Hjernevasket av NRK

Fredag nådde T130-boret gruvegangen og de 33 innesperrede gruvearbeideren i San Jose-gruva i Chile kunne våre nyhetsmedier melde. Det var også en reportasje om dette i NRK 1 etter at alle var reddet. Men reportasjen var kjemisk fri for Gud og kristendom i denne kanalen. At det var en pastor blant de innestengte gruvearbeiderne og at det var en menighet som bad for dem, ble det ikke opplyst om. Dette ble fortalt meg av en Chilensk kvinne som hadde familie i hjemlandet sitt. I kveld bekreftet Discovery dette. En jentunge ropte til sin pappa via den provisoriske tv/telefonlinjen
”Alle i menigheten ber for deg pappa”! Men NRK var taus om dette, som vanlig. Her var kristne mennesker som bad for de innesperrede samlet og ”hele verden” ble innformert om dette, bare ikke vi NRK hjernevaskede nordmenn. På tide å få Gud og Jesus på dagsordenen i Norge igjen.

Pelsdyr eller pensjonister..

– Vi skal ha en god og forsvarlig eldreomsorg sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som har sendt brev til landets fylkesmenn og ber dem vurdere tilstanden i omsorgstjenesten i kommunene. Lengre kommer hun ikke, men skyver saken over på kommunene. Når hun blir konfrontert med tingenes tilstand viser hun seg å ha (sammen med Jens) særdeles gode evner med årene (som roer).
Men de tragiske avsløringene i pelsdyrnæringen skaper imidlertid sterkere reaksjoner på tinget. Merkelig hva disse lidende og sårbefengte dyrene får flere av våre folkevalgte til å reagere. Det var mer stille når TV2 tok opp situasjonen til våre sårt pleietrengende gamle. Begge deler, dyretragedier og eldretragedier er tragisk, men hva veier mest – mennesker eller dyr?
Det merkelig er at dyrene har talsmenn og organisasjoner i ryggen. Hva hadde hendt om vår eldregenerasjon hadde hatt like sterke støttegrupper. En undersøkelse viste nylig at Norge er verdens beste land å bo i. Gjelder dette for de over 70- eller det ufødte barn også?
Hvorfor ikke innføre en ny valgordning. Hvert parti setter opp ett 10 punktsprogram som de går til valg på. Ved neste valg evalueres så om valgløftene er innfridd. Om da for eksempel ett av løftene var sykehjemsplass til alle og dette løftet ikke er innfridd, så får partiet 10% dekort i valgresultatet. Dette vil gjøre partiene mer realistiske i sine programmer og mer nøye med gjennomføringen. Vel, dette er utopi, men i næringslivet er det jo slik at de som ikke klarer å oppfylle kontraktene får dagsbøter eller mister hele leveransen. Burde vi kreve noe mindre av våre folevalgte?
I alle fall så kan vi enkelt legge ned hele pelsdyrnæringen, men våre gamle hederskvinner og menn må vi verne om!

Rosenterapi eller kristenhavari?

Lia Gård tilbyr stillhet, meditasjon og hvile for kropp og sjel. Ikke dumt med et meditasjonstilbud i vår stressede hverdag. Innholdet i den gamle sangen ”jeg er bleven alene med Jesus” er vel noe alle kristne føler de trenger i ny og ne. Så når jeg for en tid tilbake hørte om overnevnte retreatplass klikket jeg meg inn… Noe for meg?
Mye bra der, men… hvorfor rosenterapi?
Lia Gård annonserer selv at et av tilbudene er: ”RETREAT med tilbud om behandling med Rosenmetoden.
I tillegg blander de Guds ord inn i kunngjøringen følgende bibelsitat: Og han sa til dem: ”Kom med meg til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!” For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise."
En kjent person som driver med rosenterapi er Märtha Louises svigermor, Marianne Behn.
Og hun uttaler bl.a. Ja, vi tror på åndene! Hun tror også på et liv etter døden, men uten Jesus.
Er det slike krefter som også får slippe til på dette retreatsenteret?

Men jeg linket meg videre fra Lia Gårdens hjemmeside og fant følgende om oppslag om rosenterapi:
(dette er en direkte kopi)

FOR WHO?
All students, therapists and schools in the fields of:
• Body oriented psychotherapy
• Massage
• Rosen Method
• Gestalt therapy
• Psychosynthesis
• Bioenergetic analysis
• Yoga
• Feldenkrais, Alexander
• All people interested in bodymind connection
The poster will not supply you with cold facts, but with a simple way of looking at the
body-mind connections. It’s a tool for understanding your/the client’s symptoms and to
deepen any therapeutic process and dialogue.
And… it’s beautiful…

Ser du koblingen?
Så den som vet litt om alternativ medisin, healing og new age vet hva jeg mener.
(jeg tror heller ikke på ”kristen Yoga”, bare på Den Hellige Ånds kraft)
Det er selvføglelig bra å bli knadd på, men la ingen skade din sjel… Men kan kristenledere hoppe på noe slikt?

La meditasjonen missLy(n)ches

Våk og be står det. Det betyr at vi våker og derved ser hva vi skal be om. Bibelen taler om vektere på muren, det er det Gud ser etter. Det er de som våker gjennom natten for å beskytte byen og landet. Men hvem er vekter for Norge i dag? Fienden er listig, det er ikke bravour og her kommer jeg. Til Eva sa han ”har Gud virkelig sagt!” I dag har han valgt det fine ordet verdinøytralitet. Vi skal ha verdinøytrale (les kristendomsfri) skoler og ingen skal utsettes for ”utilbørlig” kristen påvirkning. Men det er jo umulig å være nøytral, for da blir jo nøytraliteten i seg selv en faktor og i seg selv et livssyn som konkurrer med andre livssyn. Beviset for denne påstanden er besøket som justisministeren og kunnskapsministeren får denne uken (tirsdag 19/10). At disse to prominensene i det hele tatt ønsker en slik person velkommen forteller noe om deres ”verdinøytrale” livssyn. Det er nemlig filmskaperen David Lynch våre to ministere står som vertskap for. Og det er en mann som absolutt er bevisst sin agenda. Han vil at norske skoler skal innføre og praktisere transcendental meditasjon. Og denne meditasjonsformen er som kjent en mantrameditasjon. Her ligger det åpent for å slippe Indias demoner inn i norsk skole. Det neste blir vel at landbruksminister Lars Peder Brekk henter en heksedoktor fra Kongo som kan danse regndanser om det skulle bli tørke neste sommer. Mulighetenes dør er åpen for våre ”kreative” ministere. Men tilbake til våk og be. Mens Chamberlain sa ”fred i vår tid” etter deklarasjonen med Hitler i september 1930 var den en annen mer våken ingeniør som så Hitlers slagskygge og konstruerte det legendariske kampflyet Spitfire, nemlig R.J.Mitchell. Det var faktisk det flyet som avgjorde 2. verdenskrig eller i hvert fall forkortet den. Er det for mange ”Chamberlainer” i blant oss og for få ”Mitcheller” i dag? Jeg søkte blant dem etter en mann som ville mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen sier bibelen. Det er ofte sitert om viktigheten av munnens bekjennelse. Men hva med gjerningens bekjennelse? Det er det jeg gjør som forteller om hva jeg tror på. Om det forkynnes om bønnens viktighet, men samtidig holdes bønnesamling én gang i uken eller hver fjortende dag. Da forteller dette mer om den egentlige troen på en allmektig Gud enn alle bibeltimer om bønn! Om det er vanskelig å samle våre ”aktive” menigheter til regelmessig bønn til vern for byen og landet så kan i hvert fall hver enkelt av oss be. For et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og utretter mye sier bibelen. Oppfordrer alle som leser denne bloggen til å be om at denne David Lynchs ærende skal misslykkes totalt og at våre ministere Kristin Halvorsen og Knut Storberget forstår at det viktigste for vårt land er troen på Gud som bibelen taler om. Be om at Lynchs agenda mislykkes!

Satan prøver jo å være smart. Først fjerner han kristendommen, så erklærer han området for nøytralt og så innfører han hedenskap. Men vi skal stoppe ham i Jesu navn!

Lederkurs eller kursendring?

I Aftenposten den 3. oktober stod følgende å lese; ”Lederkurs ikke til nytte for bedriftene, kan være bra for lederne, men skaper sjelden endring i organisasjonen!” Ja, det samme kan vel sies om våre menigheter. Stadige ledertreff, lederkonferanser, sommerkonferanser med vellykkede ledere som hovedtalere har vel skapt lite forandring. Og hva hjelper inspirasjon hvis retningen forblir den samme kjedelige når konferansen er over? Nå underslår ikke jeg at den daglige, ovenfor nevnte ”kjedelige” virksomheten også kan være nyttig. Men hvorfor er da kristendommen på revers i Skandinavia og Europa. Jeg minnes at etter Pensacolavekkelsen ble det i noen uker arrangert spesielle ”helligåndsmøter ” et sted, men denne ”Pensacolaflommen” ebbet fort ut. Snart var vi tilbake på trygg grunn!
Fornyelse kan ikke arrangeres eller planlegges. Den må bes fram. Og når den kommer hender det ofte at den ikke er velkommen. Jesus taler om ny vin i nye skinnsekker, eller med andre ord Den Hellige Ånd i uprogrammerte sinn. ”Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekken ødelegges, men ny vin skal fylles i nye skinnsekker!”
(Lukas 5; 37-39)
Enkelte personer har klart å fornye skinnsekken. Det fortelles om Wynne Lewis i Kensington Temple at når han begynte der som ny pastor så virket forandring umulig. Den gamle grunnleggeren av menigheten formlig oste fram fra veggene – her blir alt som før. Men den gode Wynne visste råd, en dag han var alene i kirkebygget ommøblerte han hele inventaret. Ingen fant igjen sine ”trygge” posisjoner. Denne geniale idé ble støtet til en revolusjon som fremdeles kjennetegner denne menigheten. Det var i 1980 at Wynne Lewis slo inn i Kensington Temple som en virvelvind. Wynne kom som en mann full av visjon, lidenskap og iver, og i løpet av noen korte år førte han KT til en utrolig vekst. Under en tjeneste som varte i ti år vokste menigheten til over 5000 mennesker og mange nye områder av London ble nådd gjennom planting av nye menigheter. Og så kommer det ufravikelige spørsmålet, kan vi gå på ”lederkurs” og lære broder Wynnes metoder? Svaret er vel gitt, det nytter ikke å ommøblere kirken og derved få vekkelse og tilvekst. Vi må få Wynnes ild og tro.

På mange måter minner menighetsliv mye om det vanlige forretningsliv. Der det er dyktige og kreative ledere blir det framgang og vekst. Men når tredje generasjon tar over blir det ofte bråstopp. De fortrekker ”kosen” framfor ”korset”! I noen tilfeller overføres metoden istedenfor ilden. Gjennom min fartstid som kristen har jeg vært på utallige ledermøter, lederkonferanser og hørt på vellykkede ledere vitne om sin framgang. Men i de miljøer jeg kjenner til har jeg aldri sett at slike konferanser har ført fram til noen påviselige resultater.
Har så våre kristne lederkonferanser samme effekt som lederkursene i forretningsverdenen? Tilbake til Aftenposten og artikkelen til Ingunn Hybertsen Lysø. Hun har nylig skrevet en doktoravhandling om hvordan det å delta i lederutvikling bidrar til ledelseslæring. Og jeg siterer fra Aftenposten – ”Lite endret. Eksterne programmer i lederutvikling bidrar i liten grad til å skape endring i den organisasjonen som lederen kommer fra – og skal tilbake til. –Fungerer det? –I liten grad. Faktisk kan det motsatte komme til å skje. Ved at deltagerne styrker sin lederidentitet og utvikler et eget lederspråk, øker avstanden til deres praktiske hverdag og de oppgaver som de skal utføre i sin egen organisasjon.” Så langt Aftenposten.
Hva er så medisinen? Jo, som bibelen sier – evangeliet består ikke i ord (metoder), men i kraft. T.B.Barrats gjennomslagskraft bestod ikke bare i at han ble fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger.
Han betalte en pris gjennom hele sitt liv med dyptgående bønn, renselse, innvielse og overgivelse til Kristus. Jeg tror ikke det finnes andre veier.
Dette minner meg om de to damene som var på et Indisk teppemarked. Den ene var en erfaren turist og begynte straks å akkordere og prute med en teppehandler. Etter mye prat og gestikulering fikk hun teppet til en brøkdel av prisen. Den andre damen bivånet det hele med store øyer og stotret fram til teppeselgeren – jeg tar et teppe jeg også, til samme prisen. Nei, den går ikke – sa teppeselgeren, du må begynne forfra igjen!
Får vi vekkelsens kraft ved et kurs – eller må vi begynne forfra?
(jeg tror mer på bønnekurs enn lederkurs - derfor tror jeg på kursendring)

Märtha Louise og de "dødes" tale...

Prinsesse Märtha Louises siste utspill!
Om å prate med døde. Dette har jo blitt veldig aktualisert i disse dager gjennom en ikke ukjent norsk prinsesse. Hun begynte med hester, nå er de døde. Dette er jo ganske merkelig for mennesker som verken tror på Gud eller åndelige fenomener. For disse virker det jo bare dumt. Men bibelen taler jo ganske klar om åndskrefter. I Lukas kap. 8 kan vi lese om demoner som kommuniserte gjennom en stakkars mann. Og vi leser om dette i vers 27; Da ha (jesus) var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene. Bibelen forteller at denne mannen var besatt av demoner, og disse demonene som hadde inntatt denne mannen hadde både historie- og lokalkunnskap. Noe lignende kan vi lese om i Apostlenes gjerninger der Skevas sønner prøvde å drive ut en demon i egen kraft. De mislykkedes fullstendig. Men denne demonen kjente både Jesus og Paulus. Denne beretningen om Skevas sju sønner kan du lese om i Apostlenes Gjerninger kapittel 19.
Men andre har også forundret seg over dette merkelige og uforklarlige med ”hinsideskommunikasjon”. En av dem er den kjente psykiateren Harald Schjeldrup som ble Norges første professor i psykologi i 1928. Han skrev en bok som jeg så vidt husker (leste den for mange år siden) og jeg tror boken tittel var; Det Skjulte Menneske. I denne boken leter han etter svar på livets gåter og svar på uforklarlige hendelser med sine pasienter. Husker spesielt ett tilfelle hvor han beskriver en kvinne som kunne fortelle om en oldtidsby med mennesker, hus og båter. Og Schjeldrup konkluderer med at denne kvinnen var enkel, uten noen form for utdannelse og derfor umulig kunne ha ervervet seg en slik historiekunnskap. Vi som tror på bibelen og en levende Gud ser jo dette i et annet lys enn det Schjeldrup gjorde. Tilbake til prinsessen, hun tror hun har evner.Men hun er rett og slett lurt. Så det hun opplever er vel det som kan kalles forførende ånder. La prinsees Märtha Louise bli vårt bønneemne…. En herlig frelst og fri Jesusbekjennede prinseese er virkelig hva Norge behøver!

which church is yours?

Different types of churches – which is yours?

1. Resistant Church.
This Church is not open to change. It may have moral, biblical, or institutional reasons for resisting change.

2. Yesterdays Church.
This church keeps hoping for yesterday to return tomorrow. Members of this church live in the present during the week and in the past during the weekend.

3. Try harder church.
This church does what it did yesterday with more effort today. Members of this church do not wish to change yesterdays´s methods to meet today´s challenges; they believe that yesterday´s methods will work if more people get involved in them.

4. Surrender Church.
This is the church that has lost its purpose for existence. Realizing that it is unable to change, this church chooses to maintain itself until death.

5. Entrepreneurial Church.
An entrepreneurial leader who is willing to take risks starts this type of church. It is not tied to the past or to tradition, which can be its greatest weakness. It has a marketing and consumer orientation. As retention of members is its main focus, this church Can end up in biblical compromise and heresy.

6. Renewing church.
This church sees value in both tradition and progress. It remains true to both revelation and social relevance. This church considers both theology and sociology in its concern for the world around it and has a strategy to reach that world with the good news. The renewing church is also willing to modify its methods to reach its goals.

Mathew K. Thomson in Spirit-Led Ministry In the 21st Century.

Levi Høidahl

Her er siste skudd på Høidahlstammen, nemlig Levi. Martina og Simon kan glede seg over en velskapt og vakker gutt! Her har han besøkt sin oldemor bare 2 dager gammel.

Trosfokynnelse

Det er nødvendig å bli foret med saftig, skikkelig trosforkynnelse. Og én jeg har virkelig utbytte av å høre på er Colin Dye. Av og til kommer han med saftige eksempler som setter tingene på plass. Som for eksempel denne storyen om predikanten som synes det gikk for tregt. Han entret nærmeste sykehus og la hendene på pasientene inntil han ble kastet ut. I frustrasjon ropte han ut; "Hvor er Elias´Gud?" Svaret kom omgående; "Og hvor er Guds Elias?"
Og det er vel slik at om man skal gjøre Guds gjerninger så må man leve Guds liv! Men ta deg
50 minutter og lytt selv...
http://www.kt.org/_lib/playerv2/archive.php?service_id=1787&type=video&page=archive

Englefjær og Bill Johnson

Engler daler ned i skjul – eller englefjær?

Når det drysser ”englefjær” i møtene, skal vi tro på disse som hevder dette. Og hva er forførelse? Når de sier at Gud kommer med tilleggsåpenbaringer som vi ikke finner i skriften, er da ikke nødvendig med et ”varsko her!”
Nå skal jeg ta med noen sitater fra boken NÅR HIMMELEN INNTAR JORDEN av Bill Johnson, så kan den enkelte vurdere selv. Sitatene er hentet fra kapitlet ”Når Gud farger utenfor linjene".
”Gullstøv dekker noen ganger mennesker ansikter, hender eller klær under lovsangen eller forbønnstiden. Noen ganger kommer det olje på hendene til hans folk og det skjer spesielt blant barn (s.164). Jeg har sett små edelsteiner som plutselig har kommet til syne i folks hender mens de har tilbedt Gud. Siden tidlig i 1998 har vi hatt fjær som har dalt ned i møtene våre (s.165).
Vel, om det er bare dette så kan vel noen leve med å få noen fjær i håret. Men når disse ”tegnene” blir grunnlaget for å føre oss ut over eller forbi skriften, da er det absolutt på tide med ettertanke. Les bare følgende sitater:
”Vår nåværende forståelse av skriften kan bare ta oss til et visst punkt. Husk at tegnene er hendelser som peker mot en bedre virkelighet (s.166)!”

Fra disse sitatene lukter det umisskjennelig litt gnostisisme eller skjult kunnskap. Det finnes jo ingen bedre virkelighet enn det åpenbarte Kristi ord.
Boken begynte så fint, men etter hvert som jeg leste ble jeg litt engstelig, på andres vegne de som tar dette for god fisk – som for eksempel mange gjorde med den såkalte Lakelandvekkelsen. Men vi får tro at Guds menighet i Norge har sunne ledere som fremmer og forkynner Kristi ord med tegn, under og mirakler uten ekstra krydderier av gullstøv og englefjær.

Katolsk rettferdighet av tro

Linjene nedenfor er sakset fra katolsk.no, men er det feil å omvende seg. Og hva vil du velge om du bare hadde to valg - en kirke med jomfrumariavedheng eller en kirke som ledes av en kvinnelig lesbisk samboende biskop. Selvfølgelig ingen av delene?
Jeg bare løfter fram saken - tenk selv - for det gjør du vel?

Vatikanet/Genève (KI/KAP/CWN/VIS) - Den katolsk-lutherske felleserklæringen om Rettferdiggjørelseslæren kan nå undertegnes av Det lutherske Verdensforbund og Vatikanet. Dette ble meddelt den 27. mai fra Vatikanet av kardinal Edward Cassidy, president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet, og fra Genève av dr. Ishmael Noko, generalsekretær for Det lutherske Verdensforbund.
En kommisjon av teologer utnevnt av Vatikanet og Det lutherske Verdensforbund kom i juni 1997 med en 44-punkts erklæring om Rettferdiggjørelsen. Verdensforbundets råd godkjente Felleserklæringen den 16. juni i fjor. Den 25. juni 1998 tok Den katolske kirke stilling til Felleserklæringen, og der ble det signalisert enighet, men også reservasjoner. Vatikanet ba om klargjøring på noen punkter, og undertegningen av erklæringen, som var fastsatt til høsten 1998, ble utsatt.
En felles undertegning forutsetter at begge sider er enige om betydningen av dokumentet. Katolske og lutherske representanter har derfor hatt møter for å klargjøre forutsetningene for en felles undertegning, understreker Noko. Resultatet av diskusjonene ble slått fast i en "Offisiell felles stillingstaken". Den hellige Stol godkjenner nå denne stillingstaken og åpner derfor muligheten til undertegning av Felleserklæringen. Teksten er den samme som ble lagt frem i juni 1997.
Detaljene om tid og sted for undertegningsseremonien blir gjort kjent den 11. juni i Genève på en felles pressekonferanse med Ishmael Noko og kardinal Cassidy.
Striden om "Rettferdiggjørelsen" - hvordan mennesker gjøres rettferdige for Guds øyne - førte på 1500-tallet til kirkesplittelse. Luthers "bare av nåde" ble fordømt av konsilet i Trient (Tridentinerkonsilet), mens det katolske "også gjennom gjerninger" ble fordømt av Luther fordi de la alt for stor vekt på menneskelige gjerningers rolle. Dette til tross for at Trient-konsilet uttrykkelig avviste det synet at mennesket kan frelses gjennom sine egne gjerninger. Disse fordømmelsene står fortsatt ved lag.
I 1967, da katolikker og lutheranere begynte en økumenisk dialog etter Vatikankonsilet, kom spørsmålet om rettferdiggjørelse raskt i forgrunnen. Felleserklæringen, som er kommet i stand etter årelangt teologisk arbeid, slår fast at de gjensidige fordømmelsene fra reformasjonstiden ikke lenger rammer kirkene av i dag. Teologene har funnet ut at kirkenes tro på dette området ikke er motstridende, og at den ulike utviklingen i spørsmålet i de to kirkene ikke fremprovoserer læremessige fordømmelser.
Felleserklæringen slår fast at synderen rettferdiggjøres ved troen i Guds frelsesverk i Kristus, men at troen er aktiv i kjærlighet, og at en kristen ikke kan være en passiv troende, men må vise sin tro i barmhjertig arbeid.
Felleserklæringen betraktes som en vesentlig milestein på veien til kristen enhet.

Den glemte fiolin

En gammel historie.
Det var auksjon et sted i gamle Amerika. Blandt sakene var en gammel fiolin som ble budt fram. Men budene gikk tregt, 1 dollar? 2 dollar? 3 dollar. 3 dollar! Den er din, auksjonarius pekte på en gammel mann. Mannen tok fiolinen, så på den og blåste så av støvet. Auksjonen gikk videre. Den gamle mannen glemte auksjonen, han stryker fiolinen varsom over strengene og begynte å stemme. Han liker det han hører og stemmer videre. Så strammer han buen og stryker varsom over strengene – svakt. Han lukker øynene og begynner å spille. Folk glemmer auksjonarius og begynner å lytte – etter hvert blir det helt stille. De vakre tonene smyger seg inn i hjertene og noen tårer renner. Så stopper mannen plutselig og roper ut, hvem vi by på fiolinen? 1000 dollar ropes det, nei, 2000 dollar roper en annen. Jeg tar´n for 3000. Fiolinen er din sa mannen. Fiolinen hadde vært i en mesters hånd, nå var verdien en annen.

Minner meg om sangen;

”Dypt i hvert hjerte finnes det strenger,

slappet av synden dog stemmes de kan.

Rør dem med vennlighet, snart vil du finne.

