Noen ganger kommer vettet forsent...
Ungdommens valg og dumheter. Når man velger så gjør man det oftest etter beste overbevisning. Det gjorde jeg også en gang for lenge, lenge siden, men i ettertid ser jeg at det var helt sprøtt. Entusiasmen kan noen ganger overstyre fornuften. Jeg var ung, frelst og glad den gangen (nå er jeg bare frelst og glad)! Og jeg var veldig glad i å spille gitar også. Hadde tatt gitartimer hos en av byens kjente musikere som også skrev noter til meg av kjente melodier og jeg øvde og spilte ganske mye. Så fikk jeg den idé at gitaren tok for mye plass med det resultat at jeg kastet hele notebunken inn i flammene. Hvor dum kan man bli? Har av og til angret på det, men det plager meg ikke.
Ingen hadde bedt meg det, men jeg synes da at Guds rike måtte få bedre plass. Jeg gav forsamlingen det meste av min tid uten derved at Guds rike fikk mer plass i meg. Slik ble det bare.
Gitarspillet døde (heldigvis) ikke helt, men da jeg ble involvert i en trafikkulykke for tretti år siden ble gitaren knust. Da ble det totalt "spillestille".
Med årene fikk Gud satt meg på plass i nådestolen og nå nyter jeg livet, samfunnet med Gud, gitaren og alt annet jeg er velsignet med.
Hva hjelper det å gi Gud all min tid om han ikke får hele mitt hjerte?
Vi er jo skapt med ånd, sjel og legeme og sjelen har også en viktig plass i et harmonisk liv. Nå maler jeg også...
Fall til ro og kjenn jeg er din Herre, fall til ro og kjenn jeg er din Gud.
Ja, dette var noen tanker og minner som ramlet inn i hodet mitt i dag...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar