Fryktens makt i vår hverdag

Fryktens makt.
Når det gjelder denne boktittelen til Vebjørn Selbekk så er jo "Fryktens makt" noe veldig mange mennesker lever med daglig. Det er ikke bare terror, Islam og muslimer. Mulig du kjenner igjen noe?
Denne makt som kalles frykt har vel alltid regjert over alt. På arbeidsplasser, i hjem, i foreninger og for den saks skyld i kirker og bedehus. Paulus visste dette og skriver at menighetsledelsen "ikke skal herske over sine menigheter".  På arbeidsplasser kan det være frykt for represalier om man turde forsøke seg på dyneløfting eller å melde fra om ukulturer.

Arbeidsplasser:
Varslere er i fare. Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku. [har hentet dette klippet fra Aftenposten]
(Denne kronikken ble først publisert 19. august 2009 i Aftenposten på papir og nett.)
 [har hentet dette klippet fra Aftenposten]
"Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku. Det må advares mot å ta opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i det hele tatt, og særlig for dem som er ansatt i statlige og politisk styrte organisasjoner, som kommuner og fylker. Disse tilbyr landets dårligste arbeidsmiljø, og om du tar opp et negativt forhold med noen, kan ditt liv som du kjente det være over".

Våre hjem:
Ikke alle opplever den gode, lune og trygge hjemmeatmosfære. Kan man prate med hverandre om alt alltid, er man alltid trygg på hverandre osv. Føler man seg "stukket" av stadig gjentatte kommentarer. Blir man glad når enkelt forlater rommet?
Kommer en skyldfølelse når man mener noe annet enn visse personer osv. Overgrep og kontroll bør ikke alltid være fysisk og mennesker som ikke orker et samliv på grunn av overnevnte saker blir ofte sett på som den "skyldige" part. Jeg vet dette er sprengstoff, men jeg nevner det likevel.

Fryktens makt gjennom mobbing:
Arbeidstilsynet anslår at mellom fem og ni prosent av arbeidstagere utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Leymann viste i 1996 tall på 14 prosent i skole og helsevesen. Dette gjelder også i Norge. De som utsettes for det dårligste arbeidsmiljøet i Norge, er kvinner i skole og helsevesen.
Det innebærer at de dårligste lederne i landet finnes i det offentlige. I bare én sektor, f.eks. skole, blir minimum 3650 lærere i dag mobbet av kolleger og/eller rektor. Med ti prosent, som også er et optimistisk tall, blir 7300 lærere rammet. Tall viser også at det er lærerne med høyest utdannelse som hyppigst blir utsatt for konflikt av skoleledelsen.

Våre kirker og bedehus er heller ikke fritatt:
Jeg kjenner faktisk ikke til noen kirker eller bedehus hvor frykt og kontroll har vært fremherskende. Men likevel beskriver Edin Løvås fenomenet i sin bok Maktmennesket i menigheten. I denne boka deler forfatteren sin erfaring etter 40 år som sjelesørger, og beskriver hvilke metoder en psykopat benytter seg av i sitt spill med andre mennesker.

Konklusjon:
En klasse kan ha en fremragende lærer, men blandt elevene kan enkelte praktisere fryktens terror ovenfor medelever.
En arbeidsplass kan ha den beste struktur og ledelse, men blandt de ansatte kan det praktiseres utspekulerte hersketeknikker.
Og det samme mønsteret finner man igjen i foreninger og andre grupperinger.

Tillegg fra nevnte innledende kilde Aftenposten:
Psykisk terror. Pioneren i mobbeforskningen, Heinz Leymann, beskriver mobbing som psykisk terror. Gjengjeldelser starter med at alt fokus flyttes fra varselet til varsleren: man blir møtt med usanne beskyldninger og fremstilles som selve problemet. Den ansatte blir fryst ut av kolleger og utsettes for bakvaskelse, med sjefen som passiv tilskuer. Senere overtar sjefen trakasseringen med det som Leymann kaller administrative overgrep. Man blir fysisk flyttet og isolert fra andre, arbeidsoppgavene blir endret. Lønn og stilling blir redusert, en blir gitt ydmykende eller umulige oppgaver.

Den som blir utsatt har ingen mulighet til å forsvare seg, mot rykter, beskyldninger og tiltak; alle overgrep begrunnes med at den ansatte er skyld i det selv. Det topper seg med at den ansatte blir fratatt alle arbeidsoppgaver, brått, uten forvarsel og begrunnelse. Når sjefen trakasserer, hjelper ingen gode systemer: Tillitsvalgte, verneombud, AMU-utvalg, HMS, avviksmeldinger, kontrollutvalg, Nav og IA-avtale. Grov trakassering stoppes ikke av noen, og man er i realiteten rettsløs.

Maktesløst Arbeidstilsyn. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven overholdes, og hindre utstøting fra arbeidslivet. Likevel blir mange avvist med at tilsynet ikke går inn i enkeltsaker. Tilsynet har fortsatt hovedfokus på fysisk arbeidsmiljø, til tross for at trakassering er langt farligere. Den mest traumatiske og helseskadelige enkelthendelse er en akutt utstøting fra jobben. Da har tilsynet til alt overmål intet mandat til å gripe inn. Dette er et godt kjent faktum blant arbeidsgivere. Ikke rent få arbeidstagere har opplevd at når de varsler Arbeidstilsynet om trakassering, reagerer arbeidsgiver straks med å ta den ansatte ut av stillingen. Med det er tilsynet spilt ut over sidelinjen.