Siste nummer var veldig spennende lesning, et skikkelig PE tidsskrift (leste om en dame som skrev PE i margen på bibelvers hun hadde praktisk erfaring med "prøvd og erfart). Spennende og lærerik å lese de forskjellige innleggene. Noen har gått foran og og deler dette slik at andre kan betrakte deres erfaringer og få mot til å gå videre. For meg er dette nummeret et fragment av moderne kirkehistorie. Som eksempel Mats-Ola Ishoels betraktning over sitt liv som menighetsbygger i Moskva, Joakim Lundqvists beretning om sitt og kall veien han måtte gå i lydighet, og ikke minst den kronglete, men målbevisste reisen til Stefan Sward. Dette siste nummeret (3 - Bryta ny mark) ble gjennomlest på direkten.
Hva som jeg har fått ut av dette og tidligere nummer blir for meg læring av høyeste kvalitet. Her er det konsentrasjon i temaene som belyses fra forskjellige vinkler av forskjellige personer.
Det blir vel for drøyt å si at alle skribentene har et lærerembete, det kan ikke jeg dømme i, men for meg virker det så. Men summa summarum så har dette skriftet i seg selv blitt et slags lærerembete (kun min påstand).
Paulus brukte det skrevne ord i sitt lærerembete og da er det ikke feil å fortsette denne tradisjonen.
Bibelen sier oss også at sammen med alle de hellige skal vi forstå, det betyr at noen av de hellige må ordlegge det som skal forstås - altså forkynnerene og lærerne:
"...at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er," (Efeserne 3:17-18 NB)
...og Gud satte i menigheten lærere. På en måte er det en selvmotsigelse å hevde at det rekker med bibelen alene. Det blir som å drive en restaurant uten kelnere og servitører, lærertjenesten er en tjeneste som Gud satte i menigheten. Om jeg ignorere dette setter jeg meg selv over ordet. Og lærertjenesten er ikke bare muntlig, den er også skriftlig. For det som forkynnes muntlig er like viktig og sant om det skrives ned, eller? For å si det på en annen måte, det holder med Bibelen alene når den læres ut av gudgitte embeter. Men ikke mange bli lærere....
Når det så gjelder lærertjenesten sier skriften at vi skal prøve alt og holde fast på det gode og videre at "summen av ditt ord er sannhet". En annen og litt alvorligere side er når skriften taler om de siste tider, for da skal man ta seg lærere i hopetall ettersom det klør dem i øret....
Vi må selvfølgelig prøve alt og holde fast på det gode!
Altså det grunnleggende at det som alltid har vært lært over alt i alle menigheter må være fundamentet for den sunde lære - det som også var en av kriteriene for bibelens kanonisering.
Videre sier Bibelen - til ordet og vitnesbyrdet. Vitnesbyrdet er det som bekrefter at Ordet er rett, sant og holdbart. Nevnte nummer er et slikt vitnesbyrd.
En kjent forkynner sa en gang at om du hører noe nytt (ny åpenbaring) du aldri har hørt før så fly for ditt liv, det er garantert vranglære! Det er noe i dette utsagnet.
Det må derfor læres i rett teologi, om riktige holdninger og rett livsførsel.o
Så i lærertjenesten inngår ikke bare teologi og rettroenhet, for det som er minst like viktig er å lære ut hvordan leve som kristen, familiemenneske eller rett og slett som medmenneske i samfunnet. Å "bare" lese skriften holder ikke og de som påstår det beviser ved sin påstand at de også behøver undervisning.
Tyven stjeler det ordet vi ikke forstår. "Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd.." (Matteus 13:19 NB)
Lære den unge den vei han skal vandre - og de eldre kvinner skal lære de yngre forteller bibelen oss.
Troen på Jesus gjør oss salige, undervisningen holder oss på salighetens vei.
Derfor vil jeg slutte dette mitt litt upresise innlegg med at Teologi & Ledarskap er en nødvendighet for forkynnerene og en motivator for alle i en eller annen lederposisjon og en inspirator for alle oss andre vanlige...
Håper du har forstått hva jeg mener?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar