Peters brev er til hedningene!
Er det god bibelsk forståelse å hevde at 1. og 2. Peters brev kun er til jødene, med den begrunnelse at Peter bare ble sendt til de omskårne? Eller er hele bibelen, slik som den er sammensatt og kanonisert, Guds ord både til hedning og jøde? Dette er blitt et meget aktuelt spørsmål i disse dager. Mange tror at saken bare gjelder den såkalte ”nådeforkynnelsen” som Åge Åleskjær har presentert i sine bøker, men saken er mer alvorlig enn som så. For hvilken bekjennelse og handtering av skriften er nådeforkynnelsen bygd på? Man har ikke lest lenge i hans bøker før man forstår at han har et dispensasjonalistisk syn på dette (gir de forkjellige skrifter i bibelen ulik verdi) og han skriver bl.a. i en av sine bøker: ”for oss hedninger vil det være helt andre ting som er vanskelige å forstå, spesielt i det Peter, Jakob og Johanne skriver, fordi de var sendt til de omskårne”. Og han skriver videre ”..det er veldig nyttig å lese deres brev”. (?) Nyttig ja, men ikke nødvendig (for oss hedninger?) De nevnte brevene var rettet bare imot jødene, mener han, og er ifølge Åge degradert til kun ”nyttig” å lese for oss hedninger. Dette er selvfølgelig et viktig poeng for Åge, for da slipper han unna problemet med de 10 bud som nevnes i Johannesbrevene. Men et viktig poeng er oversett i den forbindelse. Det er hva Guds ord sier i 1. Peter2;10 ”Dere som før ikke var et folk”.
Ordet folk kommer av ”laòs” som betyr Guds utvalgte folk Israel i motsetning til ”etne” eller hedningefolkene. Så det Peter skriver i overnevnte vers er ganske enkelt at vi som før var hedninger eller ”ikke et folk”, er blitt Guds folk ved troen på Jesus. Dette verset viser at Peters brever er rettet både til jøde og hedning. Når bibelen ble kanonisert i de første 2-300 år e.kr.,
så ble den gitt til hele Guds menighet. Hele skriften er Guds ord og har lik verdi. Så når det hevdes at evangeliene bare er filmen om Jesus, at Apostlenes gjerninger er en historiebok uten teologisk betydning, at Paulusbrevene er til oss hedninger og at de øvrige brevene er til jødene og bare er nyttig lesning for oss, da blir jeg redd! Fortsetter dette har vel noen bare permene igjen av bibelen. Dette jeg skriver her er bare litt av opplevelsen fra disse bøkene, men i siste nummer av Keryx tar både Ulf Ekman og Anders Gerdmar dette opp i hele sin bredde. Regner med at Åge Åleskjær også leser Keryx. Håper han endrer på sin ”teologi”.
Ordet folk kommer av ”laòs” som betyr Guds utvalgte folk Israel i motsetning til ”etne” eller hedningefolkene. Så det Peter skriver i overnevnte vers er ganske enkelt at vi som før var hedninger eller ”ikke et folk”, er blitt Guds folk ved troen på Jesus. Dette verset viser at Peters brever er rettet både til jøde og hedning. Når bibelen ble kanonisert i de første 2-300 år e.kr.,
så ble den gitt til hele Guds menighet. Hele skriften er Guds ord og har lik verdi. Så når det hevdes at evangeliene bare er filmen om Jesus, at Apostlenes gjerninger er en historiebok uten teologisk betydning, at Paulusbrevene er til oss hedninger og at de øvrige brevene er til jødene og bare er nyttig lesning for oss, da blir jeg redd! Fortsetter dette har vel noen bare permene igjen av bibelen. Dette jeg skriver her er bare litt av opplevelsen fra disse bøkene, men i siste nummer av Keryx tar både Ulf Ekman og Anders Gerdmar dette opp i hele sin bredde. Regner med at Åge Åleskjær også leser Keryx. Håper han endrer på sin ”teologi”.
10 kommentarer:
Kunne du kanskje tatt noen kopier av Ekmans og Gerdmars artikler og tatt med hit når dere kommer. Hadde vært interessant å lese.
Fint skrevet forresten!
Harald
Når du sier at "Hele skriften er Guds ord og har lik verdi", er vel det en forenkling? Jeg har hørt forkynt at man "tror Bibelen som det står" uten å tolke osv, men det er vel ingen som i praksis mener at alt i Bibelen er like sentralt?
Hva er forskjellen på dispensjonalisme og å mene f.eks. at kvinner kan tale i forsamlingene?
Godt spørsmål, Dag!
Det blir en billig hersketeknikk å hevde at man er blant dem som "tror hele Bibelen er Guds Ord som skal følges". For det er jo ikke mulig å følge HELE Bibelen, da får man en ulogisk Gud. Alle kristne er jo enige om at det går et stort skille mellom før og etter Golgata, for eksempel. Ingen kristne menigheter steiner prostituerte idag, tvertimot følger man Jesu eksempel og forsøker å HJELPE disse.
Om man hele tiden avfeier visdom med billig retorikk som sier "at hele Bibelen skal følges", har man enten ikke lest Bibelen - eller så VIL man rett og slett ikke se evangeliet. "De hører, men de hører ikke, de ser, men ser ikke."
Fint med din interesse for min innlegg. Vi finner ikke noe sted i bibelen at prostituerte skal stenes. Derimot står det at om en gift mann ligger med en gift kvinne, da skal begge stenes. Men jeg kan ikke huske å ha lest at dette noen gang hendte. Derimot bekjent David sin synd med Batseba og fikk forlatelse. For Gud elsker både ekteskapet og tilgivelse. Det man finner i GT om ”prostituerte” eller skjøger er at de ikke kan bli gift med en prest. Og en av bibelens store heltinner er skjøgen Rahab! I NT har vi derimot flere eksempler på stening. Bl.a. Stefanus og Paulus. Kvinnen i Joh.8 som ble grepet på fersk gjerning i hor måtte vel ha en mann i nærheten og det visste de skriftlærde om. Ingen kan vel drive hor med seg selv. Min høyst private teori er at det var en av disse gamlingene som forlot åstedet først som var den andre part. Han skulle da også ha blitt stenet! Men der åpenbarte Jesus sin Faders syn på de ulykkelige. Den gamle grunnleggende tolkningsmodellen for bibelen er at ”skrift tolkes av skrift!” Det står at” intet skriftord er gitt til egen tydning” og ”summen av ditt ord er sannhet.”
Da de kom med den utro kvinnen til Jesus, sa de: LOVEN sier at slike skal steines.
Jesus hadde ikke dødd på korset enda, så den gamle pakt gjaldt fortsatt. Men Jesus trosset den.
Jesus og loven = to meget forskjellige ting som ikke kan forenes
Uff da, Jesus trosset vel ikke loven, bibelen sier at han oppfylte den. Han nektet heller ingen å stene kvinnen, han kom bare med en hentydning om stillingen til førstemann som kastet...
Ta en tit på http://visserbesser.blogspot.com/
ang. dispensasjonalisme.
Bra skrevet!
Nei, loven sa at slike kvinner SKULLE steines. Ved å ikke steine henne, brøt Jesus loven.
En av mange fascinasjoner ved Guds ord, Bibelen, er at den er mangfoldig. Den er skrevet av forskjellige personer under skiftende og ulike forhold. Men hele tiden er det en rød tråd, Jesus og forsoningen. Vi finner hele tiden sammenfallende beskrivelser av Gud, selv om flere av forfatterne ikke noen gang kommuniserte med hverandre. Derfor vil de fleste kristne være enige i at Bibelen både er guddommelig og menneskelig kvalitetssikret og troverdig. Det kunne jo være at en eller annen forfatter hadde en ”dårlig dag.” Når man leser i Forkynneren at alt er tomhet osv., kan man få en slik følelse. Allikevel er dette Guds inspirerte ord som de andre forfatterne på en god måte utfyller.
Skal man sammenligne Bibelen med et annet mye lest skrift, Koranen, er det mange forskjeller både på form og innhold. Det som slår meg først og fremst er denne bokens mangel på forfattere og få preferanser som for eksempel slektsregistre, veldokumenterte samtidige personer, stedsnavn osv. Eksempelvis sammenlignet med Bibelens beskrivelse av keiser Augustus og landshøvdingen Kvirinius i juleevangeliet som tidfester Jesu fødsel historisk, er grundigheten Koranen mangler slående. Koranen er skrevet av Muhammed og ham alene. Dette gjør at boken mangler andre forfatteres suppleringer og kan derfor anklages for å være dårlig kvalitetssikret og balansert i forhold til å skulle være rettesnor for mange menneskers liv.
Kvalitetssiking og balanse bør etter min oppfatning også gjelde for de forkynnere som har fått et kall og et ansvar til å formidle Guds Ord. Jeg tenker da spesielt på fenomenet å fremheve en bibelsk forfatter fremfor en annen. Hvis det er slik, som noen hevder at Pauli ord er den vesentligste rettesnoren for kristne i dag, er vi etter min mening på vei ut av denne balansen.
Paulus selv sier : ”Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?” 1. Kor. 1,13. For det første var det ikke Paulus som sa: ”Den som har sett meg har sett Faderen.” Det var det Jesus som sa. Noen mener at Paulus fikk i oppdrag å fullende bibelen. Dette er det tynt belegg for i skriften og hviler på ett eneste vers ; ”Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av det forvalteroppdraget Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord ” Kol. 1,25. Paulus kunne jo ikke med sikkerhet vite at hans brev skulle være en del av en kommende bibel når han satt i fengsel og skrev. Dessuten regnes Johannesevangeliet og Johannes Åpenbaring som de siste bøker som ble skrevet. Johannes Åpenbaring er jo også den sist plasserte boken og vår bibel ble komplett. Det var jo kirkefedrene som satte sammen det nye testamente lenge etter at Paulus var borte. At Paulus fikk i oppdrag å forkynne Guds Ord (Kol. 1,25 overs. 1917), betyr ikke at han er Ordet. Det er det Jesus som er. Siden Jesus er Gud, Ordet, den første og siste, bibelens stjerne og kjerne, den røde tråd, veien, sannheten og livet, begår vi etter min mening en urett ved å degradere hans ord i evangeliene ved å si at dette først og fremst er ment for jøder som levde i en annen tid. Jeg tror faktisk ingen evangeliske forkynnere ønsker å degradere Jesu ord. Men ved å si at Jesu ord primært var rettet til en spesiell tidshusholdning og/eller et spesielt folkeslag, oppfattes det av tilhørerne som om Jesu ord i evangeliene har mindre aktualitet for kristne i dag.
Når en lære fører til brennende, hellig og overgitt appetitt på alt Guds Ord, er det et sunt tegn. Johannes skrev: ”Så tok jeg den lille boken av engelens hånd og spiste den, og i munnen smakte den søtt som honning; men da jeg hadde svelget den, kjente jeg at den sved i min mage.” Åp. 10,10. Altså en vekselsvis virkning. Til både trøst og formaning. Guds ord er også beskrevet som et tveegget sverd. Like effektivt begge veier. Om forkynnelsen derimot medfører at vi ikke lenger ”spiser” alt Guds Ord fordi det ”kjennes ubehagelig,” vil også åpenbaringen mer og mer avta og fortone seg som en opplest og vedtatt tese som i faresistisk stil hovmodig forsvares. Slik er ikke Guds Ord og slik er ikke Den Hellige Ånd. Jesus sier at: ”Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden. Joh. 3,8.”
Samtidig som Ordets forkynnelse velsigner, kan det også være en utfordring at taleføre og innflytelsesrike forkynneres ord uforbeholdent godtas. Slik er vitnesbyrdet fra Berøa: ”Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem. ” Ap.gj. 17,11. På denne måten vil alltid predikanter som sterkt målbærer en lære ha mulighet for rask korrigering hvis de innser at den læren de forfekter har skjevheter. Derfor sier ordet: ”Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.” Jak. 3,1. Det kan være tegn på ydmykhet når bibellærere kan hevde at det de underviste tidligere var feil og til og med oppfordrer tilhørerne til å forkaste dette. Men forkynneren reiser samtidig følgende spørsmål: ” Vil min nåværende forkynnelse tåle dagens lys i fremtiden? Vil det også da være tid for grunnleggende revisjon?” Bør ikke en slik forkynner også ha et nettverk rundt seg fra andre teologiske miljøer som vedkommende kan ”bryne” læren med. I Ap.gj. 18,23-26 ser vi at Apollos var en dyktig taler og vel kjent i skriftene. Akvilas og Priskilla tok seg av ham og veiledet ham. På denne måten kunne gaven bli en enda større velsignelse. I flere av våre norske karismatiske miljøer kan det se ut til at behovet for ”Akvilas og Priskilla” er sterkt økende.
For at en orienteringsløper skal komme frem til et nøyaktig mål, behøves kart og kompass. Men dette må også brukes rett. Hvis man billedlig kaller kartet Ordet og kompasset Ånden, kreves det at bibellærere gjør seg bruk av disse to fantasiske ressurser på en riktig måte for at de som undervises også skal nå riktig mål. Ellers kan det gå som Jesus sier om både læreren og eleven: ”Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.” Mark. 15,14. Grøftekjøring er intet ukjent fenomen, men det finnes en bedre vei. Paulus oppfordret sin disippel Titus:” Men du skal tale i samsvar med den sunne lære.” Tit. 2,1. En nytt lys over bibelske sannheter kan gi liv til menigheten. Et justerende miljø som også har evne til å skape trygghet angående lærens bibelske grunnlag, vil oppfattes som sunt og seriøst.
”Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd.” 2. Tim. 3,16
Takk for en fin bloggpost om Peters brev.
Som du kort nevner så er det noen forkynnere og lærere som mener at Jakobs brev ikke er aktuellt for meg (kun nyttig) fordi det er skrevet til jødekristne. Når disse mener dette, da sprø jeg meg selv:
Hva da med det som står i Ef. 2:11- 18. Her fremgår det at jødene og hedningene er gjort til ett – vi har blitt forlik med Gud i ett legeme ved korset. Jeg kan derfor ikke forstå at noe da fremdeles, etter korset, skal gjelde for jødene, og noe annet for oss hedninger, av det som står i brevene. Om noen er kalt til å forkynne for jødene, så er denne forkynnelsen akkurat den samme som den som gjelder for oss hedninger. Gud har jo av jødene og hedningen skapt ett nytt menneske – den nye skapningen. Her finnes det ikke lengre noen forskjell på oss – derfor er det heller ikke nødvendig med klipping og liming av brevene alt etter som det er skrevet til oss hedninger eller til jødene.
Selv om Jakob kun skrev til jødekristne (som mange mener), så skrev han vel ikke et annet evangelium til dem, enn det han evt. hadde skrevet om han hadde skrevet til hedninger – hvis det hadde vært tilfelle, da er jo Kristi legeme delt i to.
Det gjelder ikke ett sett kristen forkynnelse for jødene og ett sett for hedningene (se 1.Kor.12:13 For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøde eller greker…).
Som følge av denne konklusjonen tar jeg til meg det som står skrevet i Jakob (samt Peter og Johannes) på lik linje som det som Paulus, hedningenes apostel, skriver i sine brev.
Hva med den skilleveggen Kristus har brutt ned mellom jødene og hedningene – setter vi ikke opp igjen en ny type skillevegg ved å påberope oss en slik differensiering mellom hva som er skrevet til jødekristne og hva som er skrevet til hedningekristne?
Ved å se hvem forfatterne i Det Nye Testamente spesielt henvender seg til, er det lettere å forstå hvorfor forfatteren skriver det han gjør – men den overordnede betydningen (ofte av moralsk karakter) i det som blir skrevet gjelder for både jøder og hedninger. For vi deler det samme evangelium.
Legg inn en kommentar