GODT NYTT ÅR!

Godt nytt år

ønsker vi alle vår venner,

hele vår familie i inn og utland og alle

bloggvenner

May-Britt og Johan

DEHYDRERT I DUSJEN

ERSTATNINGSTEOLOGI (?)

Når trosforkynnelsen gjorde sitt inntog gjorde den slutt på ”pinsekarismatikkens” handlingslammelse. Det begynte å bevege seg igjen og kristenlivet ble herlig. Frelse, helbredelse, økonomiske mirakler, tilbedelse og lovsang flyttet inn i det kristne forum pånytt. Samtidig kom det ut ”trosriktige” bøker om tro, mirakler og lovsang. Vi danset krigsdans på slangens hode, som en predikant pleide å si. Vi begynte å gjøre de ”riktige” tingene. Bekjennelsen var viktig. Men etter hvert havnet vi i fortellingen om ”Keiserens nye klær.” Når det gikk nedover skulle man si oppover og vi var hode og ikke hale.(og dette ar jo absolutt riktig) Men keiseren fikk ikke nye klær uansett hvor mye folket jublet og proklamerte. Så i stedet for å leve ut livet, pratet vi om livet og krydret det med ”gamle tiders vekkelser.” Sangene hadde blitt erstattet med ”lovsang”, munnen jublet, men øynene forble matte for mange. Eller for å gå over til sportsterminologien; lista lå for høyt for mine lamme ben! Vi snublet med bekjennelsen i vår munn. Dette jeg nå har beskrevet ga etter hvert grobunn for nådeforkynnelsen, og nåde over nåde. Den nye gode nyheten. Før kunne jeg seire, men nå behøver jeg ikke stresse med det lenger. Som en person sa til meg: ”jeg har fått tilgivelse for de synder jeg har gjort og for de jeg kommer til å gjøre!” Det har kommet en ny bekjennelse inn i våre rekker.

Nådeforkynnelsen har blitt trosbevegelsens erstatningsteologi.

Den har kommet som et svar på trosbevegelsen åndsfattigdom. Men det blir som å plassere en dehydrert pasient i dusjen, velmenende men dødelig. Det som behøves er væske på innsiden. Denne ”trosstressiuasjonen” ble også kjempefint beskrevet i et leserinnlegg Magazinet før jul. Det var en person som ønsket å forsvare Åge Åleskjærs nådeforkynnelse og beskrev sitt
”tidligere liv” i en trosmenighet. Han var så trøtt av alle gjerningene i trosforkynnelsens kjølvann. Og det har han sikkert rett i. Han ramset opp møteverttjeneste, cafétjeneste, tiende og en hel del saker til. Mannen gikk rett og slett trøtt og det er jo forståelig. Men dette er ikke av ny dato. De hadde det på 300 tallet også. Ignatius av Latakia (én av våre kirkefedre) uttrykte det slik: ”Uten Den Hellige Ånd ville Gud vært langt borte, Kristus blitt værende i det forgangne, evangeliet er død bokstav, menigheten er bare en død organisasjon, autoriteten dominerer, misjon er propaganda, liturgien (vår møtestil) er besvergelse, kristen handling slavemoral!”
Det er vel det siste vår bidragsyter til Magazinet opplevde. Det må vel være mer bibelsk å få nåde og kraft til å leve rett, enn å få nåden som en hvilepute for sine feil! (eller?)
Guds nåde behøver vi alle sammen uansett. Så det er absolutt nødvendig å rett inn ”feilskjæra” fra nådeforkynnelsen, og dette er nødvendig, men ikke tilstrekkelig.
Svaret er et liv PINSEN! Som pinsevennene sa før: ”Kraft til liv og tjeneste!”

BARE PERMENE IGJEN

Peters brev er til hedningene!

Er det god bibelsk forståelse å hevde at 1. og 2. Peters brev kun er til jødene, med den begrunnelse at Peter bare ble sendt til de omskårne? Eller er hele bibelen, slik som den er sammensatt og kanonisert, Guds ord både til hedning og jøde? Dette er blitt et meget aktuelt spørsmål i disse dager. Mange tror at saken bare gjelder den såkalte ”nådeforkynnelsen” som Åge Åleskjær har presentert i sine bøker, men saken er mer alvorlig enn som så. For hvilken bekjennelse og handtering av skriften er nådeforkynnelsen bygd på? Man har ikke lest lenge i hans bøker før man forstår at han har et dispensasjonalistisk syn på dette (gir de forkjellige skrifter i bibelen ulik verdi) og han skriver bl.a. i en av sine bøker: ”for oss hedninger vil det være helt andre ting som er vanskelige å forstå, spesielt i det Peter, Jakob og Johanne skriver, fordi de var sendt til de omskårne”. Og han skriver videre ”..det er veldig nyttig å lese deres brev”. (?) Nyttig ja, men ikke nødvendig (for oss hedninger?) De nevnte brevene var rettet bare imot jødene, mener han, og er ifølge Åge degradert til kun ”nyttig” å lese for oss hedninger. Dette er selvfølgelig et viktig poeng for Åge, for da slipper han unna problemet med de 10 bud som nevnes i Johannesbrevene. Men et viktig poeng er oversett i den forbindelse. Det er hva Guds ord sier i 1. Peter2;10 ”Dere som før ikke var et folk”.
Ordet folk kommer av ”laòs” som betyr Guds utvalgte folk Israel i motsetning til ”etne” eller hedningefolkene. Så det Peter skriver i overnevnte vers er ganske enkelt at vi som før var hedninger eller ”ikke et folk”, er blitt Guds folk ved troen på Jesus. Dette verset viser at Peters brever er rettet både til jøde og hedning. Når bibelen ble kanonisert i de første 2-300 år e.kr.,
så ble den gitt til hele Guds menighet. Hele skriften er Guds ord og har lik verdi. Så når det hevdes at evangeliene bare er filmen om Jesus, at Apostlenes gjerninger er en historiebok uten teologisk betydning, at Paulusbrevene er til oss hedninger og at de øvrige brevene er til jødene og bare er nyttig lesning for oss, da blir jeg redd! Fortsetter dette har vel noen bare permene igjen av bibelen. Dette jeg skriver her er bare litt av opplevelsen fra disse bøkene, men i siste nummer av Keryx tar både Ulf Ekman og Anders Gerdmar dette opp i hele sin bredde. Regner med at Åge Åleskjær også leser Keryx. Håper han endrer på sin ”teologi”.

Advent, hva nå?

Nå venter vi på Jesus!

DEN SOM VENTER PÅ HERREN FÅR NY KRAFT!

Nå har julen vært her. Ble den som du (ad)ventet? for min del ble den det og mer til. Men hva venter jeg på nå? Jo, nå venter jeg på Jesu gjenkomst. Det som kristne til alle tider har ventet på, selv om den forventingen i kortere eller lengre tide har slumret. Men i tider av åndsutgytelse og vekkelse har alltid alvoret og lengselen blusset opp. Tonen om Jesu snare komme har alltid vært kjennetegnet på en sann vekkelse. "Gjør deg rede, se brudgommen kommer!" Den kjente karismatiske, åndsdøpte og vekkelseselskende katolikken Peter Hocken nevnder dette i sin bok "Skammen och Herligheten", utgitt på Livets Ords forlag.
Han skriver bl.a.; "Dopet i den helige Ande är ett suveränt utgjutande av Guds Ande, gjenom den uppståndne och til himlen uppstigne Jesus, över Guds folk gjenom vilket Herren utrustar församlingen att uppfylla sitt huvudsakliga uppdrag: att bereda vägen för Jesu andra tillkommelse. Detta utgjutande bringer nytt liv åt allt det i kyrkans arv som är av Anden, och återupprettar element som har försummats och glömts bort".
Og så nevner han hva denne Åndsdåp gir. Det er kort fortalt 1) En naturlig relasjon til den treenige Guden... 2) spontan lovprisning gjennom tungemålsgaven.. 3) guddommelig kommunikasjon med Gud i den menneskelige ånden.. 4) Åndens kraft til å elske og betjene og tilslutt 5) tildeling og fornyelse av spesielle åndelige gaver og tjenestegaver for effektiv utførelse av Herrens oppdrag.
Tilslutt et annet sitat fra boken; "som nevnt... peker dåpen i Ånden i første hand fremover mot den andre gjenkomsten, og gjør de kristne mer bevisste om denne ofte forsømte aspekt av den kristne tro".
Hva er så Åndens liv? Hocken forklarer det enkelt slik; "Andens obegränsade kraft, som mäktigast visade sig gjenom uppsåndelsen, manifesterar sig först hos den kristne gjenom Andens gåva som skapar ett himmelsk uppståndelsesliv inom honom".

Jeg ser virkelig fram til det "himmelske oppstandelseslivet!"

God advent.

Endelig JUL

Adventstiden er over, nå er det jul!

..for da ble Jesus født. Om noe på denne jord skal feires, så må det være Jesu fødsel. Og om noen skal feire det, da må det være oss kristne!
Vi feirer Guds store gave til oss ved å gi gaver til hverandre.
Gud har også gitt oss gaver, f.eks. syn, lukt, smak, hørsel og følelse. Det er bare fordi vi skal være i stand til å nyte hans godhet. Også mat og drikke. Ingen ting skal foraktes når det nytes med takk. Bibelen beskriver gjestebud med "fete og margfulle retter". Beskrivelsen minner om en norsk
julemiddag. OG så skal vi ikke drikke oss drukne av vin, men bli fyllt av Ånden.... Så koser vi oss sammen med familien og de venner Gud har gitt oss. Og undertonene er: "Og det skjedde i de dager....

TAKK GUD FOR HANS USIGELIGE GAVE!

ADVENTSTANKER

Bulkedag og (h)julestemning.

I dag bulker flest biler. O (h)jul med din glede. Jeg har vasket bilene våre hjemme i gården vår.
Tør ikke fylle opp bulkestatistikken. Det er 10 plussgrader ute og en meget spesiell førjulstemperatur. I gamle dager var det noe som het "kakelinna". Det var tøværet som alltid
kom rett før jul og gav et pusterom i kulda. Da hendte det at førjulssnøen forsvant til stor skuffelse for de akende barna. Montro om noen barn får akebrett til (h)jul i år. Det må da bli akbebrett med hjul. Altså (h)juleakebrett med hjul. Selv har jeg gått tur med barnebarna. Vi var en tur opp i Tyrihjellen. Der fant vi en lekeplass med diverse husker. Gleden var stor. Er forresten glad for at jeg ikke bor i Gøteborg og skal hjem til jul. Da hadde (h)juleturen blitt minst halvannen timen lengre på hjul. I kveld er det grøten da - vi gleder oss og kjenner
(h)julestmningen langsomt trenger gjennom huden. I morgen skal vi til Zoekirken og overvære julegudstjenesten. Godt vi kan feire Jesu fødsel med dunder og brak.
Ellers kan du se noen bilder fra dagens juletur med barnebarna. Legg merke til fyren som mangler en tann. Den forsvant i dag, lille julaften. Godt det er noe som heter grøt!!!

Familiestemning

Til Africa
Om det er noen dere nede som ønsker en liten titt inn i vår stue på Begby så se her. Nå er det lille, lille julaften og stemningen er høy. Våre barnebarn fra Uppsala er her og lurer fælt på hva vi spiser til jul. Det blir noe annet en korv og hur!
Men i morgen (lille julaften) blir det grøt med mandel. Jeg fant forresten mandelen på en
liten førjulsmiddag på et hotell i nærheten. Fikk tre marsipangrisunger.

Bitte, lille Julaften!

O, jul med din glede!

Ja,

nå

er vi

klare

til

julefeiringa.

Ho mor har kjøpt

Stomperud og jeg har pynta

treet.Det er alt vi har gjort i år!

(tror jeg - kan ikke huske jeg har glemt noe)

Har jeg glemt noe så ber jeg om unskyldning for det.

I kveld kommer fem barnebarn med foreldre fra Uppsala og da venter

varm gløgg med rosiner og mandler.Så ønsker jeg alle mine venner en riktig

GOD, VELSIGNET JULEHØYTID!

ADVENTSTANKER

Julenek

Før kjøpte folk julenek av bonden. Når jeg var gutt hadde min pappa en stabel slike på loven.
Disse var lagt tilside under treskingen. Det var som regel naboer som kom og kjøpte nekene. Og det er pent med julenek og dompaper. Det blir julestemning av slikt. Husk på dyrene til jul! Men det tragiske er at neket blir utrolig fort tomt. Det vet ikke vi. Man ser ut av vinduet og fylles med juletilfredshet, så gode vi er mot fuglene! Men de stakkars fuglene flyr forbi og rister på hodet av vårt ”barmhjertighetssymbol”. Vi vil ha mat, ikke nek kvitrer de. Ingen kjøper vel nek bare til fuglene lenger. Enten har man blitt overlistet av noen som har klart å prakke neket på en stakker for inntekt til et godt formål ellers så er det for pyntens skyld. Slenger en dompap innom neket da oser det jul. Ofte har neket stått innpakket i plast og oser av mugg. Fuglene flyr i en stor bue utenom. Og skal neket komme til sin rett må det være en dæsh snø på toppen og en stor snøfonn under. Likesom en softice pyntet med røde dompaper. Jeg ønsker meg et nek til jul. Ellers har jeg et fuglebrett til mine fugler og det er kjempekoselig. Vi nok delt ut mange ”julenek” til våre medmennesker gjennom årene. Ha en koselig advent!

JULETRADISJON

Ekte julestemning på Torp skole

Har alltid hørt at Torp skole er usedvanlig dyktige på arrangementer både for elever og familie. Som besteforeldre til to av elevene der kan vi nå bare bekrefte dette. I disse dager er det jo julen som gjelder. Og i den forbindelse var vi ”nødt til” å delta på hele to juleavslutninger. Det første som slo meg var det massive frammøte av foreldre og gråhårede besteforeldre. Tydelig at det har gått tradisjon i disse arrangementene. Gymsalen var smekkfull og julestemningen var på øverste nivå. Men det jeg egentlig ønsker å skrive om er selve ”settingen” i arrangementet, for her var det 100% uforfalsket jul i henholdt til god gammel
”skolejuletradisjon”. Husker at jeg selv jeg var vertens kone i et julespill på Østsiden skole for omtrent ”noen og femti” år siden. Bilde av meg i Fredrikstad Blad også! Ingen ble nervøse av Jesusbarnet da! Men tilbake til Torp skole. Det begynte med Lucia-opptreden og deretter var det julesanger. De fleste sang med. Så var det elevenes tur med skuespill om
Jesusbarnet, hyrdene på marken, engler, sauer og det hele. Og ikke nok med det, her var det sketsjer, sang og underholding til publikums store fornøyelse. Det hele ble avsluttet med juleutlodning av julestjerner. En bekjent av oss som har barn på en annen skole et sted i Norge fortalte at juleavslutningen der var heller trist. Det var kun noen nisser og et rockeband! Nei, la oss beholde juletradisjonen i skolene våre med alt den inneholder. Å fjerne Jesus fra jula er som å fjerne bunnpluggen i en robåt. Så moralen blir: ”Hva man enn måtte mene og tro – vår gamle norske juletradisjon er god!” Så lærerstaben på Torp Skole fortjener en stor takk for hva de gjør for barna våre.

ADVENTSTANKER

O, Jul med din vrede!

Ja, mange opplever julen nettopp slik. Julen er en tid hvor vi feirer Kong Jesus, men nettopp da feirer også mange Kong Alkohol. Borgestadklinikken i Skien fastslår at det er 160-230 000 barn som lever under familier med alkoholmisbruk. Om vi så legger til den ekstra akevitten til juleribba så er det nok enda flere barn som får en litt mindre hyggelig jul. Under et besøk i Zoekirken i høst hadde
Carl-Gustav Severin et alvorlig innlegg om kristne og alkoholvaner (?) og klarte som vanlig å formidle et alvorlig budskap på en glad måte. Han talte om en kristen avholdsbevegelse (paradoksalt nok må vi innse at dette behøves). Vi skal ikke drikke vin, men bli fyllt av Ånden. Vi er ikke bartendere, for det står skrevet: "Ve den som blander sterk drikk...! Og så vektla han følgende uttalelse: " Det må finnes et alkoholfritt sted i denne verden og det må være i Guds menighet". Dette fører tankene hen til pastoren som oppfordret kristne til å ta med en flaske vin for å glede naboen i førjulstiden! Evangliesenteret og mange andre organisasjoner reagert kraftig på denne artikkelen, men du vet, det er ikke lett å samle dun fra en spjæret dyne! Det er også noe som heter skjult alkoholisme. Bare familiemedlemmene vet om det. Med litt fantasi kan man jo tenke seg at jeg tar denne pastors oppfordring bokstavlig og tar en tur innom denne litt triste nabofamilien (med et skjult alkoholproblem) med en flaske vin!!!!
”Men bli fylt av Ånden….
Fra mitt hjørne ønsker jeg alle mine 10 blogglesere en herlig, alkoholfri og Åndsfyllt advent og jul!

ADVENTSTANKER

2. Advent

VADVENT

(vi vader mens vi venter)

I denne "søde" juletid? Nei nå er det i denne "bløde" juletid. I dag har jeg vært ute og vadet! Hvor? Jo, naboens hage. Det har jeg aldri tidligere gjort midt i desember. Inntil nå har vadstøvler (som rekker til skrittet) vært forbeholdt andejegere. Men ifølge nyere klimaforskning bør alle være utstyrt med dette heretter. Kanskje årets gavetips? Men egentlig har julen hverken med vann eller snø

å gjøre. Egentlig handler julen mere om sand.(ørkensand)
Julen handler jo mest om Jesus, eller handler den bare om å handle? Og når det gjelder adventtiden, kan vi vente på noe som allerede er her - Jesus mener jeg. Ingen venter på et tog som allerede har gått. Men for å være helt ærlig, jeg er i adventsstemning. Jeg venter på julekvelden, årets høytid for meg og min familie. Og Jesus har vi ikke glemt. Når koser vi oss med prøvesmaking av julbakst og sangene til Sissel Kyrkjebø. På julekvelden leser vi juleevangeliet. Montro om det ikker er mer opplesing fra skriften på julekevelden enn ellers i året i de tusen hjem? Det er høytid og kos i julen. Når deg gjelder advent vil jeg minne om at; "Den som venter på Herren får ny kraft....!

ADVENTSTANKER

Snart avvent.

Det slo plutselig ned i meg i dag. Nå er jeg avvent! Avvent fra hva? Jo. Møter.
Jeg har vært en møtegjenger mesteparten av mitt liv. Ukemøtet, eller onsdagsmøtet var jeg alltid på. Der fikk jeg bibelundervisning. Og bønnemøtene da, før var det bønn hver fredag. Og der var jeg ofte. Jeg elsket bønnemøtene. På søndagene var det to møter, formiddagsmøte for Guds folk og vekkelsesmøte om kvelden. Nå er det langt mellom møtene for min del. Jeg har blitt gradvis avvent. Regelmessige bønnemøter for oss i vanlig arbeide finns ikke mer.
Er blitt avvent fra dette. Menigheten(e) har viktigere ting for seg. Og ukemøtene da, hvorfor er de blitt borte? Jo, de fleste menigheter har sluttet med dette sies det, spesielt trosbevegelsen har jeg hørt. Og så må vi jo ha komité møter og gruppemøter. Det er jo viktig for at Guds rike skal gå fram. Så nå er jeg avvent fra dette også, tenker ikke mer på det. Og julen da, hvor vi er så opptatt med å feire Jesu fødsel. Da bruker vi desembersøndagene til konserter (og jeg mener vi SKAL ha konserter) og andre opplegg, for det er jo så koselig i denne søte juletid. (og det skal være også være koselig) Men det er langt mellom godbitene for min arme sjel i denne adventtiden. Så nå er jeg avvent her også. Er det egentlig viktig med møter? Kanskje det går med meg som med hesten mannen skulle avvenne med å spise. Det gikk veldig bra med å avvenne hesten med å spise, sa mannen, og jeg klarte nesten å avvenne den med å drikke også, men uheldigvis døde den før jeg var ferdig! Minner meg litt om frosken vet du, den som sitter i en kjele med kaldt vann på komfyren. Men den vet aldri når den skal hoppe når varmen blir satt på. Tragisk.
Men takk og lov, jeg er absolutt ikke avvent. Det er heller ikke du! Vi vil vel alle ha et fungerende kristenliv i fungerende menigheter. Det er mange som behøver omsorg og fellesskap. Nyfrelste, enslige og for den saks skyld gammelfrelste.
Derfor tror vi Gud for apostelgjerningene på nytt igjen. Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen – og de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet. Det er et slikt liv vil ha. Så ha en koselig ADVENTTID mens vi venter på Jesu inntog i våre forsamlinger.

