Oslokirken beveger seg...

Oslokirken ut av pinsebevegelsen
Jan-Aage Torp og menigheten Oslokirken, føler seg nært beslektet med pinsebevegelsen. Men Torp opplever å bli sett på som en belastning.
I et brev sendt til pinsebevegelsen lederråd skriver Torp at «det er med vemod Oslokirken nå finner tiden inne til å tre ut av den organiserte pinsebevegelsen i Norge.

Ord er merkelige. Når det heter pinsebevegelse så betyr det jo at noe beveger seg. T.B.Barrat staket ut en kurs for denne bevegelsen. Han innførte slagordet: "Fram til urkristendommen!". ... Men Oslokirken beveger seg altså ut fra en bevegelse som sier seg å bevege seg fram mot urkristendommen. Så når Oslokirken beveger seg ut fra en bevegelse så må jo denne kirken bevege seg i en annen retning enn Pinsebevegelsen. Hvor da?
Men tilbake til T.B.Barrat. Han var mannen som satte hele pinsebevegelsen i bevegelse og målet var urkristendommen. Og spørsmålet blir; beveger pinsevekkelsen seg i feil retning? Altså om vi fjerner ordet ”pinse” så er ordet ”bevegelse” igjen. Men om retningen er riktig da – da må bevegelsen ha opphørt. Da kan vi heller kalle det hele for pinsestagnasjonen. For disse tegn skal følge dem som tror, de skal tale i tunger, de skal profetere, de skal gjøre tegn, under og mirakler, de skal legge hendene på de syke og evangeliet skal forkynnes. Så mulig den neste bevegelsen blir å bevege knærne nedover og hjertene oppover – å løfte hellige hender, slik de gjorde i Azusa Street. Det var det som satte hele pinsebevegelsen i bevegelse. Men når dette er sagt, så er det en pinsebevegelse i Sør Amerika som fortsatt beveger seg framover – ennå er det ei slutt pris skje Gud!
Pinsevekkelsen regnes som verdens raskest voksende religiøse bevegelse med omtrent 600 millioner medlemmer ifølge Wikipedia. Så fatt mot – det er bare her på berge det er litt stille for anledningen.
Så kan vi melde oss ut og inn og bevege oss hit og dit, men det er bare tro som beveger Guds hjerte – en slik bevegelse vil jeg være med på!
Og til slutt - hva med trosbevegelsen?