Den som ber bestemmer

Jeg var på bussreise gjennom Sverige og satt og pratet med en broder. Han var godt kjent i det åndelige landskapet og innimellom praten kunne han peke mens han sa: "der borte var det engang et bedehus--- og der borte----".
Det samme kunne sies om vi hadde reist gjennom Norges bygder. Eller i London:"den moskeen var engang en kirke og den m....". Hva er det som hender?
Når et fotballag gjør det dårlig blir som oftest treneren byttet ut, hvorfor ikke spillerne? Nei, fordi de er et resultat av timer og år sammen med sin trener! Det er annerledes med kristne forsamlinger. Når treneren (pastoren) gjør det dårlig blir det mer og mer glissent
i benkeradene. Spillerne (menighetsmedlemmene) går og treneren (pastoren) blir igjen. Han er trofast. Men tilslutt er det så få "spillere" igjen at "treneren" ikke lenger kan lønnes. Da trener "spillerne" hverandre med vitnemøter. Ære være de trofaste! Tilslutt er det bare et "old boys" lag igjen. Det ender med at sistemann slukker lyset. BEDEHUS TILSALGS. Om det ikke alltid er slik som jeg beskriver, så må det være en "story" bak min svenske broders bemerkninger. Der var det engang et bedehus... For det som Den Hellige Ånd ikke sanksjonerer vil alltid dø. Men Gud kan vekke opp døde.
Jeg tror egentlig ikke vi vinner på å bytte ut våre "trenere". Vi har bedre metoder. Vi ber.
Der det er effektiv og utholdende bønn er det alltid framgang. Med bønn følger oppgjør, syndserkjennelse, renselse, overgivelse, et hellig liv, tro, rette metoder og Åndens ledelse.
Når Israel tapte for Amalekittene i Refidim (2.Mos. 17;8-16) var det fordi Moses sviktet.
Ja, han sviktet - ikke med vilje, men kreftene tok slutt. Han orket rett og slett ikke mer. Men det var noen som forstod situasjonen og tok hånd om Moses. Han var ikke bare trett i armene, men i bena også. Det var Aron og Hur som så dette, og de handlet. De lot ham få sitte og løftet hans hender. Da vant Israel en stor seier - for kampen var egentlig åndelig. Det hadde vært til liten hjelp å oppegge Israels krigere - stå på!
Først må vi ta ondskapens åndehær....
Nå vil vi "tvinge" våre lederes hender opp i været med våre bønner. Vi ber om at Herrens ord
får fremgang og makt. Vi ber om at de fem tjenestegaven igjen oprettes i sin fulle styrke.
Vi ber for vår pastor..
Vi skal igjen fylle Norge med bedehus.
Jesus lever!