Kjærlighets hånd kan slå tonene an.”

Det er mange glemte og støvete ”fioliner” omkring oss. Mesteren Jesus er ekspert på å få liv i i det som andre vraker. Glem ikke at Jesus stemte deg engang også!

Nye revir...

Dagbladet, karikaturer og demonstrasjoner de siste dagene i Oslo har fremkalt følgende tanker.
Muslimene markerer revir. Det betyr at nå har de sagt klart fra – hit og ikke lenger. De fremstår som sårede, fornærmede og bitre. En kvinne uttalte at de krenket religionsfriheten... En annen har uttalt at jeg kan ikke ta ansvar for det som kommer til å hende. Men før jeg skriver videre vil jeg skynde meg å nevne at jeg som kristen er absolutt imot å håne annerledes tenkende og andre religioner. På den annen side er jeg for avisenes rett til å opplyse meg om hva som faktisk hender. Ytrings- og trykkefriheten må vi slå ring om. Dagbladet viste fram et bilde som var ukjent for meg og på den grunnen kan jeg ta den avgjørelsen at å avbilde Muhammed som er gris er rett og slett avskyelig. Om Dagbladet har jeg bare å si at de tidligere også har karikert kristne representanter i mindre flatterende posisjoner uten at kristenfolket derved har gått ut av sine støvleskaft med demonstrasjoner og ambassadebrenning. Så Dagbladets journalistpraksis har jeg ikke alltid hatt sansen for. Det er et dypt skille mellom Islam og kristendommen – ikke minst det å tåle lidelse. I verden HAR dere trengsel sa Jesus.... så på grunn av Jesu ord har kristenheten valgt å lide i stillhet når den blir forfulgt, mens Islam med godkjennelse av sine ledere brenner flagg og ambassader. I en tale i forbindelse med demonstrasjonen sist uke i Oslo ble også 11. september nevnt. Skremmende.
Jeg lurer på om/når det blir konfrontasjoner i NORGE når vi offentlig sier at Jesus er Guds sønn og Herre og at Allah ikke er Gud fordi Islam lærer at Gud har ingen sønn – eller som det står skrevet et sted; «Forbannet er den som sier at Gud har en sønn!» og videre fra http://www.koranen.no/:
«Da må vi merke oss noen sannheter, slik de påpekes i Koranen:
- Bibelen i sin opprinnelige form var en Åpenbaring fra Gud. Men det skjedde endringer i den. Bibelen i dag er ikke som den var fra Gud. Vi kan si det slik at vi elsker det Muslimske folket og vi vil vinne dem for Jesus!
- Jesus døde ikke for "menneskehetens synder". For det første døde han ikke. Videre avviser Islam troen på "arvesynd".
- Islam avviser treenigheten, at Gud skulle bestå av tre personer. "Si ikke at Gud er tre! Det var bedre om dere sluttet med det. Gud er èn Gud." (4,171)
- Og videre: "Vantro er de som sier: Kristus, Marias sønn er Gud." (5,72). Så langt koranen.no
Hva vil jeg så med denne lille artikkel, oppfordra til kamp mot Islam? Nei, det er helt feil. Bibelen lærer at vi skal overvinne det onde med det gode. Istedenfor å frykte skal vi tro Gud for vekkelser i den Islamske verden – tro for gjennombrudd og forandring, også der Jesunavnet er forbudt og kristne fengsler for sin tro. Eller er det slik at misjonsbefalingen gjelder hele verden uten den Islamske?

Trygge barn er glade barn!

Trygge barn er glade barn. Det gjelder også barna i Guds rike. Men hva er det som gir trygghet? For de flest er trygghet rett og slett en frukt av trygge omgivelser. Den som er trygg drømmer, planlegger og ser framover.
Selv om de heldigvis ikke er i flertall, så er det altfor mange utrygge mennesker i Guds menighet. Til tross for troen på en god Gud og syndenes forlatelse går mange omkring med en istapp i hjertet. Det er like mange årsaker til det som det er mennesker med slike istapper. Og det er liten hjelp å si til slike noe sånt som; opp med motet, glede deg i Herren osv.
Hva kan vi da gjøre? Samtaler, forbønn, rådgivning – ja, alt dette er nødvendig. Men det som til syvende og sist hjelper er en god, grunnleggende undervisning med dype røtter i tradisjonell bibelsk lærdom. Vår moderne kamp mot loviskhet har gitt utslag i en feilaktig gjerningsfrihet. Dette har samme virkning på en kristen som en normløs barneoppdragelse. Slike barn blir urolig, ukonsentrerte og utrygge. Skal ikke gå inn på lovvisket her, det har jeg skrevet om tidligere. Men det er faktisk ting som hører med til kristenlivet og som kristne skal utføre. Problemet opstår når dette blir en form for helliggjørelsesstrev og ikke en frukt av samfunnet med Jesus. Så før vi kommer inn i ”det kristne arbeidslivet” må ordet inn og gjøre sin gjerning i oss. Det er læren om Jesu forsoning, syndenes forlatelse, helliggjørelse og sinnets fornyelse som MÅ inn i hver enkelt av oss før vi begynner på noe som helst annet. Å være grunnfestet i Kristus er et ”must!”
Når så vår Himmelske Far blir Abba Far for den enkelte, da er grunnen lagt for den videre vandring.
Og det er det som er en forkynners oppgave, som Paulus skriver, å fremstille hver enkelt fullkommen i Jesus Kristus. Derfor er jeg tilhenger av god bibelsk ”jesusundervisning” framfor det enkelte kaller ”helligåndsmøter”. Opplevelser har aldri skapt kristenkarakter. Når vi fokuserer for mye på Den Hellige Ånd, da blir paradoksalt nok Jesus borte selv om vi kan høre; ”dette var sterkt!” Men hva var det som var så sterkt? Ikke vet jeg. Men når vi fokuserer på Jesus og hans seier på Golgata, da gir vi den Hellige Ånd arbeidsrom og materiale å arbeide med, og da blir det virkelig sterkt.
Min fred gir jeg dere, sa Jesus. Hvordan får han gitt det? Jo, gjennom ordet! Finn deg en plass ved Jesu hjerte og la ordet trenge dypt inn i deg – der finner du freden og gleden. Trygge barn er glade barn.

Kanskje noe vi har glemt...

Jeg tenker stadig på Guds rike og hvordan det fungerer i vårt norske verdenshjørne i dag.
Helt fra jeg ble frelst (tok imot Jesus som frelser og herre) har jeg hørt om vekkelser, vekkelser som har vært og vekkelsen som kommer. Etter hvert har min konklusjon blitt den at der det ikke er vekkelse taler man om vekkelser og der det er (har vært) vekkelser taler (talte) man om Jesu blod, omvendelse og syndenes forlatelse. Jeg er selvfølgelig ikke allstedsnærværende og vet heller ikke alt om hva som forkynnes rundt det ganske land, men når man leser referater fra forskjellige konferanser og landsmøter får man jo et ganske klart inntrykk av hva norsk kristenliv er opptatt med. Det er litt mer ditt og mer vekt på datt, lederstruktur, takhøyde og modernisering.
Men det er ordet om korset som er Guds kraft til frelse. Ordet om korset innebefatter også ordet om Jesu sår, han som ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, hvis straff han bar for oss og ved hvis sår jeg har helbredelse.
Paulus forkynte Kristus og ham korsfestet. Korset befrir fra loviskhet og lovløshet. Korset befrir fra depresivitet og mismot.
Jeg tror på sjelesorg, barmhjertighet, forbønn og befrielse. Men jeg har liten tro på bare å praktisere håndspåleggelse som hjelp for indre problemer, slik som det ofte praktiseres i våre ettermøter.
Dette er selvfølgelig nødvendig og vi skal også fortsette med det, vår barmhjertighet må få utløp i alle tenkelige situasjoner.
Men det ordet om korset er nøkkelen til all framgang. Til og med Den Hellige Ånd får lite virkerom der ordet om korset ”glemmes”. Det rekker ikke bare å ha kunnskap om korset, det må også basuneres ut. Djevelen frykter ikke det jeg vet, han frykter det jeg sier. De stod ham (djevelen) i kraft av JESU BLOD og det ORD de vitnet sier Johannes Åpenbaring.
Det høres nesten ingenting om Jesu blod i dag, lite om Jesu smerte og korset nevnes i forbifarten. Åndens sverd er Guds ord. Tilbake til ordet om korset for
ingen har lykkes med å importere vekkelser fra Pensacola eller Lakeland for den saks skyld.

Etter din ord...

Er bekjennelsen, altså hva som uttales fra våre prekestoler, viktig?
I en tidligere sammenheng sang vi ofte denne sangstrofen: ”Gå meg ei forbi o Jesus, hør din bønn til meg. Når de andre du velsigner, glem da ikke meg”! Jeg lukket tidlig øra for denne sangen, for det jo er ikke ja- og nei i ham, men JA.. (Jesus). Det er jo slik at sangene vi synger er ”essensen” av den teologi og bekjennelse en menighet står på. Den kjente sangen til den svenske pinseapostelen og grunnleggeren av den svenske Pingstkyrkan Lewi Pethrus understreker dette. I en periode hvor det stod om liv og død for hans hustru skrev han den kjente sangen Løftene kan ikke svikte, og et vers lyder så: ”Tro under alt som du møter….. Den mannen forstod de åndelige lovene og han praktiserte dem.
En annen sang jeg elsket i min ungdom, men etter hvert fikk litt problemer med var denne: ” Prövningar vi möta få och vi ofta ej förstå, Herrens vägar när han önskar att vi himlen skola nå. Sina barn han leder här genom sorger och besvär... (den fungerte bra til min trekkspillmusikk) I en sjelesorgsamtale kan i alle fall ikke denne sangen siteres, for alt vi møter er ikke planlagt og iverksatt av Gud.
Hva som leveres fra vår prekestoler i legger også grunnen for kristenlivet og vekkelsen i Norge, troen kommer som kjent av hørelsen og hørelsen av Kristi ord. Jesus sier frykt ikke, bare tro. Vi skal ikke preke våre erfaringer, men den som taler – han tale som Guds ord.
Har også hørt et annet sangvers som lyder slik: ”Vi taler om tro når vi er på høyden, det er så lett når allting går med, men nede i dalen blir vi fristet og prøvet…”.
Dette sangverset henspeiler tydelig på et kristenliv i sjelen, vår tro er koblet til det vi føler. Men Hebreerbrevet 11 taler om et helt galleri av personligheter som trodde under helt umulige forhold. Et annet spørsmål er, hva er å være på høyden? Jeg vet ikke. Mulig det er å være mannen i Salme 1.
Jeg tror det må sorteres litt i sangutvalget som synges… Vi kan jo ikke ha høyre- og venstrekjøring samtidig på våre veier.
Tilbake til trosforkynnelsen!!!!!!!

Kristelig Folkeparti igjen

Politikk og rot på kammerset. Knut Arild Hareide er enig med Kristelig Folkepartis nestleder Inger Lise Hansens utspill. Han sier det vil åpne døra for flere velgere, men har han tenkt på at alle de gamle velgerne går ut av partiet gjennom den samme døra? Hansen har en framtid i FRP!

Farvel Krf?????????????

Synker Kristelig Folkrparti?
I dag trakk Krf´s nestleder Inger Lise Hansen bunnpluggen ut av Krf. skuta. Det hun hevder er som å fylle vann på melkekartonger og håpe på at melkesalget øker! Så hvorfor være stor når man er lykkelig (troverdig) som liten. Krf. vinner uten Hansen.http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3494278.ece

Mod att vara kyrka

Det er nå engang slik at det som blir gjort er gjort av noen. Veldrevne gårder forteller om gårdbrukeren og sotre fiskefangster forteller om fiskeren. Men avlinger kan slå feil og fisken kan utebli tross dyktig håndverk. Sånn er det bare. Men jeg leste følgende engang i en lærebok for landbruket: «Uhell og mangel på viten går hånd i hånd!» Sikkert noe i dette. Dr. Folke T. Olofsson sa en gang at den svenske frikirkeligheten har hatt sin sjangse. Med vekkelser og fritt fram har det bare gått tilbake. Har vekkelsesfolket klart å treffe «folkesjelen»? Til syvende og sist er det den pastorale del av kristenheten som må ta ansvaret. Troen kommer av hørelsen/forkynnelsen og det gjør vantroen også. Våre menigheter i Norge og Sverige er rett og slett blåkopier av forkynnelsen de blir utsatt for. Og dette er det ømme punktet. En historie forteller om en dyktig nybrottsbonde som fikk besøk av sognepresten. De gikk sammen rundt på eiendommen og bonden viste stolt fram åkrene, engene, kyrne og bygningene. Ja, Gud har vært god mot deg ettersom han har gitt deg en slik fin eiendom sa presten fromt. Tja, svarte bonden tørt, du skulle bare sett når Vårherre hadde disse områdene alene! Så vil jeg gjenta noen linjer fra en bok av Göran Skytte (skrevet i en tidligere blogg).
«Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da jeg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort».
Dette skriver Skytte og kommenterer hvorfor denne framgangen. Det var renspikka Kristusforkynnelse uten underholdningselementer. Det er jo slik at Jesus alltid har hatt drag på folket. Og dette i Småland kan skje hvor som helst – skal vi reise ditt å lære?
Jeg tror på fremgang for Guds rike. Men skal vi oppleve noe som er annerledes da må vi gjøre noe som er annerledes, som Bill Wilson i Metro Ministries sier. Skal vi få Jesus tilbake til folket må Jesus tilbake til menighetene. Eller som bibelen sier om Jesus: Ingen har talt som denne mann! Det har blitt for nedlagt for mange bedehus i Norge og Sverige – det går virkelig an å gjøre noe med det!
http://faderjonatan.blogspot.com/2006/08/fredrik-modus-mod-att-vara-kyrka.html

Katolsk Livets Ord?

Det er ikke likegyldig hva man tror og mener. Feil teologi forandrer ikke Gud, men det kan gjøre at jeg tar feil av veien og går vill. Jesus sier ved en anledning: «Det står atter skrevet...»
Han sier også at dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. Begge deler er viktig. Jeg tror at Livets Ord er reist opp av Gud for dette. Vi behøver teologisk dybde, en fungerende Hellig Ånds strøm, ekspanderende misjon og sjelevinning og ikke minst – enhet i Kristi Legeme. På det siste området har Livets Ord blitt mistenkeliggjort av noen. De tror at Livets Ord er i ferd med å bli «smugkatolisert». Men Ulf Ekman har bare "strekt" sitt hjerte mot søsken i den Romersk Katolske, den ordtodokse verden og også andre trossamfunn for den saks skyld. Dette har ført til nervøsitet hos enkelte mennesker. Men man blir ikke dansk om man hilser på en danske? Så jeg takker Gud for at det finnes en bibelskole og et kristent uiversitet i Uppsala som er fundamentert på solid evangelisk grunn!!! Vi behøver det virkelig, det er en garanti for sunn og bibelsk kristendom. Og til slutt, jeg tror at når Jesus kommer igjen så er det én menighet i enhet han henter. Er det feil å ha det som mål?

Karikaturtegningene av Muhammed

Jeg er egentlig imot sjikane av annerledes tenkende. Også sjikane av muslimer og hinduer eller hvilke de nå er. Som kristne skal vi ikke håne de som skal vinnes for Gud.
Samtidig er det viktig å håndheve vår tros- og ytringsfrihet som er en frukt av tusenårig kristen innflytelse. Derfor er det viktig å vise militante muslimer at vi vikke bøyer oss for deres terror og trusler.
Kristne har til alle tider tålt og utholdt sjikane og forfølgelser uten å sette seg til motverge. Det som har forundret meg i "muhammedbildesaken" er avisenes åpenbare feighet. Men i dag har Aftenposten ”dristet” seg til en avbildning. Den ”tøffe” avisa VG sitter på gjerdet, stor i kjeften, men…
Tidsskriftet Minerva har gjort det….
Og det er jo et paradoks dette at her i vårt frie Europa har muslimene full frihet til å vinne oss for sin tro, men når en muslim i den arabiske verden velger Jesus som Herre, da blir han drept.
Også tegneren Kurt Westergaard kunne endt sine dager...

Ulf Ekman behøves i Norge

Biskopløse menigheter.
Det som etter min mening kjennetegner norsk trosbevegelse er at enhver pastor er konge på egen haug. For min del tror jeg at alle menigheter bør ha et åndelig oversyn. Selv pinsebevegelsen i Norge, som består av selvstendige menigheter, har en form for tilsynsråd. Jeg tror tiden er inne for at Norske trosmenigheter underordner seg en biskop, det er også eldgammel kristen tradisjon for dette. Og gjennom mine briller er det bare én som peker seg ut – Ulf Ekman. Noen andre seg jeg ikke – og det holder ikke bare å være god predikant for et sådant embede. Menigheter i Norges land - forén dere!!!!

Teologi

Teologi..
Jeg vil ha en teologi som gjør at jeg møter utfordringene.
Jeg vil ha en teologi som ikke bare trøster, men gjør meg til en overvinner.
Jeg vil ha en teologi som gir meg full lønn i himmelen.
Jeg vil ha en teologi som gir meg en uskadd samvittighet.
Jeg vil ha en teologi som gir meg karakter.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en tjener.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en Jesu etterfølger.
Jeg vil ha en teologi som fremmer oppofrelser framfor opplevelser.
Jeg vil ha en teologi som viser meg hvem Jesus er!
Jeg vil ha en teologi som lar meg kjenne Ham og kraften av hans oppstandelse.
Jeg vil ha en teologi som fører meg til Jesus!

Jesus - sentrum i 2010

Å vektlegge bibelkunnskapen, teologien og læren om Jesus i 2010 er noe av hva Ulf Ekman poengterte i sin nyttårstale på Livets Ord. Til dette vil jeg anbefale å begynne året med å lese Joseph Ratzingers bok JESUS FRA NASARET. For den bibelelskende og skrifthungrige er dette en gullgruve. Om boken hadde blitt ”servert” anonym hadde det vært nesten umulig å å mistenke paven som bokens forfatter. Hans behandling av Herrens bønn og lignelsene må fremheves, også hans behandling av GT og om Jesu profetiske bakgrunn.
Boken oser av tro, bibeltroskap og kjærlighet til skriften.
Dette er en bok med dyp og den kan med fordel leses flere ganger.
La 2010 bli ditt ”teologiske” år!

Godt Nytt År!

Sender en nyttårshilen til alle som er innom min blogg og til

alle kjære i India. Spesiellt sendes en hilsen fra Nora til Alfred.

Her er Nora i full fart på sparken til mamma.

Og hun behersket sparken med én gang - hun er dyktig..

Nu går alt så meget bedre! Eller?

Dere som kjenner meg vet jeg alltid har vært opptatt med menighetsliv, hvordan det fungere og hva som gir framgang eller stagnasjon. Gjennom årene har jeg sett et gjennomgående mønster, noe som også stemmer med litteraturen jeg har lest. Alt avhenger av pastoren og lederne og hva som blir forkynt. Troen kommer som kjent av å høre Guds ord (Rom.10;17).
Dette ble ytterligere bekreftet for meg i en bok jeg fikk til jul. Den er skrevet av Göran Skytte og har tittelen OMVENDT. For å omskrive Paulus her er det ikke Lutheraner eller Pinsevenn (jøde og greker)…
Eller fra sangen: ”Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv, och sett människor komma och gå”,.. som kan omskrives; og sett menigheter komme og gå. Jeg tror nemlig at menigheter bare skal komme, ikke gå!!!! . I følge Jesus skal vi ikke gjøre i disipler i alle folkeslag, men gjøre ALLE FOLKESLAG TIL DISIPLER.
Så tilbake til boken…
Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da keg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort.
Så langt Göran Skytte.
Boken beskriver videre hva som er hemmeligheten til at folk fyller en kirke midt i varmeste ferietiden… Løp og kjøp boken. Spesielt alle ledere som synes alt er bra, bra!

Som konklusjon vil jeg si at Skytte er skremmende ærlig og setter fingeren på mange ømme punkter…

Krigsherren Barak Obama på tokt i Norge!

Obama har reist hjem igjen, men ”fotavtrykket” sitter igjen i sinnene. Det må ha vært en kjempeopplevelse for den muligens litt blaserte presidenten å se en slik folkemengde fra et så lite land som hyllet ham. Alle faklene forsterket opplevelsen ytterligere. De som var litt skuffet var nok deltagerne i protesttoget som ikke fikk fremført sine ytringer. !0000 mennesker på Eidsvolls plass i Oslo tilsvarer noe sånt som 650.000 i U.S.A. I protesttoget ble Obama kalt for krigsherre. Og det er vel ingen i seg selv som liker krig. Men disse folka hadde vel gått i protesttog mot Invasjonen i Normandie på D-dagen også. Og en kan jo undres, var også Winston en sånn krigsherre. Han som var statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig og er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid.
Etter min mening holder ikke argumentene til de som vil ha Nato og USA ut av Afghanistan vann. Hva vil fylle dette tomrommet? Jo, Terroristgruppen Al-Qaida, som også er et viktig symbol for militante muslimer i mange andre land. Gruppen har som kjent målsettingen å etablere et religiøst styre der den får makten. I Afghanistgan vil det si at kvinner ikke får utdanne seg. Derved blir det bare mannlige leger. Det betyr igjen at kvinner står uten legehjelp, da kvinnene under denne styreformen kun har lov til å besøke leger av eget kjønn.
Har SV og den røde fløy tenk på dette!

Hvorfor totalavhold?

Se denne snutten i Aftenposten.

Ut av KRF?

Landsmøtet i Kristelig Folkepartis Ungdom valgte tidligere i høst to homofile inn i som vararepresentanter i sentralstyret. Den ene er sågar gift med en av samme kjønn.I et intervju med det homofile nettstedet Gaysir, sier KrFUs generalsekretær, Julian Farner-Calvert, at det er flott at organisasjonen kan vise at man tar på alvor at homofile er velkommen i partiet.
Dette sakset jeg idag. Ikke noe nytt, men mitt medlemskap i KRF henger nå i en tynn tråd.
At folk velger å leve i samkjønnet eksteskap kan vel ikke jeg gjøre noe med. Men jeg tror fremdeles at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Jeg vil ta homofile på alvor på denne måten at jeg fraråder samkjønnet ekteskap. Om mennesker har dragning i en eller annen retning så er det bare ekteskapet som er "rommet" for seksualt samliv.
Kanskje Kristelig Folkeparti burde bytte navn til Folkepartiet.

Det edle og det uedle

Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» (Jer 15:19)
Dette bibelsitatet er vel svaret på et spørsmål jeg fikk på Facebook. Jeg tror faktisk at Jesus er tilstrekkelig i alle livets situasjoner og behov. Dette betyr ikke at jeg flykter fra alt jordelivet har å by på - jeg lar bare Jesus sette farge på alt jeg gleder meg over. Og innerst inne vet vel alle hvor grensene går...
Jesus er livet for meg, lyset han er på min veg. Alt jeg behøver det har jeg i Ham, Jesus er livet for meg! Dette synger Aage Samuelsen.
Finns det noe som er bedre enn Jesus?

Finanskrise

Finanskrise.
I gang igjen – i Dubai. Verden vakler videre på sine skjøre finansielle føtter.
Og for å gjenta historien jeg hørte. En reisende kom til et landsens hotell. Han var usikker på standarden så han la en hundredollarseddel på resepsjonsdisken og spurte hotelleiren om han kunne ta en titt på rommenes beskaffenhet. Så fort mannen var forsvunnet inn heisdøren tok hotelleieren hundrelappen og løp ned til bakeren og betalte gjelden sin for noen kaker han hadde kjøpt. Bakeren ble glad og løp ned til stedets kornmølle og betalte sin gjeld for hvetemelet han hadde fått levert. Mølleren ble kjempeglad, tok hundrelappen og strøk på dør ned til bilverkstedet og fikk slettet sin gjeld der. Verkstedeieren dro så til hotellet og betalte noe han skyldte hotelleieren. Hotelleieren rakk akkurat å legge hundrelappen på disken da gjesten kom ned og sa at han vill reise videre. Han tok hundrelappen og strøk på dør!
Alle hadde fått betalt sin gjeld. Er det slik vi kan løse finanskrisen??

Treenigheten

Jeg tror på en allmektig Gud. Men også en Gud som er far. Men min Gud er også treenig. Jeg tror på Faderen, Sønnen og Den Hellig Ånd. Alle er Gud, alle er tre forskjellige pesonligheter og alle er én. Én sann Gud fra evighet til evighet.
Ulf Ekman skriver slik om de tre personene i guddommen i sin bok doktriner: ” Vi har allerede nevnt at Gud er én og tre, tre og én. Gud er én Gud, men i tre personer. Disse personene er alle tre Gud, men allikevel én Gud. Disse tre personene er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Til alle tider har vranglærere angrepet denne læren. En har hevdet at de tre personene egentlig bare er den samme, med tre forskjellige navn. Det gjorde ”sabellianistene” på 100 tallet, og det gjør ”Jesus only” – læren i dag. Andre hevder at det bare er Gud som er personlig, Jesus er ikke Gud, og Den Hellige Ånd er bare en kraft, ingen personlighet”.
Så langt Ulf Ekmans bok.
I Johannes 1;14 skriver Johannes om et far/sønn forhold. Ingen er vel far til seg selv?
Og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Eller som Den athanasianske trosbekjennelsen sier:
Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.
Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,
idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.
For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.
Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.
Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.
Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.
Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.
Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.
Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,
likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.
På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,
og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,
og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,
og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.
Å tro på en treenig Gud er kristent arvegods.

I innledningsordene på hjemmesiden til en Jesus Only menighet her i landet kan vi lese følgende:”Gud er vred på dem som ikke taler rett om ham: "Min vrede er opptent mot deg og dine to venner; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job." Job.42.7 Millioner av mennesker har gjennom historien pådradd seg denne Guds vrede, ikke minst gjennom treenighetslæren”.
Bibelen sier noe annet. Så at det er et far/sønn forhold kommer klart fram i Matteus kapittel 3 og versene 16 og 17. Der leser vi at Guds Ånd stiger NED fra himmelen og kommer OVER Jesus.
Faderen taler FRA himmelen TIL Jesus. Så her er alle tre personene i treenigheten i funksjon samtidig og hver for seg. Kan det bli noe klarere?

Dette lærer ikke William Branham

Barn og budsjett

For noen kommer barn uleilig. Da tar de abort. De som er igjen blir for dyre for samfunnet. Da legger vi ned barneskolene, stuer barna sammen på en buss og lar dem slingre av gårde i inntil 2 timer hver dag.
Puhhh, budsjettet er reddet!

Helliget Herren!

Kan et bedehus brukes til hva som helst? Jeg stilte meg dette spørsmålet når jeg forleden dag var på en veledighetskonsert i Filadelfia, Fredrikstad. Aktørene var to meget dyktige barnegrupper som sang og underholdte. Og i tillegg var Fredrikstads store skuespiller Vivi Haug tilstede med et innlegg. At hun er dyktig, slagferdig og morsom var det ingen tvil om. Men innholdet kaller jeg meget upassende i en slik setting. Det burde hun selv ha forstått! Men muligens var det hele hennes reportoar og alt hun hadde på sitt store hjerte, eller som skriften sier ”det hjertet er fylt av, det taler munnen”! Det var mye av det vi selv kalte for ”koffertprat” i vår ungdom, for eksempel at det var bedre med en fisketur når kona trengte damebind og mer i den sjangeren. Forstander Arne Pedersen hadde sikkert blitt ganske blek om han hadde hørt hva som hadde blitt servert fra hans prekestol, det er ikke bare å leie ut et bedehus!
Bibelen sier, la ingen råtten tale gå ut av deres men, men bare det som tjener til oppbyggelse.
Det samme kan vel overføres til våre prekestoler. Når vi driver utleie av våre lokaler, enten det er Fialdelfia eller Zoékirken – slipp ikke hva som helst inn. Våre bedehus er helliget Herren.

Søsken

Her viser Alfred og Nora fram familiens siste skudd på stammen - Sixten!

Litt familie

Den 8. november var det en stor dag for bosetterne i Hans Pettervei 3. Det var barnevelsignelse. Og barnevelsignelse er også en stor familiebegivenhet. Her er pastor Jan Halvorsen sammen med Harald og Sara og selvfølgelig midtpunktet - Ulrik. Jan har ikke hvite klær pga. barnevelsignelsen, men fordi det også var dåp i samme møte.

Intet nytt under (bispe)kjolen

Det heter vel egentlig intet nytt under solen.
Men det forbauser meg ikke at det er valgt inn en ny ikke-kristen biskop i Stavanger bispedømme. Det sår i Nationen idag at denne biskopen står for sentrale verdier. Er det da de verdiene som er sentralt på menneskekroppen han står for? Det står i artikkelen at en av grunnene til at han er valgt er den at han støtter Kirkemøtets flertallsyn og støtter homofile i vigslede stillinger. Men har Biskop Erling J. Pettersen og hans kirke støtte for dette synet i Guds ord? Det er jo bare å lese de første kapitlene i Romerbrevet så forstår man snart at han har andre kilder enn bibelen som grunnlag for sitt syn. Jesus døde på korset for å frelse meg fra mine synder, hvordan kan da en biskop tillate at vi fortsetter med synder som Jesus mått dø på korset for?
Når vår kjære bibel taler om frelse og nåde så er også betingelsen omvendelse - men dette har vel etterhvert blitt et fremmedord?

Hvem vinner?

Det skrives at svensken Jonas Gardell er en av Nordens virkelig store kjendiser. Hans show trekker fulle hus heter det, om det er i Malmö eller Oslo. Bøkene selges også i store opplag. Derfor er det utvilsomt en begivenhet når han nå har skrevet en bok.
Men Jonas Gardell angriper bibelens Jesus med kristenfolkets egne termer. Berulfsen er også ute med sine teorier i NRK1. I 8 programmer vil han snakke om konspirasjoner og mener at bibelen ble ”snekret” sammen i år 300 av maktsyke biskoper. Han spør, hva med denne Jesus?
Betyr dette noe for oss kristne? Kan vi bare lukke øynene og la disse ordgyterne levere sine påstander. Hvem er det som tilslutt vinner folkets sjel?
Vi vinner i alle fall ikke ved bare å rendyrke vår kristendom inne i våre stadig finere kirker. Jesus må ut til folket, på mine ben! Derfor må pinsedagen gjenoppleves av hver enkelt kristen. Evangeliet består ikke av ord, men i kraft. Og ordet om korset er en Guds kraft til frelse… Vekkelse er det som hender når Jesu liv i er gjeninnført i hver enkelt kristen og i menigheten. På samme måte som Jesus alltid var i sentrum når han vandret omkring i Israels landskaper, så vil også Guds menighet komme i sentrum når Jesus er sentrum i våre liv! Er det slik?

Sexagogikk

Sexualpedagogikk.
Går det i det hele tatt an å ha et godt seksualliv utenfor ekteskapet? Ja, mener våre myndigheter, og så setter de i gang med nye sexundervisningsprosjekter. Gjør man ting riktig så vil alt ordne seg. Og da slipper man uønskede graviditeter, mobbing, kjønssykdommer og alt som følger med fri og uforplitende sex.
Overhørte nyhetene i dag og ett av temaene var å få en mer moderne og pedagogisk riktig seksualundervisning i skolen for nettop å rette på nevnte problemer.
I seg selv er vel kunnskap bra, uvitenhet fremmer ingenting. Men det jeg hørte i dag gav meg frysninger langt inn i ”the inner man”.
En lege (expert?) mente at den beste læring skjer ved praktisering.(!)
Jeg spisset ører – her lå det mange skjulte sprenglegemer. Et forslag var å la de unge, uvitende ungdommene gå ut på internett for å søke den informasjon som finnes der, for deretter å diskuterer det de fant i timen. Spennende – blir da pornografi en del av sekusualundervisningen?

Sorg

Det er sagt at sorgens dybde er prisen for opplevd lykke, og det er noe i dette utsagnet. Men noen sørger også der det liten glede har vært, for eksempel David som sørget over sin sønn Absalom. Absalom prøvde å stjele kongeriket fra sin far og han hadde
heller ikke blunket ved å ta livet av ham. Men David gråt ut: ”Absalom min sønn, min sønn – o, om jeg var død i ditt sted!” Kjærlighet og sorg skrider over fornuftens grenser. Men det er to typer av sorg, den sorgen den frelste opplever når en kjær går bort, og det som en ufrelst person opplever. Bibelen sier ikke at vi ikke skal sørge, men at vi ikke skal sørge slik som de som ikke har håp.
For den kristne vinker gjensynet i det fjerne, for de andre er døden slutten.
I Georgia er det også en sørgekultur ganske annerledes enn den vi har her i vårt norske miljø. Har sett noen begravelser i Georgia og der ligge den avdøde helt åpen i en kiste uten lokk. På kirkegårdene legger de ned mye kapital og energi for å minnes den avdøde. Det er ikke vanlig å se portretter av avdøde etset inn i gravstøtten. Også tilhørigheter til avdøde er avbildet. Flere ganger har jeg sett biler avbildet på gravstøtten. Et sted så jeg et helfigur bilde av en mann og under på samme støtten var hans Volga (personbil) avbildet.
Enkene kler seg ofte i sort resten av livet. For mange blir de sorte klærne en snare. For en ting er å gjennomleve en sorg, en annen ting er å dyrke den. Dette opplevde vi i en stue i en landsby vi besøkte. Det var en noe tilårskommen kvinne som bar tydelig preg av sorg og bitterhet. En i teamet fikk kontakt med kvinnen og denne kvinnen begynte å fortelle om sin sorg. Hun hadde mistet sin sønn for 7 år siden. Nå hadde hun bildet av sønnen sin under hodeputen og hennes høyeste ønske var å få drømme om ham om natten, noe hun ikke fikk oppleve. Hun ønsket ikke forandring eller noe nytt – hun ville forbli i sorgen og håpe på en drøm. Hun ville ikke
slippe Jesus inn i sin situasjon eller ha forbønn.
En annen kvinne vi møtte hadde mistet sitt barnebarn i en tragisk bilulykke. Tradisjonen tro tok hun på seg sine sorte sørgeklær, og som hun selv fortalte, denne sørgedrakten kunne hun bære i 10 år eller resten av livet. Men etter én måned la hun sørgedrakten av, ikke fordi det ikke var sorg, men fordi sorgen ikke skulle styre hennes liv. Og Gud gav henne ordene i Salme 30; 12: ”Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær og har ombundet meg med glede!”
Jeg hørte om møte et annet sted hvor det ble gitt en innbydelse til forbønn for sorg, bitterhet m.m. Er det noen her som ønsker forbønn for dette? Taleren ble avbrudt med følgende; ”om det er noen? Dette behøver vi alle sammen!

Kollaps

Hva kan kalles kristent?
For nå kollapser en del av kristenheten i Sverige (som det også skjer i Norge). Men er det et kollaps? Mulig vi nå ser kollapset som allerede har värt tilstede i en årekke. Minner meg om den Russiske ubåten som gikk på et skjär i den skjärgården utenfor Stockholm. Alle fornektet at Russiske ubåter var der inntil den stod der til alles forundring. Men ingen ting er skjult uten at det skal åpenbares. Også kristenhetens "hemmelige" synder.
Jeg tenker nå på dette som skaper sorg i mange svenske kristenhjerter, dette med homovigsler.
Den Svenske Kirken har begynte og Baptistene fölger hakk i hel. Men frafallet har nok värt tilstede i lang tid.
Alt dette skaper bedrövelse, men bedrövelse etter Guds hjerte skaper omvendelse som ingen angrer. Gud, se i nåde til våre land!

Guds rike og barna

Ja, nå er jeg på Kållandsö og besöker siste skudd på stammen, Sixten. Han er barnebarn nr. 11!
I Georgia er det også barn. På et cellegruppemöte på en plass utenfor Gori var det foruten de voksne også samlet også noen ungdommer og noen barn. 6 gutter i 11 årsalderen og et par litt yngre jenter ble frelst denne kvelden. Herlig! Ofte blir barna glemt, de "bare" er med på mötene. Men frelsesdagen er viktig for barna, dagen de selv gjorde et valg. Av og til glemmer man barnas åndelige behov, f.eks. dette med å bli döpt i Den Hellige Ånd. Lär den unge den vei han skal vandre, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel! Jesus sier: "La de små barn komme til meg og hindre dem ikkke, for Guds rike hörer sådanne til!"

En gledelig rapport

Rapport
Har reist rundt i Georgia med et team som bestod av Ann-Kathrine, Anders og meg selv. De to førstnevnte er brennende Jesusvitner og det er ikke vanskelig å være teamleder med slike medspillere.
Vi landet i Tblisi kl. 04.00 om morgenen den 13/10 og etter noen timers søvn bare det videre mot vårt første virkeområde – Kareli. En liten ”by” en times kjøring fra Tblisi. Kareli er en by hvor ordet ”vei” kan betegnes som et fremmedord.
Denne dagen besøkte vi to cellegrupper henholdsvis kl. 17.00 og 19.30.
Før dagen var endt var 8 personer frelst. Det var 6 gutter og 2 jenter i 11 årsalderen.
Dagen etter, den 14/10 var det igjen to møter og begge hadde et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd. (hva kan vi egentlig gjøre om ikke Guds Ånd virker med?)
Første stedet het Kekhijvari og det andre stedet het Nikozi. Sistnevnte ligger helt på grensen til Tshinvali, stedet der det var sterke trefninger i fjor. Det var kulehull i inngangsdøra og bomberester i hagen. Huset vi var i lå bare 20 meter fra grensen til Sør Ossetia og mesteparten av eplehagen som de var så avhengige av, lå på ”fiendtlig” område. Vel, befolkningen på begge sider er ikke fiender, fiendskapet er påført av ”høyere” politiske makter.
Men vi var ikke der for å se på kulehull og krigsmateriell, men for å vitne om Jesus. Etter hvert begynte det å komme noen inn i det enkle rommet som bestod av et par senger, noen stoler og et bord. Nærmest oss satt en kvinne som oste ”ufrelst”. Så vi besluttet å legge våre prekener tilside og bare vitne om vår egen frelse. Etter ikke altfor mange minutter gav vi en frelsesinnbydelse og hun gav tegn til at hun var rede – hun ville bli frelst. Og med tolkens bistand bad hun frelsesbønnen og gikk over fra døden til livet. Det som var så herlig med denne damen var at det lyste fra hennes utside av hva som hadde kommet på innsiden. Samtidig som damen ble frelst pågikk en høylydt argumentasjon mellom pastor Mirza og en mann i 60 årene. Han hadde mange spørsmål om Gud og ”de greiene der”. Men han ble også overbevist og tok imot Jesus som sin personlige frelser. Nå ville han vinne sin mor for Jesus.
Midt i flokken satt også en dame på 84 år – gammel og skrøpelig var hun. Nå ville hun ta imot Jesus også og derved ble det enda en frelsesbønn. Tårene rant.
Ytterligere tre til ble frelst denne kvelden. Blant disse var det en kvinne med ansiktslammelse slik at haken hang opp på den ende siden. To dager senere møtte hun opp på et møte i Gori og der vitnet hun om sin helbredelse – ansiktet var blitt helt normalt! Jesus ordner både kjever og hjerter – halleluja!
En annen kvinne som ble frelst denne kvelden tok med seg datteren sin til møte på samme sted uken etter og også hun ble frelst.(altså uken etter hvor det andre teamet besøkte dette stedet ble til sammen 4 personer frelst).
Vel, dette var en smakebit fra Georgiaturen. Mulig jeg skriver noe mer – vet ikke ennå.

Georgiatrafikk

Hjemme igjen, og det er godt!
Trafikken i Georgia er noe for seg selv. Grunnleggende er det høyrekjøring, men det gjelder så lenge det er til fordel for den som kjører. Ved forbikjøring gjelde det å tute i hornet først, den som klarer det slipper forbi - om det da ikke er en som ligger lengre bak med en sterkere motor.
Kjørte med en minibuss fra Zugdid til Tiblisi. Det var en meget spesiell opplevelse, lignet mer på et rallycross. Vår sjåfør kjørte forbi alt som var og mer til. På en fjellovergang ville han forbi en tyrkisk trailer. Men denne tyrkiske traileren lå bak en annen trailer. Tyrkeren la ut og ville forbi, det samme ville vår minibussåfør. Han la ut og samtidig som han la seg på hornet. Hverken tyrkeren eller gorgieren ville gi seg. Det ble en heftig konsert med tre biler i bredden. Takk og lov at det ikke kom noen møtende biler. Hedligvis røk et stag i minibussen og siste halvdel av reisen haltet vi i vei i 70 km/t uten forbikjøringer. Det var nok en engel som rørte ved dette staget.
Rundkjøringer er noe for seg. Det virket som om de som befant seg i rundkjøringen hadde vikeplikt og rundkjøringene ble etterhvert ganske fulle av biler. Men miraklene skjedde og plutselig var det fremkommelig igjen.
Lys på bilene er ikke nødvendig. Man kan jo vegen!
Det var plenty av politibiler med veiene med blinkende blå og røde lys. De tok faktiske alkotest
av vår sjåfør to ganger, men at bilen nesten ikke "hang fra hverandre" ble fullstendig ignorert.
Når politiet stoppet noen biler så var disse alltid av nyere dato.
Vegene var et kapittel for seg selv. Selv om det var mye bra i dette henseende, så kan man vel trygt si at det var mere hull i veiene enn vei i hullen.
Så når det kun var en passeringsmulighet mellom kratrene så siktet alle bilene mot dette fra alle retninger. Den som gir seg har som kjent tapt, men når jeg satt i forsetet og lurte på hvem som gav seg først ende det som oftest med en god latter. De er utrolig gode til å kjøre disse Georgierne!
Det er mye kuer i Georgia. Disse kuene vandret langs motorveiene og spiste gress på kantene.
Når de ble mette la de seg i veibanen og tygget drøv. Kuer kan passeres på begge sider.
Det har keg selv sett.
Fartsgrenser er helt teoretiske. Mulig de tenker slik at jo forterer man kjører jo mindre tid er man på dissse farlige veiene og derved blir det færre ulykker.
Utlendinger har ikke lov å kjøre bil i Georgia og det skal man være glad for.
Men det er mye bra i Georgia også - det kan jeg nevne en annen gang.

SEIER I GEORGIA

Naa er jeg i Batumi. Har vart det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Dame med muskellammelse og skjevt ansikt ble helt normal. STERK UTGYTELSE av Den Hellig Aand.

Ja, det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Reiser til Zugdidi i morgen.

Halleluja

Georgia

Hilser alle fra Gori i Georgia. Har det fint og det er mye at gjore.

Na skal vi til en nystartet cellegruppe. Utenfor filmer noen amerikanere fra krigen ifjor/

Ole Brum

Mener absolutt at Ole Brum hadde värt en bedre kandidat til fredsprisen.
Hvis man er god og snill, kan man forövrig gjöre som man vil...

Vranglæreren William Branham

Ja, nå gjøres et Jesus Only framstøt i distriktet i disse dager.
Det annonseres med William Branham (han døde 24. desember 1965, så jeg tror det er en film som vises). William Branham er mannen som forkastet den felleskristelige treenighetslæren, Faderen, søsnne og Den Hellige Ånd! Ikke noe å høre på! Og dette lærer Torkil Terkelsen: "Jesus er den evige Gud, den evige far og den evige konge. Alene sitter han på tronen med all makt i himmel og på jord. Hans roller skifter ettersom frelseshistorien skrider frem, men allikevel er han den uforanderlige Gud: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid". Sitat slutt... For Naruds menigheten som er en Brahamavlegger her i landet, er det ikke Fader, Sønn og Hellig Ånd. Men det er enkelt å lese i bibelen om røsten fra himmelen som sa: "Dette er min sønn, i Ham har jeg velbehag!" Og Gud snakker ikke i munnen på seg selv. Derfor er det William Branham markedsførte og Nardus står for er renspikka vranglære. Farlig, ikke rør dette, ikke engang med en pinne!

Kristelig Folkeparti igjen

Kan ikke noe for det, men jeg er opptatt av mitt parti Kristelig Folkeparti.
En gallup viser at Krf. har havnet under sperregrensa (3.8%). Det liker jeg veldig dårlig.
Men da kommer et spørsmål til meg, har velgerne forlatt Krf. eller Krf. velgerne? Når fårene ikke følger hyrden, da er det alvorlig! Mulig at Krf. Lederne burde legge øret til bakken for å høre hvordan ”graset gror?” (og det er de vel i ferd med nå!)
Man stemmer jo på det man er overbevist om, ikke det man ”burde” være overbevist om!
Så hvorfor ikke gjøre som Gideon? Gå inn i ”leiren” for å lytte på folket og bli kjent med folkets tanker.
1. Er agendaen en annen enn hva folket tenker, så må man enten bytte agenda eller gå ut.
2. Er agendaen den samme som folket, så gå til kamp!
I navnet kristelig folkeparti så ligger det innebygd at det er et parti bestående av kristne som samler seg for å frembringe sitt tankegods. Og det er det som er saken. Da er det bedre å være en liten tue som velter et stort politisk lass enn en våt flekk i veien!

Formalisme eller Guds kraft...

Formalisme, intellektualisme og Guds kraft.
Er det noen motsetninger her?
En predikant jeg hørte på engang ville heller ha Guds kraft framfor formalisme og intellektualisme. Og det er jeg helt enig i. Men hva legger man i disse ordene da, er formalisme ensbetydende med død? Og hva er intellektualisme – er det ensbetydende med livløshet eller noe i den retning? Det merkelige er at den predikanten jeg hørte på ikke kan betegnes som uintellektuell selv om han ikke hadde noen form for universitetsutdannelse.
Det er lett å skyte seg selv i benet.
Men om vi sier ja takk, begge deler da – det er vel det beste!
Husker Maran Ata fra sekstitallet, der var man ”ubunden av form og ramme” og priste sin ”frihet” mens de sang korene ”hunreogørten” ganger mellom hvert sangvers. Jeg for min del synes de var blitt ganske liturgiske i sin frihet.
Så jeg for min del velger Guds kraft i både intellektualisme, form og ramme. Man må bare være villig til å slippe …ismene når Den Hellige Ånd vil.
Ellers har jeg gjennom årene sett at all frihet lager hjulspor…

Tønnestaver

Man kan lage oppskrifter på hvordan man kan oppnå ting.
Det er også gjort undersøkelse på hva som ligger til grunn for at ting er oppnådd.
En undersøkelse som er gjennomført i menigheter verden over viser en klar sammenheng mellom 10 grunnleggende elementer og menighetsvekst. Mangler bare én av disse er det stagnasjon. Om for eksempel det er lite salvelse i møtene så hjelper det ikke å prate om salvelsen. Er det lite vekkelsesluft så hjelper det lite å prate om gamle vekkelser, selv om det kan være ganske underholdende!

MENIGHETER SOM VOKSER HAR:
1. Bøyde, rene hjerter. (ikke nødvendigvis fullkomne)
2. Et lederskap som er overgitt og helliggjort (menigheten blir som lederne).
3. Opptatt av sunnhet i den grunnlegende lære. (ikke først og fremst opptatt med manifestasjoner)
4. Møtene har et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd!
5. Betjening i kjærlighet.
6. Medlemmene har en frimodighet i vitnesbyrdet om Jesus.
7. En klar visjon.
8. En balansert administrasjon.
9. Enhet mellom medarbeidere og menighetsledelse.
10. Cellegrupper som fungerer ut i det ytterste ledd.

For den som ikke vet det er en tønne bygd opp av bord som kalles tønnestaver.
En menighet er som en tønne med 10 staver. Mangler bare én stav vil tønnen bare kunne fylles til høyden på den minste staven!

Og dette er nøye. Hva hjelper det med kraft hvis vi ikke har bøyde og rene hjerter?
Minner meg om storyen jeg hørte om fjellklatrerlaget som skulle bestige Mount Everest. I den forbindelser måtte de skjøte sammen diverse tau. Har du husket å bytte ut tauene spurte lederen yngstemann. Yepp var svaret, alle untatt det midterste.

Helt forferdelig i Zoékirken på Sellebakk

Ja, det var helt forferdelig. Røk, trommer, dans og et lydnivå som blåste ørevoksen ut.
Rytmer og høylydt jubel. Ja, en fryktelig opplevelse i Zoekirken i går kveld. En følte seg nesten fredløs – ikke noe blivende sted!
Ja, slik kan det bli. Og hvem hadde problemer? Selvfølgelig satan. Her var det liten plass for djevelen og hans lakeier.
Jeg derimot, 65 åringen, frydet meg. For en herlig lovsang! Zoeungdommen river himmelens rike til seg for tiden. Her er det kvalitet og gudsfrykt. Mye bedre med ”hard” lovsang og salvelse en ”myk” lovsang og støvskyer. Det er nærværet av Gud som teller.
De fleste ble berørt av Gud i går kveld og det var mange som ”vervet” seg i Herrens armé for resten av livet.
Remi Høidahl holdt en ”ekstrem” sterk preken om å følge Jesus og hadde som utgangspunkt historien om den unge pike på 15 år fra Skottland, Margareth, som led martyrdøden for sin tro på Jesus. Når du engang kommer til himmelen og Margaret forteller deg om sitt liv og sin etterfølgelse av Jesus på jorden, hva vil du fortelle henne om ditt liv?

Det er et høyt åndelig nivå på Zoékirkens ungdomsarbeide. For å si det slik- det er ekstremt bra og Gud er virkelig der!
Neste år må Zoe arrangere en landskonferanse for ungdommer for mange flere må få del i dette.

Revolusjonær konservativ!

Quo Vadis Qristelig Volkeparti.
Litt av hvert om Krf. Kirken og samlivssyn…
Hvordan går det forresten med Kristelig Folkeparti?
Mange stiller dette spørsmålet - hvordan går det med Krf? Jeg tror svaret er enkelt, det går veldig bra om Krf. slutter å løpe etter velgerne. Det må komme en ny ”folkekristen” profil som gjør at kristenfolket i stedet løper etter Krf. Nå har jo velgerne talt – dette er lite interessant!
Krfs program er ikke en god sak som må støttes, Krf. er til for å støtte der norske folket og det norske familielivet.
Men når lederene i Krf. ikke har kristenfolketfolket meg seg, nytter det ikke om saken eller viljen er god. Om bilen er på feil vei nytter det ikke bare å gi mer gass, man må faktisk snu!
Slik jeg ser det fra mitt lille hjørne så må de som vil noe vite hva de vil og samle viljene sammen. Vi kan ikke ville det noen ledere vil fordi det kalles kristelig.
For det første mener jeg at alle konservative bedehuskristne som står for tradisjonelt ekteskap, tradisjonelt samliv og ”gammeldags” bibelsyn må samle seg.
For det andre må vi tørre å være rakrygget i vår støtte til Israel selv om vi ikke alltid kan støtte enhver handling de måtte utføre i sitt forsvar mot PLO. Vi kan hjelpe Palestinerne også, selv om vi ikke støtter deres krigføring (det er mange kristne Palestinere). Krf. Har ikke klart å fremvise en solid Israelstøtte, selv om ”alle” der sier at de støttet Israel.
Bondeviks lille Palestinafrieri under hans statsministerperiode og Høybråtens mumling under Gasakrigen har også etter min mening skapt en velgerflukt.
Krf. bør også gå mot det liberale homofilisyn som har fått gjennomslag i kirken og i bispekollegiet og kreve at kirken skal ledes av konservative biskoper som er valgt av kristenfolket selv, ikke en ugudelig minister som vil at ”alle” skal bli h…….
Det går faktisk an å stå for et bibelsk ekteskapssyn og være mot homofilt samliv uten av den grunn å bli beskyldt for å kalle de homofile for mindreverdige. Gud elsker alle, men der er ikke derved sagt at han elsker alt som menneskene gjør. Som en predikant uttalte engang: ”Gud elsker deg slik som du er, men han elsker deg alt for mye til å la deg forbli som der er!”
Menge kristne har fått gjennomgå mye hån og spott i lokalsamfunn og på arbeidsplasser uten at de av den grunn har surmulet. Tenk på hva de som ble kalt ”gjendøpere” og også tungetalerne har fått gjennomgå? Men ingen surmuling av den grunn. Er man stolt av sin overbevisning så tåler man gjerne litt motbør.
Det samme med de som måtte ha et annet samlivssyn en kristenfolket – er man stolt av det - så tåler man gjerne litt motgang.

Krf har bare en framtid om det etablerer seg i kristenfolkets fortid!
Vi bør bli revolusjonære konservative – da vinner vi.
Jeg er for Krf.

Les forresten denne kommentaren i KS!

Gullkorn

Et lite gullkorn. På min ustoppelige jakt etter årsak og virkning i kristelige sammenhenger fikk jeg et ”treff” på formiddagsgudstjenesten søndag 27. september. Servitøren av gullkornet var min pastor Jan Halvorsen som refererte et sitat av selveste John Wesley. Sistnevnte ble spurt om hvorfor han alltid greide å samle så mye folk? ”Jeg bare setter fyr på meg selv!”
Nå jakter jeg videre – hvordan gjør jeg det da?
Eller fra den meteriologiske fronten – alle snakker om været, men ingen gjør noe med det.
Men klart vi gjør noe med den åndelige værsituasjonen. Om vi ikke er apostler så fortsetter vi med det som står i Judas´brev vers 20 og 21;
Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og holde dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv..

Kristi lov

De bare kommer. Hvem? Jo de som Gud kaller til frelse. Plutselig dukker en familie eller to opp midt i blant oss. De har blitt frelst – og det tilsynelatende uavhengig av vår virksomhet og ”åndelige standard!” For, som bibelen sier; Gud kaller på mennesket fra solens oppgang til dens den gang. For hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Ofte, men ikke alltid, er det tildragelser rundt disse menneskene som har satt frelsesprosessen i gang. Og så står de der med tindrende øyne og bivåner oss ”fullkomne” kirkegjengere.
Her kommer utfordringene som vi gleder oss over, nemlig dette å få komme med oppmuntring og veiledning. Dette er noe alle kristne burde forberede seg på. Få tak i bøker om sjelesorg, ekteskap, barn, helbredelse og befrielse. Jo, før jo heller vi får våre nye familiemedlemmer på fote, desto større er sjansen for at det skal gå bra. Det kan gå ut over bekvemmeligheten dette å ta ansvar og følge opp andre mennesker. Men det er det som er meningen med kristenlivet – å bære hverandres byrder. Og selvfølgelig ta tid i bønn. Skal man lykkes som rådgiver må man også kjenne lønnkammeret.Bær hverandres byrder og på den måten oppfyll Kristi lov!

Kling og Klang

Kling og Klang, det er to effektive policer som vi møter i Pippi Langstømpe. Og nå møter vi disse igjen, i den svenske polisens uniformer. Ikke noen sammenligning for øvrig, men i forhold til det svenske kriminal- og ransmiljøet så blir likheten påfallende. Det virker på meg som om at det bare å ”hente” penger i Sverige. Nå sist med helikopter. Svenske kriminelle virker like effektive som B-gjengen i Donald Duck. Ikke noe å fleipe med, sier du. Helt riktig – dette er alvorlig. Men når hvem som helst har adgang til et politihelikopter, da er naiviteten ute og går.
Disse bandittene tenker på alt, derfor plasserte de ei ”bombe” på politihelikopteret. Og hvem tør ignorere en bombe. Hvorfor var det forresten adgang til et politihelikopter?
Montro om norsk politi er like naive? Det vil tiden vise, håper vi slipper den slags kriminalitet her. Her på berget ble i alle fall Nokasranet oppklart ganske så kvikt. Så jeg tror vi har et bra politi i Norge. Og tilbake til Sverige – der er det 6 til 8 bank/verdiran i måneden. Kling og Klang har noe å henge fingrene i. Montro om det er infiltratører i både svensk politi- og pengevesen.

G12

Hørte om to damer som var på en ferietripp til Egypt. Den ene var en erfaren turist og den andre vår ute på sin første tur. De stoppet ved en handelsbod og førstnevnte begynte å forhandle og prute med en teppeselger. Etter noe tid ble de enige om prisen på et teppe som var brøkdelen av den opprinnelige. Den andre damen stod der forbauset og betraktet hele forestillingen og synes dette kjøpet var et kupp. Så hun gikk fram til teppeselgeren og sa: ”jeg vil også ha et teppe til den prisen!” Selgeren avviste henne kontant: ”Madame, du får nok begynne forfra, ja!”

Og det er slik det er, her nytter det ikke å jukse, alle som vil noe må begynne forfra. Så nå er jeg altså tilbake med mine vekkelseoppskrifter igjen. Vi går på konferanser, stevner og hører på vellykkede menighetsledere. Men hvem ønsker å gå veien disse pastorene måtte gå før de i det hele tatt hadde noe å fortelle? For eksempel Cecar Castelleanos i Bogota. De hadde en smertefull start, men utav dette kom en visjon som har ført tusener til JESUS, nemlig G12. Men vi kan ikke starte G12 bare ut fra prinsipper, men det krever også en total og selvutslettende overgivelse til JESUS.
Hvis ikke hvetekornet faller til jorden og dør blir det bare det ene kornet.
Til lykke med din død!

Oslokirken beveger seg...

Oslokirken ut av pinsebevegelsen
Jan-Aage Torp og menigheten Oslokirken, føler seg nært beslektet med pinsebevegelsen. Men Torp opplever å bli sett på som en belastning.
I et brev sendt til pinsebevegelsen lederråd skriver Torp at «det er med vemod Oslokirken nå finner tiden inne til å tre ut av den organiserte pinsebevegelsen i Norge.

Ord er merkelige. Når det heter pinsebevegelse så betyr det jo at noe beveger seg. T.B.Barrat staket ut en kurs for denne bevegelsen. Han innførte slagordet: "Fram til urkristendommen!". ... Men Oslokirken beveger seg altså ut fra en bevegelse som sier seg å bevege seg fram mot urkristendommen. Så når Oslokirken beveger seg ut fra en bevegelse så må jo denne kirken bevege seg i en annen retning enn Pinsebevegelsen. Hvor da?
Men tilbake til T.B.Barrat. Han var mannen som satte hele pinsebevegelsen i bevegelse og målet var urkristendommen. Og spørsmålet blir; beveger pinsevekkelsen seg i feil retning? Altså om vi fjerner ordet ”pinse” så er ordet ”bevegelse” igjen. Men om retningen er riktig da – da må bevegelsen ha opphørt. Da kan vi heller kalle det hele for pinsestagnasjonen. For disse tegn skal følge dem som tror, de skal tale i tunger, de skal profetere, de skal gjøre tegn, under og mirakler, de skal legge hendene på de syke og evangeliet skal forkynnes. Så mulig den neste bevegelsen blir å bevege knærne nedover og hjertene oppover – å løfte hellige hender, slik de gjorde i Azusa Street. Det var det som satte hele pinsebevegelsen i bevegelse. Men når dette er sagt, så er det en pinsebevegelse i Sør Amerika som fortsatt beveger seg framover – ennå er det ei slutt pris skje Gud!
Pinsevekkelsen regnes som verdens raskest voksende religiøse bevegelse med omtrent 600 millioner medlemmer ifølge Wikipedia. Så fatt mot – det er bare her på berge det er litt stille for anledningen.
Så kan vi melde oss ut og inn og bevege oss hit og dit, men det er bare tro som beveger Guds hjerte – en slik bevegelse vil jeg være med på!
Og til slutt - hva med trosbevegelsen?

Fragell og hønsegården

Fra menighetsbladet til Frikirken i Fredrikstad har jeg sakset følgende:
”Vi vet ikke om LeviFragell er blitt inviter til å tale i en kirke før, men i september besøker han altså F r i k i r k e n . Temaet for kvelden handler om sunn og usunn religiøsitet. Det er ikke et debattmøte, men en kveld til felles ettertanke rundt et aktuelt tema.”
Ja, har man ikke Jesus så kan man saktens finne på noe annet. Det er som å slippe reven inn i hønsegården. Kan man slippe reven inn så kan man slippe ulven inn…
Det er ikke mange år siden Filadelfia, Oslo ble anmeldt av Frikirkens foredragsholder for overgrep mot barn. (?) Og hva vet denne stakkars frafalne mannen om dette miljøet som han hater? Det som han kaller usunt må vel være det som truer hans egen sikkerhet som hedning eller ateist.
Husker for mange år siden at jeg satt i spiserommet på daværende Betongverket på Lisleby. Det var min første jobbdag der. Som seg hør og bør er det alltid en voldsom og høylydt diskusjon i slike hardbarkede mannsmiljøer. Diskusjonen denne gangen var spesielt heftig. Levi Fragell hadde dagen i forveien kommet med til dels sterke ytringer om det ”usunne” livet på kristne leirer. Han hadde jo selv vært i sin kristenperiode en leder på slike leirer. Der satt jeg lille ”forskremte ” himmelvandrer og lytte på alle disse vektige innleggene. De fleste hadde en historie – og slike debatter har jo alltid en ”ordfører”.
Tilslutt klarte ikke den ”vettskremte” nybegynneren å holde kjeften, men kom med et motinnlegg i denne faglige debatten.
Og så kom stillheten. Etterpå kom ”debattlederen” bort til meg, tok meg i hånda og ba om unnskyldning. Glad jeg fikk være tilstede akkurat da.
Men tilbake til reven, Jesus kalte Herodes for en rev. Bibelen sier at vi skal fange de små revene – ikke slippe dem løs på de uskyldige. Det slippes mange rever inn i Guds menighet i dag – i ulike forkledninger. Hvor er hyrdene??

Kvinnehyl eller...

Det er ikke alltid man kan si ja takk, begge deler. Derfor velges dette bort:
Nasjonal Kvinnekonferanse arrangeres av Kvinner i Nettverk i Sørlandshallen, Kristiansand 2009. Megakonferanse med Heidi Baker, Rachel Hickson, Elin Linde Fagerbakke, m/flere.
Så konferansenes tid er ikke over. Nå er det en konferanse med bl.a. Heidi Baker som taler. Og når jeg tittet på noen møter hvor denne dama taler så ble jeg litt forskrekket og urolig. Ikke over dama, men alle de altslukende tilhørerne.
For min del så tror jeg på Den Hellige Ånds fylde i alle kistne, men hva er dette?. Den Hellige Ånd er for alle kristne og fyller alle kristne, men Ånden driver ikke enmannsshow med enkeltpredikanter. Mulig at tomrom i trosbevegelsen har gitt rom for slike innslag. Se selv denne videosnutten: Video - September 7, 2007 - Healing Rooms - Spokane, WA - Friday 10AM - Session 4
Du finner den på denne lenken her.

Min mening er klar - huff! Og se selv og vurder

Valget 2013

Forgubbing heter det. Det er det som hender når de samme menneskene i morgen gjør det som de gjorde i går. Dette hender i menigheter og politiske partier.
Om et politisk parti eller en menighet skal ha framgang så må det være i kontakt med folket omkring seg. I hvert fall må et politisk parti ha kontakt med de som har samme grunnsyn. Valgforskning i Norge viser at det har vært en stor lekkasje fra Krf til Frp. Hvorfor? Jo, fordi Frp har propagandert med sitt Israelsyn (om de egentlig har noe syn da) og støtte til Israel, mens Krf etter manges oppfatning har holdt seg i skyggenes dal på dette området.
Med forgubbing mener jeg da at Krf ikke har klart å holde folket oppdatert om kristenfolkets tanker, men levd i sin egen verden. Krf´s holdning i ekteskapssaken og abortsaken er sikkert kjent blant endel kristne, men da det ikke finnes en ”frispråkelig” talsmann på disse områdene så tapes terrenget selv om saken er god. En god sak blir ikke bedre enn de som kjemper for den. Dette med forgubbing så jeg klart i Krf´s kultursamling i Filadelfia før valget.
Der skinte det i grå, hvite og blanke isser. Om fire år er mange av disse ”issene”muligens døde - er dette Krf´s framtid? Vi kan jo ikke oppgløde folk for en sak, saken må oppgløde folket. Men her sitter jeg vel og kritiserer meg selv, jeg
er jo selv gråhåret og forgubbet.
Til slutt, vi kan ikke bli enige om å ”brenne” for en sak. Enten så brenner det, eller så er det lunkent. Med all respekt for våre dyktige og engasjerte ledere i Krf så behøver vi en talsmann og fanebærer som kan samle folket, unge som gamle. Fra Det Gamle Testamente i bibelen leser vi om Debora som stod fram og reddet Israel når mennene sviktet. Vi behøver en også en Debora eller for den saks skyld en Apollos. Norge behøver et kristenfolk, unge og gamle, samlet under én fane. Dette kan vi faktisk be om. Nå begynner valgkampen for 2013!!!

Ettertanke

Nå er valget over og analysene begynner.
Hvorfor går Krf enda mer tilbake? Mulig at de som behøver Krf politikken ikke ser denne politikken som en løsning på problematikken i deres egen verden. Familiepolitikk er jo også lite spenningsfylt og attraktivt. Stemmer f.eks. mange Krf velgere på dette partiet bare fordi de er kristne og uten å sette seg inn i dette partiets politikk? I hvert fall burde kristne Fremskrittspartivelger sette seg nøye inn i FRPs programerklæringer. Dette er vel grunn nok til å stemme Krf. Er det slik at Siv Jensen på grunn av sin personlighet og "freske" fraspark har fått urimelig mye seertid og spalteplass? Vel, vi må vel se det i øynene at i mange tilfeller er personene viktigere enn budskapet. Hadde England valgt inn Winston Churchill i fredstid?
Så sitter muligens de beste på gjerdet mens showet går videre.
Gud signe vårt dyre fedreland!

Helliget være ditt navn

Gud til ære ved oss, skriver Paulus.
Vi er Kristi brev, lest og kjent av alle. Det bildet mennesker har av meg (og oss kristne) er det også stor sansynlighet for at de har av Gud. Derfor søker jeg å leve slik som det står i Kol.4;5-6,
omgås med visdom dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig...
Vinner man seier her så..

Du som er i himmelen

Her jeg er en vandringsmann, himmlen er mitt hjem!
Der er Gud. Det er dit jeg skal.
DERFOR TAKKER JEG GUD FOR AT HAN RAKTE SIN HÅND TIL MEG SLIK AT JEG KAN KOMME TIL HAM, I HIMMELEN. For han er min far...

Fader vår

Hva tenker jeg på da?
Først og fremst at jeg påkaller Gud som far. Ikke alle vet hva en god far er, jeg vet det, for min pappa var egentlig vår pappa. Jeg eide ikke pappa alene. Måtte alltid dele ham med andre. Men det er det som er så fint, gleder man deler blir større enn gleder man har alene!
Fader vår betyr at jeg har søsken. Søken som ikke ligner på meg.
Jeg må elske disse. Den som ikke elsker er i døden.
Og vi vet vi har gått over fra døden til livet fordi jeg elsker brødrene.
Min kjærlighet til FADEREN vises ved min kjærlighet til andre... Her blir jeg prøvd.
Ordet fader er for meg synonymt med trygghet...

Valgrim

Hva er en garanti verdt?
Inspirert av selveste Siv Jensen dukket følgende rim opp i min tanke under lunsjpausen idag:

Siv Jensen opererer med en velgergaranti!
Jagland opererte med 36.9
Stoltenberg opererte med bassenger med vann oppi
Kristin Halvorsen kom med sin ”fattigsdomsterapi”.
Hva skal en stakkars velger si?
Stem Kristelig Folkeparti!!!

Ellers hørte jeg Jensemann på radio´n idag.

Vi er for svømmebassenger! - nei jeg mener, vi er for svømmebassenger med VANN i!
(ro, ro til fiskeskjær)

Gammle manna og minner som dukker frem...

Gammel manna duger ikke. Heller ikke gamle vekkelsesminner. Guds rike består ikke i ord, men i kraft. Og med kraft menes den kraften som var i- og over Jesus. Antikrists ånd står imot Jesu Kristi Ånd. Den elsker etterligninger, for slikt kan ikke beseire satan. I boken ”Når himmelen inntar jorden” fant jeg følgende sitat: ”Det er antikrists ånd som har gitt opphav til religiøse ånder. En religiøs ånd er et demonisk nærvær som arbeider for å få oss til å bli ledet av vårt intellekt i stedet for av Guds Ånd. Den arbeider for å få oss til å tilbe tidligere prestasjoner på bekostning av all nåværende aktivitet av Guds Ånd i våre liv. Denne ånden lever ofte på restene av tidligere vekkelser. Sitat slutt”.
Boken er interessant den, men hvis den bare blir ”pirrende” lesning for meg, så havner jeg selv i den grøften jeg har beskrevet ovenfor. Boken oppfordrer til- og viser veien til et liv i bønnens verden… Bønn om frihet for andre (og en selv)!
En strofe i en gammel slager lyder slik: … å lever på minner som dukker frem. Det er ikke slik Gud har ment vi skal leve våre liv. Jesus er en her og nå Jesus!

Gleder meg til vinteren

Til vinteren skal jeg lese. Som folk flest har jeg hatt mye å henge fingrene i, og sommeren er ikke egentlig en lesetid. Ting og tang hender hele tiden så livet er ikke kjedelig. Men en god bok da! Sette seg ned foran peisen å lese med utvalgt musikk fra Spotify, det er topp. Bjørkeveden ligger og venter..
Og bøkene jeg har lest eller skal begynne på er:
Apporoval Addiction og Hjelp jeg er gift: Joyce Meyer
Når himmelen inntar jorden: Bill Johnson
Kyrkobävning: C.Peter Wagner
Evangelium enligt Rom: James G. Maccarty
Den kristne kyrkans historia: Jonathan Hill
Andelige røtter: Ulf Ekman og
Jesus fra Nasaret: Joseph Ratzinger (Benedikt XVI)

Noen av bøkene har jeg fått som gave og noen har jeg kjøpt selv.

Nå er ikke abort et "fyord" lenger.

På TV2 nyhetene idag kom følgende sak frem. Hva skal gjøres for å hindre de unge kvinnene å ta abort? Det viser seg at halvparten av kvinnene mellom 20 og 30 år tar abort av karierrehensyn.
Og dette er ikke bra , sier velmenende statsvitere, kjendiser og andre eksperter.
Når abortkampen for alvor begynte under Gro-tiden så var ett av argumentene at sammfunnet måtte hjelpe de stakkars underpriviligerte kvinnene til å få et verdig liv uten "ungedrass"!
Nå har pendelen svinget seg over til den andre siden slik at det er de overpriviligerte, fremanstormende kvinnene som bruker abort for å hindre at en liten, nydelig skapning skal forstyrre deres kvinnekarriere.
Krf, - dere må vinne valget å komme i regjeringsposisjon. Da blir det mer penger til de unge familien slik at karrierejaget ikke blir det primære behovet!
Deilig med kontantstøtte, krefter og felleskap med de små barna. Det kan faktisk gjøre noe med enkelte samvittigheter også!