Gave, gave, gaver

Pipelort, pipelort - tar igjen og gir bort. Omtrent slik sa vi når vi var barn. Og det var når noen tok tilbake en gave. Dette gjaldt jo hovedsaklig dingser og lekesaker vi barna var var opptatt med.
Men man kan jo ta det igjen FØR det er gitt bort - om det ert mulig da?
les http://anderslundblad.blogspot.com/
Der er noen, etter min mening, fine tanker ang. dette. Jeg behøver vel ikke ringe med bjeller om jeg ønsker å bidra med noe til de trengende. Og hvorfor snakkes det så mye om de trengende i julen. Er mye mer interessant med de som prater om dette i januar!
For å føre hovedtanken videre. Jeg har tenkt å gi noe til svigermor. Men sa ser jeg et behov et annet sted. Jeg skriver da på "presangen" til svigermor: "Det jeg hadde tenkt å gi til deg gir jeg til ....... isteden". Men før jeg får gitt det nye behovet oppdager jeg et enda større behov et annet sted. Da skriver jeg igjen: Det som jeg hadde tenkt å gi til svigermor, men som jeg tenkte å gi til deg gir jeg nå til.... Men så kom et ENDA STØRRE behov..
Parolen blir da; La ikke den venstre hånda vite hva den høyre gjør. Og Gud elsker en glad giver!

ADVENTSTANKER

1. Søndag i advent

For mange, mange, mange, mange år siden stilte en søndagsskolelære følgende spørsmål: ”Hva er likheten mellom et juletre og Jesus?” (?) Svaret var innlysende: ”begge gav sitt liv!”
Jeg drog litt på smilebåndet av dette, men det var jo godt ment. Vi trenger jo symboler, hele bibelen er full av dette. Vår sjel er skapt til å omforme visuelle ting slik at vi oppfatter et helt budskap. Hvilke tanker får man når man ser trekkfuglene om høsten? I Edens hage var det trær som var vakre å se på. I gamle testamente ble det reist minnesteiner og steinrøyser. Om en stjerne i toppen av en gran kan minne et stakkars menneske om Gud er jo det stålende. H & M`s julereklame fører jo tankene helt andre steder. Paulus benyttet symbolikken i alteret til en ukjent Gud til å forkynne evangeliet om Jesus. Uansett hva nåtidens mennesker måtte mene om evangeliet, så blir alle i løpet av juletiden konfrontert med at ”en sønn er oss gitt”.
Men tro det eller ei, på en handletur sist lørdag i en av distriktets stormagasiner betraktet jeg en julekrybbe med ganske store figurer. Der var hyrdene på marken, vismennene, stall og…
Nei, det var ingen Maria der, ingen Josef og hvor var Jesusbarnet? Tenker ikke denne forretningsmann/kvinne på at det faktisk er på grunn av barnet i krybben de har sin velstand.
(en Japans forretningsmann trodde at i vesten var julen feiringen av deres forretningsgud)
Det er lov å nyte julen med julesanger, handleturer, julebakst, ribbelukt, granlukt, kongerøkelse, sølvguttene og presangene. Og vi nyter juleevangeliet.
Håper på at både du og jeg får en presang!
Ha en velsignet 1. advent.

Kommentarer

HOGGESTABBEN

Fikk melding fra en av mine håpefulle at det ikke var mulig å kommentere mine innlegg.
Jeg har da levd i den villfarelse at "kommentar unødvendig" gjaldt i de fleste tilfeller.
Ser ut som at jeg har klart å rette opp kommentarmuligheten nå, så nå stiller jeg meg åpen for hugg igjen...

Andakt om mobiltelefonmanna

MANNA

Under Israels vandring fra Egypt til det lovede land bestod kostholdet hovedsaklig av manna.
Det var ørkenmat. Det var nok mye bedre å innta landet som flyter med melk og honning, med granatepler, drueklaser og kildevann. Jeg skriver dette fordi jeg nylig så en annonse om manna rett i mobilen. Det koster kun kr. 3.oo og sendes hver dag kl. 12.oo. Sansynlig får da alle abonnentene samme ord hver deg. Dette er vel også en form for fellesskap. Nå er jo Guds ord i seg selv levende og kraftig og mange har sikkert blitt velsignet ved å trekke et ord fra mannabollen. Og hvis ordet ikke passer helt kan man jo trekke et mannakorn til, ja helt til bollen er tom.
Jeg kjente et ektepar som var i stor nød. (det er mange år siden) De trakk ikke mannakorn, men brukte heller pekemetoden. Yngstemann var alvorlig syk og de var i desperat behov for et ord. Her hadde det vært bedre med et mannakorn, for ordet fingeren traff i bibelen var i 2. Samuelsbok 12;18 "På den sjuende dagen døde barnet". Foreldrene fikk sjokk, men heldigvis, i dag er dette barnet en voksen mann. Når så dette er sagt vil jeg ikke fraråde noen å trekke et mannakorn. Kanskje Den Hellige Ånd minner nettopp deg å gjøre det for det er noe han vil si deg.
Selv foretrekker jeg maten i løfteslandet. Mannaen har jo opphørt for de som lever løfteslandet. Her gjelder bare kosthold med fete og margfulle retter. (dette er renspikka kanaanspråk)
Ha en velsignet bibellesning uten ørkenmanna!

Andakt fra Kållandsö

TROENS BEDER

Han som forlater all din misgjerning og, som leger alle dine sykdommer. (salme 103;3)
Dette er ordet fra vår Gud. Men evangeliet er ikke automatikk, det er virksomt ved tro. Og troen kommer av forkynnelsen. Vi beveger altså troen inn i vår ånd ved å forkynne ordet som er levende og kraftig. Gud forlater all vår misgjerning når vi bekjenner, som det står skrevet; "Dersom vi bekjenner våre synder er Han trofast og rettferdig, så han forlater oss oss sydene og renser oss fra all misgjerning".(1.Joh.1;9) Når Johannes skriver VI så mener han faktisk seg selv som kristen og også alle oss andre. Men vi behöver ikke leve i frykt for at det ligger en eller annen skjult synd og lurer på oss. Jeg tror det er de bevisste eller slendrianmessige syndene det gjelder. Det vi ikke har tatt et oppjör med. Jeg vet om en mann som slet med store ryggproblemer. Og til tross for gjentatte forbönner ble han ikke helbredet for dette. Men denne mannen hadde også et uoppgjort og bittert forhold til noen i sin familie. Når han tilslutt bestemte seg for å gjöre opp disse familiesakene ble også ryggen helbredet. Har hört om mange lignende ekempler. Men mange ganger legger vi all vekten på den sykes situasjon (som om denne ikke har nok fra för av!). Når Jakob skriver at vi skal bekjenne våre synder for hverandre så pekes det like mye på forbederen. For når det står at "et rettferdig menneskes bönn har stor kraft og virkning", så henger dette sammen med innledningen i samme vers, "bekjenn derfor deres synder for hverandre!" (se Jakobs brev 5;16)
Vekten legges altså også på at forbererens bönn har stor kraft og utretter mye når denne lever i rettferdighet! Eller; "et urettferdig menneskes bönn har liten kraft og utretter ingenting" , for å si det slik!
Noe å tenke på. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sönns blod renser oss fra all synd. (1.Joh.1;7)
Ha en velsignet dag.

Andakt II

Skyld ikke på lekfolket!

Vi behøver de ”femfoldige” tjenestegavene, apostelen, profeten, evangelisten, hyrden og læreren. Uten disse visner Guds menighet. Det står i Apgj. 18;27 at når Apollos kom til Akaia var han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. Men hvordan var da situasjonen før Apollos kom dit? I forrige andakt nevnte jeg Åndens fylde og Barnabas. Det jeg mente var bare dette at vi skal være fylt av Ånden. Men vi får ikke aposteltjeneste av den grunn. Egentlig kan vi være en åndelig fontene av dimensjoner uten at vi blir noe som helst mer enn en vanlig kristen, som jo de aller fleste av oss er. Jeg møtte en slike åndelig fontene en gang. Jeg var med på en teamreise til Georgia og noen av oss skulle overnatte i huset til en
eldre kvinne som het Maria, hun var godt over 80. Det var i en liten landsby i fjellsiden utenfor Tblisis. Der ble vi servert et herlig Georgisk måltid og mens vi spiste satt hun for seg selv og sang noen sanger på Georgisk. Språket forstod vi ikke og melodiene var også uvante. Men så kom Guds Ånd inn i rommet som en svak sommerbris og berørte det dypeste i vårt indre. Det var som på pinsefestens dag, men uten stormværet. Jeg gråt stille. Tårene piplet fram. Det er slik som henne jeg ønsker å være. Så sluttet hun plutselig å synge og begynte å skravle i mobiltelefonen. Spørsmålstegnene hoppet bokstavelig talt ut av hodene våre, hvorfor ødelegger hun herligheten? Vi forstod etter hvert. Plutselig kom det mennesker inn i rommet. Mennesker i nød som ønsket forbønn i Jesu navnet. Jeg glemmer aldri denne dagen.
Det er en tid for å nyte og det er også en tid for å yte!
Er vel alle apostler, profeter eller lærere, gjør vel alle kraftige gjerninger? (1.kor.12;29) Nei, men vi kan alle være fylt med Den Hellige Ånd. Vi kan alle synge og leke i våre hjerter for Herren. Gud ”skapte” sin menighet fullkommen, vi HAR ALT som tjener til liv og gudsfrykt.
Men noen må sette det hele i bevegelse, få det til å fungere. Eller rettere sagt – få meg til å fungere. Har du hørt om et flyselskap uten flygere og mekanikere, eller en restaurant uten kokk og kelner, eller et sykehus uten kirurger, leger og sykepleiere?
Eller en menighet uten……..? Gud satte i menigheten….. (Ef.4;11)
Be derfor høsten Herre å drive arbeidere(tjenestegaver) ut til sin høst. Og mens vi venter, ber og tror lar vi oss fylle med Ånden så vi taler til hverandre med salmer og sanger og åndelige viser og synger og leker yndig i våre hjerter for Herren.
Amen

Andakt

Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. (Joh.7;38)
Og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia; da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulle holde fast ved Herren; for han var en god mann og FULL AV DEN HELLIGE ÅND OG TRO. Og en stor skare blev vunnet for Herren. (Apgj. 11;22-24)
For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.(1.Kor.4;22)

Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! (Åpb.22;17)

Vær så god og drikk,

det er for deg og Gud gir ikke Ånden etter mål!

Ha en velsignet dag!

HVA MED DEN FORSMÅDDE?

Dersom vi bekjenner våre synder!

Det er nylig uttalt noe slik i et møte som ble avholdt i England; ”om du har vært på forretningsreise og havnet i senga med en kvinne, så er du pga. Guds nåde tilgitt for dette.
Du behøver ikke bekjenne dette for din kone når du kommer hjem”. (??) En person som hørte dette bemerket; ”Hvilken nåde får da denne forsmådde hustruen når hun engang får kjennskap til dette”? Eller for å strekke strikken videre, gjelder 70 x 7 her? Må innrømme at jeg begynner å bli virkelig redd når jeg hører slik forkynnelse. Slike uttalelser er direkte kvinnefiendtlige, ubibelske og ren vranglære. Jeg fikk også litt bakoversveis når jeg hørte noe lignende i min forsamling. (dette er ikke noe vi står for her.) Da gjaldt det å ha sett spesielle filmer. Jeg husker jeg noterte ned sitatet og regnet med at dette bare var et feilskjær, men dessverre, nei. Når dette er sagt så tror jeg på tilgivelse for alle synder, uten unntak. På grunn av Jesu forsoning får vi tilgivelse for alle synder, feiltrinn og misgjerninger. Dette har jeg selv erfart og har også sett det hos mange andre. Men den bibelske modellen for tilgivelse og renselse er bekjennelse og omvendelse. Det har vært en velfungerende og etablert praksis i kristenheten i snart 2000 år. I 1. Joh. 1;9 står det at dersom vi BEKJENNER våre synder er Han trofast og rettferdig så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
Vi kan også legge merke til at broderen i 1. korinterbrev som holdt seg til sin fars hustru ikke automatisk fikk Guds nåde. Han ble midlertidig utstøtt av menigheten inntil han omvendte seg. Og da skriver Paulus i 2. Korinterbrev at de skulle vise ham kjærlighet. Det gikk bra med denne broderen, men det går også an å komme ”forgjeves til troen”. 1. Kor. 15;2

William Booth profeterte om tilgivelse uten omvendelse i endetiden, se sitatet nedenfor.

“I consider that the chief dangers which confront the coming century will be religion without the Holy Ghost, Christianity without Christ, forgiveness without repentance, salvation without regeneration, politics without God, and heaven without hell.”

Vi gratulerer

Nå er det akkurat 35 år siden vi så ei
lita tulle med mye kullsvart hår for første gang.
Gratulerer med dag din Ann-Christin!

Hilsen mamma, pappa, bestemor, bestefar og din litt yngre bror.

MØTE MED RUNE DAHL

I dag ble en gammel drøm oppfylt. Rune hadde en herlig undervisning om Jesus denne søndagskvelden. Som regel er det om vekkelser som har vært (interessant), vekkelser som skal kommer (spennende), hva vi må gjøre mer av (utfordrende), og hva vi må avstå fra (!), og hva som hendte der og hva som hendte her. Sammen med bibelsitater og trøst!
Men det er veldig langt mellom hver gang jeg hører bare om Jesus for Jesu egen del. Nå på søndag (4/11) skjedde det. Ordet om korset er en Guds kraft. Takk skal du ha Rune for en målrettet og klar undervisning, bare om Jesus!

DET SKJER IGJEN

Her er noen gamle bilder. Øverst ser vi et utklipp fra Los Angeles Daily Times som sikkert
hjalp til å med å spre ilden.
Så ser vi lokalet i Azusa Street som for alltid
går inn som en viktig plass i vekkelseshistorien.
Og nederst ser vi William J. Seymour som på en måte var kanalen for vekkelsen. Det kanskje
litt "tragiske" er å minnes det, men ikke leve
i det. Derfor er jeg mer interesert i hva disse
"nøkkelpersonene" gjorde før vekkelsen enn
å lese om hva som hendte under vekkelsen.
Veien dit er jo det viktigste for oss. Se forrige
artikkel.


Som nevnt i forrige innlegg var Seymour farget. Dette skapte også litt
komplikasjoner i den hvite leiren. Men Gud brukte dette til å myke opp mange stolte sinn. Når hungeren etter Gud var større en "vanæren" av å delta sammen med fargede var jo alle hindringer borte. Det er jo de ydmyke som får nåde! Det er alltid en pris å betale for den som vil leve helt med Gud. Det er jo noe som heter kristi vanære...
Jeg lurer bare på om vi som enkelt-kristne og menigheter er så samfunnstilpasset at det rett og slett ikke er plass for et Åndens verk?
Det kan virke som om Guds menigheter prøver alt annet enn det som virker. Jeg ønsker ikke med dette å være en "museumsbestyrer", bare dvele ved det som har vært. Bli en slik som taler om hvor herlig alt var før, for den som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake er ikke skikket for Guds rike. Pinsevekkelsen har 100 års jubileum i år og det blir sikkert sagt mange velmenende ord i den forbindelsen. Neste år har vi 100 årsjubileum i Norge. Da kom Barrat med ilden, og det er vi veldig takknemlige for. Det har påvirket vårt land helt opp til disse dager. Men om vi ser på det skal vi ikke dvele ved det. Predikeren 7;10 skriver; "Si ikke: Hva kommer det av at de gamle dager var bedre enn de som er nå? For det er ikke av visdom du spør om det". Men noe gammelt må vi ta vare på - det er veien de gamle gikk. Som nevnt, hva var "forarbeidet" før Ånden falt? Det står i Jeremias 6;16; Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veine går til det gode, og vandre på den!
Jeg tror vi skal oppleve kirkehistorie når vi kommer til himmelen og møte de millioner av ildvitner som ingen bøker har skrevet om. Men nå skal vi lage historie...

Kraften kommer igjen

100 år – med kraft!

Noen mener at den moderne pinsevekkelsen begynt i 1901. Det var ved en håndfull bibelskolestudenter i Topeka – Kansas, ledet av Charles Fox Parham. Han var en hellighetsforkynner og tidligere Metodistpastor. Det var hunger etter mer av Gud.
Men historien forteller om tungetale allerede i 1831 i Regent Square Presbyterian Church i London ved Edward Irving. Dette slo ikke igjenom i den daværende kristenhet, og det har sikkert vært mange lignende tilløp til pinsevekkelse som ikke er nedskrevet. Men den virkelige starten på den moderne tids pinsevekkelse var i det

kjente årstallet 1906 i Azusa Street i Los Angeles. Det synlig redskap til å bringe Den Hellige Ånds dåp inn i kristenheten var den fargede predikanten William J. Seymour.
Han var sønn av en tidligere sørstatsslave og dette bringer tankene hen til at dette faktisk var en bokstavelig oppfyllelse av profetien i Joel 3; 2 ”Ja, også over mine TRELLER og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager”.
Det er også i seg selv interessant å lese de historiske nedtegningen fra disse dagene. Avisene visste som vanlig ikke hva de skrev om, men var samtidig med på å gi en hjelpende hånd til å spre vekkelsen. Los Angeles Daily Times skriver følgende setning i en beskrivelse av hva de opplevde; ”de utrykker merkelige lyder og affektert uttalte trosbekjennelser som ingen dødelig kan forstå”.
Ja, slik var det nok da og slik er det også nå for utenforstående. Men det hele fortonet seg annerledes for de på ”innersiden”. En besøkende baptistpastor som opplevde ilden uttalte; ”Den Hellige Ånd falt på meg og fyllte meg bokstavelig, så det synes å løfte meg opp, ja virkelig, jeg var i luften under et plutselig utrop; ”PRISSKJEGUD”, og så plutseligbegynte jeg å tale i andre tunger. Jeg kunne ikke bli mer overrasket om noen i samme øyeblikk hadde gitt meg 1 million dollar”!
Ja, det var ”kraftsåndsdåper som berørte en hel verden. Her var det mer enn tungetale, det var kraft. Ulf Ekman sier at det kommer en ny karismatisk vekkelse. Og vi må ha det – med rystende, rensende og dynamiske åndsdåpsopplevelser. Så det merkes i vår hverdag. Det kommer, ja det kommer. Men glem ikke, det som ofte kjennetegner vekkelser er for det første at det begynner der vi ikke har tenkt og at det skjer ting vi ikke har sett før eller forstår. Men det forstår vi. Vi melder oss på!
Hva vil Gud gjøre denne gangen?

Det blir sikker ikke noe nytt Azusa Street. Men det kommer en himmelsk, god, tsunami som bringer liv. Det er det vi venter på!

Tilslutt:

Description: This is dear Brother William J. Seymour, who came to Los Angeles from Houston Texas. He often said, Dear loved ones, these meetings are different from any you ever saw in all your born days. These are Holy Ghost meetings and no flesh can glory in the presence of God."

Etter Carl-Gustaf

Ble det forandring?

Mitt umiddelbare svar er ja!

For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme.
Men gjør vel alle kraftige gjerninger? Nei, men vi kan alle fylles med Den Hellig Ånd. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme!
Derfor sier Paulus; -Jeg ber om at Han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske-!
Takk Gud for at DU som er gjenfødt har Den Hellige Ånd. Den samme Ånd som oppvekte Jesus fra de døde, den samme Ånd som bodde i Paulus, Silas og Timoteus og som bor i Billy Graham, Benny Hinn, Ulf Ekman og Carl-Gustaf Severin. Derfor; -Bli fylt av Ånden så dere taler til hverandre med salmer, sanger og åndelige viser…-!
Jeg tror virkelig at det kommer en ny, sterk karismatisk vekkelse over alt Guds folk og der vil jeg være med. Minnes en gammel svensk sang; -Jag vill ha mycket, mycket mer, ut av den ström som himlen ger-.
Jeg er så glad!!!!

Den Giske Kirke

TVANGSEKTESKAP

Et tvangsekteskap må vel være en (u)kulturs lovfestede rettighet for en mann til å unytte en kvinne et helt liv med alt hva det innebærer. Under redningsarbeidet ved en brann i Oslo for en tid tilbake fant man en ung pike første i tenårene som var tvunget inn i en slik håpløs livssituasjon. Det kan man vel kalle en kulturbetinget voldtekt!
Men det er også andre former for voldtekt, det at man fra offentlige myndigheter blir tvunget til å leve under et livssyn man føler seg krenket av. Mange blir tvunget til å leve under et livssyn man rett og slett føler seg krenket av. Det at like kjønn inngår partnerskap og at dette godkjennes som kristent.
Hva for eksempel med Den Norske Kirke og valg av biskoper. Aslaug Haga har nylig uttalt at dersom kirken selv bestemmer blir den mindre inkluderende og for konservativ. Jeg forstår Hagas tankegang, men jeg forstår ikke at kirkens bibeltro ledere finner seg i dette. Når Trond Giske plasserer sine biskoper med et liberalt homosyn i kirken, så ignorerer han fullstendig de vanlige, alminnelige kristne som har kirken som sitt åndelige hjem. De skal være så gode å underlegge seg et statsdirigert tankesystem. Kirkens (og de andre menighetenes) oppgave er å forkynne evangeliet og den sannhet som fører til evig liv. Nylig innsatte Trond Giske Solveig Fiske som ny biskop i Hamar. Avisa Nationen betegner henne som Rosemarie Köhns tvillingsøster. Videre uttale Fiske selv i et intervju i Nationen:- Det betyr at jeg er for at personer som har inngått homofilt partnerskap skal kunne ordineres i vigslede stillinger. Og det betyr at jeg vil arbeide for at man kan inngå partnerskap i kirka-.
Men hva da med våre troende søsken i Den Norske Kirke som ser på ekteskapet som den eneste gyldige samlivsform? Fiske har selv en løsning på dette og mener at holdningene vil endre sg over tid, og hun sier det slik: - i mellomtiden er det kanskje noen som finner seg en annen lokal menighet (!) . Men historien har vist at man aldri kan lovpålegge noen å mene eller tro noe som helst. Hvorfor ikke dele kirken i to, så får vi Den Norske Kirke og Den Giske Kirke. Og tilslutt, når Solveig Fiske har uttalt at noen bør finne seg en annen lokal menighet så er det vel mer riktig at de som har vært der hele tiden får beholde sin kirke og Solveig Fiske finner seg en egen lokal menighet.

Åttende møte med Carl-Gustaf

DERE SKAL FÅ KRAFT IDET

DEN HELLIGE ÅND KOMMER

OVER DERE

Zoekirken den 27.10.2006

Møtet begynte med utrolig sterk lovsang. Og igjen: Du er min frelser Gud…
Kveldens tema var: ”gå ut i all verden”. Tekst Markus 16;15 -20. Det ble et ”gå ut møte” i kveld. Først vitnet Carl-Gustaf om sin kamp for å komme inn i Russland.
Han spurte KGB hvorfor ikke han fikk komme inn og fikk oppgitt paragraf 15 som grunn. Og hva står det der? Jo, det er 4 grunner til å nekte folk innreise.
Og hvilke av de 4?
Aids
Straffedømt
Kommet inn ulovlig tidligere.
Drastisk forandre hele nationen.


Så vitnet et evangelistpar (jobber for Schamback) om hvordan hun ble helbredet for kreft og siden fikk 2 barn enda hele livmorsystemet var ødelagt av sellegift.

Så fortsatte Carl-Gustaf igjen og sa at vi har ikke fått Den Hellige Ånd for å gå på karismatiske møter. Nei, vi skal gå ut i hele verden. Så gjorde han et nummer av at nordmenn ”går på tur”. Med ryggsekk med det norske flagget på. Det er profetis dette.
Nordmenn går på tur. Fritjof Nansen dro på tur. Hans Nielsen Hauge dro på tur.
Så nevnte han min avdøde venn Tormod som hadde Georgia på hjertet. En østfolding som dro på tur for han elsket dette landet. Og nevnte deretter en del hendelser fra
sine og Tormods reiser i Georgia. Om en dødssyk gutt som fikk forbønn. Carl-Gustaf sa til ham; ”Til neste år skal du og jeg spille fotball”. Neste år satt gutten i møtet, fullstendig frisk og med en fotball i hendene. Og de spilte…
Vi skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over oss og vi skal tale i nye tunger.
Når tungetalen er der er også Ånden der. Da er også kraften til å drive ut demoner og helbrede syke der. Vi må bare gå.
Og jeg er villig. Til neste år reiser jeg til Georgia og deretter til andre land for å vitne
om Jesus.
Tilslutt en story fra Levi Pethrus som Carl-Gustav fortalte. Jeg prøver å gjenfortelle etter hukommelsen. Det var en mann som tvilte på sin tungetale. Mens han var på toget på vei til Örebro kom det syv russere og satte seg på toget. Denne manne begynte å tale i tunger for seg selv. Men Ånden kom over ham og han gikk utenfor talte høyere i tunger. Plutselig åpner han døren til russernes kupe og sier noen gloser i tunger. Så setter han seg. Men etter en time gjentar det samme seg, og russerne hører noen nye gloser. De kommer fram til Örebro og på kvelden går denne mannen på et møte. Der er også russerne og de blir glade når de ser ham og begynner å prate.
Men mannen forstår ingen ting og russerne blir høylig forbauset, så manne ber om en forklaring. Da sier russerne at de satt på toget, men visste ikke hvordan de skulle vite når de skulle bytte tog eller var framme. De bad til Gud og så kommer vår mann, åpner kupédøren og sier; ”så sier herren, vær ikke bekymret. Om en time kommer jeg tilbake og forteller hva dere skal gjøre”. Og når timen var gått kommer mannen tilbake og sier; ”nå skal dere gå av toget, over perrongen og inn på neste tog”!

Tvil aldri på din tungetale. Den er viktigere enn mange tror.

Tilslutt, dette er vel for meg personlig den sterkeste møteserie i mitt liv. Ikke det at
andre samlinger har vært på et lavere nivå, men når har jeg fått svar på en del saker og vet hvordan jeg skal satse i framtiden. Har ennå 30 gode år med Herren framfor meg!
Priset være Herren!

SYVENDE MØTE MED CARL-GUSTAF

Møte på Zoe den 26. oktober 2006

Den Hellige Ånd skal komme over deg!

Vi kan trygt si at dette møtet var spesiellt. Ikke som underholdning, men som virkelig oppbyggelse. Lovsangsteamet var riktig "på hugget" og det var en god tilbedelsesatmosfære allerede fra begynnelsen. I trading my sorrows/yes Lord, yes Lord og Du er min frelser Gud/makten og
æren tilhører deg tok virkelig tak i oss alle sammen. Tårene rant. Sistnevnte sang er en gave til Guds menighet. Temaet denne kvelden var"Den hellige Ånd skal komme over deg". Utgangspunktet var Maria som fikk besøk av engelen Gabriel og hun var villig til å lyde Gud.
Dette overført Carl-Gustaf på en suveren måte til vår hverdag....
Det var et mektig gudsnærvær i møtet.

Vel, dette er en kortversjon. Jeg sitter på jobben og skriver mens jeg venter på at klokka skal bli 8. Skrev en fyldigere rapport i går kveld, men da kollapset bloggen...

Sjette møte med Carl-Gustaf

En Åndsmettet kveld!
Referat fra Zoekirken 25.10.2006
Alle fikk drikke av livets vann.

Ja, dette er vel skikkelig kanaanspråk, men det er vel løfteslandets folk som leser min blogg. Skal prøve å være nøktern og skrive slik jeg opplevde møtet, ikke slik jeg syns det burde være. Vel, det var vel ingen spesiell luftning i starten. Men det var 100% forventning. Om troen hadde samme nivå som forventningen vet jeg ikke, men det var tro nok for et gjennombrudd. Carl-Gustav sa innledningsvis at det ble en annerledes kveld, og det ble det. Kveldens tema var: La ikke bitterheten beseire deg. Han leste fra 2. Mos. 15; 23-25. Temaet var Israels utgang fra Egypt og deres første møte med en ny virkelighet i ørkenen. Han sammenlignet det med frelsen, hvor vi forlot satans rike og gikk inn i Guds rike. Til å begynne med var det bare herlighet, men etter hvert kom det problemer. (og det hadde ikke de som preket om frelsen fortalt!) Når var Israel (vi) kommet over Rødehavet og sang lovsanger, men så måtte de (vi) videre. Og i ørkenen er det ikke vann. Folket ble tørstere og tørstere. Sangen tystnet og tungen han ut av munnen. Det var ikke lenger "tungetal", men "tungefall" sa Carl-Gustaf på sin kjente, slagferdige måte. (Det var mye å berette fra dette møtet, men nå er det sent på kvelden så det blir en kortversjon) Israel kom etter hvert til Mara, men der var vannet bittert. Moses kastet et trestykke i vannet og det ble sunt igjen. Gud kan befri deg fra din bitterhet (ditt Mara) og legge korsets tre inn i din situasjon. Ingen ting fra fortiden bør forgifte livet for noen, det er befrielse å få hos Gud. Etter prekenen var det forbønn og mange opplevde (etter hva jeg oppfattet) en skikkelig befrielse. Guds Ånd var der på en sterk og påtagelig måte. Carl-Gustaf sa at dette i kveld er grunnlaget for det som skal hende i morgen.

Jeg gleder meg!

FEMTE MØTE MED CARL-GUSTAF

Ledersamling i Zoekirken

onsdag 24. oktober 2006
Tema: Den Hellige Ånd i Den Katolske Kirken.

Han begynte med den åndelige situasjonen i Europa. Det er en åndsutgytelse nå, spesiellt blandt katolikkene. Men Europa går inn i en mørketid. Det jobbes hardt på alle nivåer for å fjerne kristendommen og gjøre den til en sekt. Islam veller inn over Europa, og de krever og er frimodige. En Anglikansk kirke blir hver dag gort om til en moské i England. Muslimene sier at kan de ta London kan de også ta Europa med Islam. MEN GUD HAR ANDRE PLANER. Det ble nevnt som et eksempel at da det skulle startes opp et kristent arbeide i Sevja utenfor Uppsala sa mulimene; "hit kommer dere ikke, dette er islamsk område"! (i Sverige!) Men Guds svar på dette er en ny åndsutgytelse.
Carl-Gustaf kom så inn på ledere og lederfunksjonen. Morgendagens kristne ledere, hvordan er de? Han leste sa fra 1. TIm.4;1.... "Men ånden sier at i de siste dager....
Salvelse bringer vekkelse, men karakter gjør at vekkelsen forblir. Gud vil reise opp ledere med karakter. Uten karakter kan du preke (salvet), men du får ikke gjennombrudd. DHÅ kommer til å være nøye med våre liv. Lester Sumrall sa; "Andre kan gjøre det, men du kan ikke gjøre det". Renhet er veldig viktig! Åndens dåp frembringer renhet. Det nye er at det gamle duger!
Pass dere derfor for predikanter som har "nye" åpenbaringer som ingen har hatt tidligere. Tilbake til skriften. Budskapet om hellighet og renhet må alltid være der. "Du kommer aldri til å ha en tom kirke om du preker renhet og hellighet" sa Lester Sumrall. Vi er kallt til å bære frukt. Ikke bare starte en vekkelse, men også ta hånd om fruktene av den. Derfor er langsiktighet i arbeidet viktig for en leder. Ne må tenke 5, 10 og 15 år framover. Vi trenger også visjonære ledere, en som er på fjellet og ber for å se veien menigheten skal gå. Og lederen må gå først, slik de offiserene i den Israelske hæren, ikke stå bak og peke.
Morgendagens ledere er også transparente, gjennomsiktige. Dvs. at de er åpne for hverandre og tør vise sine svakheter til sine kollegaer. Ledere må også gå ut av ensomheten og søke fellesskap med andre ledere. Morgendagens kristne ledere er koblet sammen.
Morgendagens ledere er uredde ledere. Han møtte en åndsdøpt katolikk i Rom. De elsker Jesus mer enn oss. HAn opplevde så mye tungetale og herlighet der. I Roma ber de nå 24 timer i døgnet om vekkelse i Europa. Når pave Paul Johannes for første gang hørte sang i Ånden sa han; "Dette er svaret". Det er 11 millioner åndsdøpte katolikker i Europa. Roma har sin egen katolsk karismatisk sommerkonferanse med 40.000 deltagere. Slik jeg oppfattet det begynte den katolske Åndsdåpsvekkelsen i Pittsburg i USA i 1967. Paven sendte en kardinal dit for å sjekke og denne kardinalen ble døpt i Den Hellige Ånd. Nå er det mange millioner katolikker som er åndsdøpt og taler i nye tunger. Vi fikk også se en film som viste hele den katolske vekkelseshitorien. Det var merkelig å se prester i full mundur prise Gud. Som oppsummering kan vi si at alt Guds folk må bli ett i Den Hellige Ånd, da vinner vi. Den Koptiske kirken i Egypt lider stadig under forfølgelse fra Islam. På spørsmål om vi kristen i Europa kunne hjelpe dem var svaret; "om dere kristne i Europa virkelig tror på hele bibelen der dere er, da får ikke muslimene makt til å gjøre noe her!"
Når vi blir fyllt med Den Hellige Ånd har vi kraft til å innta hvilke områder vi vil. 70% av alle Iranere blir frelst om man får mulighet til å vitne for dem.

Vel, dette var bare en liten overfladisk rapport, det er best å være der selv.... Halleluja!!!

Ettertanke

Hør på Carl-Gustaf
For en tid tilbake var jeg med på en teamreise til Georgia. Vi fulgte med
Carl-Gustaf på en liten rundreise i landet. I byen Gori (hvor Stalin ble født) brøt det ut vekkelse og mange mennesker ble frelst. Det var et sterkt åndelig
gjennombrudd. Vi liker slike herlige rapporter. Men det som allerede har kommet frem i møtene i Zoe forteller at det er noe å gjøre her hjemme også. Dersom vi kan si at det pr. idag ikke er noen spesiell fremgang for evangeliet her i Østfold, da har jeg/vi et ansvar. De fleste av oss er ikke evangelister. Men vi kan alle ha en strøm av levende vann fra vårt indre. Åndens fylde er ingen premiering, det er bare frukten av tiden vi tar sammen med Jesus. Jeg tror mange ber mye, men samtidig føler de at de ikke ber nok! Jeg tror heller på valget; "Jesus, jeg vil være sammen med deg så mye som mulig"! Seieren ligger i vår tro, men når vi tror så ber vi. John Wesley sier omtrent slik; "Det synes for meg som om Gud ikke gjør noen ting på jorden før noen ber Ham om det!"
Om noen blir enige om å be for resten av møtene i Zoekirken med Carl-Gustav så kan det bli et nytt Gori. Hvem vil stå i tro sammen med meg for dette?
Se mine tidligere innlegg og tenk etter. Den som har øre han høre hva Ånden sier til menigheten.
Vær velsignet.

Fjerde møte med Carl-Gustaf

Møtets tema: Vær en giver
Vanskelig å overføre ånden i møtet med noen blogglinjer. Men et lite referat kommer. Etter den tradisjonellt innledende lovsangen (som var meget bra)
slapp et par "gamle kjendiser" til. Vi på rundt 50-60 husker disse godt.
Det var Ingar Jensen (kjent fra Nannestadmusikken) med trekkspill og Runar Iversen. (tidligere Haldenser) som skulle dra noen gamle sanger. Med det var trøkk på gutta, og når de sang "Jesu navn det skjønneste jeg vet", tok det helt av. Det var god gammel himmelsk vin av edelt merket. Carl-Gustaf hev seg på bølgen å begynte å synge med før han begynte å preke. Ordet preke i denne forbindelsen er egentlig for svakt, vil heller si at han proklamerer Guds gjerninger. Men for ordens skyld vil jeg bruke ordet preke. Mine lesere forstår hva jeg mener. Han begynte med å si at det er kraft i Jesu navnet. Strømmer skal flyte fram i våre møter og i kveld skal riktig mange oppleve forvandling. Han fortalte så om en 1 1/2 år gammel gutt i Østerike som fikk synet igjen i løpet av 24 timer. Legen sa at det var feil gutt.

Kveldens budskap hadde sitt utgangspunkt i 1. Samuels bok 1; 11-17.
Det handlet om Hanna som bad Gud om en sønn for siden å gi det kjæreste hun hadde tilbake til Gud. Gaver som kommer til oss kan vi gi videre. Gud gav sin enbårne sønn - det beste han hadde. Siden gav han oss noen til apostler, evangelister m.m.
Vi kan også gi noe. For eksempel trøst.... Verden krever, men den kristne har en annen ånd - han gir! Gi omtanke, kjærlighet, hjelp, sitt hjem, sin tid. Og du som alltid vil ha det siste ordet, gi også det bort.
Han nevnte så en annen hemmelighet som John Avanzini fortalte ut fra ordet
at "hemmelige gavert stiller vrede". Det var en del personer som jobbet i et større kontorlandskap. Sjefen der var kjeftete og urimelig og de ansatte følte situasjonen heller vanskelig. De fikk så dette rådet av Avanzini; gi ham en hemmelig gave! De samlet da sammen den nette sum av 1000 dollar og la det på han pulte uten noen informasjon om hvem som var giveren. Etter den dagen forandret situasjonen seg. Hvem har gitt meg så mye penger, undret denne sjefen?
Når frivilligheten tar plass i en menighet, da kommer vekkelsen der. Vi skal gi vår tid og gaver til Guds menighet. For Ånden kommer alltid over offeret.
Etter prekenen (på Carl-Gustavs initiativ) ble det tatt opp offer til menigheten.
Møtet ble avsluttet med forbønn og håndspåleggelse for de som var syke.
Ser fram til vitnesbyrdene.

Inntrykk: Det var helt fullt i salen og ganske mange på galleriet. Det var en himmelsk, herlig trosatmosfære fra første stund. Våre egne lovsanger var på sitt beste denne kvelden. Det går virkelig framover. Halleluja!!!!

Til tirsdag er det ledersamling på Zoe og da skal Carl-Gustaf vise DVD fra vekkelsen i den katolske kirken. Hvordan Den Hellige Ånd faller over katolikker.

Tredje møte med Carl-Gustav

Temaet lørdag 21/10 var HVORFOR KRISTNE IKKE DRIKKER SPRIT!"
Det var en annen vinkling i kveld. En alvorlig formaning om avhold fra vin og sterke drikker.
Det var tale om kristne karakter og sunt kristenliv. Og Carl-Gustav klarte som vanlig å formidle
et alvorlig budskap på en glad måte. Han talte om en kristen avholdsbevegelse. Vi skal ikke drikke vin, men bli fyllt av Ånden. Vi er ikke bartendere for det står skrevet: "Ve den som blander sterk drikk...!" Det må finnes et alkoholfritt sted i denne verden og det må være i Guds menighet. Vi behøver ikke gå til "systembolaget", vi har det himmelske "systembolaget".
Nå behøver vi en kristen avholdsbevegelse i skandinavia. Og hvorfor skal vi drikke, det er bedre å leve et sterkt kristenliv. NårCarl-Gustav reiser med fly blir han spurt om hva han ønsker å drikke. Underforstått hvilken drink. Da ber jeg alltid om melk, sier Carl-Gustav med et glimt i øyet. For da vet han at flyvertinnen ikke har melk på trallen, men må gå hele veien tilbake til "kjøkkenet" og hente et glass melk. Enkelte flyvertinner kjenner ham igjen og kaller ham for "melkemannen". Så nevnte han drikkekulturen (les ukulturen) i Russland og at det bl.a. ble benyttet store alkohomengder av kvinner som ønsket å fremprovosere abort. Han nevnte også at 3-4000 barn hvert år tar livet av seg i Russland pga. foreldrenes håpløse alkoholforbruk.
Men vi som er kristne kan godt sitte på firmafester og drikke melk, vi behøver ikke fordømme de andre, men vi kan stå for egne valg. Så kom han inn på diverse skriftsteder som forteller om hvorfor vi ikke drikker og om alkoholens forbannelse. Alkohol er djevelen i flytende form.
Han kom så inn på foreldrene som forbilder i egne familier og oppfordret alle på møtet til å velge totalavhold som livsstil. Han nevnte så et eksempel på hva en pastors liberale holdning til alkohol kan føre til. Etsted i Sverige var det en pastor som bad menighetens ungdommer å leve et "normalt" liv og å være som andre. (?) Det er o.k. å "menge" seg med de andre og ta et lite glass øl. En ung jente fulgte oppfordringen. Hun hadde aldri drukket før, men tok tre øl.
Hun kom seg hjem i omtåket tilstand og gikk ut på sin balkong i tredje etasje for å kjøle seg ned.
Men hun mistet kontrollen og falt over rekkverket. I dag er hun lam. Hvem er egentlig ansvarlig for dette, spurte Carl-Gustav. Jo, pastoren.
Jeg kan vel si at selv om møtet var alvorlig så var det ingen "pekefinger". Det var heller hyrdestaven som viste rett vei. Som de foregående møtene var dette også preget av Den Hellige Ånds nærvær. Og jeg er overbevist om at dersom det var noen kristne "skapdrikkere" på møtet så ble nok disse mer "nyktere" etter dette.
Det er nok desverre et faktum at fler og fler kristne drikker "litt til maten". Men Carl-Gustav sa at det aldri har vært noen vekkelsesbevegelse som ikke samtidig har gått sterkt ut mot alkoholen.
Carl-Gustav avluttet med å si at vi skal være et sterkt folk som står mot alkohol og for vekkelse.
Ungdomspastor Tom Jensen avsluttet møtet med et sterkt vitnesbyrd om akloholens forbannelse i hans egen familiekrets..

(ps. CD fra dette møtet skal sendes til alle ungdomsledere/pastorer i Norge)

Andre møte med Carl-Gustav

Det er noe nytt..
Ja. idag 20/10 2006 var vi igang igjen i Zoé-kirken. Carl Gustav fortsatte med samme ord;
"om noen tørster". Sin vane tro hadde han flere historier som bare økte vår trang etter et liv
i Åndens fylde. Han sa at vi har et desperat behov for strømmer fra himmelen. Men det kommer en bølge over forsamlingen, en bølge av kraft sterkere enn den karismatiske vekkelsen. Den Hellige Ånd gjør et kristent liv til et KRISTELIG liv. Videre sa han at vi er avholdsfolk når det gjelder sprit, men vi tror på Den Hellige Ånds vin! Om vi ikke tar imot det Ånden har å gi i disse dager er det andre som tar det. Så fortalte han om journalisten Gõran Skytte og en del tildragelser fra hans liv og frelsesopplevelse. Nevnte Sten Nilsson som var en åndsfyllt 92 åring og fortalte videre hvordan Den Hellige Ånd tok tak i en universitetsrektor i Australia og forvandlet hans og menighetens liv. Det finnes en desperat lengsel i menighetene i Østfold etter å få tilbake kraften.
T.B.Barrat hentet kraften til skandinavia i 1907 og til neste år er det 100 års jubileum. DHÅ faller på mennesker som har behov av hans kraft. I kveld skal vi ikke være opptatt med dagsrevyen og internett. Den Hellige And skal SMSe oss i kveld, nå skal oljekrukken brytes og det skal komme en ny salvelse. "Han opphøyer mitt horn som villoksen og overgyter meg med frisk olje".
Frisk olje over alle i menigheten. Oljen "klistrer" seg på oss så vi kjenner at vi hører sammen.
En del kristne Skriiiiiker som hengslene i en gammel låvedør.
Ja, dette var et kort referat fra innholdet i prekenen. Carl-Gustav preket ikke sin egentlige preken i kveld. Men det var en sterk salvele over møtet. Jeg kan ikke huske å hå opplevd noe lignende tidligere. De som ville ha en berøring av Den Hellige Ånd ble innvitert fram.
Og det var mange som gikk frem, men jeg enset ikke disse, for meg var det bare Gud. Jeg lå på kne ved trappen til plattformen og kjente bokstavelig at jeg ble lagt i bløt. Forstår nå bedre dette med levende vann.
Det strømmet over meg, i meg og gjennom meg. Jeg lå slik lenge, kunne og ville ikke reise meg.
Hvor fattig jeg er uten en åpen kilde...
Men dette var fredagen. I morgen kl. 11.00 er det kvinnemøte med Monica og lørdag kveld
er det ungdomsmøte for alle mellom 7 og 92. Jeg gleder meg.
"Bli fyllt av Ånden så dere taler til hverandre med salmer og sanger og synger og leker yndig i deres hjerter for Herren!"

Første møte med Carl-Gustav

Første møte på Zoé med Carl-Gustav Severin torsdag 19/10 2006
Han åpnet med ordene fra Joh.7;37 ”Om noen tørster….”.
Og han sa innledningsvis at han har merket at det er to typer kristne i verden i dag, de som tørster og de som ikke tørster. Han talte også profetisk om at det kommer en karismatisk vekkelse i Skandinavia, sterk og med kraft! Han sa videre at vi skal komme til Jesus å drikke, ikke av vedens sprukne brønner. ”Vannet skal renne i møtene i disse dager”, sa han. Og vi skal øse vann med glede av frelsens kilder. Kilder i flertall poengterte han. Vi kan ikke nøye oss med tradisjonell kristent liv. Han fortalte også om et møte med en åndsfyllt professor.
Han talte i tunger, bar for syke og gjorde kraftige gjerninger i Jesu navn. Denne mann var katolikk. Gud utgyter sin Ånd over alt kjød. Han fortalte også om sin egen Åndsdåpsopplevelse som 14 ½ åring. Da talte Gud til ham om Vietnam. Nå har han vært der.
Han nevnte også at det er viktig og nødvendig å komme under Guds kraft, med glede og latter og alt det som det fører med seg. Men det er ikke der vi skal stoppe. Det må føre til et hellig, innvidd liv og til åpenbaring og fordypelse i ordet. Og dette skal igjen føre oss ut til andre mennesker. Vi må også regne med at dette kan gjøre at vi kan bli overbevist om en og annen ting vi må ta et oppgjør med. Men møtet var ikke teoretisk. Guds kraft var der og vi var lenge innfor Gud i tilbedelse og bønn før møtet ble avsluttet. Guds herlighet VAR der. Dette var et torsdagsmøte – jeg ser fram til fredagsmøtet…
Det er fordi jeg selv tørster!

Læren er gjerdet omkring livet

Troens strid!
Judas brev v/ 3 ”…stride for den tro som engang er overgitt til de hellige”. Og v/4”.. de forvender Guds nåde til skamløshet og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus”. De farligste angrepene kommer fra innsiden. ”ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg”, sier Paulus i Apgj. Kap. 20.
Kristendommen brøt seg fram med stor kraft i begynnelsen og det tross store og blodige forfølgelser og lidelser. Martyrenes blod ble kirkens sæd. En historiker forklarer det slik at framgangen først og fremst skyldtes at bare de edleste og mest overgitt torde være ledere i kirken. Dette lederskapet igjen fostret en menighet lik seg selv, en renset og overgitt flokk. Men så skiftet satan taktikk. De kristen ble anerkjent og kristendommen ble en statsreligion. Nå kunne mennesker med en annen agenda bli ledere.
Samtidig dukket det opp noe annet. Det var vranglære og fornektelse av Jesu guddom.
En av datidens farligste kjettere var en presbyter fra Aleksandria ved navn Arius som rundt år 318 kom med sine teologiske refleksjoner. Kort fortalt hevdet han at logos var skapt som Guds første og ypperste skapning (altså skapt og ikke av samme vesen som Gud). Inkarnasjonen, påstod han, var at denne logos fikk sjelens plass i Jesus Kristus. Og fordi Kristus var etisk ulastelig kunne han kalles Gud, men tilbe ham skulle en ikke. Han gjorde altså Jesus til et etisk forbilde som ikke kunne frelse. Denne læren skapte et voldsomt røre i kirken og Arius ble utstøtt. Men Arianismen hadde slått rot og kirken var nødt til å formulere
sin trosbekjennelse og den Nikenske trosbekjennelsen så dagens lys i år 325.
Den Nikenske trosbekjennelsen sier om Jesus: ”Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen…”. Osv.
Hensikten med Nikeabekjennelsen er å slå fast utrykkelig fast at Jesus er fra evighet av og av samme vesen som Gud. Den fastholder sønnens guddom ved det greske ordet ”homoosuios” som betyr ”av samme vesen”. Hvorfor var denne ordlyd så viktig? Ja, hadde Arianerne fått framgang med sin lære hadde Jesus i menneskers øyne blitt fratatt sin gudommelighet, og hvem kunne da påkalle Herrens navn og bli frelst? Derfor skal ikke læren bagatelliseres!
Hvor mange kristne vet at Jehovas vitner har denne grunntanken, at Jesus kun er en skapning og ikke Gud?
I Islam møter vi dette på en annen måte. De lærer at det er blasfemi å si at Allah har en sønn. Derfor kan ordet Allah vanskelig oversettes med Gud i henhold til den kristne begrepsverden. For Jesus sier at den som har sett meg har sett Faderen.
Jesu guddom, gjerning, tale, forsoning, blod, seier, kjærlighet og gjenkomst må igjen løftes fram i menighetens forkynnelse. Det vil utfordre og beseire satan, demonene og religionene
og frukten blir framgang for evangeliet og menneskers frihet…

Simon Walther er 32 år idag

Alle vi på Begby gratulerer Simon med dagen idag!

Frelst av bare nåde

Hvilke teologiske krumspring må til for å forklare at de 10 bud er opphevet?
(alle evangeliske kristne vet at ingen blir frelst ved å holde budene!) Paulus skriver riktignok i Ef.2;15 at ”han avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Men slik jeg forstår det kan det umulig være de 10 bud han mente? For i samme brevet kap. 6;2 skriver han det at det 5. bud faktisk står ved makt. Hedre din far og din mor… Og dette er det første bud med løfte!
Her blir ett av budene løftet opp som høyst gyldig. Og om du leser Efeserbrevet nøye så ser du at de fleste budene er gjengitt flere steder der.
Det lyder jo merkelig om Gud opphever budet; ”du skal ikke stjele” for så å innføre det igjen
i kap.4,5 der det står; ”den som stjal, må ikke stjele lenger”. Det er faktisk hevdet at den som er født på ny lever ut kjærlighetsloven og derfor ikke synder. Men om det er slik, hvorfor må vi da advares i bl.a. Efeserbrevet.
Gud kan umulig fjerne de 10 bud og noen vers senere innsette ett av dem igjen…
Personlig så tror jeg at de 10 bud står ved makt som Guds evige normer for menneskeheten.
Men om Paulus ikke mente at det var de 10 bud som ble avskaffet, hva mente han da?
Ja, man kan saktens lure

OVER TIL TILBEDELSE

Jeg har gått på mange møter siden jeg ble frelst i 16 års alderen. Vitnet også mange ganger når et ord ble ”levende” eller ”godt” for meg. Når hjertet banket var det på tide å reise seg opp fra benken. Han gamle Halvor på Sion oppfordret oss unge til å vitne. Man behøvde ikke ha noe å si. Han siterte:” Åpne munnen, så skal jeg fylle den, sier Herren”. Har også hørt mange ”fine” predikanter gjennom årene. Noen har sikkert påvirket meg også. Men hvorfor ”går” jeg på møte? Jo, alle kristne gjør jo det. Møter ER noe man går på. Møtene var fine, herlige, sterke, tunge, stengte eller dype. Og det var sånn. Jeg lærte fort å vurdere møtene utfra hva jeg opplevde. Ingen lærte meg å tilbe. Husker når barna var yngre og de kom hjem fra
et eller annet møte. Listet de seg inn og gikk rett til rommene sine, da hadde det ikke vært spesielt oppløftende. Men når de hesblesende sprang opp trappen burde ingen spørre om møtet. Som nyfrelst overvar jeg engang et heller tungt møte. En eldstebroder kom og ville hjelpe meg ut av den tunge stunden. Han innvidde meg i møtenes hemmeligheter. Av og til er det ”stengte” møter fortalte han meg. Jeg var like forvirret; ”hva var det som var stengt?”
Jeg har sluttet å gå på møter, deltar heller på gudstjeneste. Men samme kulisser, mennesketyper, prekener, bønner og sanger. Men nå er jeg der for å tilbe. Alt får et nytt innhold. For meg er det selvfølgelig ikke likegyldig hva som blir prekt, men det er jo best med en tilbedende holdning om alt annet svikter…
Og for ikke å glemme samfunnet med DE HELLIGE da. Møte gode, anerkjennende blikk. Vi hører sammen og har samme dyrebare frelse. Det er ingenting som å være hjemme blant egne. Det er bare Guds menighet som har dette. Når Paulus SÅ brøderene fattet han mot.
Vi er kalt til å tilbe. Tilbe Faderen. Faderen vil ha tilbedere i ånd og sannhet. Videre er vi kalt til å elske hverandre. Beviset på at jeg er frelst er at jeg elsker de som er frelst. ”Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre”.
Bare den sanne Guds menighet kan tilbe…
Jeg ønsker å bli en virkelig tilbeder…

Info til Afrika

Dette er en høyst personlig info til våre
utsendte medarbeidere i Tanzania.
Hei Sara og Harald! Her ser dere huset
på Vittulsberg lengst inne i skogen.
De fleste i familien malte. Det var pappa
Remi, bestemor, bestefar, Victoria, Rebecka
og Daniel. Fint - hva?





