Leser videre i Ulf og Birgittas bok og jeg må innrømme at jeg ikke henger helt med i svingene.
Når fortid blir fremtid...
Noen ganger motbeviser argumentet seg selv. Ulf prøver å bevise at den katolske tradisjonen er rett måte å formidle Guds vilje og åpenbaring på. Altså at de katolske dogmene som kom til etter kanoniseringen av vår bibel var satt er lik bibelsk tradisjon [...?]. Og til det bruker han 2. Tess. 2:15. Følgende sitat finner du på bokens side 63:
Enkelt uttryckt är traditionen den andeliga erfarenhet som Kyrkan förmedlat. Den är alt det som Kyrkan av Anden letts att ta mot, praktisera och ge vidare. 2. Tessalonikerbrevet 2:15 ságer: "Stå altså faste och håll er till de lärdomar [på grekiska paradosis, “traditioner”, "det som är överfört"; min (Ulf's) kommentar] ni har fått, muntlig eller genom brev”.
Så langt Ulf Ekman.
Om vi med andre ord holder oss til bibelens "traderte" lærdommer så er den katolske tradisjonen utelukket.
Så 2. Tess. 2:15 beskriver preteritum/fortid. Vi skal altså ifølge dette skriftstedet ikke ta vare på og tradere det fremtiden eventuelt bringer, men ta vare på det som allerede er gitt og anerkjent som rett apostolisk lære.
"Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den overlevering dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss." (2 Tessaloniker 2:15 NB)
Altså igjen med teskje, det vi ALLEREDE er opplært i og som nødvendigvis er på apostolisk grunn! Føler at Ulf her bruker skriftstedet på en vridd måte.
Fra Studiebibelen kan vi lese om parádosis - overlevering, tradisjon: I Det Nye Testamente er termen parádosis brukt om overlevering av en tradisjon eller et læreinnhold....
Så når Ulf Ekman i sin bok om hvorfor han konverterte så prøver han å bevise at den katolske tradisjonen er bibelsk, jeg mener bibelen sier det motsatte.
Har jeg forstått dette rett? Hva mener du.....
Ikke lett å møte de store teologer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar