Brev 30 - Ekte vare eller plagiat?

Jeg vet at mine innspill ikke forandrer noe. Hvorfor skriver jeg da? Lurer på det selv, og som menigmann og politikere flest er det lettere å påpeke enn å bidra.
I så måte er jeg ingen bidragsyter, men heller en drømmer.
Og mitt liv kan vel fanges inn i ett gruk av Piet Heine - Han synes født til bagateller, og noe stort han blev ei heller.
Så drømmer jeg og skriver drømmene ned. Selv ei blind høne kan finne korn sies det. Om du finner et korn i mitt lille innlegg så smil - jeg trenger det så sårt...
Ekte varer trenger ikke plagierende innslag, er Jesus nok?
Er Jesus nok? Gi ham din sjel og la det din forlystelse være synges det i julesangen.
Men er det nok med bare Jesus? Absolutt, men da man jo ha funnet ham.
Når man kjenner igjen det man har flyktet fra, da blir man redd! Kristendommen og Jesus har i seg selv et innebygd alternativ, men er det blekere og i mer dårlig forfatning enn hva denne verden kan tilby? Det er jo ikke ukjent at det i enkelt kristne miljøer benyttes "krykker" for å beholde ungdommen. For noen år siden hørte jeg om en menighet på andre siden av fjorden. Menighetsbarna der samlet seg som vanlig til lørdagskos med pølser og Cola og det er greit nok. Men så ble de invadert av noen nyfrelste ungdommer som ikke helt forsto at det bare skulle være pølser og kos - de hadde møtt Jesus og ville heller ha bibeltimer. Og mitt spørsmål er - er Jesus tilstrekkelig til å fylle behovene i et kristelig miljø. Bibelen benytter et ord - forsakelse. Er det noe som må slippes for å gripe det evige liv? Moses ville heller lide med Guds folk fremfor å ha en kortvarig nytelse av synden!
I dette ligger to ord gjemt - forlystelse eller forsakelse. Hva betyr det for eksempel å ta sitt kors opp og følge Jesus?
I ordet forlystelse kan man skimte det bibelske begrepet øynenes lyst.
"For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid". (‭1 Johannes‬ ‭2‬:‭16-17‬ NB)
"...og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten", (‭2 Peter‬ ‭1‬:‭4‬ NB)
Mørkemannstale er vel din konklusjon så langt. Helt riktig, slik jeg har sett det gjennom årene har har vi nok mistet mange fordi Jesus ikke var hjemme. På en måte kan vi si det slik at det har blitt en annen type erstatningsteologi, gudsnærværet er byttet ut med kultur, underholdning og annen stedfortredende virksomhet. Dette kan vi ane også i disse julekonserttider hvor syngende julemennesker som ikke ellers får betrå våre plattformer nå  inntar våre førjulsgudshus.
Er ikke det ikke slik at alt som serveres i våre bedehus skal komme fra hellige kar?
Tenker på sangen til Åge Samuelsen - O Jesus du som fyller alt i alle.... Åge hadde forstått det, hans sanger lever videre, også i Norsk Salmebok. Men Åge som ville ha Jesus inn ble holdt utenfor.,.. (det er så mye bråk med Jesus!).
Er det da et enten eller? Abosolutt Ikke etter min mening. Vi skal og må ha sosiale samvær med innhold i våre kirker og bedehus. Vi har alle behov for fellesskap, lek og glede, mennesket består nemlig av ånd, sjel og legeme. De unge behøver å leke sammen og vi gamle å mimre sammen.
Men la ikke våre sosiale aktiviteter være en erstatning for Guds manifesterte nærvær, for det er i Ham vi lever, rører oss og er til...