Formalisme eller Guds kraft...

Formalisme, intellektualisme og Guds kraft.
Er det noen motsetninger her?
En predikant jeg hørte på engang ville heller ha Guds kraft framfor formalisme og intellektualisme. Og det er jeg helt enig i. Men hva legger man i disse ordene da, er formalisme ensbetydende med død? Og hva er intellektualisme – er det ensbetydende med livløshet eller noe i den retning? Det merkelige er at den predikanten jeg hørte på ikke kan betegnes som uintellektuell selv om han ikke hadde noen form for universitetsutdannelse.
Det er lett å skyte seg selv i benet.
Men om vi sier ja takk, begge deler da – det er vel det beste!
Husker Maran Ata fra sekstitallet, der var man ”ubunden av form og ramme” og priste sin ”frihet” mens de sang korene ”hunreogørten” ganger mellom hvert sangvers. Jeg for min del synes de var blitt ganske liturgiske i sin frihet.
Så jeg for min del velger Guds kraft i både intellektualisme, form og ramme. Man må bare være villig til å slippe …ismene når Den Hellige Ånd vil.
Ellers har jeg gjennom årene sett at all frihet lager hjulspor…