Og så ble det maling på Odensvik også - se så stolt Alfred er!

Gitarkonsert

I går var vi på gitarkonsert i Vara Konserthus. Det var den svenske gitarprofessoren Göran Söllcher som spilte div. stykker av J. S. BAch, John Dowland og Lennon-McCartney.
En fantastisk kveld. Han spilte på en meget spesiell 11 strenget gitar. (ekstra basstrenger)
Jeg vet ikke hvordan disse ekstra strengene var stemt. Har faktisk spillt ett av stykkene selv
og jeg föler meg fristet til å törke stövet av min 6-strenger.

Forsinket gratulasjon

Vi kommer med en "etterskuddsgratulasjon" til deg Harald fra mamma og papppa!
Gratulerer med dine 29 år den 2. oktober 2006.
Hvem drömte vel om at du skulle bli afrikaner!
Vel, grunnen til at vi först kommer inn nå er
at vi hospiterte i "bushen" i Uppsala og ute på Hak-Riset finnes hverken bredbånd
eller data. Men nå er vi på Kållandsö, en fredens oase.
Finnes det forresten flöte og blötekake i Tanzania?
Nyheter:
Huset til Remi er nå blitt Faluröd og hvitt. Perfekte farge der i skogens dyp.
Skal male rommet til Alfred i grönt og blått. Skal blogge bilder når vi kommer
hjem etter höstferien.

Tilbake til fortiden

I dag besøkte May-Britt og jeg en slektning på 83 år. Anledningen for besøket var at hun hadde bilder og minner fra tiden min pappa Ole Andreas Høidahl var liten og vokste opp på Grafslund
på Byens Marker. Hun kunne fortelle levende om livet på Grafslund, Løkkeberg og Huseby.
Min bestemor, Lagertha, som døde 14 dager før jeg ble født var en dyktig kokk og flink til å bake. Hun spilte piano og var flink til å arrangere familiesammenkomster og var selv en stor gledesspreder og humorist. Min farfar, hennes mann, døde nemlig når min pappa var bare 15 år gammle, derfor kjørte hun også hest når de skar åkeren. Vår slektning "tjente" både på Grafslund, mitt barndomshjem, og på Huseby der min farfar Johan Maren(t)sius Dahl Høidahl kommer fra. Lagertha var også en meget dyktig kunstner. S e dette maleriet! Allerede som barn mestret hun blyanten og motivene på en særdeles dyktig måte. Se selv....

Konkuranse...

Behøver din hjelp for å løse trafikkproblemene i Fredrikstad. Fikk idag en mail med følgende innhold: Fredrikstad Industriforening inviterer til et møte i Handelens og Industriens Hus, (ikke lang fra Kråkerøybrua), ikveld klokken 1900.
Vil presentere 3 av mine egne ideer og så håper jeg på forslag fra deg. Forslag grunnet på bomfinansiering regnes ikke med, heller ikke forslag om kjønnskvotert kjøring.
Mine forslag:
1. Kjøpe tilbake de gamle fergene fra vestlandet. "Godvakkermaren" m.fl. For der har de fått tuneller av Opseth. Da kan en del av trafikken ledes gjennom Gamlebyen og forbi Den Gule Anstalt på vestsiden. Køkjørerene får kulturopplevelser på begge sider.

2. Engasjer ingeniørtroppene i forsvaret til å byggen pongtongbruer over Glomma på egnede steder. Da blir militærtjeneste meningsfyllt og våre skattepenger blir brukt til noe konstruktivt.

3. Fornebuideen. I gamledager når det var flyplass på Fornebu var det store problemer å få
sydgående trafikk over Drammensveien mot til Fornebu. Noen kreative hjerner fra det
priavet næringsliv spanderte en stålbru over Drammensveien.
Derfor kan vi gjøre noe lignende i Fredrikstad og innvitere næringslivet til
å spandere en midlertidig stålbru fra Kapellfjellet til rundkjøringen ved yrkesskolen.
Om morenen ledes trafikken over denne brua fra øst til vest. Og om kvelden ledes trafikken
motsatt veg.... (glimrende)
4. Din ide..

Nå er det snart høsteferie og jeg tar en ukes bloggfri. (HAR TYVERIALARM)
Men ekstra gode ideer kan sendes til Haabet.

Den som ber bestemmer

Jeg var på bussreise gjennom Sverige og satt og pratet med en broder. Han var godt kjent i det åndelige landskapet og innimellom praten kunne han peke mens han sa: "der borte var det engang et bedehus--- og der borte----".
Det samme kunne sies om vi hadde reist gjennom Norges bygder. Eller i London:"den moskeen var engang en kirke og den m....". Hva er det som hender?
Når et fotballag gjør det dårlig blir som oftest treneren byttet ut, hvorfor ikke spillerne? Nei, fordi de er et resultat av timer og år sammen med sin trener! Det er annerledes med kristne forsamlinger. Når treneren (pastoren) gjør det dårlig blir det mer og mer glissent
i benkeradene. Spillerne (menighetsmedlemmene) går og treneren (pastoren) blir igjen. Han er trofast. Men tilslutt er det så få "spillere" igjen at "treneren" ikke lenger kan lønnes. Da trener "spillerne" hverandre med vitnemøter. Ære være de trofaste! Tilslutt er det bare et "old boys" lag igjen. Det ender med at sistemann slukker lyset. BEDEHUS TILSALGS. Om det ikke alltid er slik som jeg beskriver, så må det være en "story" bak min svenske broders bemerkninger. Der var det engang et bedehus... For det som Den Hellige Ånd ikke sanksjonerer vil alltid dø. Men Gud kan vekke opp døde.
Jeg tror egentlig ikke vi vinner på å bytte ut våre "trenere". Vi har bedre metoder. Vi ber.
Der det er effektiv og utholdende bønn er det alltid framgang. Med bønn følger oppgjør, syndserkjennelse, renselse, overgivelse, et hellig liv, tro, rette metoder og Åndens ledelse.
Når Israel tapte for Amalekittene i Refidim (2.Mos. 17;8-16) var det fordi Moses sviktet.
Ja, han sviktet - ikke med vilje, men kreftene tok slutt. Han orket rett og slett ikke mer. Men det var noen som forstod situasjonen og tok hånd om Moses. Han var ikke bare trett i armene, men i bena også. Det var Aron og Hur som så dette, og de handlet. De lot ham få sitte og løftet hans hender. Da vant Israel en stor seier - for kampen var egentlig åndelig. Det hadde vært til liten hjelp å oppegge Israels krigere - stå på!
Først må vi ta ondskapens åndehær....
Nå vil vi "tvinge" våre lederes hender opp i været med våre bønner. Vi ber om at Herrens ord
får fremgang og makt. Vi ber om at de fem tjenestegaven igjen oprettes i sin fulle styrke.
Vi ber for vår pastor..
Vi skal igjen fylle Norge med bedehus.
Jesus lever!

Barndomsminner

LILLEBY

Jeg husker turene over Brakkesletta på hjemveien fra Lilleby. Det var mørkt og ofte stjerneklart. Jeg var vel 6-7 år på den tiden. Nå er Lilleby til salgs. Hvilket Lilleby?
Jo, det er huset med det spisse taket til venstre i bakken etter Begby Besin & Auto.
Det var annonsert visning sist onsdag og jeg måtte bare innom huset som mye av min første barndom var knyttet til. (rundt 1950) Jeg husker det var mye prat om onkel Karl. Han var bokbinder. Men jeg kan ikke huske
å ha sett ham. Han var vel død på den tiden. Men bokpressa kan du se på ett av bildene.
Men Kjell og Per husker jeg godt, mine to eldre tremeninger som bodde der. De fant på mye rart. De var kreative på sin egen måte. Og så var det Ass (eller onkel Andreas)da, han lå alltid og sov middag på en sofa i dagligstuen. Onkel Joss (Johannes) lever ennå og er over 90 år.
Så var det tante Grethe, mor til Kjell og Per. Hun smurte mat til meg på kjøkkenet når jeg kom på besøk. Og så var det disse koselige familiekveldene da, med onkler, tanter og tremeninger og andre fra fjernt og nær. Husker det ennå. Det var solosang og klassisk musikk. Fiolin og piano. Husker ei lita jente som sang ”Barnatro”. Hun hadde røde roser i kinnene (av nervøsitet)
Nå var det annonsert visning og jeg måtte bare dit. Minnene satt i veggene. Alt var urørt
helt fra mine guttedager. Det var til og med ”tvinnede” ledninger i taket. Tante Grethe
(hun døde for ikke lenge siden) må ha hatt en utrolig evne til å overbevise inspektørene fra E-verket om at husets ledningsnett var ”up to date”. Så det var en merkelig opplevelse for meg
Å se de samme rommene stå slik de var for over 50 år siden. De gamle tapetene, takmaleriene, sengene og ikke minst sveivetelefonene og bokpressa til onkel Karl. Bare
kjøleskapet var av nyere dato.
Huset ble bygd i 1850 og ombygd i år 1900. Siden da har alt stått urørt. Det er ikke ofte man ser over 100 år gamle tapeter! Det fortelles at en gang bodde det 3 familier i dette
huset og at det tidligere var eid av et bryggeri. Huset er på 342 kvm, har 4 soverom og 4 stuer. Det er herskapelig i stil og de rette (formuende) kjøperne har en perle i sine hender.
Dette er vel en sak for Fredrikstad Museum. Det er sikkert ikke mange bygg her i byen med over 106 år gammelt interiør?

For øvrig er det meste i denne blogg skrevet etter hukommelsen og jeg regner med en del
irettesettelse. (eller mer fakta)

Flere Lillebybilder

Her er flere bilder fra Lilleby.

Øverst til venstre er en fantastisk spisestue.

Til høyre denrøde mellomstuen

og nederst stue mot syd/øst.

Til venstre er døren til spisestuen.

Forsøksrunde

Det går bedre og bedre og bedre dag for dag for dag
---------------------------------------------------
---------------------------------------------------
---------------------------------------------------
---------------------------------------------------
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx