Jan Hanvold og pengene!
Hvem skal dømme dommerne?
NRK har alltid plassert seg i "jeg alene vite best" posisjonen. Programmet Brennpunkt har en samfunnskritisk vinkel og tar opp ting og tang som ikke er bra. Men tar Brennpunkt opp ting som ikke er bra i deres egen NRK stue? Det finns jo ikke en motpart hvor det kan taes opp og kritisere NRK produserte programmer. Hvem kan for eksempel ta til gjenmæle mot programmer som tar opp Israel/Palestinakonflikten? Der har Odd Karsten Tveit og Sidsel Margrethe Wold hatt fritt spillerom. De som kan frembringe de virkelige fakta eller andre synspunkter kommer aldri til orde eller blir overhørt. Minner litt om Pravda i Sovjetuniontiden. At IS tar i bruk sivilbefolkningen som menneskelige skjold blir selvfølgelig fordømt, men når Hamas bruker samme taktikk blir det fullstendig oversett....
Å utelate eller mikse sannheter er også en form for løgn eller manipulering.
Også har vi den etter mitt syn overdreven pridepropagandaen da, hvem tør kritisere det? (Jeg har aldri hetset eller noengang gang hørt noen som har hetset homofile eller lesbiske). Om noen tør kritisere denne etter min mening ensidighet så blir man automatisk kritisert som homohetser. Men hetser man de homofile om man har og hevder den oppfatning at ekteskapet er eneste arena for seksuelt samliv.
NRK har også påtatt seg oppdraget som folkets oppdrager. Nå har de fått for seg at det norske seksuallivet fungerer så dårlig at de måtte produsere programmet Trekant. Men hvem kan til motmæle mot dette? Blir man lykkeligere av fri sex og bedre teknikk?
Gjennom tidene har det kommet mange "kritiske" programmer om kristne kulturer og ukulturer, og jeg vil medgi, alt er ikke bra i den kristne stuen. Og når NRK ønsker å ha "balanserte" debatter om dette så velges selvfølgelig en fra Humanetisk forbund o.l. og en motpart de mener fra bedehusfolket. Men da velges noen ganger en som er ytterliggående og slett ikke representerer kristenfolket. NRK maler med de fargene de selv ønsker.
Det ser vi også på måten folk intervjues, noen forsøkes å stables ned og andre intervjues med "silkehansker". Men egentlig klarer ingen å være helt nøytrale, heller ikke NRK.
En annen side er den kristne selvsensuren. Den som irettesetter sin bror skal sener vinne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt leser vi i Guds ord. Dette gjorde Paulus da han irettesatte Peter for dennes hykleri. Senere gav Peter sin anerkjennelse til Paulus som vi kan lese i ett av hans brever.
"Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt".(2 Peter 3:15 NB)
Når det gjelder vår felles tro er det ikke utidig innblanding dette å si ifra om det er avvik her eller der, men kjærlighet krever av og til mot.
Men hva med vår bror Jan Hanvold? Mange har fulgt med på hans TV-programmer og sikkert også stilt spørsmål ved meninger og uttalelser fra denne kanalen. Men hvordan er kontakten brødene imellom. Har noen sagt fra når man mener at saker er på feil side av streken? Når man mener noe så er vel regelen i vår "sosialemedietid" først til Jan - så til verden omkring. For om det sies ting som man mener nærmer seg vranglære så MÅ det sies i fra. Og den som står fram offentlig må tåle å bli prøvd offentlig, slik er det bare.
Men hvem av programpostenes "offerlam" kan stå frem med eget program og forsvare seg. Altså med kritisk blikk finne alle formildende og gode omstendigheter ved saken(e). Det er ikke feil å samle inn penger, og når de som gir vet hva pengene går til og et revidert regnskap foreligger kan man samle inn til hva man vil - også gamlehjem til haleløse katter.
Men vet giverne hvordan Visjon Norge bruker 106 millioner - om det er riktig beløp da?
Hvem av oss eldre husker ikke programmet «Åpen Post» (1966) hvor Heradstveit innførte debatt som programform i fjernsynet. Hans fremtreden den gang var etter min oppfatning ondsinnet og sarkastisk, og han klarte faktisk å knuse mennesker i dette programmet - noe han selv i ettertid gav uttrykk for sin anger på. Hvem kan stå seg i mot en skarpskodd, trenet og målrettet revolverjournalist?
Synes litt synd på Jan Hanvold i dag.
Vi har nylig hatt en TV innsamlingsaksjon og mange gir mye. Men dette må også gåes etter i sømmene. Dagbladet/kapital skriver om dette som vi vanlige vet ganske lite om og jeg har sakset noen setninger;
TV-aksjonen svir av enorme summer på å organisere frivillig innsamlingsarbeid.
Millioner spist opp
Før den veldedige organisasjonen i det hele tatt har samlet inn en eneste krone til formålet, er allerede tosifrede millionbeløp spist opp av kostnader. Det fremgår av en budsjettoversikt for årets TV-aksjon som Kapital har fått tilgang til.
Ligger lavt med kostnadene
At det går med store summer til å dekke utgifter til andre ting enn selve formålet er ikke akkurat noe Kirkens Nødhjelp roper høyt om. På TV-aksjonens hjemmeside www.blimed.no er det laget en oversikt over hvordan innsamlede midler skal brukes. Under tittelen "Slik skal pengene fordeles" er de åtte vannprosjektene listet opp.
At store beløp spises opp av kostnader er derimot ikke nevnt med et ord, skriver Kapital. Så langt Dagbladet/Kapital.
På et oppslag fra Innsamlingskontrollen leses følgende:
TV-aksjonen er en kostnadseffektiv innsamlingsaksjon takket være et stort frivillig apparat som bidrar med å organisere innsamlingen lokalt. De senere årene har gjennomføringen av TV-aksjonen kostet mellom 12 – 16 prosent av de midlene som samles inn gjennom aksjonen.
Til sammenlikning forplikter de mest seriøse bistands- og hjelpeorganisasjonene i Norge seg, gjennom bransjeorganisasjonen Innsamlingskontrollen, til at deres innsamlingskampanjer ikke skal koste mer enn 35 prosent av hva som blir samlet inn. TV-aksjonen har lavere kostnader for innsamlingen enn dette, og er helt avhengig av de frivilliges engasjement og arbeid for å få dette til. I år er TV-aksjonen budsjettert til å koste 36 millioner kroner.
Dette var litt om innsamlinger.
Visjon Norge samler også inn penger, mye penger - nå over 100 millioner i året. Dette og mer til satte kveldens program Brennpunkt lys på. Men innfallsvinkelen på lyset var NRKs eget valg. Blant "vitnene" var en gammel og fornøyd dame, en skuffet dame og en litt bitter avhopper. NRK har sikkert intervjuet fler, men disse tre passet best for programmet. Og så var de de berømte innslagene fra offerinnsamlingene da - de gjorde akkurat det samme når de sendte sommerreportasjene fra Sarons Dal. Det var mye som IKKE kom fram i programmet, hva ble pengene brukt til. Om vi bruker det overnevnte prosentfratrekket på 35 fra omsetningen på 106 millioner så har vi 70 millioner igjen. Hva brukes disse pengene til?
Når det i verdslig sammenheng kan aksepteres et kostnadsfratrekk på inntil 35 prosent på innsamlede midler så er vi som misjonsvenner og menighetsmedlemmer kun fornøyde med null prosent.
Og da dukker et annet spørsmål opp, koster det over 100 millioner å drive Visjon Norges TV sendinger?
Fra forretningslivet kan inntektene hentes fra mange kilder. Om jeg driver ett firma som går bra kan jeg skille ut eiendommen i eget selskap og leie ut til meg selv. Prisen bestemmer jeg selv. Om jeg driver vareomsetning kan jeg i tillegg opprette et stråselskap som kjøper inn varene og selge disse til meg selv med et dertil passende påslag, dette er fullt lovlig og innbringende.
Om vi overfører eksemplet til den kirkelige verden så kan jeg som leder leie ut egne fasiliteter til "min virksomhet" som igjen støttes av frivillige gaver til en pris jeg selv bestemmer. Det kan man kalle å "melke" mine givere og partnere, er det slik Visjon Norge og Hanvolds virksomhet driver?
Bibelen er nøye med gitt og mottatt, og våre økonomiske transaksjoner må tåle belysning, også fra de som er utenfor. Detter skriver Paulus om:
"Ved dette unngår vi at noen skal kunne beskylde oss for noe i forbindelse med denne rike gaven, som vi er tjenere for. For vi legger vinn på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker". (2 Korinter 8:20-21 NB)
Videre taler bibelen om regnskap over gitt og mottatt:
"Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt". (Filipperne 4:15 NB)
Jeg har alltid vært imot å love ting og tang til den som gir til mitt formål. På den annen side sier bibelen at den som strør ut får enda mere. Gi og dere skal gis sier Jesus, dette har alle kristne trodd på til alle tider.
Et annet spørsmål er - til hvem og hva gir vi?
Er det slik som TV programmet hevdet, at pengen går i lommene til Hanvold via forretningsstrukturelle krumspring, da var programmet på sin plass. Bibelen taler nemlig om å så frøene (også penger) i god jord...
Så får vi følge med på utviklingen videre - det er lov og spørre - og når de rette svar kommer kan vi dømme.
Men generelt vil jeg her i avslutningen bemerke at programmet Brennpunkt er som en rettsak i en totalitær stat. Den tiltalte møter skarpskodde aktører, men har selv ikke adgang til forsvarer. Utfallet er gitt på forhånd.
Derfor mener jeg at Visjon Norge og Jan Hanvold nå burde legge ut sine regnskaper, da vil tallene tale for seg selv. Og så er det opp til enhver om man vil fortsette å se på -og støtte visjon Norge. Men det er greit å vite hvordan pengen disponeres - både i egen virksomhet og i virksomheter som får våre midler....
Og et spørsmål til slutt - er NRK ute etter å informere på saklig grunn eller ønsker de bare å felle?
1 kommentar:
Hei Johan, jeg er enig med deg at vi ikke skal hive oss på hylekoret, men en debatt om forkynnere, penger og forettningsdrift kan vel ikke skade. Kanskje folk blir mer bevisst deres oppgave å stå med de som sprer evangeliet.
Jeg prsonlig synes ikke der er noe i veien for at forkynnere skal kunne drive forettning. Det er når man blander kortene, og ev ikke har åpenhet det er grunn til å skepsis. Les hva jeg skriver på bloggen min.
http://www.revival.no/2016/10/26/predikanter-penger-og-forettninger/
Legg inn en kommentar