Valget 2013

Forgubbing heter det. Det er det som hender når de samme menneskene i morgen gjør det som de gjorde i går. Dette hender i menigheter og politiske partier.
Om et politisk parti eller en menighet skal ha framgang så må det være i kontakt med folket omkring seg. I hvert fall må et politisk parti ha kontakt med de som har samme grunnsyn. Valgforskning i Norge viser at det har vært en stor lekkasje fra Krf til Frp. Hvorfor? Jo, fordi Frp har propagandert med sitt Israelsyn (om de egentlig har noe syn da) og støtte til Israel, mens Krf etter manges oppfatning har holdt seg i skyggenes dal på dette området.
Med forgubbing mener jeg da at Krf ikke har klart å holde folket oppdatert om kristenfolkets tanker, men levd i sin egen verden. Krf´s holdning i ekteskapssaken og abortsaken er sikkert kjent blant endel kristne, men da det ikke finnes en ”frispråkelig” talsmann på disse områdene så tapes terrenget selv om saken er god. En god sak blir ikke bedre enn de som kjemper for den. Dette med forgubbing så jeg klart i Krf´s kultursamling i Filadelfia før valget.
Der skinte det i grå, hvite og blanke isser. Om fire år er mange av disse ”issene”muligens døde - er dette Krf´s framtid? Vi kan jo ikke oppgløde folk for en sak, saken må oppgløde folket. Men her sitter jeg vel og kritiserer meg selv, jeg
er jo selv gråhåret og forgubbet.
Til slutt, vi kan ikke bli enige om å ”brenne” for en sak. Enten så brenner det, eller så er det lunkent. Med all respekt for våre dyktige og engasjerte ledere i Krf så behøver vi en talsmann og fanebærer som kan samle folket, unge som gamle. Fra Det Gamle Testamente i bibelen leser vi om Debora som stod fram og reddet Israel når mennene sviktet. Vi behøver en også en Debora eller for den saks skyld en Apollos. Norge behøver et kristenfolk, unge og gamle, samlet under én fane. Dette kan vi faktisk be om. Nå begynner valgkampen for 2013!!!