Brev 17 - David og Goliat....

David og Goliat.
Helge Lurås har som overskrift  Davids kamp mot Goliat i en artikkel i Aftenposten i 2013. Norge bør ofre litt profitt heller enn å bli truet av et skrøpelig og korrupt autokrati mener han.
Saken i artikkelen gjelder de frosne politiske forbindelsene som oppsto i etterkant av Nobelprisen til Liu Xiaobo i 2010 og vårt forhold til verdens mest folkerike land.
Men blir ikke metaforen David og Goliat av og til brukt litt feil? For David kjempet IKKE mot Goliat, det ble rett og slett ingen kamp. Goliat ble felt med en velrettet sten før kampen i det hele tatt begynte. Så om vi skal tro artikkelforfatteren så mente han at David egentlig var en taper og i en håpløs situasjon. Norge er altså i artikkelforfatterens øyne en taper og håpløst underlagt Kinas forgodtbefinnende. Altså den lilles kamp mot den store overmakten.
Om vi setter litt mer moderne ord på nevnte kamp så kunne Daniel vært utstyrt med en AG3 eller en Kalasjnikova AK-47, men slyngen til David gjord samme nytten.
Egentlig gjorde David det han pleide å gjøre, han mestret slyngen og rammet på håret. Lettere å treffe en stillestående kjempen enn et rovdyr i bevegelse.
Å møte Goliat var som å gå på elefantjakt med en grovkalibret jaktrifle.

Hva er så moralen her? Jo, bruk det Gud har gitt deg i den situasjonen du er - det fungerer. Er du tro i det lille så vil Gud sette deg inn i noe større, men om du ikke kommer inn i noe større så "pass" din sauer der du er. Når Moses stod ved Rødehavets bredd så brukte han det han hadde i hånda - staven. Størrelsen på motstanderen er ikke det store problemet bare vi gjør det vi pleier å gjøre - søker Gud sånn i hverdagen, slik som David gjorde!
Det jeg har gir jeg deg sa Peter og Johannes til den lamme mannen.....

Uansett i hvilken vinkel metaforen om David og Goliat presenteres så er det forholdet mellom det bitte lille og kjempestore som gjelder. Men for å dra det videre så har vi alle fått vår slynge - troen på Jesunavnet. Øver vi flittig blir vi treffsikre....