lørdag, desember 30, 2006

DEHYDRERT I DUSJEN

ERSTATNINGSTEOLOGI (?)

Når trosforkynnelsen gjorde sitt inntog gjorde den slutt på ”pinsekarismatikkens” handlingslammelse. Det begynte å bevege seg igjen og kristenlivet ble herlig. Frelse, helbredelse, økonomiske mirakler, tilbedelse og lovsang flyttet inn i det kristne forum pånytt. Samtidig kom det ut ”trosriktige” bøker om tro, mirakler og lovsang. Vi danset krigsdans på slangens hode, som en predikant pleide å si. Vi begynte å gjøre de ”riktige” tingene. Bekjennelsen var viktig. Men etter hvert havnet vi i fortellingen om ”Keiserens nye klær.” Når det gikk nedover skulle man si oppover og vi var hode og ikke hale.(og dette ar jo absolutt riktig) Men keiseren fikk ikke nye klær uansett hvor mye folket jublet og proklamerte. Så i stedet for å leve ut livet, pratet vi om livet og krydret det med ”gamle tiders vekkelser.” Sangene hadde blitt erstattet med ”lovsang”, munnen jublet, men øynene forble matte for mange. Eller for å gå over til sportsterminologien; lista lå for høyt for mine lamme ben! Vi snublet med bekjennelsen i vår munn. Dette jeg nå har beskrevet ga etter hvert grobunn for nådeforkynnelsen, og nåde over nåde. Den nye gode nyheten. Før kunne jeg seire, men nå behøver jeg ikke stresse med det lenger. Som en person sa til meg: ”jeg har fått tilgivelse for de synder jeg har gjort og for de jeg kommer til å gjøre!” Det har kommet en ny bekjennelse inn i våre rekker.

Nådeforkynnelsen har blitt trosbevegelsens erstatningsteologi.

Den har kommet som et svar på trosbevegelsen åndsfattigdom. Men det blir som å plassere en dehydrert pasient i dusjen, velmenende men dødelig. Det som behøves er væske på innsiden. Denne ”trosstressiuasjonen” ble også kjempefint beskrevet i et leserinnlegg Magazinet før jul. Det var en person som ønsket å forsvare Åge Åleskjærs nådeforkynnelse og beskrev sitt
”tidligere liv” i en trosmenighet. Han var så trøtt av alle gjerningene i trosforkynnelsens kjølvann. Og det har han sikkert rett i. Han ramset opp møteverttjeneste, cafétjeneste, tiende og en hel del saker til. Mannen gikk rett og slett trøtt og det er jo forståelig. Men dette er ikke av ny dato. De hadde det på 300 tallet også. Ignatius av Latakia (én av våre kirkefedre) uttrykte det slik: ”Uten Den Hellige Ånd ville Gud vært langt borte, Kristus blitt værende i det forgangne, evangeliet er død bokstav, menigheten er bare en død organisasjon, autoriteten dominerer, misjon er propaganda, liturgien (vår møtestil) er besvergelse, kristen handling slavemoral!
Det er vel det siste vår bidragsyter til Magazinet opplevde. Det må vel være mer bibelsk å få nåde og kraft til å leve rett, enn å få nåden som en hvilepute for sine feil! (eller?)
Guds nåde behøver vi alle sammen uansett. Så det er absolutt nødvendig å rett inn ”feilskjæra” fra nådeforkynnelsen, og dette er nødvendig, men ikke tilstrekkelig.
Svaret er et liv PINSEN! Som pinsevennene sa før: ”Kraft til liv og tjeneste!”

3 kommentarer:

David sa...

Hei! Er veldig uenig med deg når det gjelder nådeforkynnelsen, for jeg har sett den føre så utrolig mange av vennene mine i et mye dypere forhold til Jesus.

Og personlig trenger jeg en "hvilepute" mer enn noen...

Men uansett, godt å se at bloggerånden har spredt seg til alle aldersgrupper og bevegelser! GOD BLESS!!!!!

My Corner sa...

Fint med kommentarer i en god ånd.
Og vi kan ikke kaste ut barnet med badevannet. Det er selvfølgelig ved Guds store nåde jeg er frelst og bevart idag. Og i sjelesorg er NÅDE sammen med omvendelse viktige faktorer. Mennesker kommer ikke videre uten Guds nåde. Men det som skremmer meg litt er den underliggende teologien. Du har sikkert lest siste nummer av Keryx
der Ulf Ekman og Andsers Gerdamar behandler temaet. Ville vært veldig bra om Åge, Ulf og Anders kunne møtt hverandre og hatt en skikkelig samtale om emnet. Det vi i bunn og grunn vil alle sammen er på rett måte å fremme Guds rike!!

Frank Kolberg/Arborum forlag sa...

Du skriver: De hadde det på 300 tallet også. Ignatius av Latakia (én av våre kirkefedre) uttrykte det slik osv.
Sorry, men her er det blitt noe helt alvorlig feil!
Sitatet du bringer er riktignok av en Ignatios, men fra 1968!! Det var den hilsen daværende erkebiskop Ignatios av Lattakaia, nå patriark av Antiokia brakte til møtet i Kirkenenes Verdensråd i Uppsala. Du gjengir ellers bare den første halvdel - her er fortsettelsen med:
Without the Holy Spirit, God is far away,
Christ stays in the past,
the Gospel is a dead letter,
the Church is simply an organisation,
authority is a matter of domination,
mission a matter of propaganda,
the Liturgy is no more than an evocation,
Christian living, a slave morality.

But in the Holy Spirit:
the Cosmos is resurrected
and groans with the birth pangs of the Kingdom,
the Risen Christ is there,
the Gospel is the power of life,
the Church shows forth the life of the Trinity,
authority is a liberating service,
mission is a Pentecost,
the Liturgy is both memorial and anticipation,
and human action is deified."
AMEN!

- men ellers er vi jo enige i at det er en meget betimelig uttalelse Ignatius kommer med!

med vennlig hilsen

Frank Kolberg
Arborum forlag