Brev 33 - Sinnasnekkerpastoren, behøves han?

Bygg menigheten på oppbygde familier.
De fleste av oss er ikke apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Vi er bare "meger" eller vanlige mennesker. Gud har forordnet menigheten slik at den er et trygt, varmt og godt sted å være, i hvert fall burde det være slik. Derfor plasserte Gud
de fem tjenestegavene i sin(e) menighet(er) for at alle skulle leve et optimalt liv. Den normale lærefunksjonen er at de eldre skal undervise de yngre. Ikke nødvendigvis om de åndelige nådegavene, men rett og slett å lære den unge mann å elske sin hustru som seg selv og å ta hånd om sine barn og familie.
Når pappa får være det gode forbilde veier det tyngre for den unges veivalg enn tusen herlige vekkelsesmøter. Det trygge er bedre enn det sterke. Og når vi etterhvert oppdager at det sterke, heftige, erobrende og trossterke ikke alltid er like glimrende på innsiden så gjelder det å bygge riktig, på relasjoner og en sunn levemåte. Da havner vi i familien. Når gudstjenesten er over og kirkedøra lukker seg bak oss, da havner vi hos oss selv, i familien, med våre tanker og følelser.
"Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spotte"t. (‭Titus‬ ‭2‬:‭3-5‬ NB)
Dette bibelavsnittet gjelder ikke minst de unge menn. Når den unge mannen lærer å leve ut sitt kristenliv først og fremst i familien og ovenfor sin hustru tror jeg dette kan bli det største bidraget til menighetsvekst her på berget.
Når jeg stiftet familie i unge år hadde jeg aldri hørt om hvordan man skal fungere som ektemann og far. Det jeg derimot hadde oppfattet var at kirken hadde forkjørsrett. Søndagene gikk med til søndaggsskole, formiddagsgudstjeneste, ettermiddagsandakt på gamlehjemmet og deretter vekkelsesmøte på kvelden. Ellers i uken var det bønnemøter, sangøvelser, ledersamling og det obligatoriske onsdagsmøtet - puhhhh.
Men jeg hørte aldri noen si - ta vare på familien din. For meg gikk det heldigvis bra, men det skyldes ikke meg.
Er Sinnasnekkern modellen for den gode forstander? Han møter mennesker som sliter med sitt "problemhus" og som nærmest har gitt opp. Han hjelper dem med det de ikke kan, og "betaler" hva det koster, han setter dem i sving med å utføre det de selv klarer og bidrar med eksperter der de selv ikke mestrer oppgaven. Han utfordrer også deres holdninger og oppførsel. Vel har vel programmer et "sosialpornografisk" tilsnitt, men likevel..... Sikkert mislykkede prosjekter der også, men likevel...
Vi bygger Guds rike ved først og fremst å bygge familiene. Derfor skal vi ikke måle menigheter etter størrelse og gudstjenestelivet, men hvordan står det til i de enkelte familier!