Enhet - teori og praksis

 Hørt så mye om kristen enhet. På tide å sette det ut i praksis. Da mener jeg ikke geistelig kristen enhet, nei enhet blandt folket for de er det flest av. Og da kommer jeg med en frimodig ytring, så får folk og pastorer ta det som de vil. Men Piet Heine eller Kumbel skriver at den som tar spøker kun for spøk og alvoret kun som alvor har forstått begge deler like dårlig.
Og så var det saken da, hva vil den gamle gubben nå? Kan man i gavnet være ett uten aldri å møtes, aldri vite noe om hverandre og være fulle av fordommer på grunn av uvitenhet?
Og da går jeg bare til meg selv. Den eneste gang i livet hvor jeg virkelig hadde fellesskap på tvers av dåps- og menighetsgjerder var de årene jeg var med i Full Gospel Businessmen. Det var en berikende tid for mange av oss da. Nå vet jeg ingen ting eller svært lite om mine trosfeller i Sarpsborg og Fredrikstaddistriktet. Men jeg kan gjøre noe med det. Jeg kan begynne å besøke andre menigheter for for eksempel en gang i måneden. Og så kan medlemmer i andre menigheter gjøre det samme.
Jeg har aldri vært på gudstjenester i Fredrikstad i menighetene C3, 3:16, Baptistkirken, Kristi Menighet, Betel og det er en mannsalder siden jeg var på en gudstjeneste i Filadelfia. Har heller aldri satt mine ben i Metodistkirken. Har heller ikke den ringeste anelse om hva de foretar seg på Bless eller i Den Levende Kilde. Dette ønsker jeg å gjøre noe med!
Helt fra min tidligste ungdom har jeg tilbrakt det meste av min fritid i menigheten jeg tilhørte. Og det vil jeg fortsatt gjøre.
Men det blir jo morsomt da om pastoren spør meg - hvor var du hen på søndagen og jeg svarer Frikirken i Sarpsborg. Og enda morsommere blir det når det iblant dukker opp en gjeng fra Metodistkirken på våre gudstjenester.
Sprengstoff og farlig dette her? Absolutt ikke, fellesskap og variasjon er bare berikende. Av og til kommer man litt nærmere mennesker enn det man vanligvis gjør, for eksempel i begravelser o.l. Og man oppdager fort når det er kristne fra andre leire hvilke gudsmennesker det er.
Men alt må settes i system, det er pastorenes oppgave. Alle pastorer oppfordrer alle sine medlemmer til å besøke en annen menighet minst to ganger i året. Da skal det ikke bare være å delta i gudstjenesten, men også få fellesskap og en kaffekopp etterpå. Og jeg for tror ikke noen medlemmer flyttet og bytter menighet av den grunn, da får de se at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet.
Her er det også snakk om pastoral romslighet...