Vi bygger Guds rike ved først og fremst å bygge familiene. Derfor skal vi ikke måle menigheter etter størrelse og gudstjenestelivet, men hvordan står det til i de enkelte familier!

Brev 32 - Inn/ut av en(som)heten!

Kristen enhet og kristen en(som)het.
Kall det dagdrømmeri, men de gamle menn skal jo ha drømmer. Drømme videre om det de selv ikke alltid oppnådde. Og så skal man dele drømmene med de yngre, kanskje finner de at drømmen har livets rett? Og når de griper de gamles drømmer vil Herren utgyte sin Ånd over dette og gi syner og åpenbaringer. Som Paulus sier - derfor ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn....
"Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner". (‭Joel‬ ‭3‬:‭1‬ NB)
Nå dagdrømmer jeg om at ensomhet kan gå over til enhet og innadvendthet til mangfold og utadvendthet.
For man man kan være ensom i vennekretsen og føle seg inkludert i ensomheten. Et vers jeg husker kan illustrere noe av dette: Jeg synes så glad, i vennenes rad. Men hjertet var nær ved å briste, men det var det ingen som visste.
Julen er jo  for mange ensomhetens høytid, det er fordi de fleste av oss kanskje assosierer julen med lukter, matretter og en stooooor familie som fryder seg sammen med en flott julegran i bakgrunnen. Det fortelles at det er hele 70.000 ensomme mennesker i Norge og at rundt én million bor alene.
Det er faktisk fullt mulig å være ganske så ensom i midt i en velfungerende menighet også. Én form for ensomhet er å ikke bli forstått, man kan faktisk være ensom midt i familiekretsen. En annen form kan være egen  eksklusivitet, ingen andre når opp til meg....
Når to eller fler ensomme finner hverandre går ensomheten over til fellesskap. Og i fellesskapet kan ting deles og det går over til synergi (synergi = medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig).

Men hva når menigheter blir ensomme og lever i sin egen rettroenhet eller eksklusivitet? Når man lever i sitt eget trossamfunns opphøyethet og har nok med å bøte egne fiskegarn blir det en antisynergi....
I et utvidet perspektiv så kan vi vel si at kristne forsamlinger og kirkesamfunn lever i en form for(kollektiv) ensomhet. Man ser bare seg/oss selv og deler egne/våre opplevelser med likesinnede innenfor egne grenser. Er det egentlig ønske om kristen enhet?
Og er vår kristne enhet dette å titte over gjerdene til hverandre og sier halleluja - nå er vi ett!!!
Som vanlig menighetsmedlem vet jeg kanskje mer om kirkehistorien en om nåtidens menigheter i mitt distrikt. En fellessamling i ny og ne utdyper heller ikke dette. Jeg vet ingenting om metodistene, kirkene, frikirkene, pinsevennene og alle andre venner i mitt geografiske område, jeg er fortsatt ensom i alt enhetsstrevet - om det finnes noe sådant da?
Man kan jo ikke bare komme sammen for å se på stjernene. Det er jo først når noe gjøres sammen, et langsiktig fellesoppdrag, at enheten kommer.

En av samtidens enhetsbestrebere bærer navnet Peter Halldorf, hans engasjement virker livsnært og ekte, men vil det fungere for meg? Peter Halldorf kan jo gjøre hva han vil, reise hvor han vil og som skribent kan han kommunisere hva han vil. Jeg er bundet til min egen forsamling og det som forgår der. Og om distriktets pastorer møtes i ny og ne kunne de like godt hatt sine samlinger på planeten Mars, deres "enhet" berører meg lite.
Kristen enhet på lederplan berører ikke meg, de vil ha sine egne får i sin egen fold.
En gang årlig avholdes fellesmøter, enkelte kaller det fellesferie, selv om fellesmøter i seg selv er et prisverdig tiltak. Bedre noe en ingenting og mange er faktisk blitt frelst i disse fellesarrangementene. Men gjennom alle de år jeg har benket meg i disse aktivitetene har disse ikke gitt meg noe nærhet til mine åndelige slektninger. Det samme fortalte en prest i Den norske kirke meg, i de tverrkirkelig arrangementer han var med på klumpet de enkelte samfunnsmedlemmer seg sammen i hver sin gruppe. Den nærmeste form for felleskap er kanskje å høre en forkynner fra nabomenigheten.
Kan man ha enhet uten samordning eller samhandling? Neppe!
Det optimale for kristen enhet finner vi i Apostlenes gjerninger, men dit vil vel ingen. Der er farlig å bli alt for bibelsk (men alt kan jo selvfølgelig ikke overføres med blåpapir til vår tid). "Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭2‬:‭44‬ NB)
Så jeg ser det slik at om enheten er målløs er den også verdiløs, det er ikke noe mål i seg selv å være ett. Enhet må være det første delmålet i et felles arbeide og metodikk for å vinne verden for Gud.
Jesus sier at denne verdens barn er klokere enn lysets barn, men der burde jo være omvendt!
"Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn". (‭Lukas‬ ‭16‬:‭8‬ NB)
Er det egoismen som hindrer Guds rike å vokse, for vi kristne er bare kloke mot vår egen "sekt" og ikke mot hele den kristne slekt.
Om vi ser til hverandre og krysser konfesjonsgrensene én eller to ganger i året kan vi av den grunn ikke kalle det enhet. Tenk etter de berømte ordene i det kommunistiske manifest - arbeidere i alle land foren dere.... Dette manifest lyder som et ekko fra oldtidens Babylon hvor folket ville bygge et tårn. Til og med Gud erkjenner enhetens kraft og må stoppe dette tiltaket.
"Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre". (‭1 Mosebok‬ ‭11‬:‭6‬ NB)
Nå må vi virkelig rope og be - kristne i alle leire, foren dere....
Det var utviklet en dødens synergi i gamle Babylon, kan Guds folk utvikle en livets synergi? Vi har alle muligheter rett foran våre neser - hvem griper den!
Når alt er mulig for mørkets barn, hva kan ikke da lysets barn utrette?
Kristen enhet begynner med Ånden, ikke motsatt. Guds Ånd kommer ikke fordi vi klarer å konstruere en økumenisk enhet, men Ånden skaper enhet der den kommer til som en levende vannstrøm.
Vet du forresten hvorfor Muhammed klarte å erobre hele den Arabiske halvøya? Ikke fordi han var en spesielt dyktig kriger og strateg, men fordi de omliggende stammene aldri klarte å bli enige - tragisk...
Enheten for Guds folk er ikke bare et mål, den må også være et middel. Det gir mulighet til å utføre noe, for skal det gjøres noe sammen må man være sammen.
Å være mange som samvirker kan sammenlignes med å betjene en rambukk. Jo soliditet porter jo tyngre rambukk som igjen behøver flere bærere. Billy Graham kan vel kalles en Herrens rambukk. Men uten et organisasjonsapparat rundt seg ville hans tjeneste utrette svært lite.  40.000 mennesker møtte fram på Ullevål stadion i Oslo 3. juli i 1955 for å lytte til denne  amerikanske vekkelsespredikanten.
Han besøkte Norge i 1978 også og det var vel da at disse møtene ble overført til storskjermer rundt omkring i Norge. Jeg var i hvert fall med som rådgiver under et felleskristelig arrangement med nevnte predikant på storskjerm i Fredrikstad.
Fellesskap med felles mål må vel være det optimale.
Enhet som ikke gir praktisk uttelling vil i grunnen oppheve seg selv...
WWJD om han dukket opp i en by og sammenkalte til et fellesmøte?

Brev 31 - Teologi & Ledarskap og bibelen

Teologi & Ledarskap - slik jeg ser det.
Siste nummer var veldig spennende lesning, et skikkelig PE tidsskrift (leste om en dame som skrev PE i margen på bibelvers hun hadde praktisk erfaring med "prøvd og erfart). Spennende og lærerik å lese de forskjellige innleggene. Noen har gått foran og og deler dette slik at andre kan betrakte deres erfaringer og få mot til å gå videre. For meg er dette nummeret et fragment av moderne kirkehistorie. Som eksempel Mats-Ola Ishoels betraktning over sitt liv som menighetsbygger i Moskva, Joakim Lundqvists beretning om sitt og kall veien han måtte gå i lydighet, og ikke minst den kronglete, men målbevisste reisen til Stefan Sward. Dette siste nummeret (3 - Bryta ny mark) ble gjennomlest på direkten.
Hva som jeg har fått ut av dette og tidligere nummer blir for meg læring av høyeste kvalitet. Her er det konsentrasjon i temaene som belyses fra forskjellige vinkler av forskjellige personer.
Det blir vel for drøyt å si at alle skribentene har et lærerembete, det kan ikke jeg dømme i, men for meg virker det så. Men summa summarum så har dette skriftet i seg selv blitt et slags lærerembete (kun min påstand).
Paulus brukte det skrevne ord i sitt lærerembete og da er det ikke feil å fortsette denne tradisjonen.
Bibelen sier oss også at sammen med alle de hellige skal vi forstå, det betyr at noen av de hellige må ordlegge det som skal forstås - altså forkynnerene og lærerne:
"...at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er," (Efeserne‬ ‭3‬:‭17-18‬ NB)

...og Gud satte i menigheten lærere. På en måte er det en selvmotsigelse å hevde at det rekker med bibelen alene. Det blir som å drive en restaurant uten kelnere og servitører, lærertjenesten er en tjeneste som Gud satte i menigheten. Om jeg ignorere dette setter jeg meg selv over ordet. Og lærertjenesten er ikke bare muntlig, den er også skriftlig. For det som forkynnes muntlig er like viktig og sant om det skrives ned, eller? For å si det på en annen måte, det holder med Bibelen alene når den læres ut av gudgitte embeter. Men ikke mange bli lærere....
Når det så gjelder lærertjenesten sier skriften at vi skal prøve alt og holde fast på det gode og videre at "summen av ditt ord er sannhet". En annen og litt alvorligere  side er når skriften taler  om de siste tider, for da skal man ta seg lærere i hopetall ettersom det klør dem i øret....
Vi må selvfølgelig prøve alt og holde fast på det gode!
Altså det grunnleggende at det som alltid har vært lært over alt i alle menigheter må være fundamentet for den sunde lære - det som også var en av kriteriene for bibelens kanonisering.
Videre sier Bibelen - til ordet og vitnesbyrdet. Vitnesbyrdet er det som bekrefter at Ordet er rett, sant og holdbart. Nevnte nummer er et slikt vitnesbyrd.
En kjent forkynner sa en gang at om du hører noe nytt (ny åpenbaring) du aldri har hørt før så fly for ditt liv, det er garantert vranglære! Det er noe i dette utsagnet.
Det må derfor læres i rett teologi, om riktige holdninger og rett livsførsel.o
Så i lærertjenesten inngår ikke bare teologi og rettroenhet, for det som er minst like viktig er å lære ut hvordan leve som kristen, familiemenneske eller rett og slett som medmenneske i samfunnet. Å "bare" lese skriften holder ikke og de som påstår det beviser ved sin påstand at de også behøver undervisning.
Tyven stjeler det ordet vi ikke forstår. "Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd.." (‭Matteus‬ ‭13‬:‭19‬ NB)
Lære den unge den vei han skal vandre - og de eldre kvinner skal lære de yngre forteller bibelen oss.
Troen på Jesus gjør oss salige, undervisningen holder oss på salighetens vei.
Derfor vil jeg slutte dette mitt litt upresise innlegg med at Teologi & Ledarskap er en nødvendighet for forkynnerene og en motivator for alle i en eller annen lederposisjon og en inspirator for alle oss andre vanlige...
Håper du har forstått hva jeg mener?

Brev 30 - Ekte vare eller plagiat?

Jeg vet at mine innspill ikke forandrer noe. Hvorfor skriver jeg da? Lurer på det selv, og som menigmann og politikere flest er det lettere å påpeke enn å bidra.
I så måte er jeg ingen bidragsyter, men heller en drømmer.
Og mitt liv kan vel fanges inn i ett gruk av Piet Heine - Han synes født til bagateller, og noe stort han blev ei heller.
Så drømmer jeg og skriver drømmene ned. Selv ei blind høne kan finne korn sies det. Om du finner et korn i mitt lille innlegg så smil - jeg trenger det så sårt...
Ekte varer trenger ikke plagierende innslag, er Jesus nok?
Er Jesus nok? Gi ham din sjel og la det din forlystelse være synges det i julesangen.
Men er det nok med bare Jesus? Absolutt, men da man jo ha funnet ham.
Når man kjenner igjen det man har flyktet fra, da blir man redd! Kristendommen og Jesus har i seg selv et innebygd alternativ, men er det blekere og i mer dårlig forfatning enn hva denne verden kan tilby? Det er jo ikke ukjent at det i enkelt kristne miljøer benyttes "krykker" for å beholde ungdommen. For noen år siden hørte jeg om en menighet på andre siden av fjorden. Menighetsbarna der samlet seg som vanlig til lørdagskos med pølser og Cola og det er greit nok. Men så ble de invadert av noen nyfrelste ungdommer som ikke helt forsto at det bare skulle være pølser og kos - de hadde møtt Jesus og ville heller ha bibeltimer. Og mitt spørsmål er - er Jesus tilstrekkelig til å fylle behovene i et kristelig miljø. Bibelen benytter et ord - forsakelse. Er det noe som må slippes for å gripe det evige liv? Moses ville heller lide med Guds folk fremfor å ha en kortvarig nytelse av synden!
I dette ligger to ord gjemt - forlystelse eller forsakelse. Hva betyr det for eksempel å ta sitt kors opp og følge Jesus?
I ordet forlystelse kan man skimte det bibelske begrepet øynenes lyst.
"For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid". (‭1 Johannes‬ ‭2‬:‭16-17‬ NB)
"...og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten", (‭2 Peter‬ ‭1‬:‭4‬ NB)
Mørkemannstale er vel din konklusjon så langt. Helt riktig, slik jeg har sett det gjennom årene har har vi nok mistet mange fordi Jesus ikke var hjemme. På en måte kan vi si det slik at det har blitt en annen type erstatningsteologi, gudsnærværet er byttet ut med kultur, underholdning og annen stedfortredende virksomhet. Dette kan vi ane også i disse julekonserttider hvor syngende julemennesker som ikke ellers får betrå våre plattformer nå  inntar våre førjulsgudshus.
Er ikke det ikke slik at alt som serveres i våre bedehus skal komme fra hellige kar?
Tenker på sangen til Åge Samuelsen - O Jesus du som fyller alt i alle.... Åge hadde forstått det, hans sanger lever videre, også i Norsk Salmebok. Men Åge som ville ha Jesus inn ble holdt utenfor.,.. (det er så mye bråk med Jesus!).
Er det da et enten eller? Abosolutt Ikke etter min mening. Vi skal og må ha sosiale samvær med innhold i våre kirker og bedehus. Vi har alle behov for fellesskap, lek og glede, mennesket består nemlig av ånd, sjel og legeme. De unge behøver å leke sammen og vi gamle å mimre sammen.
Men la ikke våre sosiale aktiviteter være en erstatning for Guds manifesterte nærvær, for det er i Ham vi lever, rører oss og er til...

Brev 29 - gift og/eller vitaminer?

Gift og vitaminer...
Politikk er ved lovregulering og budsjettering å sørge for folkets vel. Så kommer prioritering som infrastruktur kontra helse og verdisettingen av oppfatninger, for eksempel det ufødte barnets rett til å leve kontra foreldrenes ønske. Og skal det tildeles penger til noe man opplever som usmakelig? Det kan jo komme ønske om multiekteskap, altså fler enn to som har lovfestet samlivsrett (jeg vet jeg har gått over streken her)?
Selv om vi ikke er amerikanere så er også spørsmålet snublende nær for oss kristne, må vi svelge kamelen Trump for å sikre der ufødte barnets rettigheter? Presidenten peker jo som kjent ut høyesterettsdommere og to av disse ni er 80 år og Trump kan da peke ut tre slike. I mine øyne bra for det ufødte barnet....
Og så dette med "rettighetene" til homofile og lesbiske par...
Det siste kan være litt problematisk da vi ikke kan lovfeste at det er forbudt å synde. En annen side er at jeg ikke vil støtte slikt med mine skattepenger heller, og videre er det rettighetene til det ufødte liv...
Men fra en annen vinkel - den moral og oppfatning vi (kristne) tidligere opprettholdt ved vår ferd, bønner og bekjennelse prøver vi nå å opprettholde ved lovverket. Da er det bare et tidsspørsmål.
Det er vekkelser som endrer nasjoner, lovverket er bare en refleks av den egentlige tilstanden (som i Norge).
Må vi altså svelge giftpillen Trump for få å inn noen kristne vitaminer inn i det amerikanske samfunnet?
Den eneste vinner ved valget er muligens det ufødte barnet?

Brev 28 - Human (U)etisk forbund og julegudstjenestene..

Human-Etisk Forbund (HEF), forbundet med et forpliktende navn.
Hva er etikk? Ett sted skrives det at Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg». Etikk er den norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger.
Med andre ord så kan vi si at undertonen i etikk er det som fører til det gode - selvfølgelig for alle.
De handlinger og ord som fremmer det gode til noen på bekostning av andre må defineres som uetisk - riktig?
Og så har vi ordet uetisk da, hva er det? Vi kan si det slik at
en Ulovlig er en handling i strid med loven, mens uetisk er imot moral og vanlig god oppførsel. Et eksempel på dette er at om jeg påstår at Human Etisk forbund burde kalles Human-Uetisk Forbund så er jeg uetisk og bør derfor ikke skrive det, selv når Human-Etisk Forbund angriper det jeg er glad i og føler ubehag ved dette. Derfor må vi være mere etiske enn HEF og overvinne det onde med det gode.
For jeg opplever det ikke godt når HEF går imot julegudstjenester i våre skoler og alt annet av kristen virksomhet for den saks skyld.
"Ved å bli medlem hos oss bidrar du til en sterkere stemme for et samfunn som har plass til alle, uavhengig av livssyn." skriver HEF så kjekt om seg selv, men i ærlighetens navn burde de heller avsluttet setningen med: ...plass til alle, unntatt kristendommen." Liv og lære bør jo henge sammen?
Hvordan kan man ha moral uten Gud? spør  HEF på sin hjemmside. Svaret på dette er enkelt -de beviser det selv med sine aktivistiske, kristendomsfiendlige handlinger.
Hva har deres agitasjon utrett i Voss? Jo, ingen skolegudstjenester i år i disse traktene.
Pressesjef Jens Brun-Pedersen reagerte positivt på nyheten:
– Vi som i mange år har arbeidet for et klart skille mellom kunnskapsformidling om religion og deltakelse i religiøse handlinger, synes rektorene på Voss viser vei. Det er en klok beslutning å overlate dette til foreldrene, og bevare skolen som en kunnskapsformidler.
Men er ikke kunnskapsformidling å gi elevene innføring i alt som skjer i deres samtid. Om HF har rett så burde jo teaterbesøk, film, kino og idrett også trekkes ut av undervisningen.

SKOLEGUDSTJENESTE: Kan ikke humanetikere, muslimer og andre ikke-kristne bare holde sine egne barn borte spør Vebjørn Selbekk på lederplass i dagen. Og det er et godt spørsmål.
 Human Etikk er å være human på en etisk måte - også mot de vi ikke liker. Det er faktisk kristelig!!!!

Brev 27 - Donal Trumpseier - best for Norge?

Er Trumpseier best for norsk økonomi - jeg tror det....

Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden er det blitt hevdet. Dette fikk sveitsisk klokkeindustri smertelig erfare på 70-80 tallet. De hadde "klokkertro" på sine fjærdrevne, mekaniske urverk og fornektet troen på nykommerne - de batteridrevne quartz-urene. Det kostet. Henry Ford "parkerte"  også sin utvikling etter sine vellykkede T og A-Forder. Noen fremsynte medarbeider ville gjøre bilene mer attraktive ved å lakkere disse i nye farger, men etter sigende hadde Henry Ford svart: "Bruk hvilken som helst  farge, bare den er svart"!
Kodak er et glimrende eksempel på dette å sove i timen, de fattet ikke at digitalkameraene banket på døren. Dagens barn vet ikke engang hva film er...
Og så er det el-bilene da, er de kommet for å bli. De bruker i alle fall lite bensin. Og el.skipene kommer. Den første el-fiskeskøyta har sett dagen lys og nå melder også et el-cruiseskip sin ankomst. Lydløse fjordsafarier må være optimalt. Nå kan man også kjøpe solcelletakstein. Solcellepaneler dukker nå opp over alt, på biler, båter og hytter. Det neste blir vel solcellevegger på husets sør-vestvegger? Ifølge Hillary Clinton så skal det i løpet av hennes presidentperiode monteres en halv milliard solcellepaneler, nok til å gi strøm til alle husholdninger i USA. Og hun vil kutte USAs oljekonsum med en tredjedel.
Men vil det få noen virkning her på berget? Mulig vi vil få Kodakeffekten her også. Ingen vil ha oljen vår. Det betyr at vi må finne på andre ting og sutte på restene etter oljefondet så lenge det finns.
Om USAs oljebehov minker så dramatisk som en tredjedel, da blir ikke Midtøstens oljeressurser så viktige for denne supermakten og med det til følge at de oljeproduserende araberstatene blir fattigere - hva vil skje med disse etter hvert?
Mulig at presset fra de grønne for å få fjernet bruken av fossilt brennstoff blir så stort at det "oljeløse" samfunnet kommer fortere enn vi aner?
Og så kommer oppdagelsen, det er jo deiligere å leve uten alle disse bilene. Hvorfor skal vi haste hit og dit. Hver mann sin hest eller esel. Alle roer ned og alle koser seg.
Og da vil valget i USA til uken avgjøre vår framtid. Den gode Donald Trump tror at hysteriet rundt den globale oppvarmingen er oppfunnet av kineserne - så det blir bra for norsk oljeproduksjon om han vinner valget. Det er jo pengene som teller her i livet.
Om Hillary Clinton vinner må vi suge på labben, ingen behøver olja vår.
Men om vi er framsynte så har vi nok fjell her i landet - og vi har kvarts. Av kvarts kan man lage solceller så vidt jeg vet - det er bare å kjenne sin besøkelsestid å omstille seg i tide...
Da går det bra med Hillary også.....

Brev 26 - Hva pavens bønn viste meg....

Tirsdag 1. november kl. 09.30 feiret pave Frans katolsk messe på Swedbank stadion i Malmö. Jeg fikk del i denne messen via NRK og dette gav meg helt nye inntrykk av Den Romersk Katolske kirken. En ting er å lese om deres spesielle teologi, en annen ting er å høre det proklameres. At Maria har tatt plassen til Jesus oppleves som innlysende. Det er Jesus som er våre sjelers hyrde og tilsynsmann, ikke Maria!
Her er utdrag fra bønnen til Maria som pave Frans ba ved messens avslutning:

"Vi är inte ensamma i livet - vi har alltid jungfru Marias hjälp och sällskap. Idag tänker vi på att hon är den första bland helgonen, Herrens första lärjunge. Vi överlämnar oss åt hennes beskydd - och anförtror henne våra sorger och glädjeämnen, våra farhågor och drömmar. Alt anförtror vi åt henne - i visshet om at hon ser oss och tar hand om oss med en moders kärlek. Kära bröder och systrar, jag ber er att glömma att be för mig. Var hälsad Maria, full av nåd, Herren är med dig. Velsignes är du bland kvinnor och välsignad er din livsfrukt, Jesus. Heliga Maria, Guds moder - Må det ske med mig som du har sagt..
Heliga Maria, Guds moder, bed for oss syndere nu och i vår dödsstund. Amen."

Videre ble det sagt:
"Må ni på alla helgons förbön gå fria från allt ont i denna tid - "
Maria blir også kalt dronning i pavens bønn:
"Åt vår himmelska moder, alla helgons drotning anförtror vi våre böneämnen -"

Også kom en hilsen til paven fra biskopen:
"Takk vare dig, vår elskade helige fader - När vi fick veta att den heliga fadern ville komma hit..."
"Tack, helige fader, för att du visat oss din faderskärlek - med dig som hans ställföreträdare och Petri efterträdare."

Er på en måte glad for at jeg fikk overvære denne messen. Min personlige opplevelse er at dette er persondyrkelse og ikke gudsdyrkelse. Hvorfor forlike meg med noe som vil skille meg fra den enfoldige troskapen mot Kristus....

Mariadyrkelsen står sentralt og sterkt i RKK, og for meg grenser det til avgudsdyrkelse. For meg oppleves hun også som den fjerde personen i guddommen og etter min oppfatning tar hun plassen til Jesus. Så får katolikken leve sitt eget liv for min del, jeg holder meg bare til min enfoldige troskap mot Kristus så langt jeg evner. Helgener, relikvier, Maria, dronningen for helgenene, skjærsilden, messeoffer og paven som Peters etterfølger,:
Successor Petri, Vicarius Iesu Christi (Jesu Kristi vikar). Paven omtales og tiltales også offisielt som Den Hellige Far, med tiltaleformen Hellighet. Ja, ja - dem om det.
Dette er ikke min verden. Men likevel er vi ett med alle som har tatt i mot Jesus og har Ånden som innsegl, uansett unødvendig ballast. Det er Gud som dømmer hjertene.
Jesus er veien, sannheten og livet - fjern alle religiøse hindringer!
Slik er det for meg - og jeg er mer overbevist.....

Brev 25 - messen på Swedbank stadion

Tirsdag 1. november kl. 09.30 feiret pave Frans katolsk messe på Swedbank stadion i Malmö. Jeg fikk del i denne messen via NRK og fikk selvfølgelig noe å tenke på, er det enhet som kom fram ved dette besøket eller ble det strøket kalk over det hele? Håper det var det første. Det er tross alt 1.2 milliarder katolikker (RKK) på denne kloden og det er jo mange gjenfødte der som er mine søstre og brødre tross ulikhetene. Men de anerkjenner jo ikke min tro, nattverden holder de for seg selv.
En ting man kunne iaktta under denne messen var at bare prestene drakk vinene og folket fikk bare brødet (Hostien).

Katolsk nattverd
Det var flott og tankevekkende å se den katolske messen i dag. Velredigert og vakkert, og vi kunne bare konstatere en dyp overgivelse og gudsfrykt. Det er sikkert noe å lære der. Katolikkene ønsker forlik og forsoning med protestantene, men hvorfor? De seiler sin egen dogmatiske sjø og har etter hva jeg forstår ingen hensikt til å endre dette. De slipper jo ikke oss evangeliske kristne inn til sitt nattverdbord og da er vi ikke i deres øyne "ordentlige" kristne, selv om de har sin forklaring på dette. (se mer om dette nedenfor).
Jeg har bare klipt ut enkelt ting fra deres hjemmeside for å belyse hva de selv tror, og synes du jeg har klipt og redigert for mye så gå inn og les selv.

1. BLIR VINEN OG BRØDET FORVANDLET TIL JESU VIRKELIGE BLOD OG LEGEME?
Katolsk.no sier: "På Golgata ofret Jesus seg selv, d.v.s. sitt legeme og blod. Det samme gjør han i nattverden, derved at brødet og vinen blandet med vann «forvandles»30 til Jesu legeme og blod31. For den troende innebærer det vissheten om et svært nært møte med Gud i nattverden".
(*Jesus ofret seg én gang - ikke fler- min bemerkning)
"RKK bekjenner/tror at brødet og vinen forvandles til det virkelige Jesu legeme og blod. Derfor er de nøye med (selvfølgelig som en konsekvens) at tiloversblevne smuler og vinen tas spesielt vare på. Og katolsk.no forklarer det slik:
"Nattverden er det allerhelligste og største sakrament. Selve det vigslede nattverdbrød (Kristi Legeme) som vi hilser med knefall, kalles hostie (A), og ordet betyr det som er ofret. Vigslingen skjer på alteret (B), idet brødet befinner seg på patenen (C) og vinen blandet med vann i kalken (D). Hostien kan stilles ut for menigheten til tilbedelse eller velsignelse ved hjelp av monstransen (E), og blir oppbevaret i ciboriet (F) som plasseres i tabernakelet (G). Det blir markert med den røde evighetslampe (H)".

2. ER IKKE JESU FORSONINGSVERK TILSTREKKELIG FOR Å MØTE DØDEN?

Fra den katolske katekismen kan følgende leses: " 1371. (958, 1689, 1032) Det eukaristiske offer frembæres også for avdøde troende "som er døde i Kristus, men ennå ikke renset fullt ut", for at de må få gå inn til Kristi lys og fred:" (?)

3. SKAL FYSISKE GJENSTANDER TILBEDES?
Dette (HOSTIEN) som er omtalt ovenfor minner meg litt om kobberslangen som Moses hengte opp i ørkenen og som senere ble gjort til en avgud som de kalte Nehustan. De skriver jo selv at Hostien kan stilles ut til tilbedelse....
Transubstansiasjonslæren kalles læren som sier at brødet og vinen forvandles.

Om innvielsen av brødet og vinen forklarer katolsk.no:
"Forvandlingen markeres ved at hostien og kalken løftes. Menigheten kneler. Det kan ringes med en messeklokke, og Kristi legeme og blod kan incenseres med røkelse".

4. ER SANN NATTVERD BARE FOR MEDLEMMER I DEN ROMERSK KATOLSKE KIRKEN?
5. ER PRESTER SOM IKKE ER KATOLSK VIGSLET FALSKE HYRDE?
Hvorfor holdes andre kristne utenfor nattverden til RKK? De svarer selv slik:

 "På samme måte som nattverden forbinder kristne i et verdensvidt fellesskap,
synliggjør den i praksis dessverre også skillelinjer. Katolikkene vil kunne si at Kristus mottas av troende som deltar i et luthersk nattverdmåltid, men de vil ha vanskeligheter med å akseptere dette som et helt og fullt sakrament. Dette skyldes blant annet synet på det kirkelige embete: Hvis ikke nattverden forvaltes av en prest som er ordinert med en ordinasjon som godkjennes av den katolske kirke, har den ifølge katolsk syn ikke bevart sitt opprinnelige og hele innhold. (Jfr. «Herrens måltid», §§ 66 og 72 f.) De ser seg heller heller ikke på det nåværende tidspunkt i stand til å gi ikke-katolske troende generell adgang til sitt nattverdbord". (?)

Så kan det sikkert sies mer om likheter og forskjeller. For min del tar jeg Paulus ord til meg: Bli i det du har lært....

Brev 24 - Ting og tang om atombomber, paven og litt til....

Ting i tiden.
I dag ankom paven til Sverige. Hvilke følger får det for meg? Han er jo innbudt og det ligger sikkert en hensikt bak. Om det er noe i dette så vil framtiden vise det..,
Apropos paven så har vår bolde bisp i Borg kommentert avlatshandelen. Frelse kan ikke kjøpes skriver han i Fredrikstad Blad, og det har han helt rett i. Hva er så avlat? Det har egentlig ingen ting med sjelenes frelse å gjøre, men heller en katolsk oppfunnet klargjøringsprosess for avdøde salige før sjelenes inntreden i himmelen. Finner ikke støtte i bibelen for dette.
Avlat eller indulgens er i den romersk-katolske kirke en ettergivelse av timelig (jordisk) straff som mennesker ifølge katolsk lære må sone for syndige handlinger de har begått. 
(altså at de ikke har gjort tilstrekkelig med botsøvelser for synder de har bekjent)
Bakgrunnen er at den katolske kirke mener at synd fører til skyld, som må skriftes, og straff (bot) som må avtjenes.
Til og med paver kan komme i skjærsilden ifølge katolsk teologi.
Men da tror jeg mange frelste katolikker blir glade når de våkner opp på andre siden og oppdager at skjærsilden bare var en katolsk oppfinnelse. Men så mye strev forgjeves da!
Men når biskopen videre i sitt FB innlegg påstår at Jan Hanvold tilbyr frelse mot betaling så kaller jeg det et overtramp. Der har bispen blandet kortene og man skal ikke offentlig beskylde noen for noe før saken er undersøkt og at påstanden inneholder riktighet som det heter. Det er brukt mange slags argumenter i innsamlingsiveren, men ikke at noen blir frelst ved å gi penger. 
(men andre ting er lovet....) 
Bør biskopen sende Hanvold en beklagelse?
Ellers er jeg ofte uenig med løfter servert fra Visjon Norge i forbindelse med innsamlinger - ser noe av det som serveres der som ubibelske og usunt. Samtidig kan jo kanalen briljere med mange gode programmer også...
Til lags åt alle kan ingen gjera heter det i et dikt.
Ellers rasler Russland med sablene nå, eller rettere sagt med sine atombomber. Dette er ganske alvorlig og vi kan nok oppleve alvorlige tider her på berget. Emanuel Minos har i sine unge dager sett et syn hvor en revolver (fra Russland) som var rettet mot Norge. 
Snart får Amerika ny president, blir det bensin på bålet eller olje på vannet i forhold til Russland. 
Det er sagt fra høyere Russisk hold at det kan bli brukt atomvåpen mot Norge hvis vi plasserer 300 amerikanske soldater på norsk jord. Ingen røk uten ild.
Og så kan vi sove videre mens stormaktene spiller sjakk på høyt nivå, og Norge er en bonde i spillet som Amerika og NATO ofrer for å sjekke Russlands hensikter. Dette kan vel kalles en omvendt Cubakrise!!!
Halloween er overstått og alle har overlevd. Men det merkelige jeg har registrert i denne forbindelsen er at selv fra verdslig hold uttrykkes det en misnøye med denne dødskulten, gi oss tilbake julebukkene heter det nå.
Midt i alt dette må vi ikke glemme det daglige. Evangeliet forkynnes og mennesker blir frelst.
Awakening Europe Scandinavia i Stockholm er over og det er en konferanse som gir ringvirkninger. Neste år i Norge? Men så må det jobbes trutt og jevnt på det lokale plan. Gud behøver arbeidere, ikke tilskuere. Og mens vi venter på det store kan vi se det store i det lille.
Av gode nyheter kan nevnes at Kveldsbibelskolen Troens Ord fortsetter i Klæbu og starter opp det høsten 2017.
Ha en velsignet dag fortsatt!

Brev 23 - legg tallene på bordet, ikke hodene...

Legg tallene på bordet - ikke hodene!
Regnskapet rekker for meg.
Som potensiell giver til alt Guds verk, så gir også jeg til fler enn min egen menighet, og da vil jeg selvfølgelig vite hvor pengene egentlig havner. Jeg husker en mann som avsluttet sitt medlemskap i misjonssamfunnet han tilhørte for etter hans mening gikk alt for mye av offergavene til intern administrasjon. Retningslinjene for innsamlinger setter en grense på 35% i administrasjonsutgifter.
Som kjent har det de siste dagene blåst friskt rundt en viss TV stasjon angående bruk av innsamlede midler. Og som jeg nevnte i min tidligere blogg så har jeg aldri vært særlig imponert over NRKs TV-journalistikk. Det de oppnådde i dette tilfellet var å sverte enkeltpersoner og samtidig karikere en gren av norsk kristenvirksomhet. De er "gode" på den slags journalistikk.
Tenk om revisorer skulle fremlegge sine bemerkninger til et årsregnskap på den måten? For det som er viktig for meg er kun tallenes tale. Jeg vil ikke ta opp teologi og innsamlingsmetodikken som er benyttet her, det er et annet område.
Men etter å ha lest innlegg av forståsegpåere både her og der så aner det meg nå at det nå dreier seg om tåkelegging. Hva gjelder så egentlig saken?
Jo, nå dreier det seg om hvor slemme NRK er, om Judaser og dokumenttyveri. Og også ord om etnisk opphav og ukristelig oppførsel. En meningsytrer i Aftenposten klarte også å slenge abortspørsmålet på vektskålen - disse dumme fundamentalistiske pinsekarismatikerne fastslo han. Altså "alleoverenkamjournalistikk" atter en gang.
Vil også tilføye at det er rett å forsvare de man er glade i - men av den grunn bør man ikke forsvare alt som blir gjort.
Hva vil jeg så med dette innlegget? Jo, jeg vil bare vite sannheten. Hvorfor blir man så opprørt når man er på trygg grunn?
Det jeg ønsker er helt enkelt et enkelt å greit å få vite regnskap over de disposisjonene som kom fram i hine famøse program. Så hva har betegnelsen Judas å gjøre i denne saken? Vil derfor komme med kun ett spørsmål som vil være viktige for meg.

1. Hvordan disponeres midlene i forhold til opplysningene som gis?

Så kan stridighetene om hvem som sa hva, hvem som gjord ditt og datt og tas på kammerset. Men tallenes tørre tale må og bør offentliggjøres.

Den mann som tåler å lide urett er en virkelig mann. Den mann som ikke skjeller igjen når han blir utskjelt er enda større. Den som overlater alt til HAM som dømmer rettferdig er størst...

"Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre". (‭1 Korinter‬ ‭6‬:‭7-8‬ NB)

"For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet". (‭1 Peter‬ ‭4‬:‭15-16‬ NB)

Jeg ser det slik at om noen påpeker ting i mitt liv som tenderer mot uhederlighet og annet som ikke er bra med meg, så må jeg bare ta av meg lua og ta i mot....
For den som irettesetter sin bror skal senere vinne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt sier bibelen.
Og så vil jeg avslutte med et ord som ofte siteres på Visjon Norge - Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Brev 22 - Verden går sin (under)gang og vi vasker våre hender...

Kolera eller pest blir ofte sitert i forbindelse med presidentvalget i Amerika.
Men koleraen og pesten er jo bare ønsket fra fra den Amerikanske grasrota.
Mulig Donald trumf(p)er gjennom en seier ved å Clin(ton)e til med tusenvis av E-mailer på vektskåla.
Hvis Donald sier det samme til Leonid som han sier til damene bør Norge snarest ruste opp sitt forsvar, nå ruster det ned.
Erdogan vil innføre dødsstraff og beveger seg da bort fra EU og NATO. Samtidig beveger Tyrkia seg mot Russland. Det samme gjør Egypt som er blitt mer kjølige mot Amerika. Russland fridde også til Spania ved å prøve å kjøpe brensel til sine krigsskip, det skapte oppstandelse i NATO. Norge erter Russland ved å tillate 300 US soldater være (rullerende) stasjonert på norsk jord, detter er nok gjort for å teste Putin.
Fra den kristne arenaen.
Den 31. oktober 2016 besøker pave Frans Lund i Sverige. Det historiske besøket finner sted i anledning av at katolikker og protestanter sammen minnes at det er 500 år siden reformasjonen. Dette er det første pavebesøket i Sverige siden Johannes Paul IIs reise i  Norden i 1989.
Innbydere til møtet er Det lutherske verdensforbund og Vatikanet. Det lutherske verdensforbund samler 72 millioner lutheranere fra 144 kirker, og Den katolske kirke har over 1,2 milliarder medlemmer verden over. Vertskap for møtet er Svenska Kyrkan i nært samarbeid med Den katolske kirke i Sverige og Sveriges kristne råd.
Hadde det ikke vært for Luther så hadde jeg muligens vært katolsk munk - hvem vet?
Jeg hadde i hvert fall ikke blitt "lurt" inn av mine søsken på et pinsemøte og blitt frelst. Og hadde jeg ikke blitt frelst hadde jeg ikke truffet May-Britt og da hadde ikke menigheten Troens Ord eksistert. Så Troens Ord kan takke Luther for sin eksistens...
Men så hender det noe mer viktig i Sverige - Awakening Europe. Et kristent kjempearrangement - går det paven en høy gang?
Lurer på når vekkelsen når min by, mitt hjem og mitt hjerte. Inntil nå har jeg bare teorien(e).
Og så kan vi glemme Syria for en stakket stund, og alle flyktningene og båtflyktningene som drukner og Aleppo og Mosul og kristne som jages ut av Midtøsten. For her på berget rystes vi kraftig av et NRK TV program.... Om en kristen TV. Og etterpå ryster vi kristne hverandre og vasker våre hender. Det gjorde en romer for to tusen år siden også....
Hjelp!!!

Brev 21- Glem Visjon Norge og glem ikke våre martyrer...

De moderne martyrer.
I de første tre hundre årene av vår tidsregning fikk tusenvis av kristne oppleve å bli martyrer (vitner) under ondskapsfulle keisere fordi de ikke ville tilbe keiseren som Gud. De har på en måte blitt våre helter. Martyrenes blod er kirkens sæd heter det så vakkert. Hvilken sæd er blodet til muslimer som velger å følge Jesus og bli kristne. Sitatene fra UDI nedenfor forteller at de ikke er helt uvitende om følgende for de som har konvertert til kristendommen, eller er de det? De sender jo (returnerer) med vitende og vilje kristne tilbake til den sikre død!
En ung Afghansk kvinne fikk følgende råd fra et uvitende UDI:
«Dra til Afghanistan, si at du er en god muslim, så blir du ikke steinet.»

UDI var ferdig med asylintervjuene av kvinnen i april 2015, fire måneder etter at hun kom til Norge. Avslaget ble stadfestet av Utlendingsnemnda i desember 2015. Først etter at asylsøknaden var endelig avgjort, fortalte hun om konvertering og en voldtekt hun ble utsatt for i Hellas. Det gjør at Utlendingsnemnda mener hun opptrer strategisk.
Den unge kvinnen sier at hun var for redd til å fortelle i asylintervjuene at hun hadde forlatt islam og blitt en kristen. Hun fortalte heller ikke om voldtekten.
Asylintervjuet ble ekstra vanskelig fordi hun hadde med seg en mannlig verge hun aldri hadde møtt og en mannlig, afghansk tolk.
Skolen mener at mangel på kulturforståelse i UDI fører til at en svært sårbar ung kvinne skal sendes tilbake til hjemlandet.
Så langt Verdens Gang i dag 27. oktober 2016.

Det er lett å bli muslim for den som ønsker det. Man bekjenner bare: «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans profet». Og så anbefales det videre å sette seg litt inn i hva Koranen lærer...
                                       Å forlate Islam er med livet som innsats!
Men å forlate Islam kan være mer kronglete, ikke helt ufarlig heller. Fra koranen.no er som kilde er følgende sakset: "Den som fornekter troen (Islam) etter å ha antatt den, om han ikke gjør det under tvang, mens hjertet står fast ved troen, men som legger sitt bryst vidt åpen for vantro, vil ha Guds vrede på seg! (16,106)
Og hvordan tolkes og praktiseres Allahs vrede: "Så til den konkrete situasjonen, at noen frasier seg 'ydmykhet for Gud' (Islam) som sin tro. Koranen sier: De som antar troen og så fornekter den, som vender tilbake til troen og på nytt fornekter den, og tilslutt herdes i sin fornektelse, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem rett vei. (4,137) Og slik er det, at den som vingler og spotter religionen, i prinsippet kan vente straff".
Å spotte religionen (Islam) er enkelt, det er bare å bli kristen. I Norge har vi "Islam light", altså muslimene holder seg på matta om noen av deres egne konverterer. Men stakkars den kvinne eller mann som konverterer i Saudi-Arabia, Afghanistan eller andre muslimske land. Da blir det steining eller "cut the nose of" som et resultat. Om ikke den enkelte blir dømt av det "offentlige" så sørger en lokal mobb for dette. Boken "Livsfarlig tro" gir mange og skremmende eksempler på dette.
Videre avslutter Koranen.no med følgende setning: "
"Guds vrede kan påregnes! Men hva med samfunnets "straff"? Jeg synes ikke samfunnet skal "straffe", enhver må kunne tro som han/hun vil!"
I denne setningen ligger det tydelig at samfunnsstraff er det normale i muslimske land.
Men forstår UDI dette? De har,  etter det jeg minnes, ment at muslimer som konvertere til kristendommen bare jukser for å få oppholdstillatelse.
For kriteriet for å kalles kristen er å tro at Jesus er Guds sønn (Gud), at han er korsfestet, død og oppstanden og at man er døpt i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn.
Mange etterlyser at norske kristne, menigheter og biskoper skal være mer opptatt med utryddelsen av kristne i Midtøsten som utføres av det islamske hegemoniet, men vi har (også jeg) vært mer opptatt med de nære ting som Ulf Ekman, Jan Hanvold, pavens Sverigebesøk og annet adiafora enn våre forfulgte og lidende brødre og søstre. Det ene skal gjøres og det andre skal ikke gjøres ugjort heter det, men vi vil vel ikke våkne før døden banker på våre egne dører...
Guds ord påminner oss...
"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet!" (Hebreerne‬ ‭13‬:‭3‬ NB)

Brev 20 - Visjon Norge, NRK og pengene...

Jan Hanvold og pengene!
Hvem skal dømme dommerne?
NRK har alltid plassert seg i "jeg alene vite best" posisjonen. Programmet Brennpunkt har en samfunnskritisk vinkel og tar opp ting og tang som ikke er bra. Men tar Brennpunkt opp ting som ikke er bra i deres egen NRK stue? Det finns jo ikke en motpart hvor det kan taes opp og kritisere NRK produserte programmer. Hvem kan for eksempel ta til gjenmæle mot programmer som tar opp Israel/Palestinakonflikten? Der har Odd Karsten Tveit og Sidsel Margrethe Wold hatt fritt spillerom. De som kan frembringe de virkelige fakta eller andre synspunkter kommer aldri til orde eller blir overhørt. Minner litt om Pravda i Sovjetuniontiden. At IS tar i bruk sivilbefolkningen som menneskelige skjold blir selvfølgelig fordømt, men når Hamas bruker samme taktikk blir det fullstendig oversett....
Å utelate eller mikse sannheter er også en form for løgn eller manipulering.
Også har vi den etter mitt syn overdreven pridepropagandaen da, hvem tør kritisere det? (Jeg har aldri hetset eller noengang gang hørt noen som har hetset homofile eller lesbiske). Om noen tør kritisere denne etter min mening ensidighet så blir man automatisk kritisert som homohetser. Men hetser man de homofile om man har og hevder den oppfatning at ekteskapet er eneste arena for seksuelt samliv.
NRK har også påtatt seg oppdraget som folkets oppdrager.  Nå har de fått for seg at det norske seksuallivet fungerer så dårlig at de måtte produsere programmet Trekant. Men hvem kan til motmæle mot dette? Blir man lykkeligere av fri sex og bedre teknikk?
Gjennom tidene har det kommet mange "kritiske" programmer om kristne kulturer og ukulturer, og jeg vil medgi, alt er ikke bra i den kristne stuen. Og når NRK ønsker å ha "balanserte" debatter om dette så velges selvfølgelig en fra Humanetisk forbund o.l. og en motpart de mener fra bedehusfolket. Men da velges noen ganger en som er ytterliggående og slett ikke representerer kristenfolket. NRK maler med de fargene de selv ønsker.
Det ser vi også på måten folk intervjues, noen forsøkes å stables ned og andre intervjues med "silkehansker". Men egentlig klarer ingen å være helt nøytrale, heller ikke NRK.
En annen side er den kristne selvsensuren. Den som irettesetter sin bror skal sener vinne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt leser vi i Guds ord. Dette gjorde Paulus da han irettesatte Peter for dennes hykleri. Senere gav Peter sin anerkjennelse til Paulus som vi kan lese i ett av hans brever.
"Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt".(‭2 Peter‬ ‭3‬:‭15‬ NB)
Når det gjelder vår felles tro er det ikke utidig innblanding dette å si ifra om det er avvik her eller der, men kjærlighet krever av og til mot.
Men hva med vår bror Jan Hanvold? Mange har fulgt med på hans TV-programmer og sikkert også stilt spørsmål ved meninger og uttalelser fra denne kanalen. Men hvordan er kontakten brødene imellom. Har noen sagt fra når man mener at saker er på feil side av streken? Når man mener noe så er vel regelen i vår "sosialemedietid" først til Jan - så til verden omkring. For om det sies ting som man mener nærmer seg vranglære så MÅ det sies i fra. Og den som står fram offentlig må tåle å bli prøvd offentlig, slik er det bare.
Men hvem av programpostenes "offerlam" kan stå frem med eget program og forsvare seg. Altså med kritisk blikk finne alle formildende og gode omstendigheter ved saken(e). Det er ikke feil å samle inn penger, og når de som gir vet hva pengene går til og et revidert regnskap foreligger kan man samle inn til hva man vil - også gamlehjem til haleløse katter.
Men vet giverne hvordan Visjon Norge bruker 106 millioner - om det er riktig beløp da?

Hvem av oss eldre husker ikke programmet «Åpen Post» (1966) hvor Heradstveit innførte debatt som programform i fjernsynet. Hans fremtreden den gang var etter min oppfatning ondsinnet og sarkastisk, og han klarte faktisk å knuse mennesker i dette programmet - noe han selv i ettertid gav uttrykk for sin anger på. Hvem kan stå seg i mot en skarpskodd, trenet og målrettet revolverjournalist?
Synes litt synd på Jan Hanvold i dag.

Vi har nylig hatt en TV innsamlingsaksjon og mange gir mye. Men dette må også gåes etter i sømmene. Dagbladet/kapital skriver om dette som vi vanlige vet ganske lite om og jeg har sakset noen setninger;
TV-aksjonen svir av enorme summer på å organisere frivillig innsamlingsarbeid.
Millioner spist opp
Før den veldedige organisasjonen i det hele tatt har samlet inn en eneste krone til formålet, er allerede tosifrede millionbeløp spist opp av kostnader. Det fremgår av en budsjettoversikt for årets TV-aksjon som Kapital har fått tilgang til.
Ligger lavt med kostnadene
At det går med store summer til å dekke utgifter til andre ting enn selve formålet er ikke akkurat noe Kirkens Nødhjelp roper høyt om. På TV-aksjonens hjemmeside www.blimed.no er det laget en oversikt over hvordan innsamlede midler skal brukes. Under tittelen "Slik skal pengene fordeles" er de åtte vannprosjektene listet opp.
At store beløp spises opp av kostnader er derimot ikke nevnt med et ord, skriver Kapital. Så langt Dagbladet/Kapital.
På et oppslag fra Innsamlingskontrollen leses følgende:

TV-aksjonen er en kostnadseffektiv innsamlingsaksjon takket være et stort frivillig apparat som bidrar med å organisere innsamlingen lokalt. De senere årene har gjennomføringen av TV-aksjonen kostet mellom 12 – 16 prosent av de midlene som samles inn gjennom aksjonen.
Til sammenlikning forplikter de mest seriøse bistands- og hjelpeorganisasjonene i Norge seg, gjennom bransjeorganisasjonen Innsamlingskontrollen, til at deres innsamlingskampanjer ikke skal koste mer enn 35 prosent av hva som blir samlet inn. TV-aksjonen har lavere kostnader for innsamlingen enn dette, og er helt avhengig av de frivilliges engasjement og arbeid for å få dette til. I år er TV-aksjonen budsjettert til å koste 36 millioner kroner.
Dette var litt om innsamlinger.

Visjon Norge samler også inn penger, mye penger - nå over 100 millioner i året. Dette og mer til satte kveldens program Brennpunkt lys på. Men innfallsvinkelen på lyset var NRKs eget valg. Blant "vitnene" var en gammel og fornøyd dame, en skuffet dame og en litt bitter avhopper. NRK har sikkert intervjuet fler, men disse tre passet best for programmet. Og så var de de berømte innslagene fra offerinnsamlingene da - de gjorde akkurat det samme når de sendte sommerreportasjene fra Sarons Dal. Det var mye som IKKE kom fram i programmet, hva ble pengene brukt til. Om vi bruker det overnevnte prosentfratrekket på 35 fra omsetningen på 106 millioner så har vi 70 millioner igjen. Hva brukes disse pengene til?
Når det i verdslig sammenheng kan aksepteres et kostnadsfratrekk på inntil 35 prosent på innsamlede midler så er vi som misjonsvenner og menighetsmedlemmer kun fornøyde med null prosent.
Og da dukker et annet spørsmål opp, koster det over 100 millioner å drive Visjon Norges TV sendinger?
Fra forretningslivet kan inntektene hentes fra mange kilder. Om jeg driver ett firma som går bra kan jeg skille ut eiendommen i eget selskap og leie ut til meg selv. Prisen bestemmer jeg selv. Om jeg driver vareomsetning kan jeg i tillegg opprette et stråselskap som kjøper inn varene og selge disse til meg selv med et dertil passende påslag, dette er fullt lovlig og innbringende.
Om vi overfører eksemplet til den kirkelige verden så kan jeg som leder leie ut egne fasiliteter til "min virksomhet" som igjen støttes av frivillige gaver til en pris jeg selv bestemmer. Det kan man kalle å "melke" mine givere og partnere, er det slik Visjon Norge og Hanvolds virksomhet driver?
Bibelen er nøye med gitt og mottatt, og våre økonomiske transaksjoner må tåle belysning, også fra de som er utenfor. Detter skriver Paulus om:
"Ved dette unngår vi at noen skal kunne beskylde oss for noe i forbindelse med denne rike gaven, som vi er tjenere for. For vi legger vinn på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker". (‭2 Korinter‬ ‭8‬:‭20-21‬ NB)
Videre taler bibelen om regnskap over gitt og mottatt:
"Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt". (‭Filipperne‬ ‭4‬:‭15‬ NB)
Jeg har alltid vært imot å love ting og tang til den som gir til mitt formål. På den annen side sier bibelen at den som strør ut får enda mere. Gi og dere skal gis sier Jesus, dette har alle kristne trodd på til alle tider.
Et annet spørsmål er - til hvem og hva gir vi?
Er det slik som TV programmet hevdet, at pengen går i lommene til Hanvold via forretningsstrukturelle krumspring, da var programmet på sin plass. Bibelen taler nemlig om å så frøene (også penger) i god jord...
Så får vi følge med på utviklingen videre - det er lov og spørre - og når de rette svar kommer kan vi dømme.
Men generelt vil jeg her i avslutningen bemerke at programmet Brennpunkt er som en rettsak i en totalitær stat. Den tiltalte møter skarpskodde aktører, men har selv ikke adgang til forsvarer. Utfallet er gitt på forhånd.
Derfor mener jeg at Visjon Norge og Jan Hanvold nå burde legge ut sine regnskaper, da vil tallene tale for seg selv. Og så er det opp til enhver om man vil fortsette å se på -og støtte visjon Norge. Men det er greit å vite hvordan pengen disponeres - både i egen virksomhet og i virksomheter som får våre midler....
Og et spørsmål til slutt - er NRK ute etter å informere på saklig grunn eller ønsker de bare å felle?