Sjette møte med Carl-Gustaf

En Åndsmettet kveld!
Referat fra Zoekirken 25.10.2006
Alle fikk drikke av livets vann.

Ja, dette er vel skikkelig kanaanspråk, men det er vel løfteslandets folk som leser min blogg. Skal prøve å være nøktern og skrive slik jeg opplevde møtet, ikke slik jeg syns det burde være. Vel, det var vel ingen spesiell luftning i starten. Men det var 100% forventning. Om troen hadde samme nivå som forventningen vet jeg ikke, men det var tro nok for et gjennombrudd. Carl-Gustav sa innledningsvis at det ble en annerledes kveld, og det ble det. Kveldens tema var: La ikke bitterheten beseire deg. Han leste fra 2. Mos. 15; 23-25. Temaet var Israels utgang fra Egypt og deres første møte med en ny virkelighet i ørkenen. Han sammenlignet det med frelsen, hvor vi forlot satans rike og gikk inn i Guds rike. Til å begynne med var det bare herlighet, men etter hvert kom det problemer. (og det hadde ikke de som preket om frelsen fortalt!) Når var Israel (vi) kommet over Rødehavet og sang lovsanger, men så måtte de (vi) videre. Og i ørkenen er det ikke vann. Folket ble tørstere og tørstere. Sangen tystnet og tungen han ut av munnen. Det var ikke lenger "tungetal", men "tungefall" sa Carl-Gustaf på sin kjente, slagferdige måte. (Det var mye å berette fra dette møtet, men nå er det sent på kvelden så det blir en kortversjon) Israel kom etter hvert til Mara, men der var vannet bittert. Moses kastet et trestykke i vannet og det ble sunt igjen. Gud kan befri deg fra din bitterhet (ditt Mara) og legge korsets tre inn i din situasjon. Ingen ting fra fortiden bør forgifte livet for noen, det er befrielse å få hos Gud. Etter prekenen var det forbønn og mange opplevde (etter hva jeg oppfattet) en skikkelig befrielse. Guds Ånd var der på en sterk og påtagelig måte. Carl-Gustaf sa at dette i kveld er grunnlaget for det som skal hende i morgen.

Jeg gleder meg!