søndag, september 24, 2006

Barndomsminner




LILLEBY

Jeg husker turene over Brakkesletta på hjemveien fra Lilleby. Det var mørkt og ofte stjerneklart. Jeg var vel 6-7 år på den tiden. Nå er Lilleby til salgs. Hvilket Lilleby?
Jo, det er huset med det spisse taket til venstre i bakken etter Begby Besin & Auto.
Det var annonsert visning sist onsdag og jeg måtte bare innom huset som mye av min første barndom var knyttet til. (rundt 1950) Jeg husker det var mye prat om onkel Karl. Han var bokbinder. Men jeg kan ikke huske
å ha sett ham. Han var vel død på den tiden. Men bokpressa kan du se på ett av bildene.
Men Kjell og Per husker jeg godt, mine to eldre tremeninger som bodde der. De fant på mye rart. De var kreative på sin egen måte. Og så var det Ass (eller onkel Andreas)da, han lå alltid og sov middag på en sofa i dagligstuen. Onkel Joss (Johannes) lever ennå og er over 90 år.
Så var det tante Grethe, mor til Kjell og Per. Hun smurte mat til meg på kjøkkenet når jeg kom på besøk. Og så var det disse koselige familiekveldene da, med onkler, tanter og tremeninger og andre fra fjernt og nær. Husker det ennå. Det var solosang og klassisk musikk. Fiolin og piano. Husker ei lita jente som sang ”Barnatro”. Hun hadde røde roser i kinnene (av nervøsitet)
Nå var det annonsert visning og jeg måtte bare dit. Minnene satt i veggene. Alt var urørt
helt fra mine guttedager. Det var til og med ”tvinnede” ledninger i taket. Tante Grethe
(hun døde for ikke lenge siden) må ha hatt en utrolig evne til å overbevise inspektørene fra E-verket om at husets ledningsnett var ”up to date”. Så det var en merkelig opplevelse for meg
Å se de samme rommene stå slik de var for over 50 år siden. De gamle tapetene, takmaleriene, sengene og ikke minst sveivetelefonene og bokpressa til onkel Karl. Bare
kjøleskapet var av nyere dato.
Huset ble bygd i 1850 og ombygd i år 1900. Siden da har alt stått urørt. Det er ikke ofte man ser over 100 år gamle tapeter! Det fortelles at en gang bodde det 3 familier i dette
huset og at det tidligere var eid av et bryggeri. Huset er på 342 kvm, har 4 soverom og 4 stuer. Det er herskapelig i stil og de rette (formuende) kjøperne har en perle i sine hender.
Dette er vel en sak for Fredrikstad Museum. Det er sikkert ikke mange bygg her i byen med over 106 år gammelt interiør?

For øvrig er det meste i denne blogg skrevet etter hukommelsen og jeg regner med en del
irettesettelse. (eller mer fakta)

5 kommentarer:

Benedictus sa...

Det var fine minner! Hvor mye skal de ha for huset?

My Corner sa...

Noe for deg og Sara ja!
7 mal tomt så dere kan jo han en hoensefarm eller barnehage.
2.7 mill. er summen, men de slar sikkert av for kjente.

Arvid sa...

Det er nok ikke mye å rette på, men onkel Karl levde nok til innpå 70-tallet. Sonja hadde ham som pasient mens hun jobba på A4. Da var han nok flere-og-nitti.
Ellers har vi nok mange felles og noen forskjellige minner fra dette huset.
Kanskje jeg skriver litt om det i min egen blogg en dag.

Onkel Karl (Foss) var egentlig skipper. Men han gikk i land da det ble motorer i båtene. Det ble visst ikke ordentlig sjømannsliv etter det.
I land tror jeg han ble forman på DeNoFa. Han var veldig nevenyttig, og kunne mer enn å binde inn bøker.
Bordene i takene på Lilleby malte han selv, og en flott taklampe med dreid midtstolpe var hans verk. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror han snekret skikkelige møbler også.

My Corner sa...

Kom igjen og skriv Arvid. Hvorfor prater vi ikke om slike ting ellers?
Men han Karl husker jeg faktisk ikke!

Simon W sa...

Jeg har også vært i huset. Fikk være med farfar et par ganger, og jeg fikk vann med Oboy av Grethe.