Radikaliserte kristne er
fulle av kjærlighet, er glade, fredsommelige, veldig tålmodige, så milde, så gode, de er tofaste, saktmodige og avholder seg fra dumheter. De er velvillige, de misunner ikke og skryter ikke. De er ikke oppblåste og er ikke usømmelige og er ikke egoister.
Bitterhet kjenner de ikke og gjemmer ikke på det onde. De blir ikke gled over urett, men gleder seg ved sannheten.
De er ikke noe i seg selv, men fattige i ånden. De hungrer og tørster etter rettferdighet, de er barmhjertige. De er rene av hjertet og stifter fred. De er forfulgt ov er hele jorden, spesielt i Syria og Midtøsten. De blir spottet, de lyver på all slags på dem, men de tier og overlater alt til Gud.
Når jeg skriver dette vet jeg at jeg ikke (ennå) er en radikalisert kristen, men håper å bli det i noen grad. Moder Theresa var det.....
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet - da er jeg intet...
Fra 1. Kor. 13, Galaterbrevet 5:13 og Matteus